Bestemmelse om etablering av hybler
Endring av kommuneplanens arealdel 2022-2034, § 10 5 Etablering av hybler
Endring av kommuneplanens arealdel 2022-2034, § 10 5 Etablering av hybler
HVORFOR JOBBER KOMMUNEN MED DETTE:
Trondheim kommune jobber med flere tiltak for å sikre bedre bostabilitet i bydeler og nabolag med levekårsutfordringer. Kommunens erfaring og kunnskap tilsier at når andelen hybler og utleieboliger blir dominerende i et område, kan det føre til at de sosiale fellesskapene svekkes. Dette henger blant annet sammen med at leietakere flytter hyppigere enn fastboende. Boligområder med stort gjennomtrekk gir ustabile sosiale forhold. Når hybler, kollektiv og uteleieboliger blir dominerende i et område, bruker vi begrepet “hyblifisering”. Begrepet forklares nærmere nedenfor.
Et av tiltakene for å styrke bostabiliteten er å hindre ytterligere oppdeling av boenheter til hybler i områder med høy andel utleie. Dette ble fulgt opp gjennom en bestemmelse i kommuneplanens arealdel, vedtatt i mars 2025. Det har imidlertid vist seg at den vedtatte bestemmelsen ikke kan brukes som forutsatt, og det er derfor satt i gang et arbeid med å endre den.
På denne siden finner du informasjon om arbeidet med å endre bestemmelsen. Her kan du sende innspill og finne lenker til saksdokumenter, kart, relevante prosjekter og andre kommunale og nasjonale strategier.
februar/mars: Åpent møte om planarbeidet, om hybler og bostabilitet.
Byråd for Byutvikling, byplankontoret og byggesakskontoret informere om hensikten med planarbeidet, relevant kunnskapsgrunnlag og prosessen videre. Tid og sted kommer.
Bestemmelsen ble vedtatt i mars 2025, men er ikke utformet i samsvar med gjeldende lovverk. Den må derfor endres.
I 2019 vedtok bystyret i Trondheim en bestemmelse om etablering av hybler i kommuneplanens arealdel (KPA). Bestemmelsen ga kommunen adgang til å utøve skjønn ved behandling av søknader om oppdeling av boenheter til hybler, i tråd med daværende plan- og bygningsloven § 31-6 c).
Ved vedtak av ny kommuneplanens arealdel i mars 2025 ble det fastsatt en ny bestemmelse, § 10.5 «Etablering av hybler». Også denne bestemmelsen bygger på kommunens skjønnsutøvelse, blant annet gjennom kravet om «særskilt tillatelse».
Etter en endring i plan- og bygningsloven i 2021 (Prop. 64 L (2020–2021), gjeldende fra 1. januar 2023), er det avklart at kommunen ikke kan fastsette planbestemmelser som stiller krav om søknad og tillatelse for oppdeling av boenheter til hybler, altså der avgjørelsen er overlatt til kommunens skjønn. Kommunen kan derimot vedta planbestemmelser som enten forbyr oppdeling av boenheter til hybler eller fastsetter klare og etterprøvbare vilkår for slik etablering. Dette innebærer at den vedtatte bestemmelsen ikke er utformet i samsvar med gjeldende lovverk og må derfor endres.
Innenfor områdene Rosenborg, Møllenberg, Singsaker, Kalvskinnet, Øya, Elgeseter, Lademoen, Berg, Bakklandet, Ila og Midtbyen, nærmere avgrenset i vedlagte temakart, kreves særskilt tillatelse fra kommunen for å dele opp eller bruksendre boenhet til hybler.
Hybel forstås som enkeltrom for utleie som deler fellesfunksjoner som kjøkken, bad, gang etc. med flere hybler eller med en primærleilighet.
Ved vurderingen av om tiltaket skal tillates, skal det legges til grunn tiltakets innvirkning på bomiljøet, om det kan bidra til flere barnefamilier i sentrumsområdet og om det er en forsvarlig utnytting av bydelens boligmassen som fører til godt balansert demografi og boligsammensetning i bydelen.
Begrepene «hybel», "hyblifisering" og lignende, er ikke definert i lovverket. I stedet er det lagt opp til at kommunen selv, gjennom arealplanen, kan definere innholdet i begrepene. Kommunen har så langt støttet seg på lovforarbeider, tolkningsuttalelser og etablert forvaltningspraksis ved forståelsen av disse begrepene.
Hybel: En ofte brukt definisjon av “hybel” er enkeltrom for utleie som deler fellesfunksjoner som kjøkken, bad, gang etc. med flere hybler eller med en primærleilighet. Kommunen brukte også denne definisjonen i planbestemmelsen fra 2019.
Hyblifisering: Kommunal- og distriktsdepartementet skriver at en fellesnevner for “hyblifisering” er at boliger bygges om for å legge til rette for å huse flere personer enn det som er vanlig for en bolig med tilsvarende størrelse og romløsning.
En annen forståelse av “hyblifisering” er at et dominerende antall boliger innenfor et geografisk boområde leies ut.
Boenhet: (definert i TEK17) er en selvstendig bolig med egen inngang og alle hovedfunksjoner, som bad, kjøkken, oppholdsrom og soverom.
Gjennom Storbyforsk-midler har konsulentselskapene Holth & Winge og Henning Larsen AS utredet det rettslige handlingsrommet for styring av hyblifisering. Utredningen er laget på vegne av kommunene Trondheim, Oslo, Bergen og Kristiansand. Utredninga kan sees på denne nettsida: https://www.ks.no/fou-sok/2025/hyblifisering/
Holth & Winge viser at § 10.5 Oppdeling av hybler i Trondheim kommunes vedtatte KPA, er ulovlig. Det samme er tilfellet for bestemmelsene i Bergen og Kristiansand. Oslo kommunes bestemmelse er under arbeid. Kommuneadvokaten i Trondheim kommune konkluderer med det samme som Holth & Winge, at bestemmelsen er ulovlig.
Plan- og bygningsloven er i utgangspunktet ikke ment som et verktøy for å styre hvem som bor i et hus eller en leilighet, eller på annet vis gripe inn i den private råderetten over bygg og eiendom. Som det fremgår av KS-rapporten side 31 Hyblifisering – utfordringer og løsninger fra et juridisk og planfaglig perspektiv er det likevel en rekke bygningsmessige endringer som kan skape “hyblifiseringseffekter”, og som vil være søknadspliktig etter bestemmelsene i byggesaksdelen til plan- og bygningslovens.
For eksempel vil utvidelsen av en boenhet inn i fellesareal, oppføring av tilbygg eller påbygg til eksisterende hus og bruksendring av rom gjerne være søknadspliktige tiltak etter plan- og bygningsloven. Disse søknadspliktige tiltakene må igjen godkjennes av kommunen før de kan iverksettes. Kommunen har med andre ord anledning til å avslå bygningsmessige endringer som legger til rette for flere potensielle “hybler”. Samtidig følger det av det såkalte “legalitetsprinsippet” som ligger til grunn for byggesaksbehandling, at en huseier har rett på å få byggetillatelse så lenge det omsøkte tiltaket er i tråd med plangrunnlag, lov og forskrift.
I henhold til plan- og bygningsloven § 11-12 er det varslet oppstart av endring av kommuneplanens arealdel 2022-2034. Planarbeidet skal endre på bestemmelse § 10.5 i kommuneplanens arealdel 2022-2034, vedtatt 27.3.2025.
Gjennom planarbeidet vil vi utarbeide tre alternative måter å ivareta intensjonen til bestemmelsen. Disse vil bli sendt på høring.
Forbudsbestemmelse - altså at noe forbys
Vilkårsbestemmelse - altså at noe tillates dersom vilkår er oppfylt
Ingen bestemmelse - altså at reglene her er likt som ellers (pbl)
Det skal ikke gjøres endringer i arealformål, hensynssoner eller andre bestemmelser som ikke er relatert til temaet for oppdeling av boliger, etablering av hybler eller bostabilitet.
Varselsbrev om igangsatt endring av KPA § 10.5 - andre parter
Varselsbrev om igangsatt endring av KPA § 10.5 - grunneiere
Planarbeidet med endring av bestemmelsen er avgrenset til samme område som vedtatt bestemmelse, vist i det digitale kartet under. Avgrensningen kan bli redusert gjennom planarbeidet, men ikke utvidet. Det kan bli ulike bestemmelser for ulike deler.
Under vises eksempler fra Holth&Winge, på hvordan slike bestemmelser kan utformes.
Eksempel på forbudsbestemmelse:
Innenfor xxxx-område, vist i vedlagte kart, er det forbud mot å dele opp eller bruksendre boenheter til hybler.
Eksempel på bestemmelser som setter vilkår for etablering av hybler:
• Vilkår om maksimalt antall hybler per bygning
• Vilkår om maksimalt antall hybler per boenhet
• Vilkår om maksimal og/eller minimum størrelse på hybler
• Vilkår om funksjoner, for eksempel slik at hybler må ha eget kjøkken, bad og WC
• Vilkår om parkeringsareal for biler eller sykler
Det tredje alternativet vil være å ikke vedta en ny bestemmelse, slik at kommuneplanens arealdel 2022-2034 ikke har egne føringer om oppdeling av hybler, men at kun de kravene til boliger som følger av plan- og bygningsloven gjelder.
Til sluttbehandling og vedtak kan en kombinasjon av alle alternativene vedtas, eventuelt med ulike geografiske avgrensninger.
Konsekvensene av alle alternativene vil framgå av høringsforslaget.
Dette vil være en vurdering av hvorvidt forslaget bidrar til å ivareta bostabiliteten innenfor området, men også hvilke konsekvenser forslagene kan gi for kulturminner, trafikk, skolekapasitet, folkehelse, omfang av studentboliger, byggesaksbehandling, bolig/leiepriser og brannsikkerhet.
Vi vil gjerne ha innspill på tema som er viktig og relevant å belyse i disse vurderingene.
Planarbeidet er en endring av kommuneplanens arealdel 2022-2034 (KPA). Planarbeidet har som intensjon å endre på en bestemmelse slik at virkningen blir i tråd med det som var intensjonen med vedtatt bestemmelse.
Byplankontoret mener planarbeidet kan gjennomføres på bakgrunn av stadfestet planprogram fra 2022. Du kan se planprogrammet her.
Planprogrammet til KPA er fra 2022. Under er nye statlige og kommunale føringer som har kommet etter 2022, som er relevante for dette planarbeidet.
NASJONALE FØRINGER
Regjeringen har satt som forventningspunkt 29:
Samfunns- og arealplanleggingen brukes som virkemidler for å utjevne forskjeller, forebygge levekårsutfordringer og sikre en sosial balansert utvikling gjennom boligbygging, lokalisering av teknisk og sosial infrastruktur og offentlige tjenester.
Om innsatsområdet Varierte nabolag:
Samfunns- og arealplanleggingen skal bidra til den sosiale bærekraften i byer og lokalsamfunn, på linje med økonomisk og miljømessig bærekraft. (...) Jevnbyrdig kvalitet mellom boligområder, og en variert boligsammensetning internt i områdene, kan bidra til valgmuligheter på boligmarkedet og mangfoldige nabolag. (...) Som planmyndighet kan kommunene påvirke boligsammensetningen blant annet gjennom antall boliger, boligtyper og boligstørrelser, og gjennom ulike investeringer som kan øke attraktiviteten.
Møllenberg Rosenborg (K197) er et område med kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse, vedtatt av Riksantikvaren.
Møllenberg er av Riksantikvaren og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) registrert som Verneverdig tett trehusbebyggelse der det er spesielt stor fare for at brann i en bygning skal smitte over på de øvrige.
KOMMUNALE FØRINGER
Dette planarbeidet kan bidra til å nå målene i samfunnsplanen, særlig samfunnsmål 2 og delmål 2.3:
Mål 2: En mangfoldig by med et sterkt fellesskap
Delmål 2.3: I Trondheim har vi et mangfold av bomiljø og møteplasser der alle føler seg velkomne
For å skape en menneskevennlig by, vurderes særlig prinsipp 6. Inkluderende nabolag relevant , og strategi 6.2:
Lag varierte nabolag med mangfoldig befolkningssammensetning.
Kombiner ulike boligtyper, størrelser og planløsninger, tilpasset ulike menneskers behov og livssituasjon.
Bystyret vedtok åtte hovedmål for studentstrategien, hvorav disse vurderes som relevante for dette planarbeidet:
1. Studentene oppfatter Trondheim som en attraktiv og levende studieby å komme til, studere i og bli igjen i etter endt utdanning.
3. Trondheim er en by som dyrker og styrker studentkulturen og studentenes engasjement.
6. Trondheim kommune er en by med god tilgang på boliger som studenter har råd til å bo i, både mens de studerer og når de skal etablere seg.
En områdesatsing er et virkemiddel for å bedre miljø, boforhold og levekår i et avgrenset geografisk byområde med særskilte levekårsutfordringer. Målet er å skape varige forbedringer slik at alle innbyggere får like muligheter til å leve gode og trygge liv. Et av målene i områdesatsingene er å sikre en god og variert boligstruktur som bidrar til bostabilitet. Denne strategien fokuserer på boligmassen for å skape et mer stabilt og mangfoldig bomiljø, motvirke uønsket hyblifisering og legge til rette for at flere, spesielt barnefamilier, kan bli boende i bydelen.
Både Lademoen og Møllenberg er levekårsområder omfattet av områdesatsingen i Trondheim kommune. Opphopning av mange hybler i medvirker til hyppige flyttinger og dertil redusert bostabilitet, noe som kan legge en ekstra byrde på levekårsutsatte områder. Gjennom områdesatsingene jobber kommunen med forsterket og tverrfaglig innsats i disse områdene, og har derfor ressurser til å utvikle og gjennomføre pilotprosjekter som bidrar til god utvikling av nabolagene.
Trondheim kommune er opptatt av at alle som ønsker det, skal ha anledning til å sette seg inn i planarbeidet og komme med innspill. Vi ønsker å få alle gode ideer og innspill til planarbeidet tidligst mulig, slik at disse er vurdert når høringsforslaget konkretiseres.
Planarbeidet gjennomføres med økt medvirkning i tråd med målene for områdesatsingene.
NÅ: Planarbeidet er nå varslet igangsatt. Alle grunneierne innenfor avgrensningen tilskrives. Alle kan komme med innspill til igangsatt planarbeid.
Det vil også inviteres til et åpent kontor om planarbeidet i 19. januar i Haldens gate 22B fra klokka 16 - 20. Her vil man kunne stille spørsmål og møte medarbeidere fra byplankontoret og byggesakskontoret.
Det vil inviteres til et åpent møte om dette planarbeidet om hybler og bostabilitet, hvor byråd for Byutvikling og administrasjonen vil informere om hensikten med planarbeidet, relevant kunnskapsgrunnlag og prosessen videre. Tid og sted vil annonseres på nettsida.
Når høringsforslaget med alternativer er utarbeidet, vil det sendes på høring i minst 6 uker, og alle som har kommet med innspill tidligere vil bli tilskrevet.
Høringsinnspill vil bli behandlet av byplankontoret og byggesakskontoret. Innspillene vil bli oppsummert og kommentert.
Etter innføring av parlamentarisme i Trondheim kommune er det byråd for Byutvikling som har ansvaret for utarbeidelsen av planforslaget, og arbeidet gjennomføres av Byplankontoret i tett samarbeid med Byggesakskontoret og Eierskapsenheten.
NÅ: Planarbeidet er varsles igangsatt. Alle grunneierne innenfor avgrensningen tilskrives. Alle kan komme med innspill til igangsatt planarbeid. Byplankontoret vil samordne og kommentere alle innspill som sendes inn.
Byplankontoret, sammen med Byggesakskontoret og Eierskapsenheten, vil utarbeide høringsforslaget, med tre alternativer, og beskrivelse av konsekvensene av de ulike alternativene.
Når høringsforslaget med alternativer er utarbeidet, vil det sendes på høring i minst 6 uker. Høringsinnspill vil bli oppsummert og kommentert av byplankontoret og byggesakskontoret.
Etter høring ferdigstiller byplankontoret saksdokumentene, og anbefaler en løsning i et fagnotat som sendes til byrådet. Alle innspill som har kommet i prosessen vil være del av saksmaterialet.
Byrådet innstiller på en løsning de ønsker, basert på byplankontorets fagnotat. Denne innstillingen til byutviklingsutvalget og så til bystyret.
Det er bystyret som til slutt tar stilling til hvilken variant de ønsker og vedtar endringen av kommuneplanens arealdel 2022-2034.
Bruk det digitale skjemaet under til å komme med innspill.
Alle innspill vil være offentlige.
SEND INNSPILL INNEN 6.FEBRUAR 2026
Du finner det også det digitale skjemaet på denne QR-koden:
Hvilke tiltak som er søknadspliktige framgår av plan- og bygningsloven § 20-1. Der er tiltakene fordelt i bokstavpunkt fra a til n.
Det foreslås at det midlertidig forbudet kun skal gjelde følgende tiltak:
bokstav a): Oppføring av nye tilbygg, underbygg og påbygg som legger til rette for flere rom for varig opphold
bokstav d): Varig eller tidsbegrenset bruksendring som medfører opprettelsen av nye rom for varig opphold og bruksendring av bruksenheter til boligformål
bokstav g): Oppdeling av bruksenheter i boliger
Dersom du skal gjøre et tiltak som ikke er berørt av forbudet, skal det omsøkes som vanlig byggesak.
Tiltak som omfattes av forbudet, kan ikke gjennomføres. Et midlertidig forbud vil medføre ulemper for de som egentlig ønsket å gjennomføre tiltak som er listet opp ovenfor.
Plan- og bygningslovens § 13-1 åpner likevel for at kommunen kan gjøre unntak:
"Kommunen kan samtykke i at tiltak som er nevnt i første ledd blir gjennomført hvis det etter kommunens skjønn ikke vil vanskeliggjøre planleggingen."
Det midlertidige forbudet er begrenset til Møllenberg fordi det er viktig å unngå ytterligere økning i antallet hybler i denne bydelen. Trondheim kommune jobber samtidig med andre tiltak tilknyttet områdesatsingen på Møllenberg, for å nå målet om økt bostabilitet og gode, trygge nabolag som legger til rette for variert beboersammensetning.
For Møllenberg ønsker kommunen å:
Bidra til at barnefamilier forblir eller etablerer seg i bydelen. Statistikk viser at Møllenberg har en svært høy grad av årlig utflytting. Mange hybler og utleieenheter kan bidra til en mer ensartet sammensetning av befolkningen, høy grad av gjennomtrekk, ustabile nabolag med lite tilhørighet og eierskap som barn opplever som utrygge.
Bidra til gode vilkår for kulturmiljøet på Møllenberg: Kulturmiljøet på Møllenberg har nasjonal verdi, og har en egen verneplan. Mer stabile bomiljø kan bidra til økt eierskap til området og slik gi bedre vilkår for vern, bruk og forvaltning av sårbar bygningsmasse.
Det midlertidige forbudet vil gjelde inntil en ny bestemmelse om etablering av hybler er vedtatt som del av kommuneplanens arealdel. Endringen av bestemmelsen følger normal planprosess, og det vil ta tid å få hørt og gjennomført endring av bestemmelsen, antageligvis i overkant av ett år.
Det midlertidige forbudet kan vare inntil fire år, dette følger av plan- og bygningsloven § 13-2. I særlige tilfeller sier loven at det kan forlenges i fire til.
De som har eiendom som blir berørt, vil bli tilskrevet dersom det midlertidig forbudet vedtas. De vil også bli tilskrevet når det opphører.
Frist for innspill var 4.februar 2026.
Innkomne innspill kan sees i postlista til sak 2025/36506
Her finner du lenker til andre prosjekter, kommunale vedtak, kunnskapsgrunnlag som dreier om tema som er relevant for bostabilitet, hybler og lignende. Her vil det komme mer etter hvert.
Studentstrategi 2025-2030, vedtatt av bystyret 19.juni 2025
Rapporten fra Holth&Winge om det juridiske rundt hyblifisering
Rapport av Sintef om hvilke verktøy og virkemidler som må på plass for å skape gode oppvekstmiljøer og gjøre det attraktivt for barnefamilier å bo i sentrumsområdene i Trondheim.
Kommunen vil parallelt jobbe med å identifisere hvilke andre virkemidler kommunen har, utenfor plan- og bygningsloven, som kan bidra til økt bostabilitet i bydeler hvor dette er en utfordring. Dette er også trukket fram i rapporten til Holth&Winge, og er del av arbeidet med områdesatsing.
Erlend Gjelsvik hos byggesakskontoret er kontaktperson for dette arbeidet.
Ta kontakt med Erlend Gjelsvik hos byggesakskontoret ,
eventuelt Anne Mollan Anne Mollan på byplankontoret.