Arkiv‎ > ‎

Omtaler våren 2011

   
Foredraget 4. mai: 

 
 
”Samisk båttradisjon. Solid dokumentasjon om samisk båtbygging helt  fra omkring år 400 e.Kr.” 
 
v/rådgiver Sverre Nordmo, Riksantikvaren.

 Et av de eldste funnene av båt med samiske trekk ble gjort nord på Kvaløya. Båten var bygd av furu og sydd sammen og datert til ca. 400 år etter Kristus. Fra de eldste sagatekstene vet vi at kong Sigurd brente sine båter og fikk bygd nye båter av samene på Hinnøya. Disse båtene var både raskere og tålte sjøgang bedre enn de han brente opp. Petter Dass har i ”Nordlands Trompet” beskrevet bufinnene som utmerkede når det gjaldt hugging av plank og bord. ”Bufinn” er en gammel betegnelse på sjøsamer. Dette var samer som hadde blitt bufaste, helst inne i fjordene og som levde av fiske og litt jordbruk.
I en avisartikkel fra år 2000 konkluderes det med at samer gjennom bruk og bygging har hatt en sentral rolle og posisjon i utviklingen av de nordnorske båtene. Det spesielle med den eldste samiske båtbyggingen er at båtene ble sydd sammen med hjelp av røtter av gran eller furu, eventuelt sennatråd av reinsdyr. Teknikken med sydde samiske båter er nevnt i flere skriftlige kilder fra 1600 tallet og fremover. En svensk arkeolog ble i 1909 vitne til bygging av en samisk båt med sydde bord på Kolahalvøya i Russland.
Karakteristiske krav til de samiske båtene, var at de måtte være små og lette slik at man  kunne bære dem over land. Båten var derfor gjerne laget for å bære kun to personer. Bruksområdene for båtene innbefattet både fiske og fuglefangst og til bærsanking på øyene. Sjøsamer har drevet fiske som hovednæring også ved de store elvene og innsjøene, og båtene fikk gjerne utforming som var tilpasset sine spesielle formål.  Båtene står sentralt i samisk miljø også som transportmiddel av folk, dyr og annen last, og de båtene som ble brukes av samene skiller seg ikke vesentlig ut fra de som benyttes ellers av befolkninga i nord.
Noen har hevdet at selveste nordlandsbåten egentlig er en samisk båt. - En påstand som selvsagt har møtt kraftig motstand.

Sverre Nordmo har tidligere holdt foredrag på senioruniversitetet høsten 2006, og da om ”Historia om kysten, båten og støa. -Stell og bevaring av kystkulturen”.
Sverre har fortid som lærer. Han sto bak etablering av Båtmuseet i Gratangen og etter hvert også Fartøyvernsentret. Sverre arbeider nå som rådgiver hos Riksantikvaren.

Velkommen til semesterets siste foredrag på Senioruniversitetet 45+ !
 

 
Foredraget 13.april: 

”Polarheltene Nansen og Amundsen. Ble to haner i samme hønsegården  en for mye?”

v/polarhistoriker Harald Dag Jølle, Norsk Polarinstitutt  
   
Fortellingen om Nansen og Amundsen er sterkt knyttet til rekorder og erobring i polarområdene, hvor målet var å komme først til et geografisk mål. Amundsens flaggplanting på Sørpolen i 1911 er et eksempel på hvor sterkt konkurranseelementet var – og på hvilke framgangsmåter en var villig til å bruke for å oppnå sine mål. I ettertid har det også blitt hevdet at Amundsens ekspedisjon var et svik mot Nansens og hans planer om å erobre Sørpolen.  Men hvordan blir denne historien om vi inkluderer de store vitenskapelige oppgavene som også var en del av polarekspedisjonen? Blir da Nansen og Amundsen konkurrenter eller kolleger?
Harald Dag Jølle kan historia om polarheltene våre, og han vil i sitt foredrag ta oss med på iskalde og spennende ekspedisjoner, ikke bare i geografisk forstand, men også inn i personligheten til disse heltene. Ekspedisjonene balanserte på grensen av det som var mulig ut fra datidens teknologi, og kampen med naturkreftene var et sammenhengende sjansespill. Ut fra dagens språkbruk, var dette ”risikosport” av villeste merke.  Var det et for trygt og kjedelig hjemmeliv som var drivkraften, eller hva?
Harald Dag Jølle, f. 1971, cand.philol. 2000, har vært stipendiat ved Institutt for historie, Universitetet i Tromsø. Fra høsten 2009 ansatt som historiker ved Norsk Polarinstitutt.
 
Velkommen til enda et spennende foredrag  på Senioruniversitetet 45+ !
 
 
 
Foredraget 6.april: 

Det maniske menneske  - sykdom eller bare sære uvaner?

v/psykiater Bjørn Rafter 
    
Tittelen på foredraget tar utgangspunkt i det faktum at vi nok alle befinner oss i en tilstand av ”mer eller mindre normal”. Hva skal så til for at vår opptreden oppleves  så  avvikende at omgivelsene  (eller kanskje vi selv)  griper inn?  En filosof ville sikkert hevde at det å være ”normal” bare betyr at vi oppfører oss som de fleste andre, og at man i et rom med bare gale, følgelig  selv ville  være den mest ”unormale”. Så da så …
 
Bjørn Rafter  har i de siste 25 år drevet egen praksis i psykiatri i Tromsø, med driftsavtale med Helse Nord. Før det praktiserte han ved Universitetet i  Linkøping, ved Trønderlagspsykiatrien, og var i en periode innom  forskning sammen med prof. Retterstøl på Gaustad. I perioden 1970 til 1984 var han ansatt som psykiater ved  Åsgård sykehus. Selv legger han til: ”Til tross for at jeg har  jobbet 40 år i psykiatrien, oppfatter jeg meg  seg selv som  fortsatt rimelig normal!  Mitt litt spøkefulle utsagn setter likevel fokus på nettopp den flora av større og mindre kjendiser, som står fram i dag med sine manier og sine depressive episoder, og hevder at " jeg er normal 99% tiden". Statssekretær og stortingsrepresentant KARIN YRVIN skriver dette i sin kronikk i Aftenposten den 22.mars i år, men legger til " i den grad noen av oss er normale".
Bjørn vil i sitt  foredrag omtale tidligere kjente personer som er oppfattet som maniske, og gi eksempler på oppstemthet fra dagens litteratur. Han  vil forsøke å si noe om normalitet og galskap, om diagnostikk i psykiatrien, og eventuelt komme innom rettspsykiatriske aspekter ved manisk atferd.
 
Velkommen til ennå et spennende foredrag på Senioruniversitetet 45+!
 

 
 
Foredraget 30. mars:                     

Nanoteknologi i en uendelig stor bitteliten verden hvor nesten alt er mulig

v/professor Kenneth Ruud, UIT                 

Nanoteknologi  naturvitenskap hvor de ”fysiske” elementene er av størrelser på  0.1 - 100 nm.
En nanometer er en milliontedels millimeter! Karakteristisk for nano strukturene er at de er for store til å beskrives som atom-modeller samtidig de er for små til å beskrives på klassisk vis, slik som for eksempel elektromagnetisme og newtonsk fysikk.  Det mest fantastiske og ”overnaturlige” ved nanoteknologien, er at den spenner fra det fysisk minste til de største og mest altomfattende strukturene vi kan tenke oss.
Nanoteknologi-feltet er av natur tverrfaglig og betegnelsen ”nano”  brukes, (ofte med ulik betydning), i fysikk, kjemi, biologi, medisin og materialvitenskap. Disse feltene har alle hver for seg over lengre tid drevet med forskning og anvendelser på nano-nivå.
Det finnes flere eksempler på nanoteknologi som er i bruk i dag:
*Innen elektronikken har man til nå operert på mikronivå (dvs. over 100 nm), men i kampen for å gjøre komponentene raskere og strukturene mindre må man gå over til nanonivå.
*Genteknologien innen biologi og medisin, som er et felt i voldsom vekst, opererer naturlig på nanonivå.
*Kjemien og materialvitenskapen har i lengre tid vært i stand til å bygge stoffer og strukturer (fysiske gjenstander) nærmest atom for atom og molekyl for molekyl. Det nye nå er at teknikkene er blitt bedre og at fysiske gjenstander kan lages større og mer kompliserte.
*Anvendelsen i fysikken går i hovedsak på områder som: elektronikk, magnetisme og mekanikk (transistorer, sensorer, solcellepanel).  Kilde: Wikipedia

 

"Flyselskapet Norwegian har nylig lansert en ny kampanje hvor man tilbyr en 'nanotur'. Kennet Ruud lurere på om ikke dette kan bli vel mye til ferie. 

 I tillegg til å gi svar på akkurat dette spørsmålet, vil Kenneth forsøke å gi oss innsikt i hva som skjuler seg bak selve begrepet nanoteknologi, og gi oss en innføring i de spennende mulighetene som åpner seg på nano-nivå. Nanoteknologi har potensiale til å bli den neste industrielle revolusjon, og Kenneth   vil i sitt foredrag ta oss med på en spennende reise inn i et helt ”nytt land”. – Et land hvor det så langt ikke finnes fysiske grenser. De eneste begrensningene er forskernes fantasi og evne til å se nye sammenhenger og anvendelser.

 

Her får vi skjerpet de små grå!  


Velkommen!
 

 
Foredraget 23. mars:

Doping og idrett.  Hvordan ulike stoffer påvirker prestasjonsnivået. Er kampen mot doping en kamp mot vindmøller?

v/pensjonert lektor og dopingkontrollør Hårek Andreassen, Tromsø
                   
Ordet dop kommer opprinnelig fra Sør-Afrika. Dop var en sterk drikk som ble laget for å øke psykisk og fysisk utholdenhet. Noen ganger ble det brukt sopp. Dop er et gammelt fenomen som har en sterk forankring i de fleste kulturer. I ulike tidsepoker har folk kjent til og lett etter stoff som kunne påvirke kroppens prestasjonsevne i ulike sammenhenger.
Selv vikingene brukte dop. I følge ”soga” åt de  seg  opp på sopp for å få mot og styrke før de gikk til kamp. Men dop kan slå tilbake. Om slaget  Stamford Bridge (1066) blir det sagt  at vikingene tok seieren på forskudd, og festa så mye med mjød og sopp at de tapte slaget dagen etter.
Doping har vært og er fremdeles et stort problem innen de fleste idrettsgrener, og det er innenfor styrkeløft det er mest utbredt. Tall viser at omlag 60% av alle dopingsaker skjer innenfor denne idretten. Det finnes mange slags former for doping, men de mest utbredte er:

1. Bloddoping
2. Anabole steroider
 
Men ettersom jakten på dopingbruken øker, finner folk også på nyere og farligere metoder for å bedre ytelsen. De fleste mennesker avskyr doping, men det er fortsatt et stort antall som bruker det. hvorfor er det så populært og hvorfor vil folk risikere livet bare for å bli best? Er dette en positiv utvikling? Hvordan oppnår man en sunn og god kropp uten å bruke doping?
 
Hårek Andreassen vil i sitt foredrag fortelle oss om alle de mest brukte dopingmidlene, hvordan disse virker, og ikke minst bivirkningene. Han vi fortelle om hvordan dopingkontroller gjennomføres, og ikke minst om mange saftige episoder han har opplevd gjennom 20 år som dopingkontrollør.
Det store spørsmålet til idretten blir alltid: Gjelder mottoet om ”En sunn sjel i et sunt legeme”?
Og er kravene innen enkelte idrettsgrener blitt så tøffe at jakten på å finne nye og anvendbare dopingmidler blir like viktig som å bli en dyktig atlet. Kort sagt: Kan man vinne en kamp uten dop og kan samfunnet vinne kampen mot doping innen idretten?
 
Her blir det masse ny kunnskap!
Velkommen!
  

 
Foredraget 16. mars:

Petter Dass, lærd europèer i Nord-Norge

v/artist, visedikter og trubadur Ola M. Bremnes
 
Petter (Pettersen) Dass (født ca. 1646, død 17. august 1707 var en norsk teolog og dikter. Han var sogneprest til Alstahaug i Nordland
Petter Dass var sønn av Peiter Dundas som innvandret med sin søster fra Dundee i Skottland (derav navnet Dundas, forkortet til Dass) og tok borgerskap i Bergen i 1635. Senere ble han oppkjøper av fisk nordpå og giftet seg der med Maren Falch. Hennes far var først fogd, deretter ansatt av den danske adelsmannen Henrik Rantzau som forvalter av Dønnesgodset. Petter Dass ble født på Helgeland, på Nord-Herøy - dette kan være både i dagens Herøy kommune og i dagens Dønna kommune. Faren døde da Petter var rundt 6 år gammel. Maren var ikke stort over 25 år da hun ble enke med fem barn; hun giftet seg senere om igjen med sognepresten i Hadsel, ble enke på ny i 1664, og giftet seg for tredje gang i 1670 med den tolv år yngre Peder Bloch, som overtok fogdeembetet på Helgeland – samme embete som Marens far hadde hatt.
Fra 1660 gikk Petter Dass på Bergen katedralskole, der dagen startet halv seks med andakt på latin i Bergen domkirke. I et rimbrev fra 1679 skrev han at man måtte forbanne den dagen man ble sendt på skolen, for hva så man igjen for det?
Dass ble i 1669 huslærer hos presten i Vefsn og i 1671 gjorde han seg skyldig i at prestekonens datter fra første ekteskap, Margrete Andersdatter, som han var forlovet med, ble gravid. Dette skjedde like etter at Petter Dass hadde søkt om en stilling som residerende kapellan i Nesna, Rana og Dønnes. Graviditeten skape en vanskelig situasjon, siden samleie mellom ugifte etter tidens lover var ansett som en forbrytelse. Dass dro til København for å be kongen om tilgivelse for sin synd. Det kongelige benådningsbrevet, datert 17. september 1673, er bevart. Dermed slapp paret å stå offentlig skrifte, slik de etter loven skulle, men bot måtte de betale, og Dass måtte ta turen til Trondheim for å få biskopens avgjørelse om størrelsen på boten. De fikk flere barn etter at de hadde inngått ekteskap, deriblant sønnen Anders Dass som senere ble prest. Petter Dass ble i 1673 kapellan på Nesna, der han kjøpte opp storgården Strand ved innløpet til Ranafjorden, og sa opp de fire leilendingene som bodde der. Han var sogneprest i Alstahaug fra 1689 til sin død i 1707.
 
Signaturen til Petter Dass fra manntallet av 1701
I tillegg til å være prest, drev Petter Dass også med fiskehandel. Fra 1689 drev han med salg av tørrfisk til en verdi av over 3 000 riksdaler årlig til den tyske kjøpmannen Gerdt Meyer i Bergen. Under sitt besøk i Bergen i 1680 oppsøkte han Dorothea Engelbretsdatter for å uttrykke sin beundring for hennes diktning. Han sendte henne også fire rimbrev full av virak, men Dorothea besvarte bare det første, noe Dass undret seg over.  Ettertiden har skapt et bilde av Petter Dass som en avholdt prest og forfatter, som dertil leflet med svartekunst. Han figurerer derfor i mange sagn. Historikeren Kåre Hansen drøfter i boken Petter Dass, mennesket, makten og mytene (2006) mange av de mytene som er dannet rundt dikterpresten. Hansen diskuterer de økonomiske forholdene for Petter Dass og stiller seg tvilende til at han gikk rundt som fattig student under studieoppholdet i København. I boka blir Dass beskrevet som en person som satte egen vinning fremfor sine medmenneskers ve og vel. Hansens syn er imidlertid kontroversielt og er blitt møtt med skepsis av flere etablerte historikere, som har kritisert sider ved kildebruken. Kilde: Wikipedia.
 
Når Ola M. Bremnes snakker om Petter Dass, har han alltid med seg gitaren. Foredraget vil garantert bli en foredrags-/konsert, eller omvendt! Uansett: Det skal bli masse Petter Dass!

Velkommen!
 
Bildet: Petter Dass 

 
 
Foredraget 9. mars:

Sted i nord:  Hammerfest. Gammel historie som fiske- og fangstby, men nå også med dristig sprang inn i gass- og oljealderen.

v/museumsbestyrer  Nina Møllmann, konservator  Heidi Stenvoll  og  historiker  Yaroslav Bogomolov

Kommunen omfatter deler av tre øyer: Kvaløya, Sørøya, og Seiland. Hammerfest ble etablert som en ordinær kommune i 1838, men fikk status som by med   privilegier for handel alt i 1789. Byen er oppkalt etter en gammel ankrings- og fortøyningsplass.  Navnet  stammer  fra  norrønt (hamarr – bratte  fjellsiden  og  fest fra  festr som betyr 'feste'  (fortøynings-landtau for båter).
Kommunevåpenet er fra 1938. Isbjørnen ble valgt som et symbol for fiske i de polare havområdene i nord.  Hammerfest er også kjent som “pomorhovedstaden” og byen var det store møtestedet  for  handelen med Nord –Vest  Russland gjennom hele denne perioden.
I 1891 ble Hammerfest den første byen i Nord-Europa som fikk elektrisk gatelys. Oppfinnelsen ble brakt til Hammerfest av to av byens kjøpmenn som hadde sett det demonstrert på en messe i Paris.
Hammerfest  ble totalt utslettet av bombing og brann under siste krig. Da krigen var over, var det bare det lille begravelseskapellet som sto igjen. Hammerfest hevder å være den nordligste byen i verden, selv om tittelen er bestridt av Honningsvåg, og i senere tid også Longyearbyen. Gyldigheten av kravet avhenger av definisjonen av hva som kan regnes som by. Selv om Hammerfest ligger lenger sør, er den større enn både Honningsvåg og Longyearbyen. Byen har nå en befolkning omkring 10000, noe som har vært hovedkravet for å kunne oppnå bystatus. Uansett; Hammerfest er sammen med Vardø, den eldste byen i Nord-Norge.
Til tross for at byen ligger langt mot nord, har Hammerfest ingen permafrost. Gjennomsnittlig års temperatur er ca 2° C, omtrent det samme som Anchorage i Alaska, som ligger på 61 ° Nord. Den månedlige 24-timers gjennomsnitten varierer fra -5 ° C i januar til 11,5 ° C i juli. Årlig nedbør er 820 millimeter (32,3 cm). Kilde: Wikipedia
Nina, Heidi og Yaroslav vil i sine deler av foredraget også komme inn på hvordan Snøhvitanlegget har virket inn på Hammerfestsamfunnet. De vil også si noe om økte inntekter blant innbyggerne synes å ha  medført større stabilitet og sosial velvære. F.eks om Snøhvit har ført til at byen har fått flere skilsmisser, mer vold og økte boligpriser?  Mer generelt vil de sette fokus på den betydning de mener hjørnesteinsbedrifter (som Findus) har hatt for utvikling av Hammerfest, både når det gjelder økomi, kultur og sosiale sider ved utviklingen.
   
Velkommen!
 

Foredraget 3. mars:

Mannen bak ”kafkaprosessen” Franz Kafka (1883-1924) Tsjekkisk, tyskspråklig forfatter av jødisk familie

v/professor Rolf Gaasland, UIT

Franz Kafka ble født i Praha og bodde der hele livet. Han utdannet seg til jurist og arbeidet en tid som forsikringsmann. Som forfatter hadde han i levende livet  ingen stor produksjon. Han utgav bare noen noveller før sin død.
Kafkas syn på livet var veldig pessimistisk - han så på mennesket som det mest ensomme i verden, og tvilte på sine verker og evner. Kafka var kjent for å være ubesluttsom og hypokondrisk. Han var plaget av både søvnløshet, hodepine og fordøyelseesproblemer gjennom hele livet. Selv om han var forlovet flere ganger klarte han ikke å slå seg til ro med noen kvinne.
Rolf Gaasland vil i sitt foredrag vise til noen av Kafkas tekster og det kan derfor være greit å gå inn og lese noe av tekstene bak adressene nedenfor.  Han har likevel som målsetning å legge opp foredraget slik at også de som ikke har fått lest tekstene lett kan henge med.
 
Klikk på lenkene:  
Rammen rundt foredraget om Franz Kafka, som anses å være en av det 20. århundrets fremste forfattere, skal være et begrep som har festet seg i språket vårt, nemlig uttrykket ”kafka-prosess”. Begrepet oppsto antakeligvis i tilknytning til romanen Prosessen som ble publisert i 1925, ett år etter forfatterens død.
Romanen, som forteller historien om en mann som blir arrestert og som forgjeves prøver å finne ut av anklagene mot seg selv, er blitt lest på mange ulike måter, men de lesemåtene som har gitt opphav til begrepet ”Kafka-prosess” hevder at Prosessen handler om hvordan en fornuftig og uskyldig person kommer til kort overfor et ugjennomtrengelig, uberegnelig og nådeløst system.
I foredraget vil Rolf Gaasland argumentere for at en slik tolkning er lite treffende i forhold til Kafkas tankeverden. Det skal han gjøre ved å gi noen innblikk i denne tankeverdenen slik den kommer til uttrykk i biografier om Kafka, men også i noen av hans litterære tekster. De fortellingene han skal snakke om er novellene ”En sultekunstner”, ”Den første sorg” og ”Forvandlingen”, samt romanen Prosessen. Foredraget vil munne ut i et forslag til en alternativ forståelse av begrepet ”Kafka-prosess”. 

 
Når vi vet om Franz Kafka, har vi straks mye å snakke med andre om!

Velkommen!
 
Rolf Gaasland har to ganger tidligere holdt foredrag på Senioruniversitetet. "Gjengangere. Drama av Henrik Ibsen" (våren 2006) og "Retorikk.- Klassisk dannelse eller forførende prat" (høsten 2006)
 
Bildet: Franz Kafka
 
 

 

Foredraget onsdag 23. februar:

Smerte. Hva er smerte, og kan kronisk smerte ”helbredes”?

v/avd.leder/psyk.sykepleier Åsta Myhre og anestesilege Just Thoner, UNN

Alle vet hvordan både fysisk og psykisk smerte kjennes, men ingen kan egentlig føle en annens smerte. Så hvordan kan vi definere smerte, og kan man i det hele tatt måle en subjektiv opplevelse?
Den mest brukte definisjonen av smerte kommer fra IASP (International Association for the Study of Pain).  På vanlig norsk vil definisjonen bli omtrent slik: "smerte er en subjektiv opplevelse, en ubehagelig følelse/opplevelse. Denne opplevelsen kan enten knyttes til en skade av kroppen eller noe som føles som om det kan skade kroppen." (Kilde: Lommelegen)
Åsta Myhre og Just Thoner kommer i sitt foredrag til å snakke om basal smertefysiologi, smerte som fenomen, historisk og kulturelt. De vil  også komme inn på forskjellen mellom akutt og kronisk smerte. Til slutt vil de si noe om smertebehandling ut i fra et bio-psyko-sosialt perspektiv.
 
Foredraget blir garantert ikke så smertefullt som det høres ut som!  Derimot kan vi garantere masse ny kunnskap om et variert fenomen som berører oss alle i større eller mindre grad, gjennom hele livet.

Velkommen kl.11 på onsdag!


Foredraget onsdag 16. februar:

Er det sant at Nidaros domkirke mest ble bygd av tørrfiskpenger nordfra, og at Martin Luther med reformasjonen senere ødela mye av                  tørrfiskmarkedet vårt i Europa?

v/professor Reidar Bertelsen, UIT

Tørrfisken er en viktig del av det vi betrakter som nordnorsk. Det er naturlig at det har oppstått mange myter om tørrfisken. Hadde man tørrfisk, hadde man bokstavlig talt noe å slå i bordet med. Tørrfisk betydde penger og handlekraft, ikke bare for fiskerne. Gjennom hele middelalderen hadde den katolske kirka, gjennom erkebiskopen i Nidaros, stor makt også over fiskeriene nordpå. Og tørrfisken fra nord ble til viktige byggesteiner i det mektige kirkebygget.

Ikke slik at Nidarosdomen kom til å lukte tørrfisk, penger lukter som kjent ikke, likevel er det et historisk faktum at det var tørrfisken nordfra, gjennom ”tiende” som gjorde det mulig å bygge denne mektige domen. Domkirken ble bygd i perioden ca.1070 til 1300, men gjennom hele middelalderen og senere har den gjennomgått vedvarende ombygninger, og da særlig etter reformasjonen.

Med reformasjonen og Martin Luther, mista kirka mye makt og bl.a. kravet om tiende falt bort. Ikke desto mindre blir det hevdet at reformasjonen til gjengjeld ødela mye av tørrfiskmarkedet vårt i Europa, og da særlig i Tyskland.

Foredraget til Reidar Bertelsen vil i hovedsak handle om tørrfiskens plass i norsk- og nordnorsk fiskerihistorie, men han vil også dvele ved noen av mytene omkring tørrfisken.

Dette har vi kanskje aldri hørt om før!


Velkommen!
 

 
Foredraget onsdag 9. februar:    

Hvor mye har vi med oss fra ”hula” når vi flytter inn i villaen eller høyblokka?  Bærer genene våre med seg rollemønster og samfunnsskapte kjønnsforskjeller som ikke helt passer inn i vår tid?

v/professor Rolf Seljelid, UIT

Denne overskrifta antyder en hypotese om at de ”hulemenneskene” vi (særlig mannfolk) noen ganger blir beskyldt for å være, kanskje har noe for seg. Og at våre forfedre  som huleboere, i  kanskje millioner år, hadde rollemønster som under evolusjonens brutale lover gav gunstige vekstforhold for visse anlegg og mennesketyper. Dvs. de som var dyktigst til å jakte på mammut og til å drepe inntrengere og som var de alfahannene (og mødrene) som fikk føre slekten videre. Slike nyttige ”huleboer-egenskaper” hvor konfliktløsning var synonymt  med krig, rå makt og drap, kan i dag  være en ulempe (og en unnskyldning) dersom slike rolle-og reaksjonsmønster ble ført videre til oss gjennom genene.  M.a.o: Vi er født slik fordi våre forfedre ble slik! 
 
Da den oppsatte foreleseren Valeria Marton meldte sykdomsforfall, sa Rolf Seljelid på svært kort varsel ja til å stille for henne. Han stilte imidlertid som betingelse at han måtte få snakke om ”hva som helst”, - noe han tidligere har vist seg å være god på! Rolf Seljelid har gjort seg tanker og har kunnskap om det meste, også om genenes vandring gjennom historien.
 
Dette blir spennende!
 

Rolf Seljelid har tidligere vært på Senioruniversitetet 45+ med foredragene: ”Kroppens forsvar mot infeksjoner”, ”Framtidas sykdommer”, ”Syk eller gammel? Hva er forskjellen?” , ”Verden sett fra Kifjorden” og "De to vitenskapskulturene - Naturvitenskap og humaniora. Forstår de hverandre?"

 
Velkommen!

 
Foredraget onsdag 2. februar:

”Late nordlendinger og driftige sunnmøringer!  Mytene lever!  Hvordan skapes de?”

v/ Bjørn-Petter Finstad, UIT. førsteamanuensis i fiskerihistorie ved Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø.
I Kyst-Norge har det i lang tid eksistert forestillinger om kulturelle forskjeller. En av de vanligste er at det har vært ulike mentaliteter i Nord-Norge og på Vestlandet. Disse forskjellene har gitt seg utslag i forskjellige økonomiske tilpasninger. Nordlendingen har hatt et stort og lettsindig forbruk når han først hadde penger – velkjent er fortellingen om lofotlotten som ble brukt på wienerbrød og silkeskjerf. Latskap er ofte en beskrivelse som går igjen. Og dess lenger nord, dess latere. Det var til og med enkelte stortingspolitikere som slo fast at der nord var det bare latsabber. Vestlendingen på den annen side har representert det nøysomme. Han har investert i båt og bruk, og erobret stadig nye fiskefelter, og utvist sann entreprenørånd og virkelyst.
Diskusjonen omkring forskjellene på nord og vest har i det siste blusset opp, særlig etter at historiker Jan Vea ved Universitetet i Nordland utga boka To kulturer? I foredraget vil Bjørn Petter Finstad sette et kritisk søkelys på påstandene, og samtidig forsøke å diskutere hvordan disse mytene blir til.
Bjørn Petter Finstad er førsteamanuensis i fiskerihistorie ved Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø.

Myter er ofte utrolig morsomme!
 
Velkommen!
 

 
Foredraget 26. januar:

Når du føler at du bor i en fremmed kropp. Et liv som transseksuell 

v/Christine Karlsen alias Peter Karlsen, Tromsø 
 
Christine startet sitt liv som ”ekte Tromsø-gutt” , men etter hver følte han at det var noe som var fryktelig galt, uten helt å skjønne hva det var.  Som årene gikk, ble dette verre og verre, og etter hvert kom også angsten, frykten og redselen.  – En ubevisst redsel  for å bli avslørt for et eller annet …. 
Christine vil i sitt foredrag fortelle om hvordan det var å leve to liv; det ene med en unaturlig identitet, og  den andre ”ulovlig”. 
Hun vil fortelle om hvordan det var å undertrykke den personligheten hun egentlig hadde for å skjule sin sanne identitet. Hun startet på skole for å bli rørlegger av den enkle grunn at hun trodde foreldrene ”visste noe” og at det var det mest maskuline hun kom på som ville fjerne enhver tvil om at hun var noen annen enn den gutten de kjente.
Til hennes historie hører også livet på spisebrakken sammen med alle andre mannlige håndverkere. Hvordan hun måtte leke hardbarka mann med tilhørende grov humor, selv når hun  ikke engang følte for å røre på smilebåndet.
Christine er i dag ennå ei ung jente, men med livserfaringer ingen av oss vil misunne henne. Ved å dele sine erfaringer med oss, håper hun å lære oss noe om å stå fram med den forskjellighet vi egentlig alle representerer, og hvor avgjørende det er å kunne bli møtt av omgivelsene på en åpen og fordomsfri måte.
  
Velkommen! 
 

 
Foredraget  19. januar:

Pomorene og pomorhandelen. Hvem var de, og hvilke spor etterlot de seg?

v/professor Einar Niemi, UIT

Vi har alle hørt om ”Pomorene”. (помо́ры, av po «ved» og more «hav»; «kystboere» ,Wikipedia) Noen av oss har kanskje til og med arvet fra våre beste-foreldre en fin duk eller et putevar laget av russiske melsekker, eller en klassisk, russisk samovar fra pomortida.
Vi vet at pomorene var russiske handelsfolk fra Murmansk- og Arkhangelsk området, som drev omfattende handel i store deler av Nord-Norge. Men hvem var disse handelsfolkene og hva slags handelssystem var dette, - som representer en lang og markant periode i nordnorsk historie?
Einar Niemi vil i sitt foredrag ta oss med på en historisk reise til tida før første verdenskrig og til et geografisk område som omfatter store deler av Nordkalotten. Han vil også stille spørsmål til den mer eller mindre etablerte oppfatningen forskningen har hatt om kronologien og den geografiske spredningen, og om hvem som sto for kapital og utrustning av de russiske handelsskutene. Et annet viktig spørsmål er hvorfor denne (i og for seg avgrensa) handelsvirksomheten etter hvert fikk storpolitiske overtoner og hvilke krefter og interesser som sto mot hverandre.
Under pomortida ble det også etablert omfattende kulturutveksling mellom Norge og Russland. For småkårsfolk i nord ble nok møtet med den mektige kulturnasjonen i øst, en uutslettelig opplevelse, og de kulturelle båndene mellom Nord-Norge og Nordvest-Russland var noe av det første som ble knytta sammen igjen da Jernteppet falt. Spørsmålet er om noe av innholdet i denne virksomheten i dag kan spores direkte tilbake til pomortida. Under pomorhandelen ble det også utvikla et eget handelsspråk ”russenorsk” ( moja-på tvoja), og Einar Niemi vil i foredraget gi oss noen prøver på dette språket.
Til sist vil han reflektere litt omkring begrepet minnehistorie knyttet til pomorhandelen, hvordan denne handelen virker i dag som historisk minne.
 
Bildet: Russisk lodjeskipper fra Kvitsjøen 1875
 

 
Foredraget  12. januar:

”Den endelige pandemien!  Epidemien som kan ta knekken på oss alle?”

 v/professor, mikrobiolog Ørjan Olsvik, UIT

Eller sagt litt mindre tabloid: Kan vi få en epidemi som mer eller mindre utrydder menneskeheten?
Infeksjonssykdommer var fra menneskets tidlige morgen en av de viktigste årsakene til tidlig død, og respekten for dette usynlige vesen som syntes å kunne spre seg og ta liv etter liv i en gruppe, var stor. Det gamle testamentet er full av beskrivelser av epidemier som beskriver utbrudd blant hester, esler, kameler, storfe og småfe (2 Mos 9;3) og klare trusler mot mennesker ”flytter dere til byene sender jeg pest inn blant dere ” (3 Mos 26;25), og reelle utbrudd ”så lot Han en pest komme over Israel og 70.000 menn døde” (1 Krøn 21;14). I den nordiske litteratur er svartedauen (1347-1351) som rammet Europa best kjent. Det er antatt at denne byllepesten reduserte befolkningen i Norge med ca. 25 %, en katastrofe av uanede dimensjoner.
 
Vi fikk kjennskap til mikroorgansimer rundt 1880 og vår oppfatning av infeksjonssykdommene ble drastisk forandret; fra å være straff for ugudelighet og andre synder, ble nå de reelle synderne navnlagte. Sykdommene hadde navn og mikrobene fikk ofte samme navn når de ble oppdaget. Men fortsatt var dødeligheten bare moderat forandret, effektive antibiotika kom ikke før etter 2. verdenskrig. Men vi hadde også andre problemer; mot virus som forårsaket alvorlige sykdommer som kopper og polio, virket ikke antibiotika. Vaksiner viste seg heldigvis å være effektive mot virussykdommer. Store epidemier som spredde seg over flere kontinenter fikk navnet pandemier, og kolera har i historisk tid spredd seg gjennom 7 pandemier, og influensasykdom har svært mange pandemier. Et virus som startet en stor pandemi var HIV som gir sykdommen AIDS, her ble et virus som normalt forekom i aper mutert til å kunne formere seg i mennesker og spredte seg raskt. Dette var et nytt virus som ikke var sett tidligere. Slike ”nye” virus og bakterier kan vi være spesielt utsatte for, men de fleste ”nye” bakterier og virus har vært på jorden i lang tid, men har funnet nye smitteveier og angrepspunkter. Vi regner med minst 38 ”nye” infeksjonssykdommer siden 1973.
Det store spørsmålet er da, vil noen av de ”nye” eller gamle virus og bakterier finne smitteveier og angrepsmetoder som mennesker ikke er i stand til å forsvare seg mot, hvor verken vaksiner eller antibiotika vil virke og at dette kan føre til en ”svartedau-lignende” tid?
 
Velkommen til et spennende foredrag hvor du kan bli bedre kjent med våre små, men ofte farlige plageånder!
 
 
Comments