Arkiv‎ > ‎

Omtaler våren 2005

    
Foredraget 11. mai er det siste i dette semesteret. Vi som har ansvaret for Senioruniversitetet 45+ vil takke alle foreleserne for at dere på forespørsel fra oss har stilt opp og holdt spennende foredrag. Vi vil også takke alle ”studentene” som hver gang, full av entusiasme og nysgjerrighet har møtt fram til forelesningene på Polaria. Vi ønsker dere alle en riktig god og varm sommer! Vel møtt til ny runde i oktober. For styret for Senioruniversitetet 45+

Rolv J. Seternes

daglig leder


--------------------------------------------------------------------------------

  
Foredraget onsdag 11. mai: 

 
"Hva står det her? Hva er lese- og skrivevansker, og hvordan leve med det i et samfunn med så mye bokstaver over alt?"

         
Lesing og skriving er sentrale elementer i en persons totale kommunikasjonsferdighet. Det å ikke mestre disse ferdighetene kan derfor få både kunnskapsmessige og personlighetsmessige konsekvenser. For mange, virker dette hemmende for valg av yrke, videre utdanning, og deltakelse i samfunnslivet for øvrig. Hvordan kan vi forebygge at stadig nye generasjoner utvikler lese- og skrivevansker? Hvilke skriftspråkforberedende aktiviteter kan anbefales, og hva kan du og jeg (som foreldre/ besteforeldre/ nære omsorgspersoner) gjøre for å gi barna et best mulig fundament for å tilegne seg lesekunsten? Berit Småbakk vil i sitt foredrag gi en innføring innen området lese- og skrivevansker/ leseutvikling, og spesielt ta for seg forebyggende aspekter, samt hvilke muligheter ny teknologi kan tilby.
Bakgrunn:
Berit Småbakk er logoped, og har arbeidet i PP-tjenesten i Tromsø siden 1999. Foruten direkte logopedisk oppfølging av barn i grunnskolealder, er lese- og skriveutvikling samt utredning av lese- og skrivevansker ett av hennes ansvarsområder.

--------------------------------------------------------------------------------
 
Foredraget onsdag 4. mai: 

 Presentasjon av boka ”Lys og skygge” 

 
- En livslang vandring i egne lyrikk-og prosatekster v/fhv.gymnasielærer Kari Nøstdal.
Kari Nøstdal har levd et langt og aktivt liv. Både i krig-og fredstid har hun vært en aktiv produsent av lyrikk-og prosatekster, og nå i en alder godt over åtti, har hun kommet med boka ”Lys og skygge” som på en måte er en lyrisk kavalkade over hennes liv.
 
 
 
--------------------------------------------------------------------------------
 
Foredraget onsdag 27. april: 

”Fra fjord og fjære til fjell og dype dal”- Plante og fugleliv i nordnorsk natur.

 v/Karl-Birger Strann, NINA 
 
Karl-Birger Strann er seniorforsker og økolog ved Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) ved Polarmiljøsenteret i Tromsø. Naturen i Troms er variert og preget av store lokale forskjeller i klima og dermed også i plante og dyrelivet. Strann vil i sitt foredrag foreta en vandring Tromsnaturen fra den ytterste kyst til innerst i fjellheimen. Her vil han gi eksempler på naturtyper og enkeltarter som lever langs denne reisen. Svært få personer i Troms kjenner til de mange spennende naturforekomstene som finnes rundt omkring i fylket. Strann vil gi eksempler på at våre kystområder vinterstid faktisk fungerer som ”syden” for mange arktiske fuglearter. Andre eksempler er våre nordlige kystbjørkeskoger som har et fascinerende og særdeles artsrikt biologisk mangfold. I foredraget vil det også bli presentert en del trusler som faktisk finnes i dag mot vår flotte nordnorske natur.

--------------------------------------------------------------------------------
 
  Foredraget onsdag 20. april

”Kjentfolk og kjeltringer” – Vandring i Tromsø bys viltre historie v/ 1.amanuensis Nils Magne Knutsen, UiT

 
Det er noe ekstra med Tromsø. Og det har det tydeligvis alltid vært. Helt fra den omstridte begynnelse for over 200 år siden har det ligget en egen urolig, gjestfri, lattermild og feststemt atmosfære over denne byen.
I denne byen har man gjennom tidene møtt personer som ingeniør Andr’ee, Nils Strindberg, Knut Frankel, Fritjof Nansen, Roald Amundsen og italieneren Nobile.
Her kunne man møte forfattere som Jonas Lie, Bjørnstjerne Bjørnson, Ivar Aasen, Elias Blix, Knut Hamsun, Halvdan Koht, Cora Sandel, Gisken Wildenvey, Henrik Pontoppidan, Peter Wessel Zapffe, Nordahl Grieg, Lars Berg og mange, mange andre kjente personer i norsk åndsliv, og som har tegnet store eller små bilder av denne byen og menneskene.(Fra boka Nordens Paris, 1996)
I sitt foredrag ”Kjentfolk og kjeltringer” vil Magne Knutsen ta oss med på en lang vandring gjennom byens historie. Men som den høflige harstadværingen han er, vil han forsikre oss om at det har vært lettere å finne kjentfolk enn virkelige kjeltringer i denne byen.
--------------------------------------------------------------------------------
 
 Foredraget onsdag 13. april:

 
"Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme"  


 
- Slik står det i Grunnloven, men hvordan kan dette forstås i forhold til begrepene ”kirke”, ”folkekirke”, ”statskirke”? – Og hva er egentlig en ”kirke”? Fhv. biskop Ola Steinholt vil i sitt foredrag gi et perspektiv på det kirkelige landskapet i Norge og dermed komme inn på forhold som går rett inn i debatten om fortsatt statskirke eller ikke. Henger begrepene ”kirke, folkekirke, statskirke” så sammen at de bare kan oppleves som et hele, og bare på den måten være en garanti for religiøs romslighet og takhøyde - eller representerer statskirkeordningen en diskriminering av andre religioner og livssyn i landet, og som sådan gått ut på dato?
 
  --------------------------------------------------------------------------------
 
Foredraget onsdag 6. april:

  
Hva er det som skjer når gikta verker i kroppen? 


Tove Riise er overlege ved revmatologisk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø (UNN).
Hun tok i 2001 doktorgraden på temaet leddgikt, og i sitt foredrag på Senioruniversitetet vil hun gi en innføring i moderne forståelse av de sammenhengene som ligger bak det vi litt folkelig kaller ”gikt”.
Tove Riise er en ivrig isbader. Her troner hun i havfruepositur sammen med resten av gruppen ”Ishud”
 
 
 
 
 -------------------------------------------------------------------------------
 
Foredraget onsdag 16. mars:  


”Trollunger” – kan det bli folk av dem?" 

 
Barn og unge med atferdsproblemer og hvordan de kan bli møtt av voksne. Barn ber om å bli sett og bekreftet, og de gjør alt for å få vår oppmerksomhet. Metodene de velger er ikke alltid like veloverveide og kan være en påkjenning for både voksne og andre barn som er i nærheten.
Trollunger gjør oss sinte, og ofte mangler vi evne til å tenke og handle fornuftig, selv om vi er glade i barn. De største utfordringene ligger i å forebygge utvikling av alvorlige atferdsproblemer hos barn. Særlig i barnehage og skole blir det investert mye i forsøk på å håndtere atferdsproblemene, men ofte med nedslående resultat. I sitt foredrag stiller Karin Rørnes spørsmål om det kanskje ikke er barnet vi skal endre, men vår måte å møte barnet på? 
 
--------------------------------------------------------------------------------
  
 Foredraget onsdag 9. mars:

 
"Pasientombudet – Erfaringer fra to års virksomhet i
Troms. Hva klages det på og hvor god er rettssikkerheten?" 


Forholdet mellom lege og pasient har endret seg stort i senere år. Fra å godta resultatet av legenes og sykehusenes behandling av våre sykdommer som nærmest skjebnebestemt, har folk blitt mer bevisst sine rettigheter som pasient.
Stadig oftere blir påstand om feildiagnostisering og feilbehandling prøvd for klagenemd og for rettsvesen, og ”pasientskadeerstatning” er ikke lenger et fremmedord i vårt helse- og rettsvesen.

Troms var det siste fylket i landet som fikk opprettet ordningen med pasientombud, og
Trude Johannesen vil i sitt foredrag onsdag 9. mars presentere erfaringer fra to års virksomhet i vårt fylke.
-Hva skal til for å klage, hva klages det på og hvor god er pasientenes rettsikkerhet?

Trude Johannesen er utdannet jurist og har i tillegg til arbeidet som pasientombud, mange års erfaring som saksbehandler i helsevesenet


--------------------------------------------------------------------------------
 
Foredraget onsdag 2. mars:

 
"Allmennutdanning og dannelse – Det norske skoleverket skal være mer enn bare faktalæring og basiskunnskap!"
  

Rapporter fra internasjonale undersøkelser viser at elever i norsk
grunnskole og videregående skole skårer svakere i de tradisjonelle
”basisfagene” enn elever fra mange andre europeiske land. Dette har ført til et politisk ”løft” hvor det i norsk skole nå skal legges mer vekt på formalkunnskap. Hva vil dette gjøre med de grunnleggende demokrati-og folkeopplysningstradisjonene den offentlige norske skolen bygger på, og gir en sammenligning med andre land om elevenes formalkunnskaper et sant bilde av norsk skole og om hva norske skoleelever virkelig kan?
Leif-Harry Hansen fikk sin lærer-og lektorutdanning i Tromsø og har erfaring som lærer i videregående skole, i folkehøgskolen og i lærerutdanninga.


Foredraget onsdag 16. februar:

"Seminarister og Grautmunker i gamle Tromsø - Norges eldste lærerutdanning var også en utdanning for samfunnsbyggere."

 
I de første årene etter at seminaret kom til Tromsø i 1848 var det bare mannlige elever der. Disse bodde på internatet, som var en del av seminaret.
Der var det til alle døgnets tider holdt en meget streng disiplin, basert på pietistiske verdier. Dette var en av grunnene til at seminaret på folkemunne ble kalt "klosteret."
På grunn av det dårlige kostholdet som for det meste bestod av graut, ble seminariatene kalt for grautmunker.
   
Foredragsholder Mary Brekke er forskningsleder ved Høgskolen i Tromsø. Hun har skrevet en doktorgradsavhandling om lærerutdanningen i Tromsø før 1940.
Spesielt er hun interessert i historien til Statsøvingsskolen og har ved flere anledning skrevet artikler om denne.
    

--------------------------------------------------------------------------------

Foredraget onsdag 16. februar:

"Når mamma og pappa kommer fra forskjellige kulturer - hva formidler man da til sine barn?"

 
Marianna Andreassen er fra Finland. Hun bor i Tromsø, er gift og har barn med en nordmann. I sitt foredrag vil hun formidle både egne og andres opplevelser som innvandrer. Norske menn og kvinner finner kjærligheten i utlandet i stadig økende grad.
Til sammen 24 100 par, hvor minst en av partene bodde eller var født og oppvokst i Norge, giftet seg i 2003.
Av disse var det 1750 kvinner og 3450 menn som giftet seg med en person fra et annet land.

Det å flytte til ektefelles hjemland er for de fleste et hopp ut i det ukjente, og vil ofte på grunn av språkproblemer, bety total avhengighet av ektefellen både i store og små situasjoner. Livet i det nye hjemlandet leves gjennom ektefellen. I første fasen oppleves ofte som en kulturell reise full av forelskelse, og selv tvilsomme opplevelser får en positiv valør.
”Når jeg klemmer min mann, klemmer jeg samtidig hans skikker, tradisjoner og hele landet hans”.
Er kulturforskjellende bare spennende? Alle ekteskap har over tid utfordringer i samlivet. Det kreves omstilling å skulle forholde seg til den andres holdninger og verdier, og man har kanskje ulikt syn på for eksempel barneoppdragelse og arbeidsfordeling i hjemmet.

Hvordan er det i en familie hvor de to voksne har svært forskjellig språk- og kulturbak- grunn? Hvordan vil det være å være barn i en slik flerkulturell familie?
 

--------------------------------------------------------------------------------

Foredraget onsdag 2. februar:

"Historien om Tirpitz - fra krigersk stolthet til tragedie"
   
 

”Tirpitz” var den vestlige halvkules største og sterkeste krigsskip og Hitlers kjæledegge. Den var regnet som usårbar og usenkbar. Den hadde en enorm betydning militærstrategisk, særlig som som dødelig trussel mot militærkonvoiene til Sovjet-Russland. Etter å ha blitt angrepet flere ganger – sist i Kåfjord ved Alta, ble den flyttet til Håkøya hvor den ble lagt som et flytende kystfort. I november 1944 ble skipet senket av en sverm britiske Lancaster-bombefly.

Tapstallene varierer noe. Trolig omkom 971 mann. 82 ble reddet ut. Inkludert de som omkom ved bombeangrepet i Alta mistet trolig 1120 av ”Tirpitz” besetning livet.
     
 
Orlogskaptein Leif Arneberg forteller skipets dramatiske historie. 
 
--------------------------------------------------------------------------------

Foredraget onsdag 26. januar:

"Kvinnebrystet - en kilde til liv, til begjær, til lykke og til sorg."

 

Brystet er et snedig organ - ved fødselen er det lite utviklet, i puberteten
springer brystet ut og er klart til videreutvikling i forbindelse med
graviditeter. Kvinner kan amme barn etter barn og mellom hver graviditet,
inntar brystet pubertetsfasong (nesten!). I brystvevet finnes bryststamceller - celler som er ansvarlig for at brystet utvikler seg under
hormonpåvirkning. Stamcellekilden er uutømmelig. Disse stamcellene lever
lenge og påvirkes av arv og miljø. Hvis arveegenskapene endres og kroppens
forsvarssystem ikke dreper de endrede cellene, kan en kreftsvulst utvikles.

I foredraget setter Anne Husebekk søkelyset på brystet i normal utvikling,
brystet til lykke og begjær, kvinnebrystet i ammesituasjonen og
kvinnebrystet med kreftforandringer og også brystet som er til sorg for så
mange kvinner.    
 

--------------------------------------------------------------------------------

Foredraget onsdag 19. januar:


"Hvor kriminelt kan det bli?"


 
Vi hører stadig om at kriminaliteten er blitt råere. Det er mer bruk av skytevåpen, volds- og "hvitsnippforbrytere" opptrer ofte hand i hand, og utøverne er gjerne organisert som profesjonelle bander med kontakter til miljøer i utlandet.
Enkelte av disse miljøene virker også forlokkende på ungdom, og enkelte ungdomsgrupper er spesielt utsatt.- Hvilke perspektiver gir dette for kriminalitetsutvikinga i Norge og hvilke tiltak må eventuelt settes inn?Foreleser er politimester Truls Fyhn.
Fyhn har lang erfaring som polititjenestemann. Etter først 10 år i Tromsø, var han narkotikasjef og kriminalsjef i Oslo fram til 1994 da han overtok som politimester i Tromsø.

    

 

Comments