Våre støttespillere:

Sitat:

Arkiv‎ > ‎

Omtaler høsten 2006

Foredraget  onsdag 13. desember

”I heksedans med Satan”

v/universitetsbibliotekar Rune Blix Hagen

Tilståelser og vitneprov i mange av trolldomssakene fra Nord-Norge, men også fra andre steder i landet er gjerne så fantastiske og fantasifulle at de kan leses som rene eventyrfortellinger. Med rettsøvrigheten som pådriver ble de mest utrolige tilståelsene presset fram ved lokale tingsamlinger rundt omkring i landet på 1600-tallet. Mange av disse fortvilte trolldomsfortellingene henter sine motiv fra tiden rundt jul. Flere nordnorske kvinner ble brent på bål for å ha feiret jul med satan.

Trollkvinnenes julefortellinger bekrefter at høytiden var oppfattet som et tidspunkt på året da kontakten mellom det hinsidige og den virkelige verden fortonte seg som spesiell åpen. Både i nordiske og samiske forestillinger er jula ei tid da kreftene fra den andre verdenen var uvanlig aktive. Samtidig viser domsreferatene hvordan folklore og eventyr sammen med uskyldige hverdagskonflikter blir dratt inn i den offisielle rettsutøvelsen og gjort til farlige teologiske og juridiske realiteter.

I Mellom-Europa synes hekseaktiviteten å ha vært på sitt mest intense rundt vår og sommer, knyttet til kvelden før Valborgmesse (natten til 1. mai) og til Sankthansaften. I Irland, England og Skottland var heksene ute rundt Halloween i slutten i oktober. I Norge framtrer juletiden som et slikt magisk ladet tidspunkt og blir dermed trollfolkets festdag fram for noen. Foredraget baserer seg på rettsdokumenter fra trolldomsprosessene i Nord-Norge, understøttet av folklore og forestillinger knyttet til mørketid og julehøytid. 

--------------------------------------------------------------------------------

Foredraget onsdag 6. desember

Retorikk – klassisk dannelse eller forførende prat?

v/ professor Rolf Gaasland, UiT

Retorikken som disiplin ble utviklet i den vestlige delen av det greske riket, i byen Syracuse på Sicilia tidlig i det 5. århundret før Kristi fødsel. Disiplinen oppstår som en praktisk utdannelse i politisk og juridisk talekunst, og ”eksporteres” til Athen på 400-tallet f.Kr.. Fra 300-tallet f.Kr. og frem til romantikken utgjør retorikken en av grunnpilarene i den vestlige verdens utdannelsessystemer.

 I foredraget vil Rolf Gaasland først si litt om retorikkens opprinnelse og virkemåte i den greske antikken. Deretter vil de viktigste retoriske begrepene bli introdusert. Foredraget vil bli avsluttet med noen tanker om retorikkens moderne historie og dens relevans i dag. En hovedtanke i foredraget vil være at retorikken som disiplin grunner seg på en form for praktisk fornuft som det er vel verdt å ta vare på.

Rolf Gaasland (f. 1961) er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Institutt for kultur og litteratur, Humanistisk fakultet, Universitetet i Tromsø. Har publisert Fortellerens hemmeligheter. Innføring i litterær analyse (1999).
E-post: rolf.gaasland@hum.uit.no


--------------------------------------------------------------------------------

Foredraget onsdag 29. november

Blir været verre?

v/statsmeteorolog Sjur Wergeland, Vervarslinga for Nord-Norge    


I foredraget vil Sjur Wergeland fortelle om hvordan et værvarsel blir til. Han tar utgangspunkt i dagens vær og viser eksempler fra aktuelle værkart, observasjoner og satellittbilder.

 Med bakgrunn i dette materialet lager han så  ”morgendagens varsel”. – Ikke helt alene: Han vil la tilhørerne også slippe til med sin kunnskap og erfaring om lokalt vær og værmerker. 

 Han vil også fortelle litt om langtidsvarsling og ulikhetene i forhold til et korttidsvarsel. Han vil gå  gjennom det aktuelle langtidsvarslet og videre frem i tid for å  si  litt om varslet for neste måned. Men han stopper ikke her; - Med bakgrunn i satellitt data er meteorologene  nå i stand til å ”se” ytterligere frem i tid og si litt om sesongvarselet for de neste 3 månedene.

Sjur Wergeland vil avslutte foredraget med også å si litt om værutsiktene for de neste 10-årene, dvs klimaendringene.


--------------------------------------------------------------------------------


Foredraget onsdag 22. november

Små kvinneforeninger eller folkebevegelse for velferd? – Frivillige organisasjoners bidrag til bygging av vårt sosial-og helsevesen

v/ Professor Torunn Hamran og 1.amn.Ingunn Elstad

År 1900 var tuberkulosen ein folkesjukdom i Norge, og til Nord-Norge kom den seint men ramma spesielt hardt. Det var ikkje offentlege ordningar for å ta seg av dei mange sjuke, verken sjuketrygd eller institusjonar. På landsbasis tok tre store frivillige organisasjonar opp tuberkulosearbeidet: Norske kvinners sanitetsforening, Nasjonalforeningen mot tuberkulosen og Norges Røde Kors. Men då var alt eit lokalt foreiningsliv under utvikling i vår landsdel, der små kvinneforeiningar engasjerte seg i å hjelpe dei sjuke i bygda eller byen. Foreiningane voks raskt og fekk støtte i lokalsamfunna gjennom ein omfattane og allsidig innsats. For eksempel utdanna og tilsette dei sjukepleiarar i distrikta sine og bygde pleiehjem og sjukestuer.Gjennom kombinasjonen av sentrale og lokale initiativ vaks det fram ein folkebevegelse av kvinneforeiningar, som i Nord-Norge fekk eit utruleg stort omfang og som skaffa til veges ein hovudpart av velferdsordningane for dei sjuke. Slik la dei grunnen for utviklinga av velferdsstaten etter krigen


--------------------------------------------------------------------------------

Foredraget onsdag 15. november

Menneskerettighetene - Hvordan blir de til og hvilke institusjoner verner om disse rettighetene

v/universitetslektor Tor Dahl-Eriksen

Tor Dahl-Eriksen vil i sitt foredrag gi oss en innføring i hva som legges i begrepet ”menneskerettigheter” og  hvordan forestillingen om at alle mennesker har noen grunnleggende rettigheter som ikke må krenkes, danner en slags rettslig basis for lovgivningen i de fleste land i verden. 

Menneskerettighetene er likevel stadig truet, og da ikke bare i stater som offisielt har unnlatt å slutte seg til erklæringen om menneskerettighetene.

I foredraget vil Tor Dahl-Eriksen også gir en oversikt over viktige institusjoner og dokumenter som danner grunnlag for en internasjonal forståelse av prinsippene for menneskerettighetene.
 


--------------------------------------------------------------------------------

Foredraget onsdag 8. november


Olje eller fisk i nord? – Må vi gjøre et valg, og hvor kritisk kan det være om vi velger feil?

v/ førsteamanuensis Peter Arbo, UiT


Debatten om oljevirksomhet i nord har pendlet mellom to ytterpunkter: De som ser det som en stor velsignelse, som skal gi landsdelen en lysende framtid, og de som ser det som en forbannelse, som vil ødelegge alt som er verdifullt.

Peter Arbo vil i sitt foredrag gi oss et oversiktsbilde over sentrale argumenter i denne debatten og gi oss en nyansert innsikt i hva man i dag kan se av mulige positive og negative konsekvenser av en økende olje- og gassvirksomhet utenfor kysten av Nord-Norge og i Barentshavet. Til dette bildet hører også spørsmålet om på hvilke måte Norge som miljønasjon med en høy økologisk profil på Barentshavets fiskeriressurser, samtidig som oljenasjon, kan ta risikoen på at det her ikke kan skje en oljekatastrofe, i tillegg til at den oljen vi selger er et solid bidrag til forurensning av atmosfæren? 

Peter Arbo er  førsteamanuensis på Institutt for samfunns- og markedsfag ved Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø. Han er bl.a. fagansvarlig for Framtidsstudiet ved universitetet. Han sitter også i universitetsstyret og er med i Stjernø-utvalget, som skal vurdere det høyere utdanningssystemets framtid i Norge.


--------------------------------------------------------------------------------

Foredraget onsdag 1. november 

Mitt Roma!

v/ Direktør ved Nordnorsk Kunstmuseum Anne Aaserud
Fra mange år som lokal guide i Roma, er Anne Aaserud ”lommekjent” i byen  hun kaller ”sin”. I foredraget ”Mitt Roma” vil Anne ta oss med til antikkens Rom.

Arkitektur og levesett vil stå sentralt, men som kunstekspert vil hun gjennom lysbilder også gi oss  en grundig  presentasjon  av de klassiske kunstskattene  som finnes i ”Den evige stad”.

Mag.art. Anne Aaserud er direktør for Nordnorsk Kunstmuseum.

 
--------------------------------------------------------------------------------

Foredraget 25. oktober:

"Demokrati er velgermakt!" - Hva innebærer et politisk valg og hva er avgjørende for at vi velger som vi gjør?

v/1.amn. Jarle Weigård, UiT

Det er ingen overdrivelse å si at valginstitusjonen er selve krumtappen i et moderne demokrati. Det er tross alt gjennom valget at ”folket” skal stille sine politiske ledere til ansvar for hvordan de forvalter dets tillit. Likevel er det forbausende stor uklarhet – både i teori og praksis – om hvordan dette representative ansvarsforholdet er ment å fungere. Ligger det noen realitet i at politikerne fører den politikken som velgerne ønsker, eller er velgermakten dømt til å smuldre bort et sted på veien mellom stemmeurnen og iverksatte politiske vedtak?
Jarle Weigård vil i foredraget blant annet se på hvordan representanter og velgere er forventet å opptre i sine respektive roller i vårt politiske system. Når det gjelder representantene så varierer disse forventningene fra at de skal opptre mest mulig fritt i forhold til velgerne når de først er valgt, til at de skal iverksette en mest mulig omfattende og detaljert instruks på vegne av velgerne. Velgerne vil på sin side, i henhold til noen forventninger, stemme på det alternativet som de antar ivaretar deres egeninteresse best, mens andre forventer at de velger det alternativet som de mener best ivaretar hele samfunnets utfordringer. Antakelig vil demokratiet fungere ganske ulikt avhengig av hvilken av disse typer forventninger det bygger på.

 -----------------------------------------------------------------------------


Foredraget onsdag 18. oktober:

Historia om kysten, båten og støa. – Eksempler på stell og vanstell i bevaring og vern av kystkulturen.

v/fartøyvernkonsulent Sverre Nordmo

Da Norge skulle skape seg en identitet som nasjon  og vise oss sjøl og verden at vi hadde kultur og historie, kasta vi blikket på bondekulturen.Selv om 80 % av oss nordmenn bor nærmere kysten enn 10 km, ligger over  80 % av vernede bygninger i dalene og i innlandet, - og er naturlig nok samlinger av stabbur og låner. Til sammenligning har dokumentasjon om Norge som kyststat bokstavlig talt ”råtna på rot” ved at kaier og naust har falt sammen og blitt borte. Større båter har blitt senket på ”skipskirkegårder” eller hugget opp, mens mindre båter og fiskeriutstyr har havna på St.Hans bålet.

Sverre Nordmo spør i sitt foredrag om denne massive ødeleggelsen av kystkulturen innerst inne  er et uttrykk for sjølforakt eller bare manglende kunnskap og kulturforståelse.Interessen for havet har utelukkende vært knytta til næringsutøvelse, og fartøy som ikke lengre er i bruk til fiske skal i utgangspunktet destrueres. Det er selv i dag, ingen sjølsagt regel at verneverdi blir vurdert før opphugging iverksettes. Reglene for værning av hus er annerledes.  Skal du rive -, eller bare skifte et vindu i et hus, må det søkes om tillatelse og på verneverdige hus ender søknaden som regel med avslag. Norge er ”annerledeslandet” også her. I foredraget vil Sverre Nordmo vise oss status og betingelser kystkulturen og fartøyvernet har ellers i Europa, - hvor  når man gjerne er avhengig av sponsing. Til slutt vil han vise oss litt om hvordan Gratangen kommune har gjort arbeidet med kystkultur til en viktig næring. Foredraget slutter med en film om 10 år med fartøyvernsentrene i Norge.

Fartøyvernkonsulent  Sverre Nordmo har bakgrunn som lærer. Han er grunnlegger av Båtmuseet og Fartøyvernsentret i Gratangen og aktiv medlem i Foreningen Kysten.


--------------------------------------------------------------------------------

Foredraget onsdag 11. oktober:

Personnavn i nord - hva heter barnet og hvem er det oppkalt etter?

v/ professor Guldbrand Alhaug, UiT.


Har vi her nord vært trofast mot fornavn som Sedolf, Vanna  og Hilbert, eller har vi hengt oss på de nasjonale strømningene når det gjelder valg av navn til våre håpefulle?

Guldbrand Alhaug vil i sitt foredrag gi oss en oversikt som viser i hvilken grad  barn er blitt oppkalt etter kjendiser som Roald Amundsen og Sonja Henie - og kronprinsesse Sonja?

Førte langrennssuksessene til Bjørn Dæhlie og Vegard Ulvang til at mange gutter ble oppkalt etter dem og har statsministernavn som Gro, Kåre, Torbjørn, Kjell Magne og Jens fått en opptur som populære navn i samtida?

Dette er blant de emna som vil bli tatt opp i foredraget. En rekke navnekurver vil bli vist for å demonstrere oppturer og nedturer for navn på kjendiser. Dette foredraget bygger på fersk forskning.


--------------------------------------------------------------------------------

Foredraget onsdag 4. oktober:

Regine Normann - pionèr blant kvinnelige forfattere fra Nord-Norge

v/dr.philos Liv Helene Willumsen, HiTø.

 Regine Normann (1867–1939) var de fire første tiårene etter 1900 et kjent forfatternavn i Norge. Det knyttet seg stor oppmerksomhet til hennes nye bøker, som ble anmeldt i aviser over hele landet. Regine Normann gav ut bøker i perioden 1905–1934. Noen år etter at Normanns forfatterskap var avsluttet, brøt andre verdens­krig ut. Krigsårene kom til å legge et glemselens slør over mange forfattere som skrev i mellomkrigstiden, blant andre Regine Normann. Etter 1945 var det en periode liten blest om Normann, helt til nyutgivelser i forbindelse med hundreårs­markeringen for hennes fødsel bidrog til en viss økt interesse. Regine Normanns eventyr kom ut på nytt i 1967, 1972 og 1977. I tillegg kom hennes debutroman i ny utgave i 1976. Men det er særlig på 1980- og 1990-tallet at Regine Normann har fått sin renessanse. Når hun igjen omtales, kan det ha sammen­heng med en økende interesse for fortellingen, både i skole­sammen­heng og mer generelt. Regine Normann var en genuin forteller, fortellingen var en del av hennes hjerte og hennes sinn. I dag er det som eventyrdikter Regine Normann er mest kjent. Hennes eventyr lever og brukes i mange sammenhenger. Hun er Norges H.C. Andersen. 


Regine Normann var den første kvinnelige forfatteren fra Nord-Norge som slo gjennom i offentlig­heten og etablerte seg i det litterære miljøet i Kristiania etter 1900. Med sin debut­roman Krabvaag. Skildringer fra et lidet fiskevær (1905) ble hun med ett slag kjent som ”Nordlandets forfatterinne” – en forfatter som med autoritet kunne uttale seg om nordnorske forhold og kjente fiskeres og småkårsfolks levevis. Hun viste det lesende publikum et helt annet Nordland enn det romantiserte bildet de kjente fra litteraturen fra før; Regine Normann skrev om hverdagens harde slit, om lekpredikanters tvilsomme virksomhet, tragisk kjærlighet mellom to unge, om kystfolkets hverdag i stort og smått. Hun bar fram sin egen kultur for et lesende publikum og høstet stor anerkjennelse for det.


--------------------------------------------------------------------------------

  

"Uten kunnskap er livet bare en skygge av døden"
(Jean Baptiste Molière 1622-73)
 
 
 

Comments