Våre støttespillere:

Sitat:

Arkiv‎ > ‎Omtaler‎ > ‎

Omtaler våren 2012

Foredraget 2. mai:

Kvener. Hvem er de, og er det så at de ikke tilhører den velkjente ”nordkalott-cocktailen” som de fleste av oss?

v/overlege dr.med. Knut Johnsen, UNN

Hva vet vi egentlig om kvenene? Selve begrepet kven finnes det lite historisk dokumentasjon for. Gamle kart fra 1600-1700 tallet omtaler områdene rundt de store vassdragene i Nord Finland som Kvenland. I dag brukes betegnelsen om personer som nedstammer fra finske innvandrere til Nord-Norge. Fra begynnelsen av 1700-tallet begynte kvener å slå seg nede i elvedaler og fjordbunner i Troms og Finnmark. Flyttingen foregikk ofte etappevis over noen generasjoner - først til Tornedalen i Sverige og derfra videre til norsk område. De som kom var vant til både slit og sult. Området de kom fra var herjet av uår, krig og hungersnød. Men aller mest telte det nok at det i Norge var mulig å rydde seg en egen gård og at det var rikelig tilgang på fisk. Med bakgrunn i bl.a. finske forskningskilder, vil Knut Johansen hevde at mye av det som i dag sies om kvenene er tvilsomt og i verste fall helt feil. Hele det landområdet som i dag er Finland, var engang samisk, men i det 13 ende århundre ble hele landet formelt kolonisert og etablert som egen finsk stat. Likevel gjaldt det først bare den sydvestlige delen av det store landområdet, og i løpet av de neste 300 år halve nåværende Finland. Samene ble delvis jordbrukere under koloniseringen og etter hvert assimilert, mens mange ble fordrevet nordover. I følge den finske professoren Karl Nickul, ble  mange samer fordrevet fra sine hjem under koloniseringen. Under hele koloniseringsperioden skjedde det en sterk sammenblanding mellom samer og finner noe som i dag kan sees tydelig gjennom genforskningen, spesielet i midt og nord Finland. Under hele 1700 tallet var det stort sett bare samer som kom til Nord-Norge, fordrevet fra sine hjem i Kemi Lappmark, og ble feilaktig oppfattet som "Kvener" i Norge.

Vi kan love et spennende foredrag !

Velkommen.

  
 
Foredraget 25 april:

Knut Hamsun og hans møte med psykiatrien. Hadde han ”varig svekkede sjelsevner”?

v/ psykiater Bjørn Rafter, Tromsø
 
Etter 22. juli i 2011 er emnet igjen blitt dramatisk aktuelt, og Bjørn Rafter stiller i dag spørsmål om både Hamsun og Behring Breivik, ble diagnostisert, forrådt og eller misforstått av psykiatrien? For vanlige ”normale” mennesker er psykiatriske betegnelser og kategorier vanskelig å forstå. Enda verre blir det dersom rettspsykiatrien er så splittet som bloggeren Morten Giæver vil ha det til, der han erklærer psykiatrien for selv å være schizofren? Hvordan kan den vanlige kvinne og mann forstå begreper som varig svekkede sjelsevner eller utilregnelighet, uten selv å bli forvirret?     Er det juristene og psykiaterne som ikke forstår hverandre?
I tilfellet Hamsun ble jo han av psykiatrien erklært å være utilregnelig, og på sine gamle dager lide av ”varig svekkede sjelsevner”. Eller var det kanskje heller fordi han, det store åndsmennesket og en av nasjonens høvdinger, var erklært nazist. Med andre ord; en politisk avviker! Eller var den gamle mannen bare blitt senil?  
Akkurat det siste er ikke så aktuelt når det gjelder Behring Breivik, men at han ideologisk og politisk er en voldelig avviker og en massemorder er det vel ingen tvil om. I så fall er han vel i godt selskap med både Hitler, Stalin, Pol Pot og flere? Burde de vært erklært utilregnelige?                                  I gamle Sovjetunionen fengslet man ikke alltid brysomme, politiske ”avvikere”, man erklærte dem sinnsyke og låste dem inne på psykiatriske sykehus på ubestemt tid.
 
Bjørn Rafter vil i sitt foredrag hjelpe oss til å rydde opp i begrepene, eller skille ”snørr og barter”, som vi sier i Tromsø. Han vil også forsvare at han alltid har ment at Hamsun hadde varig svekkede sjelsevner og at han altså ikke burde blitt dømt for landssvik.
 
 Velkommen!
 

 
Foredraget 18. april:

Namneskikkar i Nord-Noreg – trendar i namngivinga før og nå

Prof.Gulbrand Alhaug, Institutt for språkvitskap, UiT

Nord-Noreg peiker seg ut som den mest namnekreative landsdelen i Noreg. Dette gjeld særlig siste halvdelen av 1800-talet og tidlig på 1900-talet. I vikingtida vart det laga mange nye namn ved kombinasjon av eksisterande namneledd, t.d. Sig-vald og Sig-ny. På 1400-talet vart det slutt på denne namneskikken, men ut på 1800-talet tok nordmenn på ny i bruk denne namnetypen. Døme på slike nyenamneleddskombinasjonar i Nord-Noreg på 1800- og 1900-talet er Agnvald, Aldor, Eldor, Ingdor, Jofred, Joralf, Magnhard, Ragnhard – Fridlaug, Oddly og Agdis. Alle dei namna som er nemnt her, vart fyrst tatt i bruk i Nord-Noreg. Det var flest mannsnamn av denne typen. Dei nye kvinnenamna i Nord-Noreg fekk gjerne endinga -ine eller -ina, t.d.Hilbertina, Detlovina og Israelina. Somme av dei fekk også ekstra "pynt" som Jakobmina, Frantsmina, Ågesine og Golladina. Det vart tatt i bruk flest nye namn på -ine og -ina på 1860-talet. Dette var altså den mest kreative fasen for slike kvinnenamn i Nord-Noreg. Den store namnekreativiteten i Nord-Noreg har bl.a. gitt utslag i namn som desse i folketeljingane som dekker 1800-talet: Advent, Femina, Jurleif, Signor, Signora, Orkana, Septima, Sulithelma og Theologa. I ein artikkel i tidsskriftet Maal og Minne (1942) nemner Ingjald Reichborn Kjennerud bl.a. Fruktkrem og Hermetik. Andre merkelige namn skal ha vori Propella og Rullegardine. Har desse namna eksistert, eller er det berre ein myte? Dette vil eg komma nærmare inn på i foredraget. Noko som er interessant for ein namneforskar, er at ein god del
namn kan karakteriseras som "namnegåter", t.d. Jendor og Jobora. Eg vil presentere nokre slike gåter, og det ville vera fint om tilhørarane kunne bidra til å oppklare slike namnegåter. På 2000-talet er det mye mindre forskjellar mellom landsdelane enn det var tidligare. Dette ser vi bl.a. i dei topplistene som Statistisk sentralbyrå kvart år presenterer i slutten av januar. Her finn vi stort sett dei same namna i Nord-Noreg som elles i landet. I foredraget vil eg også komma inn på trendar som er typiske for namngivinga i dag.  
 

  
Foredraget 28 mars:

Hitlers elskerinne Eva Braun. Med filmkamera på reise gjennom Nord-Noreg i 1939

v/professor Hallvard Tjelmeland, Institutt for historie og religionsvitskap, Universitetet i Tromsø

Eva Braun var Hitlers elskarinne, mest kjend for å ha gått i døden saman med han i Førarbunkeren i Berlin i andre verdskrigens aller siste fase. Ho levde eit liv i Hitlers skugge. Mindre kjend er det at ho vart kjend med Hitler i fotoatelieret til hoffotografen hans. Ho heldt interessa for foto og etter kvart film ved like, stimulert av at elskaren utstyrte ho med det mest avanserte utstyret tida kunne by på. Slik har ho skapt mykje dokumentarisk materiale som gjeld Det tredje rikets indre liv, materiale som nå er tilgjengeleg på nettstaden Critical Past.
Først og fremst er det likevel reisene hennar som har blitt dokumentert, og ei av desse gjekk til Nord-Norge i juli 1939. I foredraget vil det bli orientert om dei korte filmsnuttane frå denne reisa, og nokre av dei vil bli vist. I tillegg til at desse inneheld lokalhistorisk interessante ting; frå Svartisen, frå noko som ser ut til å vera sameleiren i Tromsdalen, frå Hammerfest og Nordkapp, er dei også ein dokumentasjon av korleis ei reise i regi av den kjende ferieorganisasjonen frå det nazifiserte Tyskland, Kraft durch Freude, kunne arta seg. Ikkje minst er den sorglause og avslappa stemninga ombord slåande, like før den store katastrofen som følgde av krigsutbrotet vel ein månad seinare.
Denne reisa og Eva Brauns dokumentasjon av den, vil også bli sett inn i ein større samanheng av tysk Norges-fascinasjon, ein fascinasjon kraftig stimulert av keisar Wilhelm 2 sine mange turar langs norskekysten før første verdskrig. Her er ei blanding av naturromantikk og dyrking av det urgermanske som viser til generelle trekk ved tysk, og særleg tysk høgrenasjonalistisk, mentalitet i tida før andre verdskrigen.
 
Velkommen til nytt foredrag!
 

 
Foredraget 21 mars:

Middelalderens sjøfolk fryktet ”Det grusomme Havsvelget i nord”. Moskenesstraumens sluk av skip og sjøfolk var kjent og fryktet i hele Europa.

v/historiker Siri S. Lockert, UIT

Få eller ingen nordnorske fenomener har blitt omtalt med så mye fryktet i europeisk litteratur, som Moskstraumen mellom Værøy og Moskenesøy i Lofoten. Strømmen ble sammenlignet med et grusomt havsvelg, en Charybdis, som slukte både båter, dyr, fugler, fisker og mennesker ned til havbunnen og videre inn under jorden. Havsvelget er beskrevet i sagn, dikt, fortellinger, billedkunst, reiseskildringer og topografi som strekker seg fra 300 år før Kristus og fram til i dag. Mange historiske kart har også gitt et avskrekkende bilde av strømmen. Dermed anså sjøfolk fra hele Europa det som livsfarlig å legge ruten utenfor Lofoten når de seilte nordover. Det er funnet litteratur om strømmen fra Hellas, Italia, Frankrike, Nederland, Tyskland, England, USA, Danmark, Sverige og Norge. Hvor disse forestillingene stammer fra er vanskelig å si noe om, men at den var viktig er helt klart. I Hermann Melvilles Moby Dick fra 1851 blir ”the Norway Maelstrom” brukt som et kjent landemerke sammen med Cape Horn og Good Hope. Dette viser at Moskstraumen har hatt en sentral status i verdenssammenheng over lengre tid.
Boka ”Havsvelget i nord – Moskstraumen gjennom årtusener” er basert Siri S.Lockerts masteroppgave i historie fra 2010 De Charybdi Septentrionali – Kontinuitet og endring i forestillinger om Moskstraumen fra 1539 – 1900. Resultatet av forskningen viste svært mange overraskende funn.                                                                                   

 
Velkommen!
 


 
Foredraget 14 mars:

”Når jordgrunnen bare gir etter. Jord - og leirskred. Hvor overraskende er de, og kan de komme hvor som helst?”

v/1.amanuensis, geolog Geoff Corner, UiT.
 
Norge er et farlig land – i hvert fall når det gjelder bratte skråninger. Snøskred, steinsprang, fjellskred og flomskred er alle geofarer som kan skje uten forvarsel og true liv og bebyggelse.
Skred forbindes ofte med store ulykker og katastrofer som fører til store tap av menneskeliv og materielle ødeleggelser. Katastrofehendelser som snøskred i Vassdalen og i Odda, fjellskred og flodbølger i Loen og Tafjord og kvikkleireskred i Rissa og Verdal har satt sterke spor i historien. I løpet av de siste 150 årene har omtrent 2000 mennesker mistet livet i skredulykker i Norge. Statistisk kan vi forvente 2 - 3 store fjellskred, 2 - 3 store leirskred. Like farlige er skred som skjer på slake skråninger der leirmasser blir ustabile og skifter tilstand, fra å være fast til å bli flyttende (kvikk). Slike leiravsetninger er det mye av i Norge i lavtliggende strøk.  Skred, også kalt ras eller lavine, er når stein, jord eller snø beveger seg eller sklir ned en fjellside. Skred av stein og jord er en naturlig geologisk prosess som er med på å bryte ned fjell og løsmasser. Over tid kan langsomme bevegelser i berggrunnen gi ustabile fjellparti som raser ut. En stor lavine kan bevege seg flere kilometer og forårsake store ødeleggelser. 
Da leire avsatt i havet (saltvannsleirene) kom over havets nivå, ble de utsatt for gjennomstrømning av ferskt grunnvann som alltid er på veg fra høyereliggende områder ned mot elver, innsjøer og mot havet. Fordi leira er en meget tett jordart, vil utvaskingen av saltet ta lang tid og det skjer hurtigst der hvor grunnvannsstrømmen er mest konsentrert. Kvikkleire som blir liggende i ro uten å rase ut, kan ved videre langtids utvasking forandre sine egenskaper i en positiv retning. Også denne prosessen tar lang tid, men på sett og vis kan vi si at kvikkleiretilstanden bare er et stadium (skjønt et langvarig stadium) i leiras tusenårige historie. (Wikipedia)
I dette foredraget får vi stifte bekjentskap med ulike type skred og drøfte hvorfor de forekommer og hvor forutsigbare de er. Vi skal se på eksempler på gamle og nyere skred som vi kjenner til fra nærområdet, inkludert kjempeskredet i Nakkedalen og leirskred i Målselvdalen, ved Bergneset i Balsjord, og Solhov ved Lyngseidet. Blant dagsaktuelle trusler skal vi se på Nordnesfjellet i Lyngen og dens potensiale for å utløse en flodbølge (tsunami), samt bruproblematikken midt på Breivikeidet. Foredraget avsluttes med en dramatisk film om kvikkleirskredet fra 1978 ved Rissa i Trøndelag som ble filmet mens det foregikk.  

Som du skjønner vi Geoff Corner ta oss med på en spennende reise inn i naturens eget skaper-laboratoriun, hvor enorme krefter settes i spill, og hvor ”tusen år er som en dag og en dag er som tusen år”.
                               
Velkommen!                                                                                         
 

  
Foredraget 7. mars:

Det ”klarsynte menneske”. Humbug eller bare enda en ukjent side av vår felles virkelighet?   

v/intuisjonsrådgiver Anne-Kristine Augestad, Tromsø

 
En astrofysiker og en hjernekirurg satt sammen og snakket etter et langt liv i hver sin profesjon.
Astrofysikeren sa til hjernekirurgen: "Tenk jeg  har jobbet med stjerner hele livet, og jeg har ikke holdt i en eneste en."
Hjernekirurgen sa til astrofysikeren: "Tenk på dette da; Jeg har operert på tusenvis av hjerner gjennom et langt yrkesaktivt liv, men jeg har ikke sett en eneste tanke."
 
Anne-Kristine Augestad valgte å jobbe som klarsynt og medium etter at hun fikk begrensede jobbmuligheter etter en ulykke. Hun har siden da også utdannet seg til Life Coach, ledelse og gruppe-coach og holder på med en omfattende utdannelse på The Paradigm Academy i Oslo som NLP Helsecoach. Når hun er ferdig med denne utdannelsen blir hun godkjent helsearbeider i Norge.
 
På grunn av spørsmål hun har hatt rundt sin egen intuisjon har hun brukt ca 25 år av livet sitt til å få svar på hvordan det er mulig å være klarsynt.
Hennes iboende behov for å forklare dette for seg selv har gjort at hun også begynt å forklare dette for andre.
Er det humbug? Eller er dette ren fornuft?   Hun mener det er det siste.
 Hun mener at alle mennesker har en naturlig intuisjon eller 6.sans og at alle kan bruke den om de bare forstår hvordan.
Det å være klarsynt har ofte vært forbundet med stigmatisering og negativitet. Ofte blir klarsynte latterliggjort fordi det de holder på med er veldig diffust og "svevende" for omverdenen.
 For Anne-Kristine er dette etterhvert blitt en klar og tydelig kunnskap hun også nå ønsker å spre informasjon om til andre.
Og som hun selv uttrykker det:
"Alle vet at f.eks kjærlighet eksisterer, men alle vet at den ikke har noen fysisk form.
Selv om det er noe man ikke kan se og ta på det, betyr det vel ikke at det derfor ikke finnes?"
 
Og selv om dette skulle gå langt over vår ringe fatteevne:  Velkommen!
 
 
 
 Foredraget 29. februar: 

Sted i Nord:  Vadsø.  Spennende ”kvenhovedstad”  og  administrasjonssenter for Finnmark fylke

v/museumsdirektør  Sigrid Skarstein, Vadsø
 
Vadsø kommune (nordsamisk Čáhcesuolu gielda, kvensk Vesisaaren komuuni) ligger i det østlige Finnmark.
Vadsø har hatt bystatus siden 1833, og er administrasjonssentrum i Finnmark. Det bor 5 059 innbyggere i byen og vel 1 000 spredt i stedene øst og vest for byen hvor tettstedet Vestre Jakobselv er det største med 521 innbyggere per 1. januar 2011[1].
Byen har hatt betydelig innvandring fra Finland på 1800-tallet, og datidens innvandring kan tydelig sees i dag gjennom tydelige spor av den finske kulturen  og en rekke finske etternavn blant innbyggerne. På grunn av den betydelige innvandringen fra Finland, betegner mange Vadsø som «kvenhovedstaden». Byen er sete for NRK Finnmark. Avisa Finnmarken kommer ut i Vadsø seks dager i uka. Ukeavisa Varangeren kommer ut i Vadsø hver onsdag. (Wikipedia)
Sigrid Skarstein vil i sitt foredrag ta oss med på et dybdedykk i Vadsø’s historie, hvor bl.a. den finske innvandringa står sentralt. Vi vil også få høre om Vadsø under siste krig og om den framtida vadsøværingene ser for byen  inn i oljealderen i nord.
Sigrid Skarstein er direktør for Sør-Varanger Museum, som omfatter distriktet rund hele Varangerfjorden.
Velkommen!
 

 
Foredraget onsdag 22. februar:

Kva fant arkeologane under utgravingane på Tønsnes og korleis trur ein at den fyrste ”byen” i Tromsø-området såg ut?

v/prosjektleiar Dr. Jan Magne Gjerde, Tromsø Museum, UiT
 
I heile 2011 har Universitetet i Tromsø drive på med store utgravingar på Tønsnes utanfor Tromsø. Kva arkeologane venta å finne er uvisst, men etter kvart som gravinga heldt fram, vart det ikkje berre avdekt enkeltfunn, men også sikre prov på ei større busetning. Ja, kan hende var det her dei fyste byfolka i Tromsø budde, - i steinalderen.
Arkeolog Jan Magne Gjerde var prosjektleiar for utgravinga, og han vil fortelle om sjølve utgravinga og om dei mange sensasjonelle funna som vart gjort.

Bildet: Anheng i skifer, ca 6 cm. Anhenget har truleg vore festa i ei skinnsnor rundt halsen som eit smykke. Deler av anhenget er slipt. Ein ser tydeleg at det er slipt hakk til å feste snora i eine enden. Anhenget kan ha hatt tydingar som er vanskeleg å tolke i dag, eller være ein rein pyntegjenstand 

 

 
Foredraget onsdag 15. februar:

I Roald Amundsens skispor over Sørpol-isen, 100 år etter

v/direktør Jan-Gunnar Winther, Norsk Polarinstitutt
 
Etter endt ekspedisjon forteller direktør Jan-Gunnar Winther om opplevelsene fra jubileumsekspedisjonen i Amundsens skispor 100 år etter. Vi får innblikk i de spesielle forholdene i Antarktis; de enorme isviddene, bresprekkene, turglede, kulda, slitet og jubileumsmarkeringen på Sørpolen 14. desember, for å nevne noe. Foredraget er krydret med spektakulære opptak fra ekspedisjonen.
Sørpolen 1911–2011 er et formidlingsprosjekt i regi av Norsk Polarinstitutt (http://www.npolar.no) og under Nansen-Amundsen-året 2011 (http://www.nansenamundsen.no). En viktig målgruppe for Nansen-Amundsen-året 2011 var ungdom. Jubileumsekspedisjonen tok derfor i bruk ulike kommunikasjonskanaler før, under og etter ekspedisjonen. Ved bruk av TV, Internett og en bokutgivelse ønsket ekspedisjonsdeltakerne å benytte turen til å formidle erfaringer og kunnskap om polarområdene. TV2 skal produsere en dokumentar som vises i påsken, og underveis på ekspedisjonen ble det blogget daglig. Eventyreren Stein P. Aasheim skal skrive en bok om ekspedisjonen. Hensikten med jubileumsekspedisjonen var å formidle viktige sider ved norsk polarhistorie, samtidig som søkelyset rettes mot dagens miljø- og klimautfordringer. Foredraget gir rikelig med informasjon i så måte.
 

 
Foredraget 8. februar:

”Den russiske nordlendingen. Stolt storebror med plettfritt sjølbilde” 

 v/professor Geir Hønneland, Fridtjof Nansens Institutt, Oslo
 
Ja, hva er det vel egentlig som kjennetegner en nordlending? - ” Kultivert, sindig og avdempet”, (alt ifølge russerne selv). Som norske ”nordlendinger” kan vi nok gjerne ta til oss slike karakteristikker, - i alle fall når det gjelder den norske nordlendingen! Hvor mye av dette har vi så til felles med vår nordlige storebror i øst? Geir Hønnestad vil hevde at om vi har dette til felles med den russiske nordlendingen, eller ”pomoren” som han liker å kalle seg i festlig lag, mener russen at han har det bare så mye, mye mer. Typisk storebror, vil mange si, og det er kanskje nettopp slik han også føler seg.
Geir Hønnestad er professor ved Fridtjof Nansens Institutt i Oslo. Han har tidligere vært ansatt ved Universitetet i Tromsø og i Oslo. Han har skrevet en rekke bøker og artikler om Russland, om forholdet til Norge og om norsk og russisk forvaltningspolitikk i nordområdene.
Her blir det garantert mye nytt og spennende, og kanskje også mye morsomt.

Velkommen!
 

  
Foredraget 1. februar:

 ”Krigsbilder og krigsspill. Har populærkulturen noe å si for hvordan våre holdninger til andre mennesker utvikler seg?” 

v/phd. Holger Pötzsch, UiT

 
Hva er det som påvirker oss? Finnes det for eksempel film eller dataspill som kan være direkte skadelige, og hvordan kan man eventuelt vite om det her finnes en årsakssammenheng til ekstremisme, vold og kriminalitet? Er i så fall slike spill og filmer også med på å endre de etiske og moralske grensene i samfunnet generelt?
"Foredraget tar opp voldsfremstilling i audiovisuelle medier. Gjennom en rekke eksempler med hovedvekt på nye krigsspill tas det opp forskjellige tilnærminger til publikumspåvirkning. Har overdriven voldsfremstilling en effekt på betrakteren? Hvordan kan denne påvirkningen forstås? Er det forskjell mellom film, spill og andre typer bilder? Og hvis effekter skulle være påviselige, er det noen som tjener på slik påvirkning?"
 
Holger Pötzsch har en doktorgrad i dokumentasjonsvitenskap fra Institutt for kultur og litteratur ved universitetet i Tromsø. Hans forskningsfelt er forholdet mellom audiovisuelle medier og krig. Han har forsket på krigsfilm og har publisert en rekke fagartikler om emnet i internasjonale tidsskrifter.
 
Velkommen!                                                                                
                   

 
Foredraget 25. januar:

Religion og sex = trøbbel i Paradis ? Synet på sex og seksuelle overgrep i lukkede religiøse miljøer

v/førsteamanuensis og religionsforsker Torjer Olsen, UIT
 
Religion og seksualitet henger sammen. Begge er viktige størrelser innenfor et hvert samfunn. Og begge har med livets ytterpunkter å gjøre - skapelse, fødsel, nytelse og død. Religionene løser imidlertid "det seksuelle problem" svært forskjellig. Konservative, lukka religiøse miljøer har problemer med seksualitet. Det blir særlig synlig når det er snakk om overgrepssaker. Da blir voldtekt og sex gjort til det samme. Og fornuft og menneskeverd blir gjort til skamme. Foredraget begynner i Bibelen og slutter i Nord-Troms.
 
Torjer har også tidligere forelest på Senioruniversitetet 45+.      
Våren 2009 holdt han foredraget ”Islam –En mangfoldig verdensreligion i stadige konflikter” og høsten 2009 foredraget ”Læstidianismen, en særegen, nordnorsk bevegelse?”
Vi gleder oss til å høre han igjen.
 
Velkommen!
 
Ps. Etter foredraget har Polaria invitert oss til å se den nye "Nordlys" filmen. Filmen tar ca 10 min.
 

 
Foredraget 18. januar:

”Humanitær intervensjon”. Når FN og NATO griper inn med makt for å verne sivile mot krig og statsterrorisme. Kan de også ha andre hensikter? Olje for eksempel?

v/1.lektor Tor Dahl Eriksen, UiT
FNs Generalforsamling vedtok i 2005 prinsippet om ’Responsibility to Protect’. FNs sikkerhetsråd vedtok i 2006 resolusjon 1674 om beskyttelse av sivile i væpnete konflikter, som er i tråd med prinsippet ’Responsibility to Protect’.
Hva skjer hvis staten ikke ivaretar sine innbyggeres sikkerhet og i verste fall øver vold mot deler av befolkningen? Da kan det internasjonale samfunnet gripe inn i form av en humanitær intervensjon som betyr å gå militært inn i et land for å opprette fred. Dette er et veldig omstridt virkemiddel og i følge ’Responsibility to Protect’- doktrinen kan dette bare skje når det forekommer alvorlig skade på mennesker eller tap av menneskeliv som er et resultat av en bevisst statshandling. Dette er siste utvei etter at alle andre ikke-militære tiltak er forsøkt og det skal være en rimelig sannsynlighet for å kunne stoppe lidelsene ved intervensjonen.
FN har, etter den kalde krigen, økt sitt engasjement som konfliktløser i en rekke regionale konflikter over hele verden. NATO-alliansen, som primært er og skal være en allianse for kollektivt forsvar (Atlanterhavspakten), har tilpasset sin strategi til den nye situasjonen og er i ferd med å omstruktureres for i større grad å kunne brukes som et instrument for krisehåndtering i NATOs ansvarsområde. Det samme gjelder EU. Militær intervensjon er altså det siste virkemidlet som skal tas i bruk etter at alt annet er prøvd. – Og slikt kan jo ta tid.
Likevel ser det ut som om både NATO, FN , EU og ikke minst USA, er raskt på banen i land hvor store naturresurser kan trues, mens andre stater, uten store naturresurser som for eksempel olje, får krige og drepe hverandre så lenge de vil, uten at verdenssamfunnet griper inn.  Dette er grove påstander, men er de sanne og kan de dokumenteres?
Tor Dahl Eriksen vil i sitt foredrag ta oss inn i disse problemområdene, og kanskje også gi oss eksempler på at det ikke alltid er bare kynisk kapitalisme som avgjør om hjelpen kommer.
 
Velkommen til  en spennende time om utenrikspolitikk!
         

 
Foredraget 11. januar:

Det ondes problem. Dersom det finnes en god og allmektig Gud, hvordan kan han la så mye ondt skje i verden?

v/1.amanuensis Espen Dahl, UIT
 
Både naturens blinde ødeleggelse og menneskets evne til å påføre hverandre ufattelige lidelser, vitner om en Gud som ikke bryr seg. Enten det er naturens tilfeldige voldsomhet som rammer oss, eller mennesker som piner og dreper hverandre, kan vi ikke se at Gud griper inn. At Gud lar slikt skje, må jo skyldes at den gode og allmektige Gud verken hadde makt til å skape en verden uten "det onde" eller makt til å hindre det når ondskapen rammer oss. Konklusjonen må bli: Det onde finnes i vår verden og Gud ser ikke ut til å bry seg! Det tilsynelatende meningsløse ved ondskapen tvinger oss til å spørre: Hvorfor finnes den og hvor kommer den fra? Slike spørsmål er selvfølgelig ikke til å komme utenom for kristen teologi. I teologien må man i tillegg forsøke å komme til rette med det paradoksale forholdet mellom en god, allmektig skapende Gud og et skaperverk hvor ondskap finnes. Hvis Gud er god og allmektig, hvorfor skapte han ikke en verden hvor ondskap ikke finnes? Hvorfor griper han ikke inn der helt meningsløs ondskap spilles ut for våre øyne? Slike problemer har fulgt teologien fra begynnelsen av.
Espen Dahl vil ta for seg det ondes problem og gi et overblikk over sentrale løsningsforslag. Imidlertid er det, vil han argumentere, tvilsomt om det finnes noen definitiv teologisk “løsning” på det ondes problem. Likevel gjør det onde krav på refleksjon.
For oss som er lekfolk, kan det hele virke som en jungel av paradokser. Her må jo selvmotsigelsene stå i kø? Espen tar likevel sikte på å presentere refleksjoner som han håper kan gi oss mange nye perspektiver på ”det ondes problem.”
Her kan barnetroa bli satt på prøve og spennende blir det!
Velkommen!
       

 
Foredraget 4. januar 2012:

”Menneskenes vugge sto i Afrika. I FN-året 2011 skulle vi sette fokus på afrikansk utvikling, kultur og dramatiske historie.
Hva har vi lært om dette kontinentet?”

v/post.dok Christine Smith Simonsen, UIT

Afrika! Bare vi høre navnet på dette kontinentet går tankene til tørkekatastrofer, krig, fattigdom og barnesoldater. Ja, kanskje også store, ville dyr. Ny informasjonen om Afrika får vi stort sett fra aviser og TV, og disse mediene må nok ta sin del av ansvaret for at vår viten om denne verdensdelen er slik den er. Hjelpeaksjonene med bilder av syke og sultne barn, er en del av dette. ” Sultne barn i Afrika” er næmest blitt en klisje. Her har også misjonen og skolen vært med på å sementere oppfatningen av Afrika som fattig, vilt og usivilisert. Afrika er et enormt stort kontinent, så noe av dette er jo alltid sant. Men Afrika er så mye, mye mer. Gjennom historien har europerne henta ut rikdom fra Afrika og for det meste lagt igjen tragedie. Til tross for dette fremstår store deler av dette kontinentet i dag med moderne industri-og jordbruksområder, med store og velregulerte bysamfunn og med variert og spennende kultur.
Afrikansk kultur er like gammel som menneskeheten selv, og har helt fra menneskenes urhistorie spredt seg over hele verden.
Christine Smith Simonsen vil i sitt foredrag gi oss et innblikk, ikke bare i Afrikas dramatiske historie, men også framveksten av det moderne Afrika, fullt på høyde med det vi finner ellers i verden. Med andre ord: Et mangfoldig Afrika!

 
Christine er post doktor ved institutt for historie og religionsvitenskap ved Universitetet i Tromsø.
 
Her blir det mye og spennende!
Velkommen!

 

Comments