Startside‎ > ‎

G. Trafikktelling

Hva er TTT?

TTT – som står for tverrgående trafikktelling – er et instrument – altså et standardisert verktøy – for å kartlegge hvordan brukerne utnytter bibliotekets rom og ressurser. Metoden er utviklet for å samle inn relevant informasjon om lokal (intern) bruk av biblioteket på en enkel og rimelig måte.

Mye av bibliotekstatistikken blir registrert av automatiserte systemer. Det gjelder f.eks. bestand, antall utlån og antall besøk (når vi bruker besøksteller). Men for å få oversikt over virksomheten inne på biblioteket, må vi bruke manuelle metoder.

Manuell datainnsamling kan aldri bli like billig som automatisk registrering. Men TTT er utviklet for å gjøre innsamlingsarbeidet så rimelig som mulig, uten at det går ut over datakvaliteten.

Soner

Metoden bygger på at ansatte – på raske “tverrgående” spaserturer gjennom hele biblioteket (publikumsdelen) – observerer brukernes aktiviteter og registrerer dem ved å krysse av på et fastlagt skjema. Publikumsarealet er på forhånd delt inn i soner – av typen skrankeområde, lesesal, hyller med skjønnlitteratur, osv. 

Soneinndelingen kan variere en god del fra sted til sted, avhengig av bibliotekets størrelse og fysiske organisering. I mange folkebibliotek finnes i hvert fall disse sonene:

  • Inngang/skrankeområde
  • Område for faglitteratur
  • Område for skjønnlitteratur
  • Avis- og tidsskriftavdeling
  • PC-område
  • Barneavdeling
  • Ungdomsavdeling
  • Musikkavdeling
  • Lesesal
Sonene bør tegnes inn på en gulvplan.

Det er lurt å gi en kort beskrivelse av hver sone, inkludert areal (ca. kvm) og antall sitteplasser (av ulike typer: PC, stol, sofa, ...). Da blir det lettere å tolke tallene for hver sone i neste runde.

Utvalg av tidspunkter

Alle som arbeider i bibliotek, vet at aktivitetsnivået har sine regelmessigheter eller sykluser. Nivået varierer i løpet av dagen, i løpet av uka og i løpet av året. På toppen av dette kommer mer tilfeldige variasjoner, f.eks. i forbindelse med været, med spesielle begivenheter og med de bevegelige høytidene (påske, pinse).

Vi observerer ikke alt som foregår på kontinuerlig basis. Opplegget bygger på et utvalg av tidspunkter (time sampling). Vi må sørge for at dette utvalget er representativt. Observasjonene bør derfor spres jevnt over hele dagen, og observasjonsdagene bør fordeles over flere uker. Dette kan gjøres på mange måter. Det viktige er å unngå en kopling mellom aktivitetsnivået og selve observasjonene. Hvis vi bare observerer når vi har god tid – og det er stille på biblioteket – vil resultatene åpenbart bli misvisende.

TTT gir biblioteket et detaljert bilde av antall personer som befinner seg i ulike deler av biblioteket på ulike tidspunkter – og hva de gjør der i det observatøren passerer. Metoden viser altså hva som brukes mye og hva som brukes lite, når det brukes og hvordan det brukes. 

Ting å passe på 
  • Her finner du den oppdaterte aktivitetslisten (mars 2012) på engelsk og norsk.
  • Det du teller er ikke personer, men forekomster av aktiviteter knyttet til personer. 
  • Dersom tre personer sitter og jobber rundt en medbrakt PC, gir dette tre forekomster av aktiviteten Sitter i gruppe med medbrakt datamaskin(er). 
  • Inndelingen i soner må baseres på skjønn. Sonene kan variere en god del fra bibliotek til bibliotek.  
Det er svært viktig å gjennomføre en eller flere prøverunder, slik at du/dere kan teste ut aktivitetslisten og sonene i praksis. Alle som skal være med tellingen bør delta i utprøvingen. Systematisk datainnsamling krever at alle forstår opplegget og registrerer sine observasjoner på samme måte. Dessuten bidrar dette bidrar til samhold, teamarbeid og felles læring i organisasjonen. 

Når soneinndelingen er klar, bør dere lage en kort beskrivelse av sonens størrelse (gulvflate) og hva den inneholder av medier, sitteplasser, bord. og PC-plasser. Trafikktellinger gir et godt grunnlag for å utnytte bibliotekrommet bedre. Har du gulvplann ogg TTT-data for hånden, er det lettere å føre diskusjoner om bibliotekets utforming.

Du finner et eksempel på beskrivelse av soner her (arealet i kvm mangler).

Hvor ofte?

I mellomstore bibliotek foretas observasjonene gjerne en gang i timen. Det viktige er imidlertid å få tilstrekkelig informasjon – uten å drukne i data-arbeid. Dersom det bare er en person som teller, kan det være fornuftig å velge en hyppighet som gir mellom ett og tre hundre observasjoner pr. dag – eller mellom fem hundre og to tusen observasjoner på en uke. I små bibliotek innebærer det tjue eller tredve minutter mellom hver runde. I store bibliotek kan avstanden økes til to timer.

  • små bibliotek: under to hundre besøk pr. dag - tilsvarer stort sett kommuner med mindre enn ti tusen innbyggere 
  • mellomstore bibliotek: to hundre til tusen besøk pr dag - tilsvarer mellom ti og femti tusen innbyggere
  • store bibliotek: mer enn tusen besøk pr. dag
Datahåndtering

Data noteres på skjemaer. Det er best å sette aktivitetene loddrett og sonene vannrette.

Opplysningene tastes inn på regneark. I samarbeid med statistikknettverket i Buskerud har Samstat nå (mars 2012) laget en praktisk modell for inntasting og bearbeiding av data i Google Docs, med Nedre Eiker som eksempel. Regnearket kan bl.a. brukes til å produsere standardiserte diagrammer. 

Et fullstendig datasett vil normalt omfatte disse variablene:
  • Navn på observatør
  • Dato for telling
  • Ukedag for telling
  • Tidspunkt på dagen
  • Sone
  • Aktivitet
  • Antall observasjoner (forekomster)
Ved enkelte større bibliotek kan sonene være gruppert i etasjer eller avdelinger. 
I noen tilfeller blir også kjønn – og eventuelt alder – registrert (se Demografi).

Telledager

Observatørene bør ha gjennomgått et kort treningsverksted (2-3 timer) på forhånd. Verkstedet, som innbefatter praktisk trening i observasjon, bør legges til et stort eller mellomstort bibliotek, slik at deltakerne kan få prøvd ut metoden “på gulvet”.

Observasjonene bør foretas på spredte telledager. En fullstendig TTT som gjennomføres for første gang, bør gå over to “hele uker”. I bibliotek som holder oppe seks dager i uka, kan det gjerne telles en dag i måneden: for eksempel en mandag i januar, en tirsdag i februar, …, en lørdag i desember.

Det er nyttig å registrere antall besøk på disse dagene – det gjør det bl.a. mulig å beregne gjennomsnittlig oppholdstid på biblioteket.

Materiell
  • Aktivitetsliste, med forklaringer og eventuelle lokale tilpassinger
  • Gulvplan med soner (på ett eller flere A4-ark).  Observasjonsruten tegnes inn på planen. Planen skal dekker alle publikumsarealene ved det aktuelle biblioteket. 
  • Tidsplan, som angir datoer og tidspunkter for observasjonsrundene.
  • Observasjonsskjemaer. Ett skjema pr. observatør for hver observasjonsrunde (evt. for hver sone).
  • Retningslinjer for registrering av data.
Områder som brukes til tilsvarende aktiviteter rett utenfor biblioteket kan også tas med som eksterne soner: innleveringsautomat, sitteplasser med aviser og brosjyrer, bord som brukes til gruppearbeid (med bibliotekets trådløse nett?), etc.

Hvem har brukt metoden?

TTT-metodikken ble opprinnelig utviklet og prøvd ut ved Deichmanske bibliotek i Oslo og ved Gjerdrum bibliotek på Øvre Romerike. Senere ble omfattende tellinger gjennomført ved bibliotekene i Lillehammer (2006) og Drammen (2007-08) – og som praktikantoppgaver (i mai måned, 2. studieår) ved nesten hundre andre bibliotek i perioden 2008-2011. Praktikantene har dekket både folke-, fag- og skolebibliotek. 

To studenter har skrevet bacheloroppgaver basert på TTT: 

  • Løten folkebibliotek 2009.  Nybakk, Lise.
  • Sandvika bibliotek (Bærum) 2009. Sydsæter-Knudsen, Benedicte Charlotte.
I tillegg har en rekke andre bibliotek tatt i bruk metoden

Folkebibliotek

Fagbibliotek

  • Høgskolen i Akershus gjennmomførte grundig trafikktellinger i 08-09.
  • Tre Erasmus-studenter gjorde en omfattende telling av hovedbiblioteket ved Høgskolen i Oslo våren 2009: 
  • Høgskolen i Østfold startet trafikktelling i mai 2009, da med en praktikant fra HiO, og har deretter fortsatt på egen hånd.
  • Høgskolen på Gjøvik har nylig gjennomført tellinger gjennom et helt studieår (2010-11).
  • Handelshøyskolen BI har også benyttet metoden, men resultatene er ikke publisert.

Storbyundersøkelsen

En gruppe norske storbyer har brukt en annen observasjonsmetode: observatørene "fotfølger" brukerne gjennom biblioteket. Dette tar atskillig mer tid enn TTT, men gir mer detaljerte data om hvordan enkeltpersoner bruker biblioteket. Se
Toril Høymyr (2009) har skrevet en masteroppgave med samme metodikk:
Internasjonalt 

TTT har i tillegg blitt brukt ved folkebibliotek i Sverige, Danmark, Tyskland og Sveits, og ved fagbibliotek i Finland, Litauen, USA og Uganda. Se TTT bibliography


Tidsbruk

En første gangs TTT-undersøkelse vil normalt kreve et forberedende verksted der observatørene får praktisk og teoretisk innføring i metoden.Alt nødvendig materiale er fritt tilgjengelig på nettet. Men de fleste bibliotek må antagelig benytte fagfolk utenfra (fylkesbibliotek? konsulenter?) til å lede verkstedet og til å analysere og presentere resultatene første gangen de gjennomfører en slik undersøkelse.

Større bibliotek kan lage sitt eget verksted – et halvdagsopplegg med tre undervisningstimer burde klare seg. Mindre bibliotek kan dele på utgiftene ved å lage et felles verksted. Analyse og presentasjon av resultatene – skriftlig og muntlig – vil trolig kreve mellom en og tre arbeidsdager, avhengig av bibliotekets størrelse. Mindre bibliotek kan med fordel samarbeide om dette også. Jeg har laget en egen oversikt over krysstabellene det er naturlig å lage. 

Når bibliotekets eget personale først har gjennomført en fullstendig telling med (litt) ekstern bistand, bør de kunne gjenta opplegget på egen hånd neste gang. Se tidskalkylen her.

Det viktige er å handle

Dersom biblioteket synes det blir for omfattende å gjøre en full TTT, vil jeg anbefale å "prøvesmake". Selv en eneste telledag, ja til og med en eneste tellerunde, vil lære deg noe nytt om om bibliotek, om empiri, om utviklingsarbeid og om forskning.

Hvis du har spørsmål eller planer du ønsker å drøfte, er du velkommen til å kontakte Samstats arbeidsutvalg - eller rett og slet skrive en kommentar på Samstats blogg.

Ressurser

Plinius om besøkstall

Plinius om TTT.

Plinius om Storbyundersøkelsen

Engelsk

Andre ressurser

Copyright
  • Metoden, og det tilhørende skriftlige materialet utviklet av Tord Høivik, stilles fritt til rådighet for gjenbruk i bibliotek og andre publikumsinstitusjoner under en ikke-kommersiell CC-lisens.
  • Jeg vil samtidig oppfordre organisasjonene som tar TTT i bruk, til å gjøre sammendrag av resultatene tilgjengelige på det åpne nettet i rimelig tid etter at det er samlet inn – f. eks. innen et år.
  • Hensikten er å bidra til en mer kunnskapsbasert bibliotekpraksis gjennom felles læring.
Oppdatert 2014