Elgtildeling etter skogbruksaktivitet Vegårshei Kommune

ELGTILDELING  ETTER  SKOGBRUKSAKTIVITET

(Innført av viltlagene i Vegårshei og Tvedestrand fra 2006.)

Bakgrunn:

Det har i den senere tid blitt satt stor fokus på elgens tilgang på kvalitetsbeite. Fra ulike hold blir det hevdet at det er mangel på godt og næringsrikt sommerbeite, som er årsaken til at vektene og kondisjonen til elgen har gått nedover i vårt distrikt. Vi har hatt en stor elgbestand siden tidlig på 80-tallet, langt over bæreevnen, som har resultert i at bæreevnen er presset nedover (overbeiting). Det er av den grunn stor fokus på at elgbestanden må reduseres ytterligere for en lengre periode for å gjenoppbygge beitene. Etter hvert er det også utført elgbeitetakseringer her i distriktet som viser at tilgangen på kvalitetsbeite for elgen er for dårlig.

Det er imidlertid svært lite fokus på å gjøre tiltak som kan være med på å øke beitetilgangen og dermed bidra til at en slipper å redusere bestanden så kraftig som mange hevder er strengt nødvendig. Hogstaktiviteten er svært avgjørende for produksjon av elgbeite og for hvor stor elgbestand vi kan ha i årene som kommer. Også tynning og ungskogpleie virker forbedrene på beitesituasjonen.

Modell:

Modellen går ut på at 30 % av totalkvota utelukkende skal tildeles på bakgrunn av skogbruksaktiviteten. Følgende aktiviteter legges til grunn: Sluttavvirkning og tynning siste 15 år og ungskogpleie siste 6 år (1 da = 10 m3 avvirket / tynnet).

Tallene hentes fra skogfondsregnskapet for hver enkelt eiendom og summeres for jaktlaget. Videre summeres tallene for alle jaktlagene og en kommer fram til det enkelte jaktlags andel av den totale skogbruksaktiviteten i kommunen for denne perioden.

 

Utfyllende kommentarer:

I skogfondsregnskapet framkommer antall m3 tømmer levert og her inngår tynningskvantumet. Det er derfor ikke hensiktsmessig å skille sluttavvirkning og tynningskvantum. Det er også reelt og ta med tynning da dette tiltaket er med på å bedre beitetilgangen både i form av lauv og lyng. Begrunnelsen for å gå 15 år tilbake i tid for avvirkning, er at dette er ca den tiden det tar før beitetilgangen i felter med middels bonitet minker drastisk. Videre beitetilgang i disse områdene forutsetter at ungskogpleien blir fulgt opp. Det må også nevnes at jeg har lett tilgang (digitalt) til avvirkningsstatistikk siste 15 år (ikke lengre tilbake). Avvirkningsstatistikken inneholder kun m3 og det er ikke praktisk mulig å skille avvirkningen på bonitet. Men modellen inneholder i seg selv likevel en bonitetsvariabel. God mark produserer som kjent mer tømmer og avvirkningskvantumet er her vesentlig høyere pr da enn på midlere og svakere boniteter, følgelig blir foryngelsesarealet mindre med likt avvirkningskvantum jo bedre boniteten er. Samtidig regner vi med at den gode marka produserer tilsvarende mer elgbeite pr da enn på midlere og lavere boniteter.

Utført ungskogpleie blir regnet om på følgende måte: 1 da ungskogpleie = 10 m3 avvirket. Vi går 6 år tilbake i tid når det gjelder ungskogpleie. På denne måten vil 1 da ungskogpleie utført siste 6 år tilsvare 4 m3 avvirket siste 15 år. Grunnen til at vi velger 6 år tilbake i tid når det gjelder aktiviteten i ungskogpleie, skyldes for det første at dette er omtrent den tiden man i gjennomsnitt kan påregne at inngrepet har positiv virkning på beitetilgangen. Dernest er 6 år valgt fordi viltlagene i Vegårshei og Tvedestrand har 3-årige bestandsplaner hvor kvoten tildeles jaktlagene for 3 år om gangen. Da er det mest rettferdig også tildelingsgrunnlaget tar utgangspunkt i perioder på 3 år. Hvis ikke vil det ha betydning for hvilket år tiltaket er utført for om det kommer med i flere planperioder.

Comments