God påske!

Landbruksforvaltninga i Trondheim kommune ønsker alle ei god påske og ei god våronn når den tid kommer.

Foto: Gemini

Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket 2025

Det er i år mindre midler til fordeling både til skogkultur og til andre tiltak som for eksempel veibygging. Dette betyr at satsene er redusert. Trondheim kommune er tildelt kr 280.000,- til tiltak innenfor skogkultur.

Det gis inntil 30 % tilskudd for medgåtte kostnader for tettere nyplanting for inntil 50 planter ekstra/daa ut over et fastsatt bonitetsavhengig minstetall.

Suppleringsplanting: Det gis inntil 30 % støtte (sentralt) i tillegg til 1,5 kr fra lokal tildeling.

Frist: Siste frist for søknad er 15. november.

Det er skogeier som er ansvarlig for å sende inn søknad. Bruk BankID for å logge deg inn på skogfond.no, og send søknad om tilskudd og skogfond til skogkultur.

Jo før søknaden kommer inn, jo før får skogeier pengene inn på konto, og jo større sannsynlighet er det for at Trondheim kan få tilført ekstra midler.

Tilskudd til veibygging og drift

Det kan gis inntil 50 % tilskudd til ny- eller ombygging av skogsbilveier. Punktutbedring som snuplass mm. kan også gis støtte. Det er sterk konkurranse om midlene. Derfor er det bare de beste prosjektene som ytes støtte. Retningslinjer for Innherred skognetteverk og Nidaros skogforum er førende.

Det gis ikke støtte til driftstilskudd som lang transport og manuell felling i 2025.

Rønningsveien

Kontroll av veier i skogbruket

Veier er helt nødvendig for skogbruket. Kommunen kommer til å ha økt fokus på kontroll i denne sammenheng. Alt fra enkle og midlertidige veier til større bilveianlegg blir kontrollert. Vedlikeholdsplikten blir også undersøkt. I det ligger det at alle veier som har fått tilskudd, plikter å vedlikeholde veien i samme standard i 25 år. Forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier § 3-4 pålegger kommunen å gjennomføre ferdiggodkjenning av alle veitiltak.

Treslagsskifte

Det er kommet nye regler som krever søknad ved treslagsskifte fra bartre til lauvtre. Dette gjelder dersom mer enn halvparten av volumet før hogst var bartre, så må det søkes kommunen innen 6 måneder etter hogst dersom en ønsker å bytte til lauvtre.

Rådyrkilling som gjemmer seg i ungskogen.

Ungskogpleie

Dette er et av de mest lønnsomme tiltakene en skogeier kan gjøre. Tilveksten styres mot de beste trærne og treslagene. Tidligere investering ivaretas og det sikres optimal produksjon med valgmuligheter for framtida. Treslagsblanding og riktig ungskogpleie er også avgjørende for å skape en robust framtidsskog som tåler vær og vind. Ungskogpleie er billig. Statstilskudd og skattefordel ved bruk av skogfond tilsvarer vanligvis omtrent 80% rabatt, slik at skogeier dekker bare ca. 20 % av investeringa.

Skjermbilde av skogbruksplan i ALLMA.

Skogbruksplan

Skogbruksplanprosjektet i Trondheim har fått god oppslutning, med bestilling på nesten 90 % av det produktive skogarealet. 315 skogeiere har bestilt planer.

ALLSKOG vil bli ferdige med bestandsinndeling i fototakst til påske. Miljøregistrering er planlagt med oppstart i mai og vil pågå fram til august. Planene er planlagt levert i desember 2025.

Alle skogeiere som har teiger over 50 daa produktiv skog må ha miljøsertifisering gjennom MiS (miljøregistrering i skog). Dette gjelder om du skal levere tømmer gjennom store tømmerkjøpere, eller om du skal hogge ved til eget bruk.

Det er fortsatt mulig å etterbestille skogbruksplan med MiS mot et tillegg i prisen. Ta kontakt med trondheim@allskog.no hvis du har spørsmål eller ønsker å etterbestille plan.

Ta en tur i skogen

Det er du som skogeier som forvalter skogen. Det betyr bl.a. å ta ansvar for å få opp ny skog som tåler morgendagens klima! Ta en tur i skogen og tell planter og se etter hvordan det ellers står til i skogen din!

Oppdatert mal for plantevernjournal

Som kjent skal alle foretak som bruker plantevernmidler føre plantevernjournal. Dette er et krav etter forskrift om plantevernmidler. Det er også et krav at foretak som søker produksjonstilskudd, skal føre journal over plantevernmidlene som brukes. NLR har oppdatert malen for plantevernjournal. Dersom foretaket bruker denne malen, tilfredsstiller det kravene. Lenke til malen på LNR sin hjemmeside.

Foto: Gemini

Arealendringer på eiendommen?

For å være berettiget arealtilskudd må arealet være definert som fulldyrka, overflatedyrka eller innmarksbeite på gårdskartet. Hvis noen har areal som skal omklassifiseres til innmarksareal, må dere ta kontakt med landbrukskontoret i løpet av våren. Dette fordi vi trenger tid til befaring for å få med nye areal på årets søknad om produksjonstilskudd. Typiske situasjoner som krever ajourhold er nydyrking, nedbygging og tilplanting eller gjengroing.

Foto: Gemini

Tilskudd til bynært landbruk og urban dyrking

Det blir i år også mulighet å søke om tilskudd til bynært landbruk og urban dyrking. Sjekk nettsiden vår for å se om du har et prosjekt du kan søke tilskudd for.

Kantsoner i skog

Det er et økende fokus på kantsoner i skog. Særlig mot vatn og vassdrag er denne sona viktig. Det er i disse dager kommet en ny veileder.

Her forklares hva som er lov og ikke i kantsona. Enkelte tiltak er søknadspliktig til Statsforvalteren, slik som hogst av kantsone. Enkel skjøtsel som fortsatt ivaretar kantsonas økologiske funksjon er likevel tillatt. Nidaros skogforum hvor Trondheim, Malvik, Selbu, Tydal, Stjørdal og Meråker er med, har i flere år hatt en egen veileder som fokuserer på kantskogen i forbindelse med skogkultur. Utgangspunktet er at alle bekker og elver med årssikker vannføring skal ha ei kantsone. Denne skal være 10-15 meter bred, og ha en god økologisk funksjon med variert sammensetning. Det betyr blant annet at det ikke skal plantes granskog der, men at det heller skal satser på naturlig oppslag av stedegne lauvtrær.

Kantsoner langs vassdrag i jordbruksområder

Landbrukskontoret vil minne om at grunneier har plikt til å opprettholde tilstrekkelig kantvegetasjon langs vassdrag med årssikker vannføring. Det gjelder også langs mindre bekker.

Illustrasjonen viser at kantsonen og den naturlige kantvegetasjon har mange viktige funksjoner. Kilde: NVE

Hva er en kantsone og kantvegetasjonens funksjoner?

Kantvegetasjon er vegetasjonen som vokser i kantsonen. Det kan være alt fra åkervekster, gras og urter, til vedplanter som busker og trær. Naturlig kantvegetasjon defineres som vegetasjonen som ville vokst i kantsonen uten menneskelig inngripen, og består av ulike grasarter, urter, busker og trær.

I jordbruksområder kan en bred sone med kantvegetasjon komme i konflikt med behovet for matproduksjon. Samtidig er kantvegetasjon viktig for å redusere avrenning av næringsstoff, jordpartikler og plantevernmidler, og naturlig kantvegetasjon er avgjørende for livet i vassdragene. Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket har som vilkår at det skal settes igjen minst to meter bred vegetasjonssone på hver side av bekken, og sonen kan ikke jordarbeides.

Hvilken skjøtsel kan du gjøre uten å søke om dispensasjon?

Du kan fjerne greiner som henger over jordbruksarealet
Du kan beskjære høye trær på den siden som gir minst skygge til vassdraget for å redusere skygge på dyrkamark
La høye enkelttrær stå igjen

Illustrasjonen viser hvordan man kan beskjære høye trær for å redusere skygge på dyrkamark. Dette kan gjennomføres på siden som vender vekk fra bekken. Unngå å kutte greiner nærmest vannkanten. Kilde: NVE.

Hva kan du ikke gjøre uten å søke om dispensasjon?

Statsforvalteren kan gi fritak fra krav om kantvegetasjon i spesielle tilfeller, for eksempel:

Hogst for å sikre veisikkerhet og god sikt
Hogst som er nødvendig for normal drift av jordbruksareal

Siden kantvegetasjonen har mange viktige funksjoner, er det en fordel å etablere kantvegetasjon med trær og busker der den ikke finnes. Både Miljødirektoratet og kommunen har tilskuddsordninger for å etablere kantvegetasjon langs vassdrag.

I løpet av 2025 vil Landbrukskontoret dele informasjon og kunnskap om kantsoner og kantvegetasjon langs vassdrag. Informasjonen kommer i forskjellige former og med ulike innfallsvinkler. Kantsoner og kantvegetasjon blir et kontrollpunkt i forbindelse med søknad om produksjonstilskudd i år.

Kilde, og illustrasjoner er fra NVE sin nye veileder Skjøtsel av kantvegetasjon langs vassdrag.

Ny forskrift om lagring og bruk av gjødsel

Den nye forskriften gjelder fra 1. februar 2025, men i år er det meste som før.

Forskrifta gjelder bruk av alle gjødselvarer, inkludert mineralgjødsel. Den gjelder i tillegg lagring av organiske gjødselvarer som husdyrgjødsel, biorest og avløpsslam, og lagring av fôr på bakken. Den gjelder også for noen forurensningskilder fra jordbruksdrift som vaskevann, planterester og silopressaft. En viktig endring er at man må høste eller etablere plantevekst etter siste gjødselspredning.

Her er en oversikt som viser når de nye reglene trer i kraft:

2025:

Rundballer og annet fôr kan lagres i tre år på bakken, men slik at det ikke er fare for forurensing. Det samme gjelder oppsamla planterester fra veksthus og grønnsakavlinger. Etter tre års lagring er fôrrestene per definisjon organisk gjødsel og skal håndteres deretter.
Nye regler for lagring på bakken av organisk gjødsel med høyt tørrstoffinnhold

2026:

Krav om gjødslingsjournal trer i kraft

2027:

Nye regler om spredetid 1. mars-15.sept trer i kraft
Første nedtrapping av fosforgjødsling

2028:

Innmarksbeiter kan ikke gjødsles uten godkjenning fra kommunen. Fram til 2028 kan de gjødsles når dette er gjort før, og det kan dokumenteres i gjødslingsplan fra 2022 eller 2023

2029:

Fram til 2029 kan foretak som ikke hadde tilstrekkelig lagerkapasitet da forskrifta trådte i kraft spre husdyrgjødsel med nedmolding i perioden 15.sept-1.nov

2030:

Krav til jordprøver skal tilfredsstilles
Bestemmelsen om bruk av produkter med avløpsslam trer i kraft

Infomøte om regionale miljøkrav

Det var et godt besøkt informasjonsmøte om regionale miljøkrav med 55 engasjerte gårdbrukere som tok turen til Skjetlein onsdag 26. mars. Statsforvalteren ved Marit Røstad informerte om arbeidet som har startet der de skal lage forslag til forskrift for regionale miljøkrav. Statsforvalteren fikk mange og gode innspill fra møtedeltakerne til det videre arbeidet de skal gjøre. Nå jobber folkene hos Statsforvalteren videre med å lage et forslag til forskrift. Deretter vil det bli høring. Hvis forskriften blir vedtatt, skal den gjelde fra 2026.

Neste punkt på programmet var det Håvar Hanger som sto for. Han fortalte om erfaringer han som gårdbruker har gjort ved bruk av diverse frivillige miljøordninger gjennom RMP-forskrifta.

Til slutt orienterte Statsforvalteren ved Anders Mona om den nye gjødselbrukforskrifta. Statsforvalterens presentasjoner kan du lese her.

Følger kommunen med på utviklinga i jordbruksbekkene?

I foredraget som Statsforvalteren hadde på Skjetlein den 26. mars, fortalte Marit Røstad at de bruker eksisterende kunnskap om jordbruksbekkene i arbeidet med forskrifta, og at de bruker kunnskapen som ligger i Vann-nett. I utgangspunktet skal resultater fra alle vannprøver ligge tilgjengelig i Vann-nett, men i praksis kan det dessverre være en del mangler. Trondheim kommune har drevet vannovervåkning i mange bekker, og for noen sentrale jordbruksbekker helt tilbake til 2009. Denne kunnskapen har Statsforvalteren tilgang til blant annet i arbeidet med forskrift om regionale miljøkrav.

Utviklingen i noen sentrale jordbruksbekker

Steindalsbekken:
Bekken drenerer områdene Utleira og landbruksområder. Steindalsbekken ble inkludert i vannovervåkningsprogrammet i 2009 med månedlige vannprøver av total fosfor og tkb (termotolerante koliforme bakterier. Dette er bakterier som stammer fra tarmkanalen til mennesker eller varmblodige dyr). Vannprøvene tas ved utløpet av bekken.

De siste 3-4 årene har bekken hatt god bakteriologisk vannkvalitet.

Kjemisk vannkvalitet kan til tider variere i Steindalsbekken, men i 2024 ble det målt svært god kjemisk tilstand. Dette er første gangen fosfornivået har vært målt så lavt siden målingene startet.

Ristbekken:
Ristbekken er det største vassdraget på Byneshalvøya og renner gjennom et landbrukslandskap. Sidebekkene kommer fra myrområder (Hangerslettmyra) på vestsiden, og fra Bymarka på østsiden av hovedvassdraget. Bekken ble inkludert i overvåkingsprogrammet fra 2009, og det tas månedlige prøver i nedre del ved Mølla for analyse av tkb og total fosfor.

Det måles tilfredsstillende bakteriologisk vannkvalitet i Ristbekken. Det ble påvist kloakkpåvirkning to ganger i 2024, den ene var i juni og den andre var i september.

Målingene for fosfor viser stor variasjon gjennom året og til tider svært høye målinger. I 2024 var det fem slike høye målinger. Den kjemiske tilstanden i bekken er svært dårlig, men langtidsovervåkningen siden 2009 viser at det er en positiv utvikling i Ristbekken.

Vannkvaliteten gjelder målepunktet ved Mølla. Lenger opp i bekken kan kvaliteten være både bedre og dårligere. I 2025 skal Klima- og miljøenheten ta vannprøver flere steder i bekken.

Eggbekken:
Bekken drenerer skogområder i Bymarka, boligområder på Lundåsen og Kattem samt landbruksområder før utløp i Gaula. Eggbekken har blitt overvåket siden 1997 med månedlige prøver av tkb og fra 2001 analyseres også total fosfor. Vannprøvene tas nedstrøms kulverten under Leinstrandvegen.

I Eggbekken har den bakteriologiske vannkvaliteten blitt betydelig forbedret siden overvåkningen startet i 1997. Det påvises til tider noe kloakkbelastning. I 2024 ble det påvist to slike hendelser.

Resultatene for total fosfor viser at Eggbekken er betydelig påvirket av næringstilførsel. Det måles svært varierende verdier, hvor det nesten hvert år er en eller to episoder med høye verdier.

Det spirer og gror ved skoler og barnehager i Trondheim

Ved skolene og barnehagene i Trondheim vil det pågå mye aktivitet rundt dyrking de kommende månedene. Siden 2010 har Grønn Barneby/Trondheim kommune bidratt til at stadig flere skoler og barnehager kommer i gang med dyrking i skolehage og kjøkkenhage. Ved å tilby kurs for ansatte, samt ved å løfte de gode eksemplene, så har vi i dag omlag 30 skoler og 120 barnehager som har dyrking som del av opplæringen elever og barn får. Disse enhetene bruker dyrking som ett av tiltakene under miljøsertifiseringen Grønt Flagg. Tett samarbeid med Voll gård, for å tilby kurs og veiledning har også vært sentralt for å bidra til den aktiviteten som foregår ute ved skoler og barnehager.

Skolehager og kjøkkenhager er flotte læringsarenaer som bidrar til at elevene får opplevelser med dyrking, samt praktiske oppgaver å lære gjennom. Dette er en viktig læringsarena som vi håper alle elever får tilgang til etter hvert.

Les mer om Grønn Barneby på nettsidene deres.

Har du hørt om Bybonden i Trondheim og Trøndelag?

I disse tider er det ett år siden Bybonde-prosjektet i Trondheim og Trøndelag kom i gang. Siden da har Bybonden jobbet med alt fra potetoppfordringer, laget potetfestival, holdt mange dyrkekurs, kommet i gang med et godt beredskapshagesamarbeid, laget en serie om dyrevelferd, og vært på radio, blant mye annet. Bybonde-prosjektet er et samarbeidsprosjekt som også landbrukskontoret i Trondheim er engasjert i, sammen med flere andre.

Prosjekt som dette drives framover av at folk spør, og at prosjektet forsøker å svare eller å koble gode krefter sammen. Det handler om å "gi inspirasjon og kunnskap om landbruk og urban dyrking" som hovedformålet med prosjektet sier. Les mer mer om Bybonde-prosjektet her.

Bybonden har som mål å få med den storskala matprodusenten - gårdbrukeren i prosjektet, og ønsker kontakt med dere som kan se synergieffekter og har forslag til hvordan befolkninga kan få ta del i det viktige arbeidet som gjøres på Trønderske gårdsbruk.

Prosjektet har flere gode planer for det neste året, men har også plass til flere spørsmål og gode ideer. Ta kontakt med prosjektleder Ingrid Berg Selfjord om du lurer på noe eller har en idé som prosjektet kan ta tak i!

Kompetansenettverk lokalmat

Kompetansenettverket for lokalmat er landbrukets egen tilbyder av kurs og rådgivning innen lokalmat og -drikke, finansiert over jordbruksforhandlingene. Målgrupper er gårdsmatprodusenter, reindrift og foredling, små og mellomstore foredlingsbedrifter innen lokalmat, samt serveringssteder med lokalmatsatsing.

Se kurstilbud og kontaktinfo på kompetansenettverklokalmat.no.

Kontaktinformasjon faggruppe landbruk

Besøksadresse: Erling Skakkes gate 14, 7004 Trondheim

Telefon Klima- og miljøenheten: Ekspedisjon 72 54 25 50

E-post Klima- og miljøenheten: postmottak.miljoenheten@trondheim.kommune.no

Klima- og miljøsjef, konstituert: Anette Fenstad, 915 18 991

Faggruppe landbruk:

Landbrukskontoret på tur med byråd Line Fjørstad sommeren 2024.

Følg oss på Facebook!

Vi i landbruksforvaltninga i Trondheim kommune har en Facebook-side hvor vi jevnlig legger ut informasjon om det som rører seg. Her kommer informasjon om møter og kurs, påminnelse om frister og generell info fra kommunen i landbruksrelaterte saker. Følg oss gjerne på “Landbruksforvaltninga i Trondheim kommune”.

Page updated

Report abuse