Meditasjon
- Meditasjon er lett, ikke vanskelig, sier Wunnathiri. - Og meditasjon er din beste venn. Det er sunt for sinnet.
Her følger noen enkle meditasjonsinstruksjoner. Husk at selv om selve teknikken er enkel, så er det vår helhjertede utøvelse av den - og hva som oppstår når vårt sinn møter en slik øvelse - som gjør meditasjon til noe rikt, meningsfylt og verdifullt. Meningen er ikke å bli fullkomne "meditasjonsteknikere", men å modnes i hjerte og sinn. Les gjerne mer om Læren for å sette meditasjonen i en større sammenheng.
Finn en stabil sittestilling hvor du kan bli sittende en stund med rett rygg. Lukk øynene. Slapp av i kroppen. Begynn med å vende tilbake til øyeblikket her og nå. Det gjør du ved å fokusere på et fast punkt og merke akkurat hva du føler der nå. Mange liker å bruke pusten til dette. Kjenn at åndedrettet strømmer ut og inn av kroppen, uten at du behøver å gjøre noe for det. Bare observer inn- og utbevegelsen. Hvis tankene vandrer eller lyder kommer, så bare registrer dem og vend mykt tilbake til fornemmelsen av pusten. Du kan gjøre det samme med å fokusere på f.eks. kroppsfornemmelser et spesielt sted - f.eks. toppen av hodet, midt i brystet, eller kontakten mellom bakken og kroppen. Første del av meditasjonen handler altså om å samle sinnet, vi øver oss på konsentrasjon.
Deretter utvider vi feltet for vår observasjon.
Første variant: Observasjon av nama og rupa. Med kroppen som basis, med vårt valgte objekt som "anker", er vi åpne for å merke oss: hva er rupa? hva er nama? Vi prøver ikke å skape noe eller manipulere noe. Vi bare venter, og tar i mot det som oppstår. Hvis tanker, følelser, minner eller planer kommer, forstår vi at dette er "nama" og vender tilbake til ankeret vårt. Vi er her ikke interessert i å gå inn i en "historie", assosiere, tenke gjennom, eller tolke det som skjer.
Vi merker ganske enkelt at det nå er mental aktivitetet som dominerer vår bevissthet og prøver å merke kroppen samtidig. Vi inntar en ventende, åpen, observerende posisjon. Dersom en kroppsfornemmelse blir tydelig (f.eks. trykk, press, kribling, smerte, varme, kulde) så forstår vi at dette er "rupa". Vi er tilstede hos fornemmelsen så lenge den varer, prøver virkelig å kjenne på den slik den er, fra øyeblikk til øyeblikk. Kanskje vi oppdager at den forandrer seg, at det etterhvert er noe annet som tar plassen dens. Vi forholder oss til det som til enhver tid er mest dominerende. Det er helt ok at oppmerksomheten skifter fra ting til ting, men vår hovedinteresse er å bli mer bevisst våre kroppsfornemmelser.
Hvis vi opplever perioder av ro, så vender vi tilbake til vårt fokus, vårt "anker", og hviler i det. Hensikten er å trene opp evnen til kontinuerlig, våken observasjon og ha nok tid og ro til å la hendelser komme og gå av seg selv. Andre variant: De fire elementene. Dette er nokså likt instruksjonen som beskrevet ovenfor, men vi kan prøve å være enda mer fininnstilt på kroppsfornemmelsene våre. Ikke på den måten at vi tenker og "snakker" om dem innvendig, men isteden forsøker å våkent observere en flyt av fornemmelser.
Vi prøver å være mest mulig tilstede i kroppen. Vi lar igjen bevisstheten være åpen, slik at oppmerksomheten er bevisst den hendelsen som der og da er mest framtredende. Vi er hos fornemmelsen så lenge den varer, og gir slipp på den hvis den forsvinner. Det er ok at oppmerksomheten flytter rundt i kroppen. Hvis ingenting spesielt skjer, kan vi hvile i fornemmelsen av pusten eller et annet fast kontaktpunkt.
Når vi er ferdige med å sitte - enten vi sitter 5, 20, 30, 45 eller 60 minutter - kan vi forsøke å ha med oss en generell bevissthet på kroppen. Vi prøver å gjøre alt med mest mulig sati - oppmerksomhet og tilstedeværelse. Syn og hørsel er også materielle fenomener. Vi kan legge merke til dem, hva de gjør med kroppen. Når vi går, kan vi være oppmerksom på våre omgivelser, et eksperiment kan være å se hvordan de fire elementene manifesterer seg rundt oss også.
En jevnlig, helst daglig, praksis er avgjørende for at modningsprosessen skal gå sin gang og gjør at vi kan forstå mer og mer.
