Omtaler våren 2009


                                                                                                
Foredraget onsdag 6. mai:
 

Høvdingsetet på Bjarkøy. Alle har hørt om håløygen Tore Hund som drap Olav Haraldsson på Stiklestad, men det var også mange andre stormenn i Bjarkøyslekta. 

 v/professor Håvard Dahl Bratrein, Tromsø Museum, UiT.
 
Man aner fort storpolitikk når man leser om Bjarkøyslekta, og det er selvsagt ikke mulig å snakke om stormennene på
Bjarkøy uten å nevne Tore Hund. Tore Hunds far skal ha vært  i fast tjeneste hos Harald Grenske (far til kong Olav Haraldsson).
Tore drap Olav Haraldsson på Stiklestad, mens deres fedre tidligere, sammen, var blitt innebrent i Sverige av Sigrid Storråde.
Likevel: Det var også mange andre stormenn på Bjarkøy, og flere av dem var svært mektige.
Håvard Bratrein kan mye om Bjarkøyslektene og i foredraget vil han fortelle om hvordan disse stormennene, nærmest som afganske
krigsherrer  hadde ”hand og hoderett” over almuen  i sitt område. Men de var mektige også  i landssammenheng og de spilte ofte
sentrale roller i denne dramatiske delen av Norges historie. 
 
  
Foredraget onsdag  29. april:

Henrik Wergeland  - Mest prest, eller mest dikter og samfunnskritiker

v/ universitetslektor Kirsten Johannesen, inst. for lærerutdanning, UiT

 
Vårt bilde av Henrik Wergeland er gjerne en lite, småfeit mann med runde briller, ridende på Vesleblakken eller liggende i sykeseng. I virkeligheten var han tvert om et storvokst, atletisk mannfolk med stor appetitt på vakre kvinner.  Det siste  førte forresten til at han også fikk en sønn, - utenfor ekteskap og til og med med sin egen tjenestepike!  Kanskje var dette hovedårsaken til at ikke fikk noe prestekall?
Kirsten Johannesen vil i sitt foredrag vise oss at Henrik Wergeland på nesten alle måter, var  ”et barn av sin tid” og at han passet perfekt inn i de store strømningene i norgeshistoria på første del av 1800-tallet. På linje med Roald Amundsen og Fritjof  Nansen, ble han et nasjonalt ikon i sin samtid.
Som sønn av Eidsvollsmannen Nicolai Wergeland, ble han tidlig med i  arbeidet med nasjonsbygging. - Alltid kampvillig og ofte i strid for den gode sak, gav det han mange tilhengere, men også mange uvenner. Henrik Wergeland sto i fremste rekke i kampen for å få fjernet  ”jødeparagrafen” i Grunnloven.

 
Foredraget onsdag 22. april:

”Fra kumelk til kreftvaksine” – Nytt antibiotika og ny kreftmedisin utviklet ved UiT 

 v/ professor Øystein Rekdal, UiT
 
At kua er et all right dyr, har vi visst lenge. Til alle tider har kua vært en naturlig garantist for overlevelse og god folkehelse, men selv i dag kan kua by på nye og positive overraskelser! – Og vi har kanskje fått enda en grunn til å synge ”Kua mi jeg takker deg ….”
Med utgangspunkt i et protein i kumelk har forskere ved UiT utviklet to produkter. Et av produktene kan representere en helt ny type antibiotika som virker bra mot resistente sykehusbakterier. Det andre produktet har vist meget lovende effekter hvor man bl.a har klart å vaksinere dyr mot enkelte krefttyper. Begge disse produktene skal testes på mennesker for første gang høsten 2009 i regi av selskapet Lytix Biopharma AS.

 
 

 
 
FOREDRAGET ONSDAG 15. APRIL:


Klimaet er i dramatisk endring. Hvordan blir framtida for natur og folk på Nordkalotten?


v/forskningsdirektør Kim J. Holmén

Klimatet i Arktis forandrer seg raskt og vi forventer store og raske forandringer også i framtiden. Klimaet har alltid forandra seg og svært ofte med dramatiske konsekvenser for de områdene som er blitt berørt. Klimaendringer er altså ikke noe nytt, men endringene har skjedd over lang tid.- Så lang tid at vi gjennom et menneskeliv knapt har kunnet merke dem.
Det nye er at nå skjer endringene så unormalt fort, og de skjer globalt. Bare i løpet av et par ti-år vil vi kunne registrere store endringer, - og de fleste dramatisk negative. Forskernes entydige forklaring er at denne raske utviklinga er resultat av menneskelig aktivitet, -mao. forurensning av naturen.

Kim J. Holmén vil i sitt foredrag fortelle oss hva forskerne vet om de forandringene som skjer og hva de så langt vet om årsaken?
Hvordan påvirkes klimaet i Arktis resten av verden, og siden vi nå bor her vi bor: Hvordan blir framtida på Nordkalotten?
  

 

  

”Lebesbymannen  - Anton Johansen. Sjøsamen fra Lebesby som hadde synske evner”

v/ forfatter John Gustavsen, Tromsø
 
Mange av oss husker sikkert historiene om ”Lebesbymannen”, den lille sjøsamen fra Lebesby som kunne spå og forutsi store og små hendelser i sin samtid. Som 26-åring oppdaget Lebesbymannen at han hadde evnen til å se hendelser inn i fremtida, ifølge legenden. Blant anna fikk han i et syn se det som seinere ble kalt første verdenskrig, og en stemme ba han advare Keiser Willhelm 2 mot krigen fordi den ville føre til Tysklands undergang. Johansen fikk også syner om den russiske revolusjon og borgerkrigen i Spania. I 1907 opplevde han syner om en stor båt som het «Titanic» som kom til å gå ned, dette var 5 år før «Titanic» gikk på et isfjell og sank. Samme året, i 1907, hadde Lebesbymannen syner om en voldsom Tsunami som kom til å ramme alle Nordsjøstatene, deriblant Norge, hardt.
Diskusjonen om hans evner gikk høyt, og noen mente til og med at han var en trollmann.  Anton Johansen var imidlertid  en svært gudfryktig mann, og selv mente han at Gud personlig  ”styrte” alle hendelsene. 
John Gustavsen vil i sitt foredrag gi oss mange spennende historier, som for mange vil oppleves som ”overnaturlige”, men som for Anton Johansen og hans sambygdinger ble sett på som bare helt naturlige evner han hadde fått av Gud.
Anton Johansen var født i Tara i svensk Lappland i 1858. Han døde hjemme i Lebesby i Finnmark i 1907.
I dag er det reist en egen minnebauta over lebesbymannen ved Lebesby, der han også ligger begravet.
 
Det oppsatte foredraget ”Birtavarre Gruber ….” går ut.

 
 
FOREDRAGET ONSDAG 18. MARS:

Vitamin D – Solskinnshormonet som hjelper mot alt?

v/professor dr. med. Rolf Jorde, Inst. for Klinisk Medisin, UiT
 
Hva vet vi om vitamin D og hva tror vi at vi ennå ikke vet?
Uansett  har vitamin D fått mye positiv oppmerksomhet.  Selvfølgelig har dette sammenheng med at vitamin D gjerne  blir kalt ” solskinnshormonet”, og forskerne har faktisk funnet at det er en positiv sammenheng mellom soleksponering og forebygging/helbredelse av sykdom.
Det finnes mye D vitamin i sollyset, og spørsmålet forskerne bl.a. stiller seg er hvor mange sykdommer som lar seg påvirke av dette hormonet, hvordan vitamin D best kan tilføres kroppen og hvilke doser vitamin D som er det optimale for å kunne gi en helsemessig effekt.
I sitt foredrag vil Rolf Jorde også  fortelle om det som for tiden er et av UNN’s mest spennende prosjekt. – Ja, nettopp: ”Solskinnshormonet”
 
 

 
 
Foredraget onsdag 11. mars: 

Amnesty International Norge  - Vern mot urett og overgrep mot enkeltmennesker over hele verden 

v/ regionleder Ole-Gunnar Solheim
 
Som navnet tilsier er Amnesty International en organisasjon, med kontaktnett over hele verden.
Siden organisasjonen ble starta, har den hatt en rolle som ”Verdens dårlige samvittighet” i forhold til myndighetsovergrep mot enkeltmennesker. Personer som blir utsatt for politisk fengsling, tortur og andre overgrep får gjerne oppmerksomhet i media en kort stund, for så å bli glemt. Amnesty International, glemmer aldri! Myndigheter blir på ulike måter til stadighet minnet om hva de gjør og har gjort mot mennesker de har i sin varetekt, og ikke rent sjelden blir oppmerksomheten så stor og så ubehagelig, at tortur opphører og enkeltmennesker slipper ut av fengsel.
Ole-Gunnar Solheim vil i sitt foredrag snakke om hvordan Amnesty ble startet, hvordan organisasjonen har utviklet seg og hvordan den arbeider i dag. Han vil også illustrere med noen ferske eksempler hvordan organisasjonen stadig endrer sine strategier. Ett eksempel er kampanjen ”ytringsfrihet på nett”. Her vil han komme med en oppfordring til oss alle til gå inn på nettstedet og  ”signere” på de oppfordringene aksjonen har.
 
 
Mer om Amnesty International på:
http://www.amnesty.no/web.nsf/pages/regionnord 
 
og på Facebook:

 



 
Det oppsatte foredraget ”Homofili”  onsdag 4. mars, går foreløpig  ut og blir erstattet av:
 

”Hvorfor kristne elsker Israel?”

v/ tidligere generalsekretær i Norges Kristelige Studentforbund, Hege Widnes 
 
I løpet av de siste 10-årene har det vokst fram en teologisk retning, "kristen sionisme" som har fått stor tilslutning i nykarismatiske og fundamentalistiske kirker, også i Norge. I denne retningen har staten Israel og jødene en helt spesiell plass, noe som har ført til en politisk støtte til israelsk ekspansjonspolitikk (støtte til okkupasjon og permanent utvidelse av israels grenser).
Hege Widnes vil i sitt foredrag ta oss med på en reise gjennom gammeltestamentlige profetier, politisk aktivisme og endetidsforventninger, og hvor spørsmålet stilles: Jøden; - en elsket bror, en mishandlet søster - eller en nødvendig brikke i endetidtidsspillet?
 
Hege Kristin Widnes er utdannet religionsviter fra Universitetet i Tromsø. Hun har tidligere vært generalsekretær i Norges Kristelige Studentforbund, og jobber nå som cinematekleder på Verdensteatret i Tromsø.
 

 
 
Foredraget onsdag 25. februar:
 

Å arve eller bli arvet. – Hvordan unngå bitre arveoppgjør og familiefeider?

v/ Høyesterettsadvokat Gunnar Nerdrum, Tromsø 
Ancien avocat à la Cour de Paris. Registrert utenlandsk advokat i Moskva.
 
 
Som borgerkriger er de mest uforsonlige av alle kriger, kan familiefeider om arv være blant de bitreste konflikter som rettslivet har å ta seg av.
Slik har det  vært fra tidenes morgen og trolig videre til evig tid. Vi står derfor overfor tidløse problemstillinger.
Arvereglene gjelder oss alle. Arvelatere blir vi alle sammen, og de fleste rekker også å arve. – Kanskje de da sanner det gamle ord om at du
vet ikke hvem du er i slekt med før du har arvet sammen med dem?
Gunnar Nerdrum vil i sitt foredrag ta opp enkelte sider av dette rettsområdet. Kanskje kan han gi noen av oss noe å tenke på.
 
 

 
Foredraget onsdag 18. februar:
 

Nordkalotten – utmark eller konkurransedyktig region i en globalisert verden?  

v/ fylkesmann Svein Ludvigsen
 
Tradisjonelt og historisk er Nordkalotten blitt oppfattet som en stor og karrig ødemark ved kanten av til et enormt stort og kaldt hav,
hvor menneskelig aktivitet har vært begrenset til overlevelse i trange kår og til uthenting av naturressurser som ble videreforedlet i mer sentrale strøk.
Først i de aller siste år, er utvikling av nordområdene blitt lansert som et eget, nasjonalt politisk mål. Hva er det så å utvikle i nord og hvilken sjanse har en slik målsetting i en stadig mer urban og globalisert verden?
Svein Ludvigsen vil i sitt foredrag gi oss en presentasjon av nærmest endeløse muligheter og fortrinn som Nord-Norge og Nordkalotten har, og hvordan en vettig bruk av naturressursene sammen med utbygging av moderne infrastruktur og fagkompetanse, vil gjøre Nordkalotten til en konkurransekraftig
region i en globalisert framtid.
 

  
Foredraget onsdag 11. februar:
 

”Prima vare sekunda ikke” – Hva som kan gjøre eldre til ettertraktet vare på arbeidsmarkedet og fortsatt aktive samfunnsbyggere

 
v/eldreoverlege Dr. med. Terese Folgerø, Tromsø.
(Dette foredraget  ble først satt opp i programmet for høsten 2008)
 
Terese  Folgerø  har  tidligere i en artikkel i Nordlys skrevet om forholdet  ”aktive eldre”.
Hun kalte artikkelen  ”Du er så søt når du er klar”.
I artikkelen stilte hun spørsmålstegn ved måten  eldre blir møtt på;  Er det en verdig måte å møte eldre lærde, beleste og betenkte mennesker med  ”det er så flott at du er klar”? 
I sitt foredrag på Senioruniversitetet vil Terese Folderø  utfordre politikerne til å invitere eldre mennesker til aktiv deltakelse i alle aspekter av samfunnet.
Hun hevder at norske politikere har skjøvet de eldre ut over sidelinjen, og viser til  professor emeritus Thomas Christian Wyller (85) i NRK P2s ”Søndagsavisa” 30/12-07. som hevder at de som egentlig bestemmer hva som skal prioriteres i samfunnet er mellomsjiktet i aldersgruppene. De sitter i alle ledende stillinger og bestemmer blant annet at eldre over 60 år skal være en ”sekunda vare”.
”Jeg blir imponert av å høre en mann som har levd et så langt liv, være så skarp og klar i sine synspunkter”, sier statsminiseter Jens Stoltenberg når han blir bedt om å kommentere Wyllers uttalelser. Han kunne like gjerne sagt  ”du er så søt når du er sint”, - som kvinnene ofte fikk høre på 70-tallet.
 

 
 
Foredraget onsdag 4. februar:
 

”Islam, en mangfoldig verdensreligion i stadige konflikter”

v/ universitetslektor Torjer Olsen, UiT

Islam er ikke en religion det er stille rundt. – Også her i Tromsø har vi i de siste månedene hatt en debatt om byggingen av en praktmoské i byen.
Helt siden denne religionen oppsto, har muslimene vært i konflikt og krig med grupperinger  og nasjoner muslimene selv betrakter om ”vantro”.  Dette betyr ikke at Islam er en krigersk religion, - snarere tvert om. Ofte handler det om at når muslimene krever eller forsvarer sine legale, borgelige rettigheter, blir de møtt med vold. Og konfliktene får nesten øyeblikkekig religiøse overtoner. Religionen utgjør riktig nok ofte skillet eller ”limet” mellom de stridende gruppene, og religionen er også bærer av etniske- og kulturelle forskjeller. Konflikten i Midt-Østen handler mye om religion, men som innen andre religioner, kan også muslimer være i konflikt med hverandre.
I foredraget vil Torje Olsen også ta  opp noen av fordommene rundt islam og synliggjøre bildet av en mangfoldig og spennende religion.

 
 
 Foredraget onsdag 28. januar: 

”Fjordgaten” - En vandring i Tromsø’s lokallitteratur

v/bibliotekrådgiver Aud Tåga, Troms fylkeskommune
 
Skjønnlitteratur har den egenskapen at den gir opplevelser og næring til fantasien. Forfatterne bruker sin fantasi for å skape fiksjon, som vi som lesere kan lese oss inn i og bli meddiktere til. Forfatterne velger gjerne et utgangspunkt for sine tekster, det kan være et bilde, en hendelse eller et sted. Dette har vært utgangspunkt for den virtuelle, litterære vandringa som presenteres gjennom prosjektet ”Fjordgaten”.

”Fjordgaten” viser eksempler på litteratur som kan relateres til Tromsø, og som er skrevet av forfattere som bor eller har bodd i byen. Til hjelp i formidling av litteraturen brukes kart, bilder, utdrag av tekster, lydfil og videoopptak.
 
 
 

 
 
Foredraget onsdag 21.januar:

Sted i Nord: HARSTAD – ”Dein som har vorre i lainn
i Harstad har’kje sett lite av verden”

v/pensjonert informasjonssjef Bjørn Hall- Hofsø, Harstad 
 
 
Harstadværingen Bjørn Hall – Hofsø vil gi oss en time med humoristisk, kåserende slentring i nåtid, historie og geografi i byen som en tidligere ordfører benevnte som ”Nord-Norges best bevarte hemmelighet” -. Byen ved Vågsfjorden  eller ”Vågsfjordens perle”  som ble den store forsvarsbyen i nord, kjøttbyen,  skipstsverfsbyen , olje- og festspillbyen
Bjørn Hall – Hofsø har skrevet flere bøker om Byen sin,  da ”Byen var Harstad og resten var  avsides”  om barne - og ungdomsår på 1950 -60-tallet
 
 
 
 
 

 
 
Foredraget onsdag 14. januar:

”De to kulturene – Naturvitenskap og  humaniora”. Forstår de hverandre? 

v/professor Rolf Seljelid, Tromsø

Siden middelalderen har naturvitenskaplig kultur, bygget på en matematisk og logisk forståelse av naturens fysiske lover og prosesser, vært i en vedvarende ”konflikt” med den andre typen vitenskap (humanistisk vitenskap) som tar utgangspunkt i allmenndannelse og klassisk vitenskap, hvor språk, filosofi, litteratur, kunst og historie står helt sentralt.

Professor Rolf Seljelid vil i sitt foredrag gi oss en innføring i  hva som er de ”uforsonlige” særtrekk ved disse vitenskaplige retningene, og i hvilken grad disse to kulturene i framtida nærmer seg hverandre.   -  I så fall; vil det være noen fordel?
 

  


Se også: Omtaler høsten 2008

Comments