Våre støttespillere:

Sitat:

Omtaler høsten 2010

Foredraget  15. desember:

”Gatejuristen”  Prinsippet om ”likhet for loven”.  Ideal eller virkelighet?

v/jurist Nina Walthinsen

Likhet for loven er et grunnleggende rettsprinsipp i det norske rettssystemet. Det skal ikke være forskjell på kong Salamo og Jørgen Hattemaker. I Norge er denne grunntanken kanskje enda mer grunnfestet enn i mange andre land. Men er det slik at idealet etterleves i det praktiske liv?  Nina Walthinsen vil i sitt foredrag hevde at det ikke er slik. Gatejuristen som har som oppgave å følge opp rettighetsforhold som angår de sosialt svakeste blant oss, opplever daglig at det gjøres forskjell på mennesker både i den offentlige forvaltning, i politiet og på mange ulike arenaer i samfunnet. Vi ser daglig at rusavhengige ikke får ivaretatt grunnleggende rettigheter som penger til livsopphold, bolig eller på andre måter sjansen til å leve et verdig liv.  Spørsmålet vi alltid vil bli sittende igjen med, er om dette handler om menneskesynet hos tilfeldige saksbehandlere eller om det faktisk heller er snakk om lange tradisjoner hvor det i det stille har vært helt legalt  ”å gjøre forskjell på folk”  i den offentlige forvaltninga. 
 

Foredraget onsdag 8. desember:

Vikinghøvdingen Ottar fra Troms – kilde til de første skrevne fortellingene om nordområdene. 

v/professor emeritus Håvard Dahl Bratrein, UIT

Det finnes mange historiske og arkeologiske kilder om vikingtida, men Ottars beretning fra ca år 890, er helt i særklasse. Det er i denne tida samlinga av Norge til ett rike pågår, med Harald Hårfagre, slaget i Hafrsfjord og det hele.
Gjennom Ottar har forskerne fått innsikt i samfunnssystem i nord og om samenes plass, ikke minst i den viktige pelshandelen. I denne innsikten ligger også tolking av sagatekster og arkeologisk materiale fra denne perioden.
Mye er likevel uklart, og ikke minst hvor denne stormannen Ottar hadde sitt høvdingsete. Som kilde er han også svært så taus om en rekke politiske forhold, bl.a. om hans forhold til andre stormenn og til Hårfagres (hardhendte?) forsøk på å samle Norge.
Ottar seilte fra Hålogaland til England rundt år 890, og hvor den engelske kongen Alfred i Wessex fikk skrevet ned hans beretning om Hålogaland og om en ferd langs kysten helt fram til Kvitsjøen.
Uansett: Ottar var fra Troms og han var garantert den første håløygen som virkelig greide å stikke seg fram, og som til og med greide å gjøre landsdelen kjent i utlandet! 
 
Illustrasjon: Karl Erik Harr
 

 
Foredraget onsdag 1. desember: 

Konfusius (Kong Fuzi eller K'ung Fu Tzu). ”Den kinesiske sivilisasjonens store lærer i etikk og moral"

v/førsteamanuensis Roald E. Kristiansen, Institutt for historie og religionsvitenskap, UIT.  
 
Konfusius - eller Kongzi, som en helst kaller ham i dag, levde for nesten to og et halv tusen år siden. Hvem var han egentlig og var han en religionsstifter eller var han en samfunns- og moralfilosof?  Hva lærte han og hvilken betydning har han hatt for Kinas historie og kultur?  Kan vi finne spor av Kongzi’s lære i vestlig samfunnsmoral og i kristendommen?  Har han noen konkret betydning for dagens mennesker i Kina, og i verden for øvrig? 
Dette og sikkert også mange andre  spennende  spørsmål vil Roald E. Kristiansen ta opp og drøfte i sitt foredrag på senioruniversitetet den 1. desember.
 
 
 

 
Foredraget onsdag 24. november:

”Hypokonderen. Kor sjuk er han eigentleg?"

v/sosialpsykolog og professor Magne Arve Flaten, UIT
 
Informasjonen nedenfor er basert på artikler i Tidsskrift for Den norske lægeforening. Hypokondri er overdreven helseangst eller sykdomsangst. Det vesentlige kjennetegnet er vedvarende opptatthet av muligheten for å ha en eller flere alvorlige og fremadskridende kroppslige (somatiske) sykdommer. Pasienten gir uttrykk for vedvarende somatiske plager, selv normale eller trivielle fornemmelser og utslag tolkes ofte som unormale eller foruroligende av pasienten. I befolkningen generelt i vestlige land er forekomsten funnet å være 0,2-1,3%, avhengig av hvor strenge kriterier man krever. Forekomsten i allmennpraksis synes å ligge på 3-6% i følge utenlandske studier.
Hypokonderne utgjør en sammensatt gruppe. Kvinner og menn er ganske likt fordelt, men det er flest kvinner som søker terapi. Hypokondri kan starte ganske tidlig i livet, men av de som får diagnosen, er de fleste i 30-40-årene.
- Hypokonderne, og i grunnen alle mennesker med angstlidelser, er kreative og utholdende mennesker. Dette er fellestrekk ved dem. For dersom man ikke er kreativ, har man ikke fantasi til å innbille seg det man må innbille seg for å ta helt av! Problemet er at hypokonderne stoler for mye på tankene sine, understreker Wilhelmsen.
Magne Arve Flaten vil i sitt foredrag gi oss en innføring i hypokonderens angstfylte verden, og muligens også gi oss svar på det vi andre alltid har lurt på: Er hypokonderen syk?
Dette kan bli spennende! - Kanskje kjenner vi oss også selv litt igjen? 
 

 
Foredraget onsdag 17. november:

Sted i nord: Vardø.  Historisk festningsby og fiskevær, med storhavet og Russland som nærmeste nabo.

v/professor emerita Randi Rønning Balsvik, UIT

Navnet Vardø kommer av varg + øy – «ulveøya» og av nordsamisk Várggát, eller kvensk Vuorea. Vardø er egen kommune, med et folketall på 2600 (2000 i selve byen). På det meste (1968-69) hadde byen 4200 innbyggere.
Vardø ble by i 1789 og er Finnmark fylkes tusenårssted. Mange omtaler Vardø som ”Nordens Mekka” da det er en pågående strøm av pilegrimer som besøker stedet fordi man tror at stedet er hellig og man kan finne indre rikdom ved å besøke byen. Det sies at byen ligger på et av jordas energipunkt og at både positive og negative energier er vesentlig sterkere på dette stedet. En steinsirkel på Barvikmyra markerer senteret av dette punktet som regnes for å være et av jordens chakra (fra sanskrit ”hjul ”). Vardø er ellers kjent som Pomorhovedstaden og var på 1800-tallet et sentrum for handelen med Russland. Den mer dystre delen av Vardø’s historie er Vardøhus Festning bygget av kong Håkon V. Magnusson og hekseprosessene på 1600-tallet.
Randi Rønning Balsvik som selv er ekte Vardøværing, vil i sitt foredrag legge vekt på Vardøs strategiske og geografiske plass i Arktisk. Hun vil ta oss med på en reise gjennom byens historie; – fra fiskeværet ytterst mot Ishavet til nasjonalstatens festningsverk mot vår mektige nabo i øst. Gjennom mørk middelalder med trolldom, heksebrenning og senere pomorhandel, til politisk arbeid for russiske revolusjonære som ville styrte den russiske tsaren.
 
Foredraget  onsdag 10. november: 

”Nordlyset  - Bare elektromagnetiske superkrefter  eller kanskje også litt arktisk mystikk?”

 v/professor Asgeir Brekke, UIT 
 
”Nordlyset ligner ingen ting annet på himmelen. Sol, måne, stjerner og planeter hører til det evige, regelmessige og forutsigbare i menneskenes liv. Nordlyset derimot er flyktig, skiftende og uberegnelig. Her demonstrer kosmos sine elektriske og magnetiske krefter og frambringer farger og bevegelser som er enestående i naturen. Fotografier blir bleke, stillestående skygger av den virkelige opplevelse. Nordlyset  må sees og oppleves ute under en kald stille vinterhimmel!” (Truls Lynne Hansen)
Asgeir Brekke vil i sitt foredrag starte med Mytene! Han vil fortelle oss om hvordan gamle tradisjoner og overtro har gjort nordlyset til en selvfølgelig del av det ”mystiske nord”. Han vil vise oss hvordan nordlyset har forandret ”posisjon” gjennom århundrene. – Litt om  solaktivitetens betydning for nordlysaktiviteten og litt om betydningen av "Det Milde Nordlyslandet" for forskere og turister her nord.
Foredraget blir fulgt av noen moderne videoer og han vil fortelle litt om infrastrukturen for nordlysforskning i Nord-Norge og på Svalbard og planene for disse.


 
Foredraget  onsdag 3. november:

Polarlitteraturen. Heltene fra Ishavet (Nansen, Amundsen, Sverdrup m.fl.) skrev også bøker om sine bragder. Hvordan ble disse mottatt i samtiden, og hvordan leses de i dag? 

v/professor Henning Wærp, UIT 
 
I det som med en fellesbetegnelse blir kalt ”Polarlitteraturen”  finner vi sjeldne beretninger fra polaregnene om og av ishavsskippere, fangstmenn og forskere. De fleste utgivelsene er bygd på dagbøker. I utgangspunktet var ikke tekstene redigert med tanke på utgivelse fra overvintringsmennenes side, og de taler for seg selv. De større verkene, som handler om de store ekspedisjonene, tar oss med på Nansens, Amundsens og Sverdrups sagnomsuste ferder – over Grønland 1888-89, mot Nordpolen 1893-96, gjennom Nordvestpassasjen 1903-05 og mot Sydpolen 1910-12.
Både bøkene og de mange små heftene forteller ikke bare om heroisk innsats innen polarforskning og nasjonal sikring av landområder, men også nære beskrivelser om personlig mot, personlige konflikter  og fattigfolks kamp for å overleve i en nådeløs natur. Ramsalt humor er også nesten alltid til stede i polarlitteraturen og kanskje ble den nordnorske galgenhumoren født her. Noen ganger framstår humoren for oss som ufrivillig situasjonskomikk og noen ganger bygd på direkte utsagn fra dagbøker. Mest kjent for ”ishavshumor” er kanskje bøkene til John Giæver. 
   
 
 
  
 
Foredraget onsdag 27. oktober: 

Homofili - Medfødt legning eller selvvalgt identitet som kan ”helbredes” ?

v/ kontorleder Kari Skog, Tromsø

Homofile i Norge
har ingenting annet til felles enn at de forelsker seg i en av samme kjønn. Det finnes homofile i alle yrker og overalt i landet. (Wikipedia)
Homofili kommer av gresk homos (samme) og filos (venn), dvs. elske den samme, og da i forstand en av samme kjønn. Homofili er en seksuell orientering karakterisert av romantisk og/eller seksuell tiltrekning til personer av ens eget kjønn. Homofili og heterofili er relative begreper på hver side av en kontinuerlig skala, med bifili et sted i midten.
Noen heller til at homoseksualitet har genetiske eller hormonelle årsaker. Andre tenker seg at miljøfaktorer er årsaken. En senere hypotese rundt fastsettelsen av seksuell orientering er teorien om hormonpåvirkning i fosterlivet. Tvillingstudier gir sterk støtte til denne teorien, men som all annen forskning om årsaken til homofili, er også disse studiene kontroversielle og i liten grad entydige. Det blir også fremholdt at psykologiske faktorer i oppveksten kan spille en rolle for utviklingen av en homofil orientering.
”Usynlig eller selvlysende”
”Som ikke-akademiker har jeg ingen forskning vise til, men et 31 år langt liv har gitt meg mange tanker om hva det vil si å bryte med heteronormaliteten. Hva gjør det med en person som daglig må velge mellom å være usynlig eller selvlysende - som prestedatter, som kvinne, som leder eller tilsynelatende lesbisk?”  (Kari Skog)
I foredraget vil Kari snakke om hva hun oppfatter som ”heteronormalitet” og om hva som skjer når man bryter med heteronormen. Hva det gjør med deg som menneske, hvilken status eller mangel på status man føler. Gjennom foredraget vil hun eksemplifisere med historier fra sitt liv og det hun oppfatter som en ramme rundt dette.
 
 

 
 
Foredraget onsdag 20.oktober:

”Muhammed-tegningene. Ytringsfriheten og profeten”

 v/skribent og sjefsredaktør Ivan Kristoffersen

Ivan Kristoffersen har gjennom et langt liv som journalist og  redaktør sittet på ”første rad” til å kunne følge det følelsesmessige engasjementet som alltid kommer fram i debatter om tro og religion.
Grensen mellom mulig religiøs krenkelse og ytringsfrihet står alltid sentralt. Etter de store rettstumultene på 30-tallet, har ”blasfemiparagrafen” vært en sovende paragraf i straffeloven i Norge, Paragrafen ble fjernet i 2009. I Norge som ellers i Skandinavia har partene lært seg å leve med at man i ytringsfrihetens navn, må tåle mye.
Det nye er at vi plutselig opplever at ”rettferdig harme” og følelsen av religiøs krenkelse, får voldelige utslag og at det for enkelte synes å være helt legalt å drepe den som karikerer eller håner det de selv holder for hellig.
Spørsmålet blir likevel om det i ytringsfrihetens navn ikke lenger skal vises respekt for noe, heller ikke det ”hellige”?  Hvordan kan man forvente at nye landsmenn skal kunne integreres i Norge og i Skandinavia, dersom de stadig opplever at deres religion og kulturelle særtrekk blir karikert og hånet? 
Ivan har fulgt debatten om Muhammed-tegningene ringside i Danmark med forgreininger til Norge,
Sverige, til innvandring, integrasjon og til flerkulturellitet.
Han vil i sitt foredrag belyse saken også fra et ytringsperspektiv. 
I tillegg til ei fortid som journalist og redaktør, har Ivan vært ansatt ved Universitetet i Tromsø, Høyskolen i Bodø, leder av Kringkastingsrådet og medlem av regjeringens Nordområdekommisjon.
 

 
 
Foredraget onsdag 13. oktober

Med skuespillet ”En hanske” kastet  Bjørnstjerne  Bjørnson inn sitt bidrag til seksual-debatten i 1880-år.   Og hansken traff mannfolkenes dobbeltmoral midt i ansiktet!

v/førsteamanuensis Nils Magne Knutsen, UIT  
 
Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) var en uhyre aktiv samfunnsdebattant. Både i sine avisartikler og i sine litterære verk ga han ofte uttrykk for kontroversielle meninger, og aller mest oppstyr vakte hans drama fra 1883, "En Hanske". I dette stykket krever han at kvinner og menn skal måles med den samme målestokk mht. seksualmoral. I stykket kommer dette fram som et krav om at dersom menn krever at kvinner skal være "uskyldige" når de gifter seg, så må kvinner kunne kreve det samme av mennene.
Stykket vakte stor oppmerksomhet og voldsomme motinnlegg, og både i Danmark, Sverige og Norge raste den såkalte "hanskedebatten" i flere måneder.
I sitt foredrag vil  Nils M. Knutsen redegjøre både for stykket og for debatten om de synspunktene  som  stykket fremmer. Innledningsvis vil Knutsen også komme inn på Bjørnsons hjertelige forhold til Nord-Norge, noe som bl. a. kommer fram i hans artikkel "En ny Feriefart", skrevet etter en reise i Nord-Norge sommeren 1869.

Bildet: Nils Magne Knudsen

 
Foredraget onsdag 6. oktober 

”Verden etter klimamøtet  i København. Hvorfor klarte ikke landene å bli enige om en forpliktende klimaavtale i København?  Hva må skje på klimamøtet i Cancun i Mexico i november” 

v/direktør Jan-Gunnar Winther, Norsk Polarinstitutt

Verden står ovenfor store utfordringer knyttet til global  oppvarming. Det vitenskapelige grunnlaget er tilstrekkelig for politisk handling. Likevel har vi et skuffende og lite forpliktende klimatoppmøte i København bak oss og et kommende toppmøte i Cancun i Mexico hvor forventningene er lave. Hva skal til for at det internasjonale samfunnet skal iverksette tiltak som virkelig monner? – Og hvilke tiltak må det i så fall være?                                 
Og vi vanlige folk (i kanskje verdens rikeste land): Hvordan vil vi reagere dersom disse tiltakene skal medføre mer skatt, begrensninger i sydenreiser med fly, eller begrensninger i vår selvfølgelige rett til å kjøre bil når vi vil? 
Og i mens seiler kloden og vi på stø kurs mot ………………..?

Bildet: Jan Gunnar Winther 
Undersider (1): Omtaler våren 2012
Comments