Våre støttespillere:

Sitat:

Arkiv‎ > ‎

Omtaler våren 2008

 Foredraget onsdag 30. april:

"Nå kommer trekkfuglene! Noen arter har aldri vært her før og noen av de kjente kommer kanskje ikke. Kan et varmere klima endre fuglefaunaen vår? - Effekter av klimaendringer i polare områder

v/ ornitolog, førsteamanuensis Rob Barrett, Tromsø Museum, UiT.
Innledningsvis vil Rob Barrett gi en innføring i forskjellen mellom trekkfuglene og standfuglene våreHvordan overlever de som blir her vinterstid og hvorfor trekker noen fugler frem og tilbake over uendelige avstander hvert år? Hvorfor kommer de hit hvor det uansett er ganske kjølig, selv om sommeren? Hvorfor ikke heller kose seg i varmen lenger sør? Og til sist: Hvordan finner de veien?Selv om ornitologene vet ganske mye om fuglene våre, er det en lang rekke spørsmål som fortsatt står helt eller delvis ubesvart.

Nye spørsmål er hvilke konsekvenser eventuelle klimaendringer vil få for fuglefaunaen. Kan man eventuelt få oppleve vesentlige endringer i trekktider og vil eventuelle endringer være gunstige eller ugunstige for fuglelivet både her i nord.og ellers på kloden?

For eksempel dukker det stadig opp nye arter her nord. Hvordan skal vi tolke det? 


--------------------------------------------------------------------------------

Foredraget onsdag 23. april:

"Breene og havisen smelter" ..
- Effekter av klimaendringer i polare områder


v/kommunikasjonsdir. Gunn Sissel Jaklin, Norsk Polarinstitutt
 
Gunn Sissel Jaklin er kommunikasjonsdirektør for Norsk Polarinstitutt.
Hun vil i sitt foredrag sette bred fokus på de områder hvor instituttet arbeider, fra klimaendringer til miljøgifter,forskning i felt og Det internasjonale polaråret.
Mens klima nesten ikke var diskutert i 2006, kom det for fullt inn i mediene og i politikken i løpet av fjoråret. Vi er nå midtveis i Det internasjonale polaråret, som er en storstilt forskningsinnsats hvor Norsk Polarinstitutt og forskningsmiljøene i Tromsø bidrar sterkt.
Forskerne vil finne mer ut om årsakene til og effektene av klimaendringer i polare strøk. Som bakteppe til Gunn Sissels foredrag finner vi avisoppslag som: ”Kampen om Arktis.- den globale oppvarmingen åpner for enorme olje-og gassfunn i Arktis.
Issmeltinga i Arktis vil gi adgang til enorme naturressurser og åpner en havets motorvei tvers over Nordpolen. Dermed tiltar også kampen om rettigheter i området. Forskerne frykter at situasjonen kan utvikle seg til væpnet konflikt”.
(Morgenbladet 18-24.april 2008)

--------------------------------------------------------------------------------

Foredraget onsdag 16. april:

”Har døden blitt en fremmed del av livet ? – Våre holdninger til døden og dødsriter i et medikalisert samfunn”

v/ prof. overlege Mads Gilbert, UNN.

Døden er en naturlig del av livet, og dette gjelder alt levende på Jorda. Faktisk er det slik at fødsel og død er to sider av samme sak, og som ellers i de store linjene i naturen, er det ene er en forutsetning for det andre.

Likevel har vi som mennesker problemer med å akseptere denne delen av livet og vi liker ikke å snakke om den. I vår tid har vi flytta ”den naturlige død” fra lokalsamfunnet over til institusjoner og vi vil helst få gjennomført begravelse av våre kjære på en rask og mest mulig stilren og profesjonell måte.

Foreleseren spør om døden er blitt en fremmed del av livet, og han begrunner selv hvorfor han mener det er viktig å feire, tydeliggjøre og helligholde døden.

I foredraget vil Mads Gilbert også berøre spørsmål som:

Hvordan vi "feirer" døden i en postmoderne tid og hvor ritualer og tradisjoner erstattes med digitale animasjoner?
Hva som skjer når døden flyttes fra lokalsamfunnet til de skolemedisinske, biologisk fokuserte sykehusene?
Hva ritualer som stell, syning, bisettelse og begravelse betyr i våre egne levde liv?
Om døden er redusert til et snevert medisinsk-biologisk fenomen, styrt av en profan skolemedisin?
I hvilken grad vi påvirkes av produktivitetspress, økonomistyring og stadige nedskjæringer for vår forhold til døden?
Og om krisepsykiatri skal erstatte fellesskapets samhold, skal diagnoser erstatte naturlige følelser?

 

--------------------------------------------------------------------------------

Foredraget onsdag 9. april:

”Så brente dem husan våres – Krigsflyktning i Nord 1944-45"

v/forfatter og lærer Reidun Mellem, Tromsø


9. april 1940 - en dato som sitter spikra i minnet til alle oss som var store nok til å forstå hva som skjedde den dagen.- For de som bodde i Nord-Troms ogFinnmark ble likevel krigens dramatikk først og fremst knytta til oktoberdagenei 1944.

Onsdagens foredrag vil starte med krigsutbruddet, men likevel ha hovedfokus påde dramatiske hendingene omkring evakueringa og brenninga som ramma Finnmark og Nord-Troms hausten og vinteren 1944-45.

Reidun Mellem har gjennom sitt forfatterskap samla et stort materiale med opplevelser som folk i Nord-Troms hadde høsten 1944. Noen av disse har hunpresentert i bøkene "Så jaga dem oss fra heiman våres", "Livsfarlig leik med fiendemakt" og "Norsk flyktningbarn i Sverige 1944-45". Manus til den siste boka er akkurat avslutta, og den blir trolig utgitt til høsten.


--------------------------------------------------------------------------------

Foredraget onsdag 2. april:

”Båter og kystfolk” - Fra Varanger i nord til Hvaler i sør.

v/journalist/ forfatter Arne Hole, Tromsø

I kystlandet Norge, der sjøfart og fiskerier opp gjennom tidene har vært de største næringene, har båten spilt en sentral rolle. For kystfolk har båten væt avgjørende for om de skulle overleve eller ikke.

Med båten skaffet man inntekt, fraktet varer, mennesker og dyr. Man fikk kontakt med gårder, grender og bygder og med den store verden. Båten har derfor fått en spesiell status i kystfolkets bevissthet. Den norske tradisjonelle båtkulturen er svært mangfoldig ut fra geografi, demografi, naturforhold og bruksområder. Det har ført til at vi har en rik variasjon av båttyper.

Arne Reidar Hole tar i dette foredraget oss med inn i den norske båtkulturen historisk og kulturhistorisk. Og båtene - det er de båtene som har vært i bruk blant folk flest, nyttebåter som har vært viktige for livberging og bosetting opp gjennom mange århundrer.

Arne Reidar Hole er samfunnsviter, journalist og nå informasjonsnæringsdrivende. Han har vært leder i et av de første kystlagene i landet, Arctandria i Troms, og i landsstyret i Forbundet KYSTEN. I fjor gav han ut boka Båter og kystfolk på Aschehoug forlag.


--------------------------------------------------------------------------------

Foredraget onsdag 5. mars:

"Hormonene i kroppen vår" – Ustyrlige stoffer som
bestemmer over liv og lyst.

v/pensjonert overlege, professor Johan Arvid Sundsfjord, Tromsø

Hormoner finnes i alle levende organismer, i planter, dyr og mennesker. Gjennom evolusjonen er det skjedd en stadig høyere grad av spesialisering i ulike funksjoner i kroppen på alle dyr, også mennesket. Gjennom hele prosessen har det foregått en hensiktsmessig samordning og koordinering for å oppnå optimal funksjon og maksimal tilpasning til de omgivelsene man til en hver tid levde i. – Alternativet var å dø ut både som enkeltindivid og som rase.

Kynisk nok handler evolusjonen om to ting: overleving og formering, og som en forutsetning for det har evolusjonen utviklet 2 systemer for slike formål: nervesystemet og hormonsystemet.

Johan Sundsfjord vil i sitt foredrag gi oss en innføring i hormonenes verden og hvorfor de er så viktig. Hva skjer dersom vi mangler ett eller flere av de 10-talls hormonene vi normalt har i kroppen (for eksempel insulin) og hvordan koordinerer hormonene kroppens mangfold av funksjoner?


--------------------------------------------------------------------------------

Foredraget onsdag 27. februar:

”Kan kråkebollen gi nye antibiotika ? - Nytt forskningsprosjektet som kan vise oss ”et hav” av muligheter for nye medisiner. - Også middel mot kreft?

v/førsteamanuensis Klara Stensvåg, IMAB, NFH, UiT


Hvorfor drive med ”bioprospektering”?  Forskerne er stadig på søken etter virksomme biologiske stoffer som har en aktivitet og som kan gi ny kunnskap om naturstoffer. Marin bioprospektering betyr at en leter i havet. En langsiktig målsetning er at den kunnskapen en oppnår skal kunne utnyttes i en kommersiell sammenheng. Klara Stensvåg vil i sitt foredrag vise hvordan forskningsgruppen i Tromsø leter etter og jobber med stoffer som har en effekt som antibiotika. Som kjent er det et stadig økende problem i dag at bakterier blir resistente overfor en rekke antibiotika, fordi bakteriene har utviklet måter til å unngå virkningen av antibiotika på. Dette gjelder spesielt for de mest sinte sykehusbakteriene og de infeksjonene som de forårsaker. Det er blant annet nye stoffer som kan ha en virkning overfor disse, disse Tromsøforskerne leter etter. Klara vil også fortelle om hva som ligger i det de kaller ”kindereggeffekten”. - Et eksempel her vil være stoffer de har funnet kråkeboller.


--------------------------------------------------------------------------------

Foredraget onsdag 20. februar:

”Kjæreste e det finaste ordet på norsk” – Men mange av de artigste ordan e nordnorsk. – Ta no ”hut dæ" og ”snask dæ” førr eksempel.

v/ medl. av Norsk Språkråd og stip. i litteratur, Silje Solheim Karlsen, HUM. UiT
I litteratur og film bruker man gjerne dialekter og spesielle ord for å bygge opp karakterene, gi dem liv, ekthet og personlighet. I den forbindelse brukes nordnorsk kanskje ikke så flittig, men ofte i underholdning og tilfeller der noen skal fremstilles som litt dummere. ”Kunne gapen tie, trodde folk han var klok”, heter det i gamle Håvamål, og nordlendingen tar gjerne kontakt, er oftest pratelysten og jovial. Han oppleves gjerne som mindre konvensjonell, gjerne morsom, men ikke særlig seriøs. – Snarere litt primitiv og lite intellektuell.

Hva er det med nordnorsk som er så artig, både for oss selv og for "søringene"? Silje Solheim Karlsen vil i sitt foredrag kikke litt nærmere på nordnorske ord og uttrykk, fra nord og sør i Nord-Norge, både fra eldre nyere tid.

-Og for å bli i sjangeren: Senioruniversitetet 45+ håpe at så mange som mulig hute og snaske sæ å møte opp førr å høre på ho Silje!

 

--------------------------------------------------------------------------------

Foredraget onsdag 13. februar:

”Da fotografiet ble kunst” – Fotopioneren Kåre Kivijärvi var en trollmann i mørkerommet. Kunne han virkelig trylle?

v/kunsthistoriker Hanne Hammer Stien, Tromsø

Den myteomspunnede Kåre Kivijärvi (1938-1991) ble som første fotograf antatt på den årlige høstutstillingen i 1971. Med motiver fra verdens randområder, i et kontrastfylt sorthvitt billedspråk, har han vært med på å skape ikoniske skildringer av Nord-Norge. Kivijärvi blir av mange omtalt som ”sjaman”, ”trollmann” og ”mørkemann”, ofte sett i sammenheng med hans arbeid i mørkerommet. Med utgangspunkt i disse beskrivelsene vil kunsthistoriker Hanne Hammer Stien se nærmere på Kivijärvis trollmannskunster som fotograf.

Stien har selv skrevet hovedoppgave i kunsthistorie ved Universitetet i Tromsø om Kivijärvis forografier. Hun er opptatt av å se kunstnerens verk i en fotohistorisk sammenheng og utfordrer på denne måten tidligere oppfatninger omkring bildenes tilblivelse.

 

--------------------------------------------------------------------------------

Foredraget onsdag 6. februar:

Sted i nord: ” NARVIK; halvsvensk småby. Bomba og brent, men også byen med jernbanespor ut mot den store verden”

v/ journalist og narvikgutt Knut Smistad, Nordlys

Knut Smistad er glad i hjembyen sin. Han vil i foredraget om ”sitt” sted i nord, gi en innføring i Narviks historie, og en presentasjon av vanlige og uvanlige narvikværinger han har møtt.

Tromsø er kjent som ”Porten til Ishavet”, men for mange ungdommer fra nord, ble Narvik ”Porten til den store verden”. Noen sto for første gang i sitt liv på en jernbanestasjon. - Ryggsekken var pakka og interrailbilletten lå i lomma. – Det var her det starta!

Som så mange andre nordnorske byer, har også Narvik ei dramatisk historie. Under siste krig ble malmbyen utsatt for massiv bombing og byen var nærmest flatbomba da krigen var slutt. Som eksporthavn for den svenske jernmalmen fra Kiruna, opplever mange at Narvik er mer svensk enn nordnorsk.

Men for oss som kom fra Tromsø hvor man ikke engang hadde jernbane, var vi aldri i tvil ; Narvik var veldig ”by” selv om den var liten.

Kjenner vi Knut Smistad rett, blir foredraget om Narvik, 6. februar bli ei humørfylt historie.

 

--------------------------------------------------------------------------------

Foredraget onsdag 30. januar:

”Historien om gjestearbeiderne i norsk fiskeriindustri” – Med bakgrunn i film om samme tema

v/førsteamanuensis Bjørn-Petter Finstad, Norges Fiskerihøgskole


Som innledning vises filmen ”Den frosne smeltedigel” av Ingeborg Solvang fra Tromsø.

Filmen handler om utlendinger i nordnorsk fiskeindustri. I en landsdel preget av mye fisk og lite folk, har fiskeindustrien i Nord-Norge vært helt avhengig av å rekruttere utenlandsk arbeidskraft. Og lenge før begrepet globalisering ble vanlig, har nordnorske fiskevær hatt et svært internasjonalt preg. Perspektivet i filmen er historisk, og viser utviklingen fra de første tvangsutskrevne filetjentene på tyske frossenfiskfabrikker i krigsårene og helt fram til vår egen tid.

Et gjennomgangstema er brytninger mellom folk, språk, natur og kultur. I filmen får vi presentert filetarbeidernes egen versjon av møtet med kulturen i nordnorske industrisamfunn – på godt og vondt.

Bjørn-Petter Finstad vil i sitt foredrag kommentere filmen opp mot det man fra forskerhold i dag vet om denne delen av historia vår.

Filmen er produsert er John Arvid Berger i JAB Film. Initiativtaker til filmen er Museum Nord.

 --------------------------------------------------------------------------------


Foredraget onsdag 23. januar:

”Justismord i Norge ? – Kan noen bli uskyldig dømt i rettstaten Norge, eller er det bare noe som skjer i andre land ?”

v/ advokat Hjallis Bakke, Tromsø

”Ingen røyk uten ild”, sies det. Og når en mistenkt endelig er tatt og tiltalt, føler vi oss oftest trygge på at vedkommende er skyldig. – Ja, vi føler oss så sikre på at politiet har rett at vi lett blir irritert dersom noen stiller spørsmål ved tiltalen. Lysten til å få den tiltalte dømt og dommen iverksatt snarest mulig, ligger oftest snublende nær blant folk flest. Vi er gjerne mindre opptatt av om den tiltaltes rettigheter blir ivaretatt og kanskje stille spørsmål om vedkommende virkelig er skyldig.

Advokat Hjallis Bakke har vært forsvarer i en lang rekke rettssaker. Han vil i sitt foredrag vise eksempler på hvor lett domstolen kan trå feil, at forsvareren kommer til kort og hvor ofte folk blir uskyldig dømt og straffet.

 --------------------------------------------------------------------------------

Foredraget onsdag 16. januar:

”Livet er så kjipt…” – Ungdom og rockkultur i Tromsø fra 1950- til 1990-tallet

v/stipendiat i historie, Kari Myklebost, UiT:

Her vil nok mange kjenne seg igjen og kanskje ennå føle vibrasjoner i rockefoten når Kari Myklebost gir oss en gjennomgang av Tromsøs utrolige historie som rockeby fra 1950 –til 1990 tallet. Tromsø har i tida etter krigen vært ”en ung by”, - noe som har preget både det lokale kulturlivet og bildet av byen utad. Ungdommens klubb, med musikk, brus og snitter, åpner i 1950, og fra midten av 1960-tallet blir det arrangert årlige bymesterskap i rock. I kjølvannet av dette reiser flere håpefulle rockestjerner in spe fra Tromsø til Oslo og Stockholm for å gjøre karriere. Noen, som Pussycats og Kirsti Sparboe, blir viktige ambassadører for Ishavsbyen. I 1982 havner Tromsø på forsidene til riksavisene under overskrifter som ”Pøbelby nr. 1” etter sammenstøt mellom ungdom og politi. De unge krever et sted å være, og to år seinere åpner Brygga, Ungdommens Hus. Brygga blir forløperen til Tvibit, dagens ungdomshus i Fredrik Langes gate.

Kari Myklebost vil i sitt foredrag dra linjer fra 1950-tallets ungdomsmiljø og fram til de seinere år, med særlig fokus på populærmusikk, møteplasser og lokale rockere. Hva slags betingelser har unge hatt for å drive med rock i Tromsø, og hvordan har kampen for et eget hus preget det unge musikkmiljøet?

 --------------------------------------------------------------------------------

Foredraget onsdag 9. januar 2008:

"Syk eller gammel? – Hva er forskjellen?”

v/ professor Rolf Seljelid, UNN


I Senioruniversitetets første forelesning i 2008 vil Rolf Seljelid ta oss med på tanker og forestillinger om å leve, å være syk og om det å bli gammel, og om de to siste nødvendigvis henger så sammen som vi er vant til å tro.

Aldring og langvarig sykdom har mange likhetstrekk, selv om disse to prosessene kan ha samme ”naturlige mål”, er det likevel mange ting som er forskjellige.

At vi blir eldre er en naturlig prosess og en forutsetning for at vi fortsatt lever. Aldringen begynner faktisk den dagen vi blir født, men det er først i godt voksen alder vi snakker om aldring som en nedbrytende prosess som til slutt skal ende med at hver enkelt av oss må ”bukke under”. – Og her er det at sykdom, som i og for seg er en ”unaturlig tilstand”, hjelper godt til.
Rolf Seljelid er professor og pensjonert overlege fra UNN. Han har tidligere forelest ved Senioruniversitetet 45+ med foredragene ” Framtidas sykdommer” (høsten 2003) og ”Verden sett fra Kifjorden” (høsten 2004) 

--------------------------------------------------------------------------------

 

Comments