Startside‎ > ‎D. Produksjonsfaser‎ > ‎

Enkel læring


Det er bred enighet om at den norske bibliotekstatistikken bør forbedres. Stortingsmeldingen formulerte det slik:
  • Ei viktig oppgåve framover vil vere å styrkje statistikk- og analysearbeidet.
  • Dette inkluderer også å følgje med på og å formidle kva som skjer internasjonalt når det gjeld kunnskapsutvikling på feltet.
Siden Samarbeidsutvalget for bibliotekstatistikk (Samstat) ble opprettet i april 2006 (tidslinje) har utvalget prøvd å formidle praksisfeltets ønsker til forvaltningsapparatet. Utvalgets sentrale budskap har vært dette:
  • Revisjonsarbeidet bør ikke dreie seg om et registreringsskjema, men om et statistisk kretsløp.
  • Det er kretsløpet – måten bibliotek-Norge produserer og bruker statistikken på – som må løftes.
  • Kretsløpet omfatter begreper, indikatorer, skjema, bearbeiding, presentasjon og lagring for ettertida.
Slike forbedringer av et rutinisert system kan betraktes som en form for organisatorisk læring. For å få til forandringer bør vi skille mellom to læringsformer:
  • Enkelsløyfet læring dreier seg om å forandre og forbedre detaljer ved produksjonen.
  • Dobbeltsløyfet læring dreier seg om å forandre og forbedre selve produksjonssystemet.
Argyris illustrerer forskjellen slik (Smith, 2001):

When the error detected and corrected permits the organization to carry on its present policies or achieve its presents objectives, then that error-and-correction process is
single-loop learning. Single-loop learning is like a thermostat that learns when it is too hot or too cold and turns the heat on or off. The thermostat can perform this task because it can receive information (the temperature of the room) and take corrective action. Double-loop learning occurs when error is detected and corrected in ways that involve the modification of an organization’s underlying norms, policies and objectives.

Forslag fra praksisfeltet

Det sentrale dokumentet fra Samstat er de femten forslagene utvalget la fram for ABM-utvikling sommeren 2007. En utførlig begrunnelse for de femten punktene finnes her.  Omtrent halvparten av forslagene burde være lette å gjennomføre uten brudd med direktoratets vanlige praksis (habitus). De øvrige, som kanskje kan sies å gripe dypere inn i organiseringen av arbeidet er plassert på siden om dobbelt læring.
  • Forskjellen på selvstyrt og sentralstyrt tilvekst bør synliggjøres. Den delen av tilveksten (antall enheter) som finansieres av Kulturfondet defineres som en underkategori i tilvekststatistikken.
  • NB og SSB bør avklare og presisere for miljøet hvilke utgifter til husleie, data og annen infrastruktur som skal inkluderes når kommunene rappporterer bibliotekets driftsutgifter
  • NB og SSB ber et par større bibliotek eller fagmiljøer prøve ut prosedyrer for måling av nettbaserte bibliotektjenester.
  • Samarbeidet med systemleverandørene utvides.
  • Tallene for husleie og for bibliotekets areal tas inn i den vanlige bibliotekstatistikken.
  • Bibliotekens Wifi-tilbud bør absolutt registreres.
  • Hele databasen tilrettelegges for gjenbruk, til planlegging, forsknings- og læringsformål.

Foreløpig er bare det første av fagmiljøets forslag akseptert (av ABM-utvikling). Tallene for Kulturfondets andel av tilveksten ble tatt inn fra og med registreringsåret 2007. Den første publiseringen fant først sted sommeren 2011, da Nasjonalbiblioteket la ut hele regneårket med rådata for 2009. 

Undersider (2): Endringer 2007 Endringer 2008
Comments