Våre støttespillere:

Sitat:

Arkiv‎ > ‎

Omtaler våren 2006

Foredraget 26. april


Joe Hill eller Jimmy Hoffa?- Fagforeningene som politisk maktfaktor i samfunnet


v/ lærer og tidl. fagforeningsleder Erling Briskemyr

Erling Briskemyr vil i sitt foredraget tar utgangspunkt i hvem Joe Hill, henholdsvis Jimmy Hoffa var. Han gir en kort historisk gjennomgang om hvordan fagforeningene oppstod. De samfunnsmessige grunnideene i fagforeningene blir gjennomgått. Han presenterer en drøfting om fagforeninger som en viktig del av demokratiet i et land. Erling Briskemyr vil også trekke paralleller til de to amerikanske legendariske fagforeningskjempene Joe Hill og Jimmy Hoffa.

Erling Briskemyr er utdannet lærer og har undervist på alle nivå i grunnskole og videregående skole. Han er nå lærer ved Voksenopplæringa i Tromsø kommune. Erling har i til sammen 21 år vært tillitsvalgt Tromsø og senere Troms (først lærerlag, så Undervisningsforbund). Han er trolig en av de med lengst erfaring som lærertillitsvalgt i hele landet.


--------------------------------------------------------------------------------

Foredraget onsdag 19. april:

”Gengangere”- Drama av Henrik Ibsen

v/ Rolf Gaasland, UiT

Henrik Ibsens drama Gengangere (1882) vil danne utgangspunkt for professor Rolf Gaaslands foredrag onsdag den 19. april. Gaasland vil i sitt foredrag presentere en tolkning av Gengangere. Tolkningen vil i noen grad se bakover – i retning av antikkens klassiske tragedier –, men også forsøke å besvare spørsmålet om hvorvidt Gengangere er et drama som snakker inn i vår egen tid. Dette er ikke et foredrag bare for ”ibsenkjennere”Selv de som ikke kjenner Gengangere vil få stort utbytte av foregraget. Rolf Gaasland er en foreleser som også behersker ”folkelig” framstilling og snakker uten særlige innslag av fagsjargong.


Rolf Gaasland er professor ved Humanistisk fakultet ved UiT. Han er også satt opp som foreleser i høstsemesteret 2006

 

--------------------------------------------------------------------------------


Foredraget onsdag 5. april:

”Mitt urolige hjerte” - Hjerteflimmer; ny folkesykdom eller bare enda en ny medisinsk utfordring?

v/ assistentlege Bente Bryhni  UNN


Atrieflimmer er den vanligste formen for vedvarende hjerterytmeforstyrrelse og kan forekomme hos ellers friske eller sammen med en rekke hjertesykdommer og andre sykdommer. I fordraget vil Bente Bryhni  beskrive hva atrieflimmer er, hvordan den oppstår, forekomst, årsaker, klassifikasjon og utvikling av tilstanden. Hun vil spesielt fokusere på den nåværende økende forekomsten av atrieflimmer, risikofaktorer for atrieflimmer og koplingen mot livsstil. Hun vil  også ta med litt historikk. Videre vil hun skissere aktuell medisinsk utredning og dagens behandlingsalternativer. Dette med bakgrunn i internasjonale retningslinjer og de kliniske studiene som disse bygger på. Bente vil berøre påvirkning av livskvalitet men også den risikoen som kan være forbundet med atrieflimmer og hvilken behandling som anbefales for å redusere denne. Hun vil også omtale fremtidige mulige behandlingsalternativer.

Bente Bryhni  tok sin medisinerutdanning i Oslo, men hadde turnustjenesten i Finnmark hvor hun senere også arbeidet som kommunelege. Hun er utdannet spesialist i indremedisin og er nå assistentlege ved Hjertemdisinsk avd., UNN.  For tiden avslutter hun sitt doktorgradsprosjektet ”Insulinfølsomhet og aldring” og blir etter planen spesialist i hjertesykdommer våren 2006.


--------------------------------------------------------------------------------

Foredraget onsdag 29. mars:

”Skitvær nordpå”

v/professor Edmund Edvardsen, UiT.

I sitt foredrag vil Edmund Edvardsen vise til hvordan godsomrene på 1950-tallet og de senere årenes sydenreiser har fungert både som årsak til og som medisin mot; klima- og værsyke. Etter at vi ble klar over at vi kunne rømme fra mørke vinterdager og kalde og regnfulle somre, reiste vi. Vi dro til SYDEN! Vi varma opp stive knokler og bråstekte bleik vinterhud, - og det hele ble nærmest som medisin å regne. Samtidig dro vi med oss nordover forventninger om godvær og varme, - også hit. Når forventningene ikke ble innfridd, ble vi værsjuke og vi fant opp uttrykk som ”råttvær” og ”skitvær” som ikke lenger var til å holde ut . - Og vi reiser fortsatt ………... Men hva gjør vi om det etter hvert vil bli innført strenge personlige CO2-kvoter (forurensnings-kvoter) og vi ikke lenger kan oppsøke Syden-apoteket? I humørfylt innpakning vil Edmund Edvardsen sette fokus på aktuelle og nærmest eksisetensielle spørsmål for mange her nord.

 --------------------------------------------------------------------------------

Foredraget onsdag 22. mars:

"Hvor har vi henta språket vårt fra? - Overgangen fra gammelnorsk til moderne norsk og nordisk"

v / professor Endre Mørck, UiT

Den såkalte mellomnorske perioden (ca. 1350-1525), dvs. overgangsfasen i seinmiddelalderen fra gammelnorsk til tidlig moderne tid, er en forholdsvis lite utforska, men viktig del av norsk språkhistorie.
I denne nedgangstida etter Svartedauden skjer en stor del av de språklige endringene som omdanna det gammelnorske språket, som på mange måter var likt dagens islandsk, til moderne norsk. I denne prosessen oppstod ei rekke dialektforskjeller samtidig som norsk også blei mer ulikt svensk og dansk. For skriftspråksutviklinga er perioden viktig fordi norsk i stor grad blei utkonkurrert av dansk som skriftspråk.
Endre Mørck vil i sitt foredrag vise kildematerialet som fins fra mellomnorsk tid, og gjennom det gi oss et innblikk i språkbruk og språkutvikling i denne perioden.
Endre Mørck er professor i norrøn filologi på Universitetet i Tromsø. Forskningsområdet hans er først og fremst mellomnorsk språk, nærmere bestemt bøyingssystem og setningsoppbygging i denne perioden. Men forskninga hans omfatter også grammatiske forhold i gammelnorsk og setningsoppbygging i moderne standardspråk og dialekter. 


--------------------------------------------------------------------------------

Foredraget onsdag 15. mars:

”Det går an å leva i kvardagen og” - Olav H. Hauges diktning - linjer og punkt


v/ professor Ole Karlsen, Universitetet i Tromsø

Sammen med Rolf Jacobsen og Gunvor Hofmo fremstår Olav H. Hauge som en av de store poetene i andre halvdel av forrige århundre.
For mange er Hauge en kjent og kjær dikter, og Ole Karlsen vil i sitt foredrag peke på noen sentrale tematikker og linjer i forfatterskapet. Problemstillinger som romantikk versus modernisme, naturlyrikk, metapoesi, men også formspørsmål - f.eks. Hauges gjennomgående sonett-diktning, som er både vakker og spennende. Omdreiningspunkt i forfatterskapet er samlinga ”På Ørnetuva” (1961). Ole Karlsen vil i foredraget også gi eksempler som gjenspeiler en to-deling i Hauges forfatterskap.


Olav H. Hauge


--------------------------------------------------------------------------------


Foredraget onsdag 8. mars:

"Kvinnenes kamp for stemmerett og likeverd – Historien om suffragettene i England"

v/ professor Randi Rønning Balsvik, Universitetet i Tromsø

Under et hesteveddeløp i England sommeren 1913 kastet en ung kvinne seg foran kongens hest. Hun døde kort tid etter av skadene hun pådro seg. Denne kvinnen hørte til en gruppe som ble kalt suffragetter. Episoden var bare en av mange innslag i suffragettenes militante stemmerettskamp, en kamp som omfattet sultestreik, voldelige demonstrasjoner og brenning av offentlige bygninger. Mange av kvinnene som stilte seg i spissen for kvinnenes kamp, kom fra høyere middelklasse. En av de mest kjente var Emmeline Pankhurst fra Manchester.
Kvinnenes stemmerettsorganisasjon WSPU (”Women’s Social and Political Union”) gjennomførte en lang rekke demonstrasjoner. På politiske møter la de vekt på å skape forstyrrelser. Blant andre var politikeren Winston Churchill et yndet mål. Når han talte avbrøt de han hele tiden ved å rope, ”Votes For Women”! Kvinner over 21 år fikk stemmerett i 1918. Kampen hadde da vart i over 20 år.

Randi Rønning Balsvik er professor ved Universitetet i Tromsø. Hun har tidligere holdt foredrag ved Senioruniversitetet 45+ med emnet ”Keiser Haile Selassie’s fall” 


--------------------------------------------------------------------------------


Foredraget onsdag den 22. februar:

Nordlandsbåten - Nordlendingenes svar på fiolinen til Stradivarius!

v/båtbygger Gunnar Eljarn, Tromsø

Det finnes mange historier og myter om nordlandsbåten, og på godt og ondt er den blitt en viktig del av nordnorsk identitet. Hvor kommer den fra, denne merkelige båten med stevner som et vikingskip og med lister og esing malt i eksotiske farger som får en til å tenke på Hellas eller Malta? Er båten kanskje opprinnelig samisk, kvænsk eller stammer den egentlig fra et område ved Svartehavet ?

Få kjenner nordlandsbåten så godt som Gunnar Eldjarn. Han har bygget en lang rekke av dem, fra små ”to-rømminger” til store ”fembøringer” og har seilt mange friske turer over store havstrekninger.

I tillegg til å være privat båtbygger er Gunnar Eljarn, visstnok som den eneste båtbygger man vet om, også tilsatt ved et universitetet, nemlig Tromsø museum, UIT.

--------------------------------------------------------------------------------

Foredraget onsdag den 15. februar:

”Livsløp i endring – fra yrkesliv til pensjonisttilværelse”

v/ 1. am. dr. polit. Trine Medbye Fossland

I sitt foredrag vil Trine Medbye Fossland fortelle fra sin doktorgradsavhandling ”Livsløp i endring” fra 2005. Hun vil i foredraget gi en oppsummering av hva en gruppe eldre mennesker fortalte om sine liv i ulike deler av arbeidslivet. Mange har vært ledere på forskjellige nivåer, mens andre har hatt en mer tradisjonell karriere i vanlige praktiske yrker. Ofte framstilles overgangen til pensjonisttilværelsen som noe entydig og gitt, og at ”skipet skal i opplag” enten man vil eller ikke. Men like ofte åpner denne overgangen for nye og spennende muligheter og utfordringer hvor man kan realisere nye sider av seg selv. – Og svært mange gjør det!

Ut fra erkjennelsen om at framtida for den enkelte, er den delen av livet man har igjen, er mange fortsatt opptatt med å legge planer for denne nye fasen i livet. Virkeligheten er med andre ord mye mer nyansert enn man kanskje skulle tro, og bak ”pensjonistfasaden” kan det skjule seg svært forskjellige svar på samme spørsmål.


--------------------------------------------------------------------------------


Foredraget onsdag den 8. februar:

”Tromsø kommune - vekst og utvikling”

v/ rådmann Stein Rudaa
 
Stein Rudaa vil i sitt foredrag fortelle om organisasjonsutvikling og byggeprosesser i storkommunen Tromsø de siste åra. En kommune med tynt befolka utkant, men med voksesmerter i sentrum. Hvordan kommunen, til tross for en periode med stadig mindre overføringer fra staten, har greid å holde ei målretta utvikling og på mange områder oppnådd gode resultater.
Rådmann Stein Rudaa er født i 1949. Han er utdannet pedagog og samfunnsviter og har ei fortid både som skolesjef og trygdesjef.

 
--------------------------------------------------------------------------------


Foredraget onsdag den 1. februar:

"Livsfarlig lek med fiendemakt"

v/adjunkt Reidun Mellem, Storfjord.


"Livsfarlig lek med fiendemakt" er en fortelling om krig og kjærlighet og om mot og utholdenhet. Reidun Mellem vil i sitt foredrag fortelle om bakgrunnen for denne utrolige historien og om hvordan boka ble til. Reidun Mellem er fra Storfjord. Hun er utdannet adjunkt, men er nå pensjonist. Hun har som lærer gått alle "gradene" i grunnskolen - de siste årene som rektor i ungdomsskolen.
Hun har skrevet flere bøker og artikler. "Livsfarlig lek med fiendemakt" er hennes siste bok.


--------------------------------------------------------------------------------


Foredraget onsdag den 18. januar:

 "Miljøtrusler og miljøsamarbeid på nordkalotten"

v/generalsekretær Lars Otto Reiersen, AMAP.


Lars-Otto Reiersen educated 1978 as cand. real. in marine biology from the University of Oslo, Norway. He worked as a scientist at the University of Oslo (1979-1984), and conducted research on basic processes in marine fish and effects of oil and other contaminants.

From 1985 to1992 he worked at the Norwegian State Pollution Control Authority handling the environmental regulation of shipping and oil and gas activities (exploration and exploitation) in the seas around Norway and at Svalbard . In addition he was involved in work related to Oslo and Paris Commission and the London Dumping Commission, especially testing of chemicals to be used offshore and chemical and biological monitoring of the marine environment. He was the Chair of the Scientific Assessment group that made the assessment of the Pollution of the North Sea under the North Sea Task Force (1988 – 1993).

In1989 he was involved in the establishment and implementation of the Arctic Environmental Protection Strategy (AEPS) later trasfered to the Arctic Council in 1997. Since 1992 he has been the Executive Secretary for Arctic Monitoring and Assessment Programme ( AMAP ), a position he still has. Since 1997 he has been involved in the design and implementation of Arctic Climate Impact Assessment (ACIA). As Executive he has been in charge of several international environmental and human health prorammes implemented in Northern areas, especially Northern Russia . All technical and scientific assessments reports from AMAP are available at www.amap.no.


--------------------------------------------------------------------------------

Foredraget onsdag den 11.januar:

"Framtidas Tromsø - viltvoksende landsby eller planlagt metropol?"

v/ arkitekt Knut Eirik Dahl, Tromsø.

Knut Eirik Dahl er partner i Dahl & Uhre arkitekter a/s, Tromsøbasert arkitektkontor - i samarbeid med sivilarkitekt Kjerstin Uhre. Professor ved Arkitekthøgskolen i Oslo.

President i Europan Norge og medlem av Executive Comitee i Europan Europa. En internasjonal organisasjon som hvert annet år gjennomfører åpne arkitektkonkurranser i 70 byer i 20 europeiske land, nå også i Russland.

Dahl ble tildelt "Houens Fonds Pris for god arkitektur" i 2003, for NRLS senter i Grønnegata 21-23, Tromsø.

Han mottok "Den Norske Bolig og Byplanprisen" for Spillet om Tromsø i 2004.

Dahl er med i arbeidsutvalget for Byutviklingens År som bl.a. har iverksatt utstillingen Tromsø X-Files, som nå vises i rådhuset i Tromsø.

Dahl og Uhres prosjekt på Storhaugen ligger på nettet til åpen diskusjon -  adr. byenstak.no og kan studeres der.

 

--------------------------------------------------------------------------------

 

"Uten kunnskap er livet bare en skygge av døden"
(Jean Baptiste Molière 1622-73)
 
 
 

Comments