Startsiden

Besøk på stasjonen

Overnatting

Slettnes Naturreservat

Finne Fugl

Biologisk Mangfold

Fotoalbum

Linker

Gjestebok

Slettnes Naturreservat


Reservatet omfatter kystsletta nord for Gamvik og vest for Slettnes fyr. Området er preget av en rekke små og større vann med omkringliggende myrer. Hele området utgjør 12 km².

Slettnes domineres av bergarter som sandstein og fyllitt. Landskapet preges av flere velutviklede strandvoller som ligger på rekke og rad oppover skråningene, og enkelte kan følges flere kilometer. Videre ligger det en rekke større og mindre vann jevnt fordelt utover hele sletta, omgitt av dvergbjørk / kreklingheier, en del fuktheier og mindre jordvannsmyrer. Myrene preges av oppfrysningstuer og har innslag av grasmyrer som drenerer ned mot enkelte av vannene. Her går myrene over i et vegetasjonsbelte av elvesnelle og nordlandsstarr.

Det er observert over 100 arter på Slettnes. Hele 66 arter er knyttet til våtmark. Dette viser at området er unikt både i nasjonal og internasjonal sammenheng. I tillegg er området et viktig hekkeområde for vadere, måkefugler og ender, og det er attraktivt område for trekkfugl.

Vadefuglene utgjør den viktigste gruppen fugler i reservatet, med 24 arter. En del arter bruker området kun som stoppested på trekket, men de mange små myrer er hekkeplass for hundrevis av vadere. Et av Norges nordligste kjente hekkeområder for Vipe ligger også på Slettnes. I tillegg er det observert mer eller mindre uvanlige arter som Tundralo, Sandløper, Tundrasnipe, Alaskasnipe, Sandsnipe, Polarsnipe, Rugde, Lappspove og Grønnstilk.

Slettnes ligger nær havet, og en rekke måkefugler finnes derfor hekkende her. Området er mest kjent for den store tettheten av hekkende Tyvjo. Det er registrert over 300 par. På trekket finner man alle de andre nordlige joene her. Polarmåker kan også trekke og overvintre i store antall. Flere ganger er det observert rastende polarmåkeflokker på over 300 individer.

Rovfugler og ugler besøker også området med jevne mellomrom for å finne en godbil.

Det er registrert 31 forskjellige spurvefuglarter. De vanligste er Heipiplerke, Lappiplerke og Lappspurv. Sjeldne arter sees også regelmessig.

Slettnes er et av de viktigste våtmarksområder som er kjent i Norge og Skandinavia.

Området ble fredet som naturreservat i november 1996 og ble RAMSAR område i 2002.


Hva er et RAMSAR-område?

Ramsarkonvensjonen, konvensjonen for bevaring av viktige våtmarksområder, er en internasjonal miljøavtale som ble undertegnet i Ramsar, Iran, i 1971. Formålet med avtalen er å sikre vern og forsvarlig forvaltning av internasjonalt viktige våtmarksområder. Norge er nå (2003) blandt 138 andre deltakende land/organisasjoner (totalt 1308 (2003) områder som dekker 110 millioner hektar) som omfattes av konvensjonen.

I Norge er alle våre 37 (2003) Ramsarområder vernet etter naturvernloven. I Finnmark har vi nå 4 Ramsarområder: Pasvik naturreservat, Stabbursnes naturreservat, Tanamunningen naturreservat og Slettnes naturreservat. Felles for alle områdene er svært stor betydning for våtmarksfugler.

 

Grupper og kriterier:

 Gruppe A: Området inneholder uvanlige eller unike våtmarkstyper.
Kriterie 1: Et våtmarksområde bør vurderes som internasjonalt viktig dersom det inneholder et representativt, sjeldent, eller et unikt eksempel på en naturlig, eller nær naturlig, våtmarkstype innen en gitt biogeografisk region.

Gruppe B: Området er av internasjonal viktighet for bevaring av biologisk mangfold. Kriteriene er basert på arter og økologiske samfunn.
Kriterie 2: Et våtmarksområde bør vurderes som internasjonalt viktig dersom det inneholder sjeldne, truede eller svært truede arter, samt truede økologiske samfunn.
Kriterie 3: Et våtmarksområde bør vurderes som internasjonalt viktig dersom det inneholder en populasjon av planter og/eller dyrearter som er viktige for det biologiske mangfold i et gitt biogeografisk område.
Kriterie 4: Et våtmarksområde bør vurderes som internasjonalt viktig dersom det inneholder planter og/eller dyrearter i en kritisk fase av deres livsførsel og kan tilføre arten (-e) vern for overlevelse. Det finnes spesifikke kriterier for våtmarksfugler.
Kriterie 5: Et våtmarksområde bør vurderes som internasjonalt viktig dersom det regelmessig inneholder 20.000, eller flere, våtmarksfugler.
Kriterie 6: Et våtmarksområde bør vurderes som internasjonalt viktig dersom det regelmessig inneholder 1% av individene i en populasjon av en art eller underart av våtmarksfugl. Det finnes spesifikke kriterier for fisk.
Kriterie 7: Et våtmarksområde bør vurderes som internasjonalt viktig dersom det inneholder fisk som kan kategoriseres under sjeldne underarter, arter eller familier, viktige habitat for livsgrunnlag, artssammenslutninger og/eller populasjoner som er med på å tilføre opprettholdelsen av det globale biologiske mangfold.
Kriterie 8: Et våtmarksområde bør vurderes som internasjonalt viktig dersom det inneholder viktige næringskilder for fisk, sykdomsfrie områder for overlevelse og/eller kritiske vandreområder for fisk, både innenfor våtmarksområdet eller andre steder.

 

Ferdselsregler, Slettnes Naturreservat:

Du er velkommen til å ferdes i reservatet. Men merk deg følgende:


1. Vegetasjonen er fredet mot skade og ødeleggelse. Nye plantearter må ikke innføres.

2. Bruk av motorkjøretøy på barmark er forbudt.

3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre eller forstyrre naturmiljøet som for eksempel oppføringer av bygninger og anlegg, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, henleggelse av avfall m.v. Bruk gjerne den merkede natur- eller kulturstien i hekkesesongen (mai-juli), da forskning har vist at flere enn 50% av alle egg og unger dør på grunn av menneskelig forstyrrelse.


Fylkesmannen i Finnmark er forvaltningsmyndighet for reservatet. Spørsmål kan rettes til
Fylkesmannen i Finnmark,
Miljøvernavdelingen,
9800 Vadsø,
tlf: 78 95 03 00.