Historiske verdier

Kulturminner

Trondheims særpreg er i stor grad skapt av de bevarte fysiske minnene om fortida, og Midtbyen er en identitetsbærer for hele byens befolkning. Hele Midtbyen er markert som hensynssone for kulturminner i kommuneplanens arealdel. Trebyen med bryggene i Fjordgata og Kjøpmannsgata, de små trehusene på Sanden, Kalvskinnet, Bakklandet og Møllenberg, Nidarosdomen, Cicignons bystruktur og byrom er viktige identitetsmarkører.

Illustrasjonen viser et utsnitt av Trondheim kommunes aktsomhetskart for kulturminner. Den svarte streken viser områdeavgrensningen til sentrumsstrategien. Skravur på fredede bygninger er her vanskelig å tyde, se aktsomhetskartet på denne nettsiden for å få en mer detaljert visning: https://www.trondheim.kommune.no/byantikvaren/kartinfo

Hensynssoner kulturmiljø og kulturlandskap i KPA (2012-2024)

Områdene omfatter en rekke miljøer der kulturhistoriske verdier er fremherskende, og der det er grunn til stor varsomhet med hensyn til alle endringer av miljøkvalitetene. Beskrivelsene er høyst kortfattede, og kun ment som stikkord som skal gi en pekepinn om hvilke historisk og antikvarisk relaterte miljøkvaliteter det i hovedsak er tale om i de enkelte områdene. Områdene er vist med skravur på illustrasjonskartet over, og følgende retningslinjer gjelder:

36. Retningslinjer for hensynssone kulturmiljø og kulturlandskap I områder avmerket som hensynssoner kulturmiljø og kulturlandskap skal den kulturhistorisk verdifulle bebyggelsen og områdenes særpregede miljø, herunder landskapsverdier, søkes bevart. Alle planforslag og søknader om tiltak som berører verdier knyttet til kulturmiljø og/eller kulturlandskap innenfor hensynssonene, skal forelegges byantikvaren. Ved nye tiltak innenfor hensynssonene, kan kommunen kreve at kulturmiljøet/ landskapet dokumenteres og at det redegjøres for hvordan disse verdiene i området vil bli ivaretatt. I førkrigsområder som Elgeseter, Ila og Lademoen bør gater utformes som symmetriske bygater.

For hensynssone Midtbyen gjelder i tillegg følgende:

Midtbyens særpreg og helhetsmiljø skal bevares og videreutvikles. Det kreves detaljregulering ved nybygg.

Arealene i Midtbyen skal utnyttes så godt som mulig, innenfor hensynet til verneverdiene.

Gatestrukturen skal bevares slik at Cicignons byplan fra 1681 opprettholdes. Bygningsmiljøet og byrommene er kulturhistorisk verdifullt, og det skal derfor legges stor vekt på bevaring av dette. Den historiske trehusbebyggelsen skal tas spesielt hensyn til.

Utforming av ny bebyggelse, særlig høyder, skal fastsettes etter følgende hensyn:

  • For å bevare Nidarosdomens dominans i landskapet, skal virkningen på Midtbyens silhuett vurderes.
  • Den historiske eiendoms- og bebyggelsesstrukturen skal være førende for skalering av ny bebyggelse, forstått som rytmen i gatene og oppdeling av volumer.
  • For å sikre gode gaterom og videreføring av de offentlige rommenes karakter, skal virkninger i gatebildet vurderes.
  • For å sikre de lave trehusenes betydning i byrommet skal virkninger for disse vurderes.

Kulturminner under grunnen

En svært viktig del av Trondheims identitet er knyttet til middelalderen som omfatter de første 500 år av byens historie. De synlige middelalderske elementer i dagens bybilde omfatter Domkirken og Erkebispegården, Vår Frue kirke og noen få ruiner inne i senere bygninger samt i deler av gate- og tomtestrukturen. I tillegg foreligger et omfattende materiale fra arkeologiske utgravninger, og fortsatt finnes områder med intakte middelalderske kulturlag. Noen av de murte hvelvkjellerne kan også være middelalderske, selv om ingen hittil er blitt påvist å være bygget før bybrannen i 1651.

Fra Trondheims fortid som sjøfartsby og fiskeriby i tusen år finnes maritime arkeologiske forekomster som i sum utgjør et meget viktig bidrag til å forstå denne viktige siden av byens historie.

(Kilde: Kommundelplan for kulturminner og kulturmiljøer 2013-2025)

Historiske bilder

Det såkalte Coucherons kart, som viser Trondheims gate- og kvartalsstruktur slik den var før brannen og den påfølgende reguleringen i 1681. Kartet er i hovedsak en kopi av det kartet som den svenske kartografen Naucler utarbeidet i 1658.

Utsnitt av det såkalte Maschiusstikket (1674), som viser domkirka, bryggene, Nidelva, virksomheten i den gamle elvehavnen, og skipsreparasjoner på Bakklandet.