Beitetaksering Beiteregistrering

Beiteregistreringar frå 2011 med data frå perioden 2006 - 2011 og kommentarar ligg under "Vedlegg" nederst. Fila heiter "Beiteregistrering Vegårshei 2006 - 2011.dov"



Informasjon frå Faun Naturforvaltning om 

Beiteregistrering:
Hei igjen.
 
Viser til tidligere oversendelse av resultatene fra beiteregistreringene. Tor har meldt tilbake at jeg skal endre til beitegrad 1 for alle som har benyttet beitegrad 0. Det er nok eneste måten å gjøre dette på nå i ettertid. Men, det ligger en feilkilde i dette også, da samme registrator også har benyttet beitegrad 1-4. Beitegrad 1 er som kjent 0 % beiting, og for de feltene der beitegrad 0 er benyttet, blir nå både beitegrad 0 og 1 til ingen beiting. De som har benyttet beitegrad 0 har nok hatt beiting der de har benyttet beitegrad 1. Men det er slik vi altså nå har gjort det.
 
Frem til nå har jeg satt opp resultatene for hvert enkelt felt. De finner dere i det første vedlegget. Der er et ark for hvert felt og tre samleark. Men nå har vi etterhvert såpass med data at vi kan gå over til å se på utviklingen på beitene over tid og ta sumtall for alle felter hvert år. Dette framkommer av det andre vedlegget, der det er et ark for hvert år og et for hele perioden det har vært foretatt registreringer. Det er jo dette siste som er mest interessant. Materialet er for lite til å gjøre analyser for ulike deler av kommunen. På dette sistnevnte arket har jeg også laget et par grafiske fremstillinger som viser utviklingen i beitesituasjonen for tidsserien.
 
Som dere ser av disse grafiske fremstillingene, så får vi noe overraskende resultater. Det skyldes nok registrering på ulike felter (og ulike steder) fra år til år, ulike taseringstidspunkt, ulikt skjønn for taksatorene m.v. Det er derfor igjen grunn til å presisere viktigheten i at arbeidet i fortsettelsen blir organisert med vekt på følgende;
De samme feltene registreres hvert år, til samme årstid og helst av samme taksator. Det er naturligvis en fordel at Viltlaget samler taksatorene for kalibrering, spesielt viktig er dette dersom det er ulike taksatorer fra år til år. Det blir som ved bytte av jaktleder ved føring av Sett-elg. Da er det også viktig at skjemaet føres etter samme prinsipper som tidligere. Det er videre viktig at alle benytter følgende inndeling i beitegrad:
Beitegrad 1 = Ingen eller ubetydelig beiting.
Beitegrad 2 = Ca 1/3 av skudda er beita.
Beitegrad 3 = Ca 2/3 av skudda er beita.
Beitegrad 4 = Tilnærmet 100 % av skudda er beita.
 
Jeg vil understreke at det er svært positivt at Viltlaget har kommet i gang med beitetakseringer. Presiseringene ovenfor er ment som innspill til at vi får mest mulig igjen for den innsatsen som legges ned i dugnadsarbeidet. Når vi har fått registrert de samme feltene noen år, vil det nok være hensiktsmessig å ta bort de feltene som bare ble registrert det/de første året/årene. Da fjerner vi betydelige feilkilder i materialet og får det beste sammenligningsgrunnlaget. Når vi så får en viss tidsserie med sammenlignbare data, så vil disse beitetakseringene gi et riktig bilde av utviklingen i beitesituasjonen. Det vil være et viktig bidrag sammen med "Sett elg" for en optimal og bærekraftig forvaltning av elgstammen.
 
Mvh.
Helge Sines
Skogbrukssjef
 
ĉ
Vegårshei Viltlag,
7. jan. 2012, 13:34
Ĉ
Vegårshei Viltlag,
19. jan. 2010, 10:07
Ĉ
Vegårshei Viltlag,
19. jan. 2010, 10:07
Comments