Kunst på Huseby skoler

Kunstprosjektene ved nye Huseby skoler

  • Seks kunstnere jobber med fem kunstprosjekter på skolens områder.

  • Tre av prosjektene plasseres utendørs, ved Torget, Skogen og Haugen. Ett plasseres innendørs, i Kulturaksen. Ett prosjekt er en film.

  • Prosjektene skal realiseres innen skolen står ferdig sommeren 2021.

  • Her presenteres en del prosessbilder og du kan lese mer om hvert enkelt prosjekt lenger ned på siden.

Carousel imageCarousel imageCarousel imageCarousel imageCarousel imageCarousel imageCarousel imageCarousel imageCarousel imageCarousel imageCarousel image

Bilder fra flere av skisseprosjektene til kunsten i nye Huseby Skoler.


Kunstfaglige prosjektledere ved Huseby barneskole og Huseby Ungdomsskole er Kjersti Berg og Märit Aronson

UNDER FØLGER EN PRESENTASJON AV KUNSTPROSJEKTENE FOR DEG SOM ØNSKER Å LESE MER OM HVERT ENKELT PROSJEKT:

ANNE HELGA HENNING: "TUSEN SMÅ OG STORE ÅNDEDRAG"

TUSEN SMÅ OG STORE ÅNDEDRAG

Tusen små åndedrag handler om livet i og rundt trær som finnes nær oss.

Prosjektet er en påminning om at alt har sin opprinnelse i et større økosystem, uavhengig av et opplevd skille mellom natur og kultur eller inne og ute.

Barna er framtida, og det oppleves viktigere enn noensinne at de knytter nære bånd til alt liv. Også i skolehverdagen.

Derfor er bakken på Torget ved skolens inngangsparti prydet med fire trær fulle av liv inspirert av et lengre elevmedvirkningsprosjekt med elever på Kolstad skole i samarbeid med ekspert på biomangfold, Jurgen Wegter og kunst og håndverkslærer Lone Strand Randal.

Inne i skolens fellesarealer er det i tillegg en collage basert på elevenes egne tegninger under prosjektperioden.


Bakkeprosjektet:

Bakkeprosjektet er tegning skapt gjennom belegningsstein lagt i ulike farger.

Dette kan oppleves på ulikt vis.

Fra vinduene som vender ut mot Torget i etasjene over bakkenivå vil en kunne undres bakketegningen som en helhet. En vil se alle treformene samtidig, og kanskje vil de oppleves mer som en abstrakt komposisjon. Herifra vil en også kunne se tegningens klare likhet med vev som i et åkle, eller tradisjonelt teppemønster slik teppet som lærerne fra Saupstad skole tok med seg fra Konya i Tyrkia.

Når en befinner seg på bakken, vil en legge mer merke til de enkelte detaljtegningene, eller figurene. Her blir de intime oppdagelser. Vesener som en kan fantasere over. Og når elevene får kunnskap om at disse figurene er inspirert av vår forskning på trær, blir de kanskje selv inspirert til å bli nærmere kjent med livet i og rundt trærne.

De lange linjene og kontrastene i det fargede dekket som går utover den menneskelige fysiske skala vil også kunne inspirere til ulik bevegelseslek.


Collage i fellesareal:

Collagen er satt sammen av tegninger elevene gjorde som en del av medvirkningsprosjektet.

Den tydeliggjør den viktige felles forskningsprosessen i medvirkningsprosjektet, og de individuelle stemmene der og da. Collagen synligjør også hvordan elevenes arbeid har inspirert kunstneren opp mot arbeidet ute på Torget.

Collagen er i seg selv underfundig, og kan inspirere til fabuleringer rundt hva trær er, og hvilket liv som finnes i de.

Etter ferdigstilling håper jeg at TUSEN SMÅ OG STORE ÅNDEDRAG kan leve videre ved å være en inspirasjon til hvordan visuelle formspråk kan fremme opplevelse av og refleksjon rundt samhold og empati.


ELEVMEDVIRKNING I KUNSTPROSJEKTET

Elevene gjorde undersøkelser av nærmiljøets trær gjennom estetiske prosesser sammen med lærer, biolog og kunstner.

Undersøkelser elevene gjorde førte til kunnskap og empati for trærne og livet i trærne.

Inntrykkene og kunnskapen ble overført til visuelle uttrykk som tegning, akvarell og leire. Gjennom de estetiske prosessene bearbeidet og førte de videre deres følelser og tanker rundt de undersøkelsene de de har gjort.

Jeg ønsket å undersøke hvordan elevene kan tenker om plante og dyrefysiologi som forståelse av kropp på lik linje med menneskets fysiologi. Jeg ønsket å undersøke hvilke prosesser som skulle til for at de kunne bruke sine erfaringer til å sette seg følelsesmessig inn i den Andres situasjon, og ut ifra dette undersøke hvordan ulike empatisk samhold mellom eksistenser kan uttrykkes.

Materialet, som ble generert av elevene, dannet grunnlaget for kunstverket på Torget.

Medvirkningsprosjektet baserer seg i stor grad på fenomenologi.

Jeg ville undersøke hvordan elevene tenker om plante og dyrefysiologi som forståelse av kropp på lik linje med menneskets fysiologi. Skape situasjoner der de blir inspirert til å sette seg følelsesmessig inn i annet liv, og ut ifra dette undersøke hvordan ulike empatisk samhold mellom eksistenser kan uttrykkes.


Carousel imageCarousel imageCarousel imageCarousel imageCarousel imageCarousel imageCarousel imageCarousel imageCarousel imageCarousel imageCarousel image

Billedkunstner Anne Helga Henning jobber med prosjektet TUSEN SMÅ OG STORE ÅNDEDRAG; et medvirkningsprosjekt hvor hun utvikler kunsten i fellesskap med elevene, og forholder seg til dem som sine medforskere i prosjektet. Elevene skal bidra til utformingen av mønsteret i torget foran skolen.

Anne Helga.mp4

Filmskaper Mari Nilsen Neira og filmfotograf Maja Holand har fulgt prosjektet til Anne Helga og medforskerne på noen av deres turer i nærmiljøet.

CHARLOTTE ROSTAD OG TRYGVE OHREN: "EN HAMMER ER OGSÅ EN FJELLFORMASJON"

En hammer er også en fjellformasjon utforsker språket, hvilke verdier som kan ligge i ord og hvordan ord henger sammen. Vi har særlig latt oss inspirere av elevmassen på skolen, og tatt utgangspunkt i at 50% er fremmedspråklig. Arbeidet baserer seg på Per-Erik Kirkeby sitt oppslagsverk Den store norske synonymordboka fra 2015, og søker å stimulere til interesse for språk generelt.

I dag ser vi at det offentlige ordskiftet preges av en stadig hardere retorikk. Begreper som tidligere var uhørt, er i dag helt naturlig å bruke både i kommentarfelt så vel som fra politikernes talerstoler. Holdninger og betegnelser som tidligere holdt seg innenfor enkelte miljøer eller husets fire vegger, når i dag ut offentlig. I tillegg tar kommentarfelt og ytringer på sosiale medier stor plass i den offentlig debatten. Med prosjektet ønsker vi å skape en bevissthet omkring makten som ligger i språket, og at små nyanser som hvilke ord vi velger å bruke, spiller stor rolle. Valget av ord er i stor grad påvirket av utenforliggende faktorer. Språket og ordene vi bruker er alltid knyttet til samtiden og er i stor grad sosialt betinget. Når det offentlige ordskiftet blir hardere, påvirker dette også det private ordskiftet, og svært ofte skjer dette uten at vi reflekterer noe særlig over det. Samtidig som at bruken av språket er knyttet til samtiden, så er selve oppbyggingen av språket basert på gamle tradisjoner og verdier. Den stor norske synonymordboka er redigert av én person. Boka er bygget på mange år/generasjoners arbeid med nettopp synonymer, men det er til syvende og sist denne ene personen som har valgt hvilke oppslag og ord som skal tilegnes verdi i oppslagsverket. I prosjektet tar vi nye valg av hvilke ord som skal få være med videre i utsmykkingen, og disse redaksjonelle valgene påvirker hvordan verket oppfattes. Målet er å skape et rom for undring omkring språkets oppbygning.

Samarbeid er en viktig del av vår praksis. Vi utforsker ulike måter å samarbeide på, og vi har stor tro på at usikkerheten som skapes i å la andre ta del i våre kunstneriske prosesser er en styrke i kunstnerskapet. Vi mener at det å la andre, og spesielt brukere av prosjektene, få ta del i prosessen gjør at de får et eierskapsforhold fra begynnelsen. Dette er med på å skape en større forståelse for det gitte prosjektet, men også for kunstneriske prosesser generelt, noe vi mener er essensielt for at flere skal ta et steg inn i kunsten. En del av En hammer er også en fjellformasjon vil bestå av forankringsarbeid opp mot elevmassen og ikke minst personalet som skal «bruke» utsmykkingen i mange år fremover.

Verket dekker alle ytre flater av aulaen, rommet som er tolv meter høyt preges av dette nettverket av ord. Det vil aldri være mulig å se hele verket på en gang. Kun fragmenter er tilgjengelig samtidig, og opplevelsen nede på gulvet i kulturaksen vil være svært forskjellig fra en vandring langs veggen oppe i etasjene. For brukerne vil det hele tiden være mulig å oppdage nye momenter og se nye sammenhenger. Noen fragmenter vil man bli svært fortrolige med, som de man har tilgjengelig gjennom vinduet på kontoret, mens andre vil man snuble over ved en tilfeldighet. En hammer er også en fjellformasjon tar opp hele fasaden på aulaen i Kulturaksen, verket vil være en integrert del av kledningen på veggene.

Arbeidet består av mellom 1000 til 1500 ord hentet fra Den store norske synonymordboka. Hvert ord markeres med et hånd-dreid kuleformet treobjekt. Ordene bestemmes ut fra hvordan de er koblet til hverandre i synonymordboka, og de kodes med ulike farger eller tretyper basert på om ordet har mulighet til å fortsette eller om det stopper i oppslagsverket. Vi tar utgangspunkt i 3 - 5 hovedord som blir fremhevet ved hjelp av størrelsen på treobjektet. Hvert hovedord danner klynger med tilhørende ord, som et nettverk. Korte setninger forbinder klyngene. Disse tar utgangspunkt i samtaler med elever og ansatte gjennom workshop-basert arbeid. I skisseforslaget lager setningen Hun husker første gang hun så havet en forbindelse mellom klyngene tilhørighet og individ. Setningene er med på å gjøre det konkrete i ordene til noe generelt, til noe som angår også deg.

Vi mener at for at en offentlig utsmykking skal fungere på sitt beste, er det viktig at prosjektet har god forankring i stedet det skal ta plass i. Vi anser derfor at en svært viktig del av det kunstneriske arbeidet er å involvere brukere av stedet på ulik måte. I dette prosjektet ser vi det ikke som hensiktsmessig å involvere brukere direkte i utføringen av arbeidet, men ser for oss å gjøre en serie workshop med ulike skoleklasser for å lande prosjektet i brukermassen.

Kunstnerduoen Trygve Ohren og Charlotte Rostad jobber med prosjektet EN HAMMER ER OGSÅ EN FJELLFORMASJON, som søker å stimulere til interesse for språk, retorikk og et stadig hardere offentlig ordskifte. Kunstprosjektet dekker fasadene på Multiboksen og Aulaen i fellesarealene kulturaksen. Arbeidet baserer seg på Per-Erik Kirkebys oppslagsverk Den store norske synonymordboka, og henter inspirasjon i skolens egne elever, hvor 50% er fremmedspråklige. Duoen ønsker å samskape rom for språkundring i dialog med elevene.

Kunstprosjektet har fem hovedord som utgangspunkt for "ordatlaset", det er ordene hierarki, ytring, normal og toleranse på Aulaen (den mørke), samt ordet tilhørighet på Multiboksen (den lyse).


Carousel imageCarousel imageCarousel imageCarousel imageCarousel imageCarousel imageCarousel imageCarousel imageCarousel imageCarousel imageCarousel imageCarousel imageCarousel imageCarousel imageCarousel imageCarousel image

RANDI NYGÅRD: "TRESTOKK"

(tre, trapp, trinn, trampe, trykk, trå, trylle/stokk, stav, stengel, stråle, stylte, strek, stige, strøk)

"Trestokk"

(tre, trapp, trinn, trampe, trykk, trå, trylle/stokk, stav, stengel, stråle, stylte, strek, stige, strøk)


Beskriving:

Eg foreslår å laga ein installasjon til uteområdet ved Skogen ved Nye Huseby beståande av

en trestokk; eit rotvelta stort gamalt tre (eik eller osp),

ei trapp i betong med ord og fotavtrykk i trinna og

eit gelender i bronse som slanger seg mot

eit nytt epletre

blomstereng omkring


Rot rimer på fot, og trappa har avtrykk av føter;

menneskeføter, vaksne og born nederst og så fotavtrykk frå ei ku, ein hund, ein katt, ein frosk, fuglar og til slutt insekt på toppen.

Trappa smalnar oppover og bøyer seg mot det nye epletreet og blir avslutter med ein liten stige på toppen. Det øverste trinnet er mellom 5 og 10 cm bredt. Trappa kan også brukast av fuglar og insekt. Eller andre dyr som vil eta epler. Rekkverket består av skulpturar på annakvart trappetrinn. Dei er bronseavstøypningar av lange og tynne ting. Ord som begynner på st står ofte for noko langt og tynt; strek, stav, stokk, strå, stige, stengel, stylte, stråle, strøk. Oppå rekkverket slangar eit gelender seg, det skal vera som eit strøk i lufta fram til fruktreet der det avsluttar med ei hand. Rekkverket skal festast i gjenghylser i betongtrappa og det skal vera trygt å ta i handa og å «henga» i rekkverket. Gelenderet skapar ein bevegelse frå trestokken til det nye treet.

Installasjonen vil både fungera som noko barna kan sitta og klatra på, i tillegg kan dei følgja livet i treet som gradvis vert brutt ned av sopp og insekt og i fruktreet som blømer på våren og har epler på hausten. Dei kan også undra seg over fotavtrykka og orda i trappa og ved rekkverket.

I nokre meters radius rundt installasjonen vil eg planta ei blomstereng med lokale frø for å få god variasjon til insekta.


Idèbakgrunn:

Eg ville gjerne laga noko som barna kunne bruka, følgja med på over tid og undra seg over, og som også bidrog med noko til resten av livet i området ved skulen. I mitt arbeid med skisseprosjektet har eg tok eg derfor utgangspunkt i skog og at når gamle tre blir liggande og sakte brytes ned fører dei veldig verdifull næring tilbake inni økosystemet. Eg har kombinert dette med å sjå på ord på ST og TR utifrå ordet trestokk.

Ord på likande stavingar har ofte noko felles, sjølv om vi som regel ikkje er oppmerksame på det, for eksempel er ord på STR som regel lange og tynne, mens ord på KN er små og runde. Gjennom å sjå på orda på TR kom ideen om ei trapp med (av)trykk til: tre, trapp, trinn, trå, traske, traske, trykk, trylle. Eg vil gjerne trykka orda på TR på nedsida av annakvart trappetrinn og orda på ST på sida av trappe der rekkverket er festa til trappa, med TR og ST framheva. Den slåande samanhengen mellom ST-orda er som sagt at dei er lange og tynne, rekkverket er laga av avstøypningar av stokk, stengel, stav, stråle, strå, stylte, strek, stige.

Sjølv om den ikkje er så tydeleg, er der også ein samanheng mellom tre, trå, trakka, trinn, trykk, traska, og kanskje trylla. Ein trer inni noko anna, trår over golvet, trykker noko mot noko anna, tramper i bakken. På denne måten har ofte ord sett i lag noko poetisk og eksistensielt ved seg, og dei seier noko om verda og om vårt forhold til den. Tinga på ST stiger også ofte oppover. Eg ser bevegelsar oppover i både TR og ST og samtidig binder orda oss til jorda, slik som treet også gjere.

Eg håpar at barna kan bli inviterte til å sjå på andre liknande ord og andre språk og å få sine eigen opplevingar av samanhengane. Ord på STR er som regel lange også på engelsk og tysk. Rim er kanskje ikkje berre rim, er det tilfeldig at rot rimer på fot?


Prosjektet har også ei symbolsk og eksistensiell sida ved at der er eit stort dødt tre og eit nytt spirande tre, og ved at trappetrinna går oppover mot frukttreet. Epletreet er og symbolsk på fleire måtar. Kunnskapens tre og livets tre. Karbonet flytter seg frå eit gamalt dødt tre inn i planter, insekt og dyr og til eit nytt spirande tre. Installasjonen kan vera eit bilde på at vi er her på jorda i lag med andre vesen, og på at vekst og utvikling ikkje berre går opp og fram, men også er sirkulær. Det søker å kombinera kultur og natur, språk og verda, elevane og omgjevnadane deira.


Eg ser for meg at ungane kan både klatra på treet, stå og sitta på trappa, følgja livet i og rundt stokken. Skulpturen kan verta brukt pedagogisk, både i forhold til å finna former i ord som liknar og til å følgja og læra om økosystema. Ein kan også bruka den som ein inngang til å snakka om våre forhold til den naturlege verda. Borna kan også følgja spora opp trappa. Det er i orden om det set sine eigne spor på stokken ved å rissa inn symbol og ord til dømes. Insekta vil også laga såkalla gnagespor i treverket. Kanskje kan elevane vera med å stella epletreet og å slå området med blomstereng. Både ungane og treet skal veksa. Ved at dei eter epla blir dei og del av økosystemet rundt stokken.


Fleire typar biller og larver vil kunne eta det døde treverket og soppane i det. Mange av larvene blir seinare klekte til insekt som flyr og eter pollen. Derfor vil eg gjerne ha ei blomstereng rundt verket. Slik vil insekta trivast endå betre. Mangfold i blomar er viktig for å bevara ulike typar insekt, bier og humler. Og det blir dermed mykje meir mat til fuglane i området. Det beste er å sanka frø til enga i området rundt skulen ein gong på hausten. Det kan kanskje elevane vera med på. Enga treng berre å plantast ein gong, den vil deretter frø seg sjølv kvar haust. Den kan gjerne blanda seg med graset og blomane som er der frå før i ytterkanten. Sjølv om trestokken i mitt prosjekt ligg på ein skule og blir klatra på av barn vil den innehalda mange insekt og bidra til meir organisk liv i området. Eg har snakka med professor Anne Sverdrup-Thygeson ved NMBU i Ås, som har skreve boka Insektenes planet, om prosjektet. Ho er ekspert på liv i dødt treverk og kunne bekrefta at treet vil ha mykje liv sjølv om ungane leikar på og ved det.


Storleik:

Tre: omtrent 4 meter langt med omtrent 50 cm i diameter,

Trapp: omtrent 95 cm på det høgaste, 1,5 meter lang, 1,1 meter bredt trappetrinn fremst og 5-10 cm bredt trappe trinn øverst.

Eg ser for meg at trappa begynner i ein skråning slik at den totalt sett er høgare enn 95 cm, men at den ikkje har meir enn 95 cm ned til bakken på noko punkt.

Carousel imageCarousel imageCarousel imageCarousel imageCarousel imageCarousel imageCarousel image

Randi Nygård fokuserer på språk og bærekraft i sin installasjon Trestokk, som er ment for de minste elevene på skolen. Kunstverket vil både fungere som noe barna kan sitte og klatre på, i tillegg kan de følge livet i treet som gradvis blir brutt ned av sopp og insekt, og i et epletre som blomstrer på våren og gir epler på høsten. De kan også undre seg over fotavtrykkene og ordene i trappa og ved rekkverket. Epletreet og rota er symbolsk på flere måter; det er både kunnskapens tre og livets tre.

Monica Gora - Her kommer det mer informasjon om prosjektet etterhvert som det blir ferdig.


Monika Gora utformer lysskulpturer på Haugen foran skolen i prosjektet Viewpoint. Symbolikken kan ifølge oppfattes som universell og mangefasettert, og henvender seg til mennesker med ulik bakgrunn. Prosjektet er et poetisk verk som setter mennesket og skolene inn i en større sammenheng. Kunsten skal vekke tanken på det evige, gjenfødelsen og på de sykliske forandringene som hele tiden foregår omkring oss: "Eleverna kan ha en relation till verket och bli påminda om att de är del av ett större sammanhang.”


Huseby skoler blir et landsdekkende ressurssenter for tegnspråklige elever, og kunstutvalget hadde bl.a. både tegn, språk og tegnspråk som stikkord i kunstplanen, som det var mulig å jobbe videre med for kunstnerne, noe kunstner Ellen Henriette Suhrke har tatt tak i.

Carousel imageCarousel image

Ellen Henriette Suhrke sin praksis kan beskrives som meditasjoner over natur og kultur, hvor menneskets forhold til omgivelsene står sentralt. Hvert arbeid er basert på grundig planlegging og bakgrunnsstudier, men etterlater også rom for det poetiske og uventede. Hennes nyeste arbeider utforsker møtet mellom det synlige og usynlige, og har resultert i taktile omvisninger for blinde deltagere i Botanisk hage og på Nasjonalmuseet. Disse turene fokuserer på hvordan man opplever omgivelsene med nærsansene. Til Huseby Skoler vil Suhrke produsere et nytt videoarbeid som vil fokusere på historiefortelling gjennom tegnspråk. Videoen vil vektlegge de poetiske og estetiske kvalitetene ved denne språkformen.


HVORDAN HAR VI VALGT KUNSTNERE TIL HUSEBY SKOLER?

Det har vært en lang prosess før kunstnerne som skal lage kunsten til skolen ble valgt. Et kunstutvalg ble opprettet våren 2017, og har hatt flere møter før en åpen prekvalifisering til konkurransen ble utlyst nasjonalt våren 2018. Kunstutvalget består vanligvis av arkitekt, landskapsarkitekt, byggherre, entreprenør, brukerrepresentanter og kunstfaglig prosjektleder.

Nesten 100 kunstnere meldte sin interesse, og av disse ble det i august i 2018 valgt ut 12 kunstnere til 3 konkurranser og 2 direkte oppdrag.

Konkurranseutkastene ble presentert på Saupstad bibliotek over noen uker høsten 2018. Kunstutvalget vurderte alle skisseutkastene i konkurransen og valgte til slutt ut hvilke kunstnere som fikk oppdragene.

Kunstfaglig prosjektleder skriver en kunstplan som kunstnerne skal bruke som en veileder når de utvikler kunstprosjektet sitt. Kunstplanen beskriver momenter kunstutvalget har kommet frem til som kunstnerne må forholde seg til når de utarbeider et skisseforslag til et utsmykningsoppdrag/offentlig kunstprosjekt.