Fagstoff‎ > ‎Teori‎ > ‎Hypertekst‎ > ‎

Spesielle hensyn ved navigasjon på web

Leseveiledning:
Denne artikkelen og de begrepene som diskuteres bør dere sette dere godt inn i. Siste avsnitt, om avanserte navigasjonsfunksjoner, er det imidlertid tilstrekkelig at dere har kjennskap til.

Samspillet mellom en peker og tilhørende link vil alltid innebære en navigasonsmessig utfordring ettersom det ofte innebærer et radikalt skifte av kontekst, siden linken tar brukeren til et annet “sted”. Dette kan lett forvirre brukerne, som ofte har behov for organisatoriske ledetråder og lett gjenkjenbare grafiske elementer dersom de skal kunne følge og forstå meningen med hyperlinkene. Dette er spesielt viktig dersom du ønsker at brukerne skal følge bestemte sekvenser av noder. 

Gode hypertekster gir brukerne mulighet til å følge sine egne assosiasjoner, i alle fall et stykke på vei. Dette innebærer også «frihet til å rote seg bort», hvilket betyr at du må tilby brukeren funksjoner som til enhver tid hjelper ham tilbake til et kjent node. I webleseren vil brukeren alltid ha mulighet til å klikke seg tilbake, via den lagrete historikken, men dette er sjelden en effektiv måte å navigere på. 

Til forskjell fra «tilbake»- og «fram»-knappene i selve webleseren – som kun er knyttet til hvilke sider brukeren har besøkt – kan du velge å legge inn egne pekere som «Neste side» og «Forrige side». Dette vil være faste linker som kan brukes for å knytte sammen en sekvens av dokumenter. 

Slike linker, i kombinasjon med linker til lokale menysider og innholdsfortegnelser, gir brukeren mulighet til bedre å forstå hvordan informasjonen på nettstedet er organisert, selv om de ikke har kommet inn på sidene via startsider eller en innholdsfortegnelse.

Bokmerker

For brukeren kan det være verdifullt å kunne lage bokmerker til de enkelte nodene i strukturen. Dersom du ønsker å legge best mulig til rette for slik funksjonalitet må du ta hensyn til dette ved utvikling av navigasjonsfunksjonaliteten. 

Ved bruk av såkalte rammer/«frames» er det mulig å skjule adressen til de enkelte nodene, og et bokmerke vil i de fleste tilfeller peke til en av nettstedets toppsider. Dette er en teknisk løsning som tidligere var mye brukt, men som er i ferd med å forsvinne. Vi kommer ikke til å gå inn på bruk av frames, men det kan likevel være greit å vite hva det er. 

Denne teknikken (frames) ble brukt i et klassisk webkunstprosjekt “My boyfriend came back from the war”, som viser hvordan frames fungerer. Her er nettsiden, vist i midten nedenfor, satt sammen av de to nodene vist på hver side:
I dette tilfellet utnyttes rammene som et virkemiddel, men vi ser raskt at det blir svært problematisk å orientere seg. I dette tilfellet er det hensikten. 

Lignende navigasjonsproblemer kan oppstå gjerne dersom innholdet presenteres som en Flash-applikasjon, der det er vanskelig å linke direkte til en bestemt node. Nettstedet Opplevibsen.no er i så måte et godt eksempel. Dette nettstedet har et innhold som langt på vei kan karakteriseres som en webdokumentar. Det er imidlertid umulig å knytte innholdet opp mot andre nettsider, det eneste vi klarer er å legge en link til forsiden Opplevibsen.no:


Vi vil alltid tjene på å gjøre innholdet vårt linkbart, slik at brukerne på en enklest mulig måte kan videreformidle linker til enkeltnoder. Dette oppnår v ved å lage noder (websider) som kan adresseres individuelt. 

Det er også lurt å gi nodene selvforklarende titler, fordi tittelen identifiserer dokumentet i ulike oversikter: f eks i en liste satt opp av en søkemøtor. Det lar det seg også gjøre å spesifisere et eget ikon. som kan vises, f eks i en liste over bok merker eller i fanene i en nettleser.


Søkemotorer er viktige dersom du vil gjøre nettstedet ditt kjent for et større publikum. De forskjellige søkemotorene benytter såkalte «roboter» for å indeksere de HTML-sidene som er tilgjengelige på web. Disse robotene foretar en automatisk navigering ved å følge linkene i strukturen. en god navigasjonsstruktur kan bidra til å gjøre indekseringen bedre, men først og fremst er det viktig fordi søkemotoren som oftest sender brukerne til en node som befinner seg et sted “nede” i strukturen.

Andre navigasjonsfunksjoner

I tillegg til menyer, knapperader og linker i tekst kan det være hensiktsmessig å etablere et sett av tilleggsfunksjoner som forenkler navigasjonen på nettstedet. Dette er tjenester som gir brukeren alternative måter for å finne ønsket informasjon. 

Søkerutiner 
Dersom brukeren gis anledning til å søke i informasjonsmengden kan han lettere finne ønsket informasjon uten å være avhengig av å lete gjennom strukturen. I mange tilfeller bidrar dermed søkefunksjoner vesentlig til å øke både tilgjengelighet og brukervennlighet. Det er imidlertid viktig å merke seg at sporadiske nettbrukere sjelden benytter interne søkemuligheter på et nettsted. I tillegg vil du miste muligheten til å «styre» alle brukerens navigasjon. Dersom du velger å legge til rette for ulike søkerutiner, må de enkelte dokumentene ha innebygd god informasjon om kontekst og navigasjonsfunksjoner.



De fleste publiseringsysytemer tilbyr innebygget søkefunksjonalitet. Når vi benytter Blogger har vi i tillegg fordelen av at innholdet vårt umiddelbart blir indeksert av Google, den mest brukte søkemotoren. 

Nettstedskart (sitemap) 
En hovedutfordring knyttet til navigasjon er å lage verktøy som supplerer og bygger opp under brukerens mentale kart. En presentasjon av hele nettstedstrukturen kan dermed bidra til å klargjøre de interne sammenhengene mellom nodene. I tillegg gjør nettstedskartet det mulig for brukeren å hoppe direkte til ønsket innhold eller innholdskategori uten å klikke seg gjennom menyer. 

Nettstedskart krever imidlertid jevnlig vedlikehold; kartet må stemme med «terrenget». I praksis er dette sjelden noe man vedlikeholder manuelt, medmindre det er snakk om et mindre nettsted som ikke skal oppdateres ofte. 

Dersom vi bruker et publiseringsverktøy vil dette ofte kunen grenerere nettstedskart, som vil være kontinuerlig oppdatert. I Google Sites kan en i tillegg velge visningsform: som klikkbart hierarki eller som alfabetisk liste.

Klikkbare grafiske fremstillinger
Ulike grafiske fremstillinger kan benyttes for å koble informasjon til f.eks. organisasjonskart, modeller eller figurer. Et georgrafisk kart er kanskje det som er mest brukt, da dette kan fungere både som et navigasjonselement og en visuell del av selve innholdet. 

Google Maps kan gi oss en flying start når det gjelder å bruke kart på web. I eksemplet til høyre er denne tjenesten benyttet for å gi en godgrafisk oversikt over nodene, som er publisert ved hjelp av Blogger.




En billedlig fremstilling kan gjøre navigasjonen visuelt spennende og for seende brukere kan f eks kart være en svært intuitiv måte å navigere på – husk imidlertid på at det faktisk er mange brukere som ikke ser så godt, av ymse årsaker. 

Dersom du ønsker maksimal tilgjengelighet for alle brukergrupper bør du kun unntaksvis benytte klikkbar grafikk til navigasjonsformål. I tilfelle du velger å benytte slike funksjoner bør alle de grafiske pekerne være utstyrt med selvforklarende «ALT-tekster» (alternative tekster).




Indekser 
Som et supplement til menyer og hyperlenker i innholdet er det svært vanlig å tilby tekst eller bildebaserte indekser som sammenfatter deler av nettstedet. Indekser kan lages på flere nivå i strukturen, der hvor det er formålstjenlig å tilby alternative oversikter over informasjonen. 

Indekser kan fungere som innledninger til et emne eller som et supplement til andre former for oversikter f eks datosorterte eller alfabetiske lister over de underliggende nodene.




Bloggers mal “Dynamic views” gir mulighet til å sjekke ut en rekke forskjellige navigasjonsformer. Her vist som en datosortert oversikt http://pastforward.infodesign.no/view/flipcard




På mindre nettsteder kan innledende oppsummeringer eller ingresser være en vel så effektivt som rene indekser. Det gir mulighet til å sette pekerne til de underliggende sidene i et hierarki inn i en sammenheng, noe som de fleste brukere vil oppleve som positivt.

Avanserte funksjoner 
Noen større nettsteder har lagt til rette for spesielle funksjoner hvor brukeren selv kan angi sine interesseområder, dermed blir det mulig å tilpasse enkelte søkefunksjoner til den enkelte brukerens preferanser. Slik funksjonalitet krever imidlertid detaljert planlegging og vedlikehold fordi hver enkelt node må kategoriseres basert på predefinerte interesseområder. 

Hypertekstforskeren George Landow skiller mellom seks forskjellige former av det han kaller “sekundære” oversikter. Landows liste er som følger : 
  • “Graphic concept map”
    viser hvilken informasjon som er tilgjengelig om et bestemt tema 
  • “Flow chart suggesting vector forces”
    en variant av 1. som bruker piler for å illustrere sammenhenger 
  • “Timeline”
    grafisk presentasjon av emner med en klar kronologisk rekkefølge 
  • “Natural object”
    knytte linker til bilder av naturlige, lett gjennkjennbare gjenstander 
  • “Outline”
    oversikt, gjerne alfabetisk e.l., hvor lenkene knyttes til aktuelle stikkord 
  • “Text as its own overview
Comments