Budstikka i desember 2018

Medlemsavis for Leiv Eiriksson Lodge 8-021 Sandnes og Jæren

Medlemsmøte i Leiv Eiriksson Lodge 8-021 Sandnes og Jæren på Sivdamsenteret tirsdag 11. desember 2018 kl. 19:00

Siv Ringdal

På høye hæler i Amerika

Unge Agder-kvinner i etterkrigens New York

Hvorfor dro ugifte Agder-kvinner til New York i årene 1946–1965? Hva søkte de og hva fant de i Amerika? De kom fra det pietistiske Sørlandet.

I det nye landet fikk de lønnet arbeid, men også en fullstendig ny tilværelse. Men innvandrerkvinnene tilpasset seg nye normer. «Alle ble affecta av den amerikanske stilen», som en av dem sa. De ble moderne kvinner.

I Amerika endret sørlandskvinnene stil og levemåte. De brukte leppestift, tok permanent og fikk klippet håret kort. De barberte leggene og gikk med nylonstrømper og høyhælte sko. De arbeidet på kontor, røkte sigaretter og gikk på kino. De levde med storbypuls, varehus og elektriske produkter. De fikk et annet syn på kropp, religion og livsutfoldelse. På høye hæler i Amerika erfarte kvinnene en ny form for selvstendighet – og frihet. De fleste vendte hjem til Norge, og tok skikkene med seg. Ikke bare var de selv blitt transformert; for all framtid forvandlet de også det norske samfunnet.

Utvandrerhistorier har som oftest handlet om menn. Men også norske kvinner dro over there. Siv Ringdal bygger På høye hæler i Amerika på et vell av kilder, og på samtaler med noen av kvinnene som emigrerte. I boka inngår unike bilder fra private fotoalbum, supplert med andre historiske etterkrigsbilder. Slik løftes norske utvandrerkvinners – og Sørlandets – gjemte og glemte kulturhistorie frem.

Omslagsbilde av boka til Siv Ringdal

Velkommen til foredrag, musikk, sang, JULEGRØT, kaffe og godt drøs! Inngangspenger kr. 80 for medlemmer, kr. 100 for andre. Ved pianoet sitter Kari Nævra Ree.

Etter pausen underholder Wenche Haugland sammen med pianist Dag Øverland med amerikanske julesanger og kanskje noen det svinger av!

Legg inn DESEMBERMØTET i kalenderen din.

iCalendarGoogle CalendarOutlookOutlook OnlineYahoo! Calendar

Om forfatteren Siv Ringdal

Siv Ringdal er etnolog, forsker og forfatter med en doktorgrad i kulturhistorie. Hun er ansatt som førstekonservator ved Norsk Folkemuseum.

Siv Ringdal sto bak formidlingsprosjektet «Amerikakofferten» og utstillingene «Hjem fra Junaiten» og «Elvis’ oldemor».

Hennes siste bokutgivelser for et bredt publikum er Det amerikanske Lista. Med 110 volt i huset (Pax Forlag 2002/2017) og Lapskaus Boulevard. Et gjensyn med det norske Brooklyn (Golden Slippers 2007). og nå i 2018 "På høye hæler i Amerika"

Siv har holdt foredrag i laget vårt før og hennes evne til formidling gjør at de kveldene alltid blir noe vi husker. Hun vokste opp på i Vanse på Lista med all forbindelse til det Norske Amerika.

I oktoberutgaven av Budstikka kan du lese artikkelen om Lendeståvå på Jæren som hun nå har ansvaret for på Norsk Folkemuseum.

Fra presidenten

Tone Tjensvold Barstad

Kjære Sons Venner!

Det går mot jul og nytt år.

Det var valg på sist medlemsmøte. Vi er heldige som igjen kan fylle alle verv i styret og som i tillegg har fått med oss yngre krefter.

Jeg tar fatt på et nytt år som president og gleder meg til sammarbeid med det nye styret.

Medlemsmassen i Leiv Eiriksson Lodge øker jevnt og trutt, noe styret er veldig godt fornøyd med.

Ernst Berge Drange hadde et interessant foredrag om «Den gløymte historia», om nordmenn i den nederlanske kolonien NY Nederland, dagens New York State.

Dette var personer som først reiste fra Norge til Holland og videre til kolonien. Der var nordmennene pionerer i Ny Nederland innenfor trelast, sagbruk og villmark.

Julemøte er den 11. desember. Da kommer forfatter Siv Ringdal og kåserer om sin nye bok «på høye hæler i Amerika». Wenche Haugland og Dag Øverland deltar med amerikanske «country» julesanger.

Det blir servert grøt og småkaker.

Vi har utlodning på møtene våre, da dette er en god inntektskilde. Fint om medlemmene kan ta med en gevinst til en verdi av kr. 30.- til 100,-.

Jeg har nettopp vært på adventstur til Østerrike. Der deltok jeg i 200 års jubileet for fremførelsen av GLADE JUL. I år er det 200 år siden Franz Xaver Gruber komponerte den populære julesangen, GLADE JUL, som i dag blir sunget i over 300 land.

Vi besøkte bl.a. en liten kirke som var til minne om komponist Franz Xaver Gruber og presten Josef Mohr som skrev den opprinnelige teksten. Sangen ble første gang fremført i Overndorf i Østerrike og vi gikk i fakkeltog fra kirken og til Laufen i Tyskland hvor det var.

En fin fremførelse av denne sangen som gir trøst og håp til folket. For meg en fin start på adventstiden.

Da vil jeg avslutte med å ønske dere alle en fin og fredfull Julehelg.

Vel møtt til julemøte. Ta gjerne med venner – møtene er åpne for alle.

Julehilsen fra

Tone

Referat fra medlemsmøtet 27. november 2018.

Referent Torkel Bryne

Møtet ble som vanlig åpnet av president Tone Tjensvold Barstad, som ønsket kveldens fordragsholder og alle de andre 40 frammøtte velkommen. Sang deretter som vanlig de tre nasjonalsangene, assistert av Kari Nævra Ree på piano. Etter en kort forretningsdel gav Tone ordet til kveldens foredragsholder Ernst Berge Drange.

Drange hadde gitt foredraget arbeidstittelen "En glemt historie - Nordmenn i den nederlandske kolonien Ny Nederland, den amerikanske østkysten, ca. 1620-1670."

Foredraget tar for seg studiet av den glemte historien om nordmenn i den nederlandske kolonien Ny Nederland, som er områder langs kysten sør og nord for New York. Dette var folk som først reiste fra Norge til Amsterdam, eller andre plasser i den hollandske republikken, og så videre derfra til kolonien. I den eldste tiden, 1620- og 1630-tallet, var nordmennene pionérer i Ny Nederland innenfor trelast, sagbruk og villmark. De hadde tatt hollandske navn og reiste over som hollendere. Derfor har det òg delvis vært vanskelig å identifisere hvem som var nordmenn, og det er fremdeles en utfordring.

Samtidig blir stadig nytt kildemateriale gjort tilgjengelig fra de hollandske originaltekstene og oversatt til engelsk, og mye av det blir lagt ut på internett. Flere enn 70 norske er identifisert på Manhattan med navn omskrevet til nederlandsk.

Ernst Berge Drange på Sivdamsentert 27. november

Vi er alle kjent med historien om de første emigranter fra England til USA, som kom over med seilskipet ”Mayflower” i 1620 til Plymouth i Massachusetts, og som bosatte seg i New England. Dette var historien om puritanerne som reiste med ”Mayflower” for å søke en religiøs frihet. Historien om den nederlandske kolonien på Manhattan og i New York er ikke så kjent.

En bok ”The Island at the Center of the World: The Epic Story of Dutch Manhattan and the Forgotten Colony That Shaped America” av Russell Shorto, som kom ut i 2005, har endret dette, og har skapt en interesse og ny erkjennelse for pionérhistorien i USA.

I 1621 ble Det nederlandske vestindiske kompani (WIC) stiftet, for å drive med pelshandel i den nederlandske kolonien Ny Nederland, dagens New York State (med litt meir). Bosetningen Nieuw Amsterdam (New Amsterdam) på den sørlige del av Manhattan ble et av koloniens hovedsteder, i tillegg til byen Beverwijk i det som i dag er Albany.

I provinsen i Delaware-området fantes en svensk koloni, Nya Sverige, som ble erobret i 1655 og ble en del av New Netherland.

De første nederlandske bosettere etablerte flere fort for å beskytte seg mot indianere, som Fort Nassau 1614/1615, Fort Orange 1624 i Beverwijk (Albany downtown) og Fort Amsterdam 1624 på sørspissen av Manhattan. Nordmenn var med å bygge disse fortene.

Den første direktør for WIC (Dutch West India Company) diamanthandleren Kiliaen van Rensselaer fikk opprettet patronatet Rensselaerswijk, som i dag tilsvarer det som er Albany og Rensselaer i staten New York.

En patroon var enten én investor - eller en gruppe av investorer. Patronatet hadde visse privilegier og rettigheter. Det ble opprettet flere patronater.

Den kjente engelske oppdager Henry Hudson hadde i 1609 for hollandske yndigheter utforsket kystområder rundt New York og ga navnet til Hudson River.

De første nederlandske pionèrene var Hendrick Christiaensen, Adrien Block og Jacob Eelkens som i 1612 opprettet forbindelser til indianersamfunnet. De bygget de første nederlandske bosetninger og fortet Fort Nassau. Hendrick Christiaensen skal visstnok ha tatt med seg to indianske høvdingssønner til Holland, noe som skapte stor oppmerksomhet. Man antok først at han var tysk, men mye tyder på han kan ha vært norsk.

I en rapport fra kolonien New Netherland i 1626 fra sekretær Isaack de Rasieres til myndighetene i Holland, skriver han om behov og mangler og hva som bør gjøres. Det blir nevnt spesielt i rapporten behovet for å sende flere nordmenn (10-12) over til Amerika for å kunne hjelpe til med bygging av tømmerhus, og om deres kunnskaper om tjærebrenning og bek.

Kart over Manhatten i 1662. New Amsterdam.

(Kart.: Vivid Maps)

I foredraget fortelles det om nordmenns betydning for den nederlandske kolonien. Det var til god hjelp for nederlenderne å ha med folk som var godt erfarne med skogsarbeid, å hugge trær og rydde land, og med tømmerdrift og sagbruk. Det var mennesker som var arbeidsomme og som var kjent med å ta seg fram i skog og mark, og var godt vant med villmark. Det viste seg også at nordmenn kommuniserte godt med indianerne i området.

Nordmennene reiste over til kolonien i Amerika med hollandske skip etter å ha bodd en tid i Holland. De reiste ikke direkte fra Norge. Det var vanlig at nordmenn endret navn og tok nederlandske navn som kunne være; Roelofs Roelofs(en) = Ole Olsen Cornelis Corneliss(en) = Nils Nilsen, Anneke Jans = Anna Johannesdatter. Jeurien Dirks(en) = Jørgen Eriksen Anneken Jans er en kjent figur og prestefrue på Manhattan, som man først trodde var fra Holland, men som man nå tror kom fra Agder i Norge.

Med nye kunnskaper om navneendringer har det vært mulig å finne flere med norsk bakgrunn, og fra gamle kart har det også vært mulig å finne norske navn på gårder i den nederlandske kolonien. Blant annet tre eiendommer på Manhattan eid av nordmenn.

Det er også funnet stedsnavn som Normans Kill (Albany), som var et norskeid sagbruk, og Roeloff Jans kill. Kill (hollansk) = little river. Historikeren Halvdan Koth antar at en fjerdedel av emigrantene til New Netherland var nordmenn, og han fremhever deres harde innsats og trofaste arbeid som et viktig bidrag.

I 1664 ble den nederlandske kolonien New Amsterdam overtatt av engelskmennene.

I foredraget trekkes det frem detaljert informasjon om forskere og skribenter som har beskrevet kolonihistorien og den norske pionèrinnsatsen i Amerika.

Det nevnes også at det er god tilgang til kilder og oversettelser i New Netherland Institute (NNI) i Albany, USA, og at det også er god tilgang til kilder på internett for dem som ønsker å undersøke mer om de første norske pionèrene som bidro til å bygge Amerika.

Referatet fortsetter under bildet ....

Kveld på Manhattan

Etter kaffe, kringle og god drøs var det Gunleif Seldal sin tur til å fortelle om den virkelige historien bak sangen «Mormor» fra Sirdal som Odd Børretzen, Gunleif Seldal sin tremenning, i sin tid fremførte.

Mormor, Siri Jørgensdatter Fidjeland, fikk bl.a. en sønn med navn Ole Tobias Olsen. Ole Tobias Olsen endret navnet sitt til Tobin Lund i Amerika. Det er denne personen som det blir sunget om at ble knivdrept i Detroit.

Gunleif Seldal har gått grundig til verks og sjekket arkiver og gamle aviser i Amerika. Han har funnet ut at den 27. august 1927 ca kl. 18.00 ble Tobin Lund skutt av «Gus» og vitner til dette var tre Timebuer, Hans Ludvigsen (1880 - 1936) og Jonas Berntsen fra Litla Undheim (1890 - 1969) og Rasmus Samuelsen fra Frøyland i Time (1896 -1984).

Det var en interessant historie Gunleif kunne berette for et lydhørt publikum.

Presidenten minnet om neste møte, julemøte, den 11. desember og ønsket alle vel hjem.

Graven til Tobin Lund

Tobin Lunde født 1892, emigrerte i 1907 til Montana og døde 27. August 1927. Han er gravlagt i Byen Terry i Prairie County i Montana. Byen har nå en befolkning på 573 personer (2017)

Gunleif Seldal

Odd Børretszen og Gunleif er tremenninger

Gunleif, Tone og Ernst

Gunleif Seldal, Tone Tjensvold Barstad og Ernst Berge Drange tirsdag 27. november 2018 på Sivdamsenteret

Kveldens artist

Wenche Haugland

Jeg har sunget hele livet. Og du får tid til litt av hvert når du hverken har hage, hekk og hund lengre, sier Wenche Haugland sa Wenche til Stavanger Aftenblad i 2011 i forbindelse med en plateutgivelse.

Hun har sunget for oss før også.

Denne kvelden har hun med seg pianist Dag Øverland med amerikanske julesanger og kanskje noen det svinger av!

Nye medlemmer

Ta godt i mot nye medlemmer i laget vårt.

Etter oktobermøtet.: Kjell Hodne fra klepp, Joar Larsson Bø fra Nærbø og Jarl Martinsen fra Lye.

Etter møtet i november.: Mari Anne Næsheim Hall fra Sandnes og Brynjar Steinsholt fra Bryne.

Velkommen!

Amerikabrevene forsvinner

Stavanger Aftenblad 16. desember 1926

Fra Mandal melder Aftenbladets korrespondent:

Efter at det i vår offentlig var blitt gjort oppmerksom på at en mengde Amerikabrev til Sørlandet var forsvundet, blev det fremover sommeren adskillig bedring i dette forhold.

Imidlertid klages det nu atter fra flere steder over at tyveriene av Amerikabrev nu foran jul har tiltatt i en uhyggelig grad. Grunnen hertil er visstnok den at det særlig før jul blir lagt inn dollarsedler, hvad frister brevtyeriene, samtidig med at posttrafikken denne tid er så stor at kontrollen antagelig blir mindre effektiv. l alle fall klages det daglig over at amerikabrevene forsvinner, og man spør om det ikke er mulig å få satt en stopper for de skjendige tyverier, ikke bare av hensyn til pengene som blir borte, men først og fremst av hensyn til de alvorlige familieulemper brevtyvenene volder. Det ser somme tider ut som om hele postens forsendelser er blitt borte, hvilket i tilfelle må være skjedd på amerikansk postområde.

Ikke bare fjell og geiter

Amerikabrev fra Gunnar Hogstad.

Stavanger Aftenblad 5. januar 1949

Nå har vi feiret julen i Amerika.

Så vidt jeg så, gjør de helst mer stas av julen her enn i Norge, skriver Gunnar Hogstad i et brev til Aftenbladet fra Clair Lake i lowa.

I forretningstrøkel i byene var gatene pyntet både i grønt og lys i strålende farger, som tok seg festlig ut om kveldene. Flere steder var det juletre i gatene, og de fleste både i by og på land hadde juletre i vinduene.

For en nordmann var det “skrekkelig* å se på juleinnkjøpene. Folk var nedlesset av pakker, og det var veldig travelhet i butikkene. Overflod vai det av alt.

Julefester har de sjelden slik som vi var vant med det. Juletreet er ikke til a gå rundt. Det skal stå i vinduet. I alminnelighet har folk en høytidsstund ved kveldsbordet, og så er det utdeling av alle pakkene, som kan ha ligget i haugevis under treet og ventet i uker. Kirkesøkningen i julen er bedre enn i Norge. Der er noe jeg gjerne vil få sette fingeren på: julelitteraturen og kortene fra Norge. Amerikanerne må ha inntrykk av at landet vårt bare består av fjell, geiter og reinsdyr.

Det samme kan en se på Norgesfilmer herover. Hvorfor kan dere ikke i stedet sende fine bilder fra Stavanger og Sandnes, Jæren og Ryfylke? Vis amerikanerne de fine løebygningene på Jæren, meieriene våre og hermetikkfabrikkene i Stavanger. Mange nordmenn er blitt ertet med at de er fra landet der bare geitene kan ta seg fram. Det er vel og bra å vise fram noen av de stolte fjellene, men la de der borte også få et gløtt inn i kornkammeret og av fiskerikdommen. I mange år har utflytterne sett seg forarget på alle bergene og geitene på julehilsene fra Norge.

Håper fotografene heime får i stand bedre ting å sende over neste år.

Hilsen Gunnar Hogstad.

Tilbake på 1950- og 60-tallet - da Sovjetunionens lansering av Sputnik skapte det ytre rommet og den nye grensen, og Beatles omformet rock og roll musikk, begynte "split level" å dukke opp på det amerikanske forstadslandskapet. På den tiden appellerte stilen til mange fordi det var en ny design og de var større enn de beskjedne bungalowene som dominert mange nabolag, men kunne likevel bli bygget rimelig på mindre tomter. (les mer her).

FOTOGRAFIHISTORIA I TIME -

frå 1860-åra til vår tid

Gjennom tekst og 347 illustrasjonar formidlar denne boka kunnskapen me har om fotografi-historia som ein del av Time-historia. Boka fortel om alle bruksområda fotografiet hadde frå om lag 1860 til slutten av 1900-talet. Redaktør er Lisabet Risa. Boka kan kjøpas hjå alle lokale bokhandlarar.

JULEGAVE!

Nytt styre for Leiv Eiriksson Lodge i 2019

Valgkomité Hans Magnus Stølen og Jan Alfred Barstad, ble utpekt på medlemsmøtet i september. På medlemsmøtet i oktober la valgkomitèen fram forslaget som det skulle stemmes over på møtet i november.

Det nye styret som er valgt settes inn på julemøtet i desember.:

President Tone Tjensvold Barstad - ikke på valg, 1 år igjen

Visepresident Inge Nødland - på valg, velges for 2 nye år

Redaktør Inge Nødland - på valg, velges for 1 år

Sekretær Gunnar Line Risa - på valg, velges for 2 nye år

Kasserer Hans Magnus Stølen - ikke på valg, 1 år igjen

Tom Olsen - ikke på valg, - 1 år igjen

Aktivitetsleder Bjørn Harald Lye - inn april 2018 - velges for 2 år.

Magne Viggo Høyland. Ny, velges for 2 år.

Styret konstituerer seg selv i henhold til organisasjonenes lover regler.

Styret får fullmakt til å knytte til seg nye medlemmer til styret. Disse tiltrer etter framlegg for et ordinært medlemsmøte.

Brubyen Lodge 4-576, Saskatoon i Saskatchewan, Canada

Brubyen Lodge er vår vennskaps lodge i Canada.

Her er desemberutgaven av Lodgens newsletter "Mellom Venner". Redaktøren heter Alfred Hovdestad.

Laget har sin egen nettside og med fotogalleri

Laget holder til i Fairfield Senior Citizens Centre, 103 Fairmont Court, Saskatoon (3rd Thursday each month).

Høreslynge

Møtelokalene på Sivdamsenteret er utstyrt med høreslynge. For at alle skal ha utbytte av møtene våre, er det viktig at vi bruker lydanlegget riktig.

Spørsmål fra salen når ikke mikrofonene. Da kan det være greit at spørsmål blir gjentatt av den som skal svare og at du bruker mikrofonen når du blir tilbudt den ......


Program høsten 2018 -

Leiv Eiriksson Lodge 8-021 - Sandnes og Jæren

Kalender 2018

Tirsdag 11. desember 2018 Julemøte. Siv Ringdal presenterer sin nye bok "På høye hæler i Amerika"

2019

Tirsdag 8. januar 2019. Slektsgransking på Sivdamsenteret, Bryne

Tirsdag 22. januar 2019. Medlemsmøte. Torleiv Bilstad om “Amerika før Bestefar”

Tirsdag 5. februar 2019. Slektsgransking på Sivdamsenteret, Bryne

Tirsdag 26. februar 2019. Medlemsmøte. Geir Magne Sande “ Seladon og hennes mannskap”

Tirsdag 5. mars 2019. Slektsgransking på Sivdamsenteret, Bryne

Tirsdag 26. mars 2019. Mette Tveit - “Fra Amerikabrev til Facebook”

Tirsdag 2. april 2019. Slektsgransking på Sivdamsenteret, Bryne

Tirsdag 23. april 2019. Medlemsmøte. Foredragsholder, direktør ved Norsk Utvandrermuseum på Hamar, Terje M. Hasle Joranger. Visjoner om Norsk utvandrermuseum og dens rolle i framtiden.

Tirsdag 28. mai 2019. Medlemsmøte. Tom Olsen “Borgerkrigen i Amerika”

Tirsdag 3. september 2019. Slektsgransking på Sivdamsenteret, Bryne

Tirsdag 24. september 2019. Medlemsmøte.

25-28 september, 2019. Norsk Høstfest, Minot, ND

Tirsdag 1. oktober 2019. Slektsgransking på Sivdamsenteret, Bryne

Tirsdag 22. oktober 2019. Medlemsmøte.

Lørdag 26. oktober 2019. Slektsgranskerdagen 2019

Tirsdag 5. november 2019. Slektsgransking på Sivdamsenteret, Bryne

Tirsdag 26. november 2019. Medlemsmøte.

Tirsdag 10. desember 2019. Medlemsmøte.

Medlemsverving

Styret har diskutert hvordan vi skal nå målet med 10% nye medlemmer i laget vårt.

Vi prøver med det følgende.:

For hvert medlem du verver, får du to Flax-lodd i premie. I tillegg får du være med i eventuelle trekninger D8 har for vervingspremier. Den du verver betaler bare 250 kroner det første året.








Cleng Peerson Lodge 8-008 i Stavanger

Søsterlodgen vår har vanligvis møter på Madla Bydelshus tredje tirsdagen i måneden klokken 19:00


Fra strategidokumentet vårt

Gjennom årene har vårt lag utviklet seg til å bli det sterkeste legmiljøet for emigranthistorie i Rogaland, kanskje også i hele Norge. Vi vil beholde denne posisjonen med å fortsette rekken med dyktige foredragsholdere og samarbeid med historie og forskningsmiljøer i inn og utland.

Meld deg inn og og bli en del av dette fellesskapet du også!

Sons of Norway, Distrikt 8, har egen hjemmeside.

Hjemmesiden fungerer slik at alle har adgang til åpningsbildet på sofn.no.

Medlemmer i Sons of Norway kan logge seg inn ved å bruke e-mailadressen sin som brukernavn og medlemsnummeret som passord. For noen medlemmer vil ikke dette fungere.

Dersom det er 2 medlemmer som bruker samme e-mailadresse, så fungerer dette bare for den ene. Den andre må bruke følgende som brukernavn: Bruk ditt eget medlemsnummer@sofn.no (dvs: Skriv inn medlemsnummeret@sofn.no f.eks 1234567@sofn.no). Passordet er også her medlemsnummeret. Dette gjelder også de 400 medlemmene som ikke har oppgitt noen emailadresse. Når dere har logget inn, kan passordet rettes.

Les noen artige artikler om kontakten med USA tidlig på 1900 tallet her.

(Vårt Oslo/Amerikalinjen)






Hvis ikke annet er nevnt, er alle medlemsmøtene i Leiv Eiriksson Lodge på Sivdamsenteret på Bryne.

Rutetider er kontrollert 6. oktober 2017.

Sivdamsenteret ligger 550 meter i gangavstand fra Bryne stasjon. Du finner kartet her.

Passende tog går fra Stavanger klokken 17:54.

Retur fra Bryne 21:59. Det går også et tog kl. 21:28








Utsendelse av medlemsavisen er nå bare elektronisk.

Vi kommer til å sende en programoversikt i posten to ganger årlig til de få som ikke får påminning om Budstikka som e-post. I programoversikten blir det informert om hvor møtene averteres og hvor du finner Budstikka på internett.

Mange har nettbrett og eller mobiltelefon hvor de kan lese medlemsavisen uten at de bruker e-post. Budstikka er utformet på en slik måte at den lett kan leses på nettbrett og smarttelefoner. Tekst og bilder kan "flyte" avhengig av skjermstørrelse med mer.

Medlemmer i Sons of Norway får hver måned "Viking Magasin" tilsendt i posten fra USA. I tilleg får medlemmer informasjon i e-post fra USA.

Budstikka i nytt format

Budstikka blir nå laget i "Nye Google Nettsteder" som gjør sidene lysere og lettere å lese . Du navigerer på siden, med piltastene og med med linkene i hver artikkel, men også med linker til flere sider øverst til høyre på siden

Gevinster til lotteriet

En viktig aktivitet på medlemsmøtene er lotteriet.

Det har ofte falt på styret å skaffe gevinster, men vi kan vel alle ta med en liten innpakket ting nå og da? Vi ser for oss en ny gjenstand (gjerne hjemmelaget) med verdi på mellom 30 til 100 kroner

_____________________________________________________

OK Reiser legger opp til en jubileumstur for sine kunder i mars/april 2019. Dette er mye tur for pengene siden vi har fått gunstige priser fra KLM og Edison i NY !

Les mer om turen her

Med vennlig hilsen

Per Erik Røgenes for USA Experten OK Reiser

+47 38 35 02 04 | per@usaexperten.no

OK-Reiser er sponsor for Sons of Norway Distrikt 8.

Grasrotandelen

Gratis for deg – verdi for Leiv Eiriksson Lodge.

Grasrotandelen koster deg ingenting og går ikke ut over innsatsbeløpet eller eventuelle premier. Leiv Eiriksson Lodge får 7 % av det du spiller for. Du kan tilknytte deg en grasrotmottaker via SMS forutsatt at ditt mobilnummer er registrert på kundeforholdet ditt hos Norsk Tipping. Du kan også laste ned dette dokumentet med informasjonen du trenger hos din spillkommisjonær.