Dagens situasjon og viktige utfordringer i nordøstre kvadrant

Dagens situasjon

Geografisk avgrensning

Planområdet for områdereguleringsplan nordøstre kvadrant i Midtbyen avgrenses av Prinsens gate i vest, kanalen i nord og Nidelva i øst og Erling Skakkes gate i sør.

Planstatus og andre føringer

Reguleringsplan for Midtbyen (1981)

Gjeldende reguleringsplanen for Midtbyen ble stadfestet av Miljøverndepartementet 28. august 1981. Før Midtbyplanen var Midtbyen-halvøya delvis uregulert og delvis regulert i en rekke mindre moderniseringsplaner fra 1950- og 60-tallet. For eksempel hjemlet disse planene riving av trehusbebyggelsen til fordel for moderne forretningsbygg i opptil ti etasjer. Planene hadde også delvis inntrukne fasadelinjer for å gi plass til forventet økning av biltrafikken. I 1975 kom rapporten Trondheims bybilde, bestilt av kommunens antikvarisk utvalg. Planleggerne la denne rapporten til grunn og lot en rekke vernehensyn være førende for utformingen av Midtbyplanen. Midtbyen skulle fortsatt være en lav by og ny bebyggelse skulle ikke være høyere enn fire etasjer, med åpning for å bygge høyere i kvartaler der det var høyere bygninger fra før. Gatemønsteret skulle beholdes og gatene skulle ikke utvides. Det var stor strid om vernet av fasadelinjene før vedtaket i 1981. Vegmyndighetene både lokalt og sentralt ønsket for eksempel å regulere utvidelse av Prinsens gate for å gi større plass til gjennomgangstrafikken, men fikk ikke medhold av Miljøverndepartementet, som var sentral planmyndighet.

Reguleringsplan for Midtbyen (1981)

Midtbyplanen er en politisk og juridisk stadfesting av bevaringspolitikken som vokste fram på 1970-tallet. Formålet med denne reguleringsplanen og de tilhørende bestemmelsene var:

  1. Å sikre en gradvis fornyelse av bebyggelsen, som bevarer og videreutvikler Midtbyens særpreg og helhetsmiljø. Det er spesielt viktig å beholde Trondheim karakter som treby.
  2. Å holde utnyttelsesgraden for Midtbyen på nåværende nivå.
  3. Å legge forholdene til rette for at næringslivet og dets arbeidsplasser i Midtbyen kan opprettholdes.
  4. Å legge forholdene til rette for en økning av antall bosatte i Midtbyen.
  5. Å bedre trafikkforholdene og legge forholdene til rette for en trafikkteknisk prioritering av kollektivtrafikken i Midtbyen.

I Midtbyplanen er det satt av fire spesialområder for vern: Sandenområdet, området sør for Vår Frue kirke, bryggerekka i Kjøpmannsgata og bryggerekka i Fjordgata. Det var foreslått enkelte slike områder også i nordøstre kvadrant av Midtbyen, men ingen ble med i den endelige planen.

Veileder for plan- og byggesaker i Midtbyen (2013)

Veileder for plan- og byggesaker i Midtbyen ble vedtatt i 2013. Midtbyveilederen inneholder:

  • overordnede hensyn som må tas i detaljplaner; landskapet og Nidarosdomen, gatestrukturen, bygningsmiljø og byrom, trehusene, gatebildet
  • retningslinjer for utforming; høyder, byggelinjer, volumoppbygging, gårdsrom, fasader, tak og takoppbygg, farger, hjørner, tekniske installasjoner
  • retningslinjer for arealbruk; boliger, handel og service, kontor, undervisning og kultur, nattklubber/diskotek
  • retningslinjer for delområder
  • krav til prosess og dokumentasjon.

Det er egne retningslinjer for nordøstre del av Midtbyen:

  • Målsetting: Å videreutvikle et godt handels-, service- og kultursentrum. Å sikre blandet bruk – bomiljø innimellom næringsfunksjoner. Å bevare en variasjon av skala; brede og smale gaterom, større og mindre plassrom, høyere og lavere bygninger.
  • Vern: Bygninger med antikvarisk verdi bør bevares som en viktig del av områdets mangfold av stilarter og størrelser. Trehusbebyggelsen er særlig viktig, som en sentral del av Trondheims identitet. – Ny bebyggelse: Ny bebyggelse bør ta hensyn til den skala og det uttrykk som bevaringsverdige bygninger i nærheten har, ved tilpasning i volum og struktur. Trehusbyens struktur med hovedhus og gårdsrom, bør videreutvikles som en ressurs. Snarveger gjennom kvartal via veiter og gårdsrom bør bevares. Gårdsrom kan vurderes overbygd helt eller delvis, med lette, transparente tak, hvis det kan forsvares i forhold til verneverdier.
  • Arealbruk: Det skal legges vekt på at førsteetasjer har arealbruk og utforming som bidrar til attraktive byrom. Dette er særlig viktig i gågatene. Handel og service er viktige funksjoner, særlig mot trafikkerte gater og gågater. I tråd med KPA tillates kjøpesenter innenfor sentrumsavgrensningen, men lokaler i førsteetasje skal ha hovedadkomst mot gater. Langs kollektivtraseer bør det generelt prioriteres næringsbygg. Boliger bør videreutvikles der mulighet for gode bomiljø finnes. Mindre boenheter vil være særlig aktuelt.

Andre gjeldende reguleringsplaner i nordøstre kvadrant i Midtbyen

I dag er Midtbyplanen delvis erstattet av to verneplaner; reguleringsplan for Kalvskinnet og reguleringsplan for Nidaros domkirke, domkirkegården og Vår Frue kirkegård, og detaljreguleringer for flere mindre områder eller enkeltbygg. Dette er fordi Midtbyplanen stiller krav til bebyggelsesplan (detaljreguleringsplan) før bygging. På mange måter er Midtbyplanen derfor revidert kontinuerlig siden 1981. Kart- og oppmålingskontoret har laget et status quo-plankart for Midtbyen, og områdene hvor Midtbyplanen fortsatt gjelder er i dag relativt små sammenlignet med det opprinnelige området.

Disse planene vil bli opphevet eller delvis opphevet av en områdeplan:

Status quo-kart for reguleringsplaner i Midtbyen (2017)

Overordnede rammer for framtidig sentrumsutvikling i Trondheim

Plan for sentrumsutvikling skal i hovedsak støtte opp under allerede vedtatte mål, både internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt. Denne delen presenterer de mest relevante målene, trendene og føringene.

Internasjonale og nasjonale klima- og bærekraftsmål

Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid inneholder nasjonale klimamål og er en strategi for hvordan Norge kan nå utslippskravene satt av EU, som en oppfølging av Parisavtalen fra 2015.

Nasjonale og regionale føringer og mål for planarbeidet

En viktig ramme for planarbeidet er blant annet disse nasjonale og regionale føringene for planlegging av framtidig sentrumsutvikling:

Nasjonal transportplan (2018-2029) har et overordnet mål om bidra til omstillingen til lavutslippssamfunnet og inneholder et delmål om at veksten i persontransporten i byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange.

Bymiljøavtalen mellom staten, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune henviser til dette «nullvekstmålet»: «Satsing på kollektivtransport, sykkel og gåing, inkludert superbuss, skal være med å bidra til at nullvekstmålet kan oppnås. Gjennom høy arealutnyttelse, reguleringstiltak og restriktive tiltak skal partene sørge for at ønsket trafikkutvikling oppnås.» Et nytt Metrobuss-system (tidligere kalt superbuss) er altså statens viktigste investering i Trondheim gjennom bymiljøavtalen. Ny busstruktur med tre nye linjer for Metrobuss blir etablert fra og med august 2019, og holdeplassene i sentrum skal i starten være midlertidige. I det politisk vedtatte mandatet til forhandling om byutviklingsavtale, som følger opp gjeldende bymiljøavtale med staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune, forplikter kommunen seg til å utvikle sentrumsområdene i Trondheim til en mer miljø- og menneskevennlig bydel og til å utarbeide en plan for sentrumsutvikling.

Byutredningen for Trondheimsregionen (2017) er et omforent faglig grunnlag for reforhandling av bymiljøavtale i 2018 og et bidrag til arbeidet med neste revisjon av Nasjonal transportplan (2022-2033). Byutredningen er ikke en plan, og det konkluderes ikke med én faglig anbefaling. Den faglige utredningen belyser imidlertid hvilke tiltak som er nødvendige for å nå målet om at veksten i persontransporten skal tas av kollektivtrafikk, sykling og gåing (også kalt nullvekstmålet for personbiltrafikken). Byutredningen viser at arealbruk er et viktig virkemiddel for å nå nullvekstmålet for personbiltrafikken.

Kommuneplanens samfunnsdel

Kommuneplanens samfunnsdel (2009-2020) setter mange viktige premisser for planarbeidet, blant annet målet: I 2020 har Trondheim et levende sentrum. Kommunen vil:

  • bidra til å styrke Midtbyen som identitetsbærer for hele byens befolkning
  • styrke Midtbyen som regionens viktigste handels- og kultursentrum, og samtidig legge til rette for gode og stabile bomiljø i sentrum
  • samarbeide med næringslivet og frivillige om å utvikle et tilgjengelig og attraktivt, rent og ryddig bysentrum (...)

Kommuneplanens arealdel

Et annet viktig premiss for planarbeidet er kommuneplanens arealdel (2012-2024). I bestemmelsene til arealdelen har hensynssonen Midtbyen egne retningslinjer om høyder og hensyn til helhetsmiljø, verneverdier, bygningsmiljø, gatestruktur og byrom for ny bebyggelse. Fortettingspolitikken i Trondheim er beskrevet i planbeskrivelsen til arealdelen: 1) Boliger skal lokaliseres innenfor eksisterende tettstedsareal eller som tilsluttende utbygging i områder med godt kollektivtilbud. 2) Arbeids-og/eller besøksintensiv virksomhet skal lokaliseres i områder med god tilgjengelighet for fotgjengere og god kollektivdekning, fortrinnsvis innen arealformålet sentrumsformål. 3) Et bredere tilbud av varer og tjenester skal ligge i områder med godt kollektivtilbud, fortrinnsvis Midtbyen. Utenfor Midtbyen skal spesialiserte og større forretninger lokaliseres til regionale handelsområder, Lade/Leangen og Tiller. Utviklingen av disse handelsområdene skal ikke gå på bekostning av Midtbyen og tilpasses utvikling av lokalsentre.

Bestemmelser og retningslinjer som er relevante for Midtbyen er tema som byform, for eksempel at der høy tetthet gir brudd med eksisterende karakter, skal utbyggingsprosjekter tilføre nye kvaliteter, at arealplaner skal definere rammer for helhetlig utforming av byrom, grønne forbindelser og trafikkløsninger innenfor området som helhet. Det skal tas tydelig stilling til bebyggelsesstrukturen. Bebyggelsen skal underordnes viktige landskapstrekk og landemerker og skal plasseres slik at det dannes gode, klare offentlige rom og fellesarealer. Signalbygg tillates kun for fellesskapsbygg. Dessuten skal det tas hensyn til bygningsmiljø med historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi.

Energi- og klimaplan

I kommunedelplan energi og klima (2017-2030) setter Trondheim kommune ambisiøse klimamål for både byen og egen virksomhet. Utslippsreduksjoner skal gjennomføres gjennom samhandling mellom offentlige aktører, næringsliv, organisasjoner og Trondheims innbyggere. Et av målene i klimaplanen er at Trondheim i 2030 er robust for å møte framtidige klimaendringer.

Europas mest attraktive by

Planarbeidet skal bidra til måloppnåelse av interpellasjonen Europas mest attraktive by (vedtatt i bystyret 18.02.2016): «Bystyret ønsker å utvikle miljøbyen Trondheim ved å åpne for en offensiv satsing på boliger i sentrum. En miljø- og klimavennlig urbanisering vil vitalisere Midtbyen, redusere veitrafikken og realisere visjonen om byen som møter vannet».

Nordøstre del av Midtbyen sett fra lufta fra sørvest.

Attraktivt og levende bysentrum

Næringsforeningen i Trondheim og Trondheim kommune etablerte i 2008 et prosjekt i «Framtidens byer» om god miljømessig og økonomisk vital utvikling av sentrum. Et resultat av sentrumsprosjektet – og et viktig premiss for områdeplanen i nordøstre kvadrant i Midtbyen – er visjonen som bystyret vedtok i 2011: Trondheim har et attraktivt og levende bysentrum.

Miljømessig god og økonomisk vital Midtby

Formannskapet vedtok i mars 2012 en felles strategi mellom kommune og næringsliv for en satsning på Trondheim sentrum «Miljømessig god og økonomisk vital Midtby». De vedtatte målene i strategien er at Midtbyen skal være det mest miljøvennlige handelsalternativet i Trondheim og at omsetningen for handel i Midtbyen skal øke med 25 % utover prisstigning i løpet av fem år. Erfaringer fra midtbystrategien skal ifølge planstrategien ligge til grunn for arbeidet med plan for sentrumsutvikling, og skal bidra til måloppnåelse i strategien.

Andre vedtatte planer, veiledere og strategidokument:

Pågående større planarbeid i Trondheim sentrum

Andre pågående og større prosjekter i Trondheim sentrum

  • Miljøpakken: metrobuss og gateprosjekter, sykkelveier og snarveier, prøveprosjekt Olav Tryggvasons gate
  • Vitalisering av veiter og gårdsrom i Midtbyen
  • Visuell veileder for uteservering i Midtbyen
  • En blå tråd, oppfølging av byromsstrategi og Hjertepromenade
  • Trondheim bylab: Økt kunnskap og bedre verktøy for en framtidsrettet, attraktiv og bærekraftig byutvikling
  • Oppgradering av byens viktigste byrom; Torvet
  • Utvidet Nidarøhall på Øya

Viktige utfordringer

Å se byen under ett

I Trondheim skjer mye av arealutviklingen i ytterkanten av byen. Siden 2011 er det bygd flest boliger øst i byen; på Ranheim, Lade, Strindheim og Brundalen – hvis en ser bort fra studentboligprosjektene på Lerkendal og Moholt. Samtidig blir kjøpesentrene på Lade/Leangen og på Tiller stadig mer utbygd med nye kvadratmeter og nye butikker, og de blir stadig mer tilgjengelige med bil sammenlignet med Midtbyen. Summen er at og transportsystemet blir mer bilbasert og Midtbyen taper markedsandeler av handelsomsetningen i konkurranse med kjøpesentrene i utkanten av byen. Da taper Midtbyen og sentrum – og byen som helhet. I hvor stor grad kommunen vil nå målene i plan for sentrumsutvikling avhenger av hva en gjør i resten av byen. Kommunen kan ikke bare se på sentrum og Midtbyen isolert gjennom tiltak og virkemidler for nå visjonen om et levende og attraktivt bysentrum, men må samtidig redusere byspredningen som skjer gjennom boligbygging i ytterkanten av byen, og gjennom utvidelse og nybygging av store, konkurrerende kjøpesentra utenfor sentrum. I tillegg må det offentlige gjennom Miljøpakken iverksette restriktive tiltak for å minske personbiltrafikken, og stimuleringstiltak for å fremme gåing, sykling og kollektivtransport.

Å møte internasjonale trender

Samtidig må planarbeidet ta høyde for internasjonale trender som kommer til Trondheim, og som vil bidra til nye utfordringer og muligheter for sentrumsutviklingen. En internasjonal megatrend er nettverkssamfunn og delingsøkonomi, der vi går fra å eie til å leie, fra å kjøpe produkter til å kjøpe tjenester og service, og fra å søke institusjoner og hierarkier til relasjoner, fellesskap og partnerskap. En annen internasjonal megatrend er kunnskapssamfunnet og demokratiseringen av informasjon og individualisering av mediene, samtidig som den teknologiske utviklingen stadig går raskere. Innenfor handelen ser vi økende netthandel og polarisering av forbruk der budsjett og luksus går fram, og mellommarkedet går tilbake. Innenfor bosetting opplever vi befolkningsvekst, økende migrasjon, urbanisering, gentrifisering og aldrende befolkning. Feminisering av samfunnet har også blitt et begrep ettersom flest kvinner tar høyere utdanning og flere kvinner enn menn bor i byene. Innenfor transport går vi fra privateide kjøretøyer med forbrenningsmotorer som drives av diesel og bensin til lav- og nullutslippskjøretøy med hydrogen og el som drivstoff, og førerløse biler, busser og ferjer som vi deler med andre.

Å lage et oppdatert styringsverktøy i Midtbyen

Midtbyen har imidlertid flere utfordringer knyttet til areal- og transportutviklingen i dag, som områdeplanen kan bidra til å løse. Midtbyplanen har vært avgjørende for styringen av Midtbyen siden fastsettelsen i 1981 fram til i dag. Planen har gitt mulighet for utvikling av både private eiendommer og offentlige arealer. Midtbyplanen stilte krav om oppfølgende bebyggelsesplan (detaljregulering) før bygging i Midtbyen. Grunnet mange nye detaljregulerings-/bebyggelsesplaner siden Midtbyplanen ble vedtatt i 1981, gjelder ikke denne planen for store deler av nordøstre kvadrant i Midtbyen i dag.

I oppfølgende detaljreguleringer har Midtbyplanens bestemmelser når det gjelder tilpasning til eksisterende utforming og høyder imidlertid ført til omfattende diskusjoner i enkeltsakene. Diskusjonene har vist at intensjon om tilpasning i Midtbyplanen fortsatt er aktuell, samtidig som planens bestemmelser ikke er klart nok formulert. Veileder for plan- og byggesaker i Midtbyen (2013) skulle tydeliggjøre kommunens retningslinjer og gjøre saksbehandlingen mer forutsigbar for utbyggere i Midtbyen. Da man startet arbeidet med Midtbyveilederen spurte politikerne Rådmannen om man trengte en ny juridisk områdereguleringsplan. Svaret fra Rådmannen var da nei. Veilederen har vært brukt både i saksbehandlingen i regulerings- og byggesaker, men er ikke en juridisk bindende plan. Allerede to år etter at Midtbyveilederen ble vedtatt, bestilte bygningsrådet en revidering av Midtbyplanen fra Prinsens gate og østover.

Byutviklingspolitikken i Trondheim er endret siden Midtbyplanen ble vedtatt. I 1981 var politikken å henvise arealkrevende utbyggingsprosjekter til avlastningssentra og holde utnyttelsen i Midtbyen på daværende nivå. I dag er den vedtatte politikken at byen skal bygges innenfra og utover, samtidig som det grønne preget og det historiske bybildet skal tas vare på. Midtbyens arealer skal utvikles både gjennom fortetting og transformasjon av eksisterende byrom og bebyggelse, og gjennom bevaring av viktige kulturminner over og under bakken.

Flere folk gjennom høyere tetthet av boliger, arbeidsplasser, butikker, turistdestinasjoner, kulturarenaer, arrangementer, serveringssteder, og tilbydere av service og tjenester vil bidra til å nå visjonen om et enda mer attraktivt og levende bysentrum. Samtidig må man finne en balanse mellom bevaring av uerstattelige kulturminner og identitetsbærere, og forutsigbare rammer for utvikling. Rådmannen ser derfor nødvendigheten av et oppdatert styringsverktøy gjennom en ny juridisk bindende områdereguleringsplan med revurderte bestemmelser for nordøstre kvadrant i Midtbyen.

Å finne balanse mellom utvikling og bevaring

Den viktigste utfordringen i planarbeidet er altså å lage gode rammer for utvikling og samtidig bevare eksisterende særtrekk og kulturminner i nordøstre kvadrant i Midtbyen.

Innenfor planområdet er det få ledige tomter for utbygging. Å rive verneverdig bebyggelse og erstatte dem med nye bygg er ikke ønskelig, og kun aktuelt etter en brann. Fortetting gjennom ny bruk og bygging på tak og i bakgårder, og ny bruk, tilpasning og transformasjon av eksisterende bebyggelse, er derfor det mest aktuelle temaet i områdeplanen. En slik infill-fortetting legger stort press på eksisterende strukturer og den verneverdige bebyggelsen i Midtbyen. Nye og endrete bygninger kan bidra til å redusere særpreget og de kulturhistoriske verdiene. Byantikvaren oppfatter at mange viktige kulturminner er truet, og ønsker å bevare eksisterende bygninger og kvaliteter gjennom å regulere til bevaring. Bygningshøyder og verdien av gårdsrommene blir også en viktig problemstilling i planarbeidet.

I Midtbyplanen ble det lagt inn mange vernehensyn og intensjon var en gradvis fornyelse av bebyggelsen, gjennom både å bevare og videreutvikle Midtbyens særpreg og helhetsmiljø. Det var spesielt viktig å beholde Trondheims karakter som treby. Fire områder er regulert til spesialområde bevaring (hensynssone kulturmiljø) gjennom Midtbyplanen, men kun bryggene i Fjordgata og Kjøpmannsgata ble regulert til bevaring i nordøstre kvadrant i Midtbyen. I sitt stadfestelsesbrev pekte Miljøverndepartementet på at enkelte kvartaler i nordøstre kvadrant burde vært regulert til bevaring, da det var store konsentrasjoner av ikke-fredet bevaringsverdig bebyggelse her. Departementet ba om at dette ble tatt opp til nærmere vurdering. Samtidig var det sikret i planen at all verneverdig bebyggelse som var vist i det vedlagte “Antikvarisk utvalgs kart fra 1976” ikke kunne rives, men skulle bevares. I dag er det byantikvarens kart for antikvarisk verdifull bebyggelse som legges til grunn. Dette kartet har blitt revidert i 1991 og 2010, men kartet er fremdeles ikke juridisk bindende. En ny områdeplan gir mulighet for et sterkere vern av kulturminner, og en tydeligere forutsigbarhet for hvor og hvordan man kan utvikle området gjennom å bygge nye og endre eksisterende bygninger og byrom, og verne eksisterende bygninger og byrom.

Å løse arealbrukskonflikter i byrom og bygninger

En annen utfordring er arealbruk i byrom og bygninger. Det er uttalt ønske fra næringslivet om å utnytte Midtbyens arealer bedre gjennom mer hensiktsmessige, større og sammenhengende flater til handel, kontor og bolig. Bygningsrådet bestilte i sitt møte 27.5.15 en revidering av Midtbyplanen for å legge til rette for en mer effektiv arealutnyttelse der det er hensiktsmessig, og samtidig gi et tydeligere vern av de byggene det er naturlig å gi dette til.

Flere boliger, arbeidsplasser, butikker, service- og tjenestetilbud, undervisningsarenaer, kulturarenaer, serveringssteder og utesteder i de samme eller nærliggende bygninger, og mer bruk av de offentlige byrommene til festivaler, arrangementer, salg og uteservering kan føre til flere arealbrukskonflikter.

At stadig flere bor utenfor Midtbyen og sentrum har gitt større avstand mellom bolig og arbeidssted. Det gjør at stadig flere reiser stadig mer og lengre i hverdagen. Det har gitt følger for byrommene i Midtbyen – både gatene og plassene. Gatene har gått fra å være like mye møteplass for mennesker som transportårer, til å bli mellomrom og barrierer, som det er tungvint eller farlig å krysse. I de mest trafikkerte gatene er det vanskelig å føre samtaler på grunn av støynivået. Trottoarsonen med trerekker, møbler og belysning, som utgjorde skillet mellom kjørefeltene og fortauene – og mellom de store hellene og brosteinen – har forsvunnet mange steder i Midtbyen. Det sikre skillet mellom fotgjengere og kjøretøyer er enten innlemmet i kjørebanen eller tatt i bruk til parkering. Til tross for enkelte gågater er det arealet fotgjengerne har til disposisjon blitt mindre enn før. Fordeling av gatetverrsnitt for ulike trafikantgrupper og forslag til ny gatebruk bør imidlertid først og fremst løses gjennom arbeidet med revideringen av Gatebruksplanen for Midtbyen fra 20017.

I planarbeidet må en se på muligheten for ny, fleksibel bruk av eksisterende bygningsmasse og større utnyttelse av bakgårder. En revurdering av reguleringene for arealbruk i Midtbyen vil være en del av arbeidet med områdeplanen. Arealbruksformålene i en ny plan bør i utgangspunktet være svært fleksible, men vurderinger om lokalisering, omfang og krav knyttet til boligetableringer vil være et særlig tema i planarbeidet. Retningslinjene i Midtbyveilederen kan brukes som et utgangspunkt. Det vil også være viktig å se på hvordan retningslinjer for arealbruk kan understøtte målet om levende, attraktive og tilgjengelig byrom, og undersøke om deler av byromsstrategien Byrom i sentrum kan forankres juridisk som bestemmelser.

Å oppklare ulike tolkninger av begreper om utforming

Utviklingen i retning av større og mer sammenhengende flater til handel, kontor og bolig gir konsekvenser for bybildet: De store enhetene sprenger målestokken i det tradisjonelle bildet av Midtbyen med mindre enheter og lavere høyder. I behandlingen av plan- og byggesaker har det blitt gjort en rekke tolkninger av begreper i Midtbyplanen: Nidarosdomens rolle i landskapet, gatestruktur og gatebilde, tilpasning til bebyggelse, trehusbyen og bryggerekkenes betydning er begreper som har blitt drøftet.

Politikerne ønsker også at den veiledende byggehøyden på fire etasjer i gjeldende Midtbyplan skal revurderes gjennom eksempelvis å differensiere den i ulike områder i byen.

En revurdering av bestemmelsene i Midtbyplanen om høyder, utnyttelse, byggelinjer, volumoppbygging, fasader, gårdsrom, tak og takoppbygg, farger og hjørner må gjøres som et ledd i arbeidet med områdeplanen. Retningslinjene i Midtbyveilederen kan brukes som et utgangspunkt.

Å lage et mer attraktivt bo- og oppvekstmiljø

I dag er det mindre attraktivt å bosette seg og å bli boende i Midtbyen for barnefamilier. Det utfordrende å få til nye gode bomiljøer i en allerede tett Midtby med hyblifisering, høy flytteandel, knapphet på trygge og gode utearealer, i rød støysone, og med få barnehager og uten et offentlig skoletilbud. En fortetting med flere beboere vil bety mer behov for offentlig tjenestetilbud, uterom, avfallshåndtering, parkering for sykkel eller bil.

For å sikre gode og stabile bomiljøer må en legge til rette for en balanse mellom boliger og andre sentrumsfunksjoner. Uterommene må være attraktive, levende og tilgjengelige – og trygge for barn. I arbeidet med områdeplanen må flere av de gjeldende bestemmelsene til uteareal og støy i kommuneplanens arealdel revurderes for å kunne få inn flere boliger i Midtbyen.