Omtaler høsten 2009

Foredraget 16. desember: 

Vår julefeiring – Kun kristen høgtid eller også spor av gammel hedensk midtvinterblot, med trollskap, seid og galder?

v/ museumsdirektør Marit A. Hauan, Tromsø Museum/UIT 
 
Vi knytter våre juletradisjoner til kristendommen, til Jesus fødsel i en stall i Betlehem en vakker og stjerneklar natt..
Det er grunn til å stille spørsmål om våre tradisjoner kun henter næring fra kristne ideer og historie, fra kirkeåret og kirkens regler? Hvorfor heter høytiden jul og ikke Kristmesse (Christmas)? Det er hevdet at det er viktig ikke å blande inn den hedenske tradisjonen med den kristne, men i norrøn tradisjon finner vi både en måned med navn jol og en høytid med samme navn. Er våre fester absolutt forskjellig eller kan vi påberope oss en mer enn 1000- årige juleøltradisjon, for eksempel?
- Og hvilken posisjon har folketroen i vår "kristne" julefeiring?
Marit Hauan vil i dette foredraget gi oss nærmere innsikt i dagens juletradisjoner og sammenhengen mellom den kristne julefeiringen og norrøne tradisjoner i førkristen tid.
 
Julelunsj
Ca kl 12.30 blir det anledning til å kjøpe julelunsj. Kanskje også med kulturinnslag.
 

  
 
Foredraget onsdag 9.desember:

”Evig aktuelle Machiavelli – middelalderens store tenker om politikk og makt. I hvilken grad ser vi Machiavellis tanker igjen i dagens politikk? ”

v/universitetslektor Torbjørn Isaksen, Tromsø 

 

 Niccolo Machiavelli  1469 – 1527  

Niccolo Machiavelli (1469-1527) var fra Firenze i Italia og innehadde i perioder høye stillinger i bystaten. Han var genuint opptatt av spørsmål som statsdannelse, makt og politikk. Han hadde opplevd maktutfoldelse fra fyrstehoffet, fra feltherrene på slagmarken, i torturkamrene og fra de som holdt ved like fortvilelsen i fangehullene.  Machiavelli hadde et trist syn på menneskene. – Menneskenes styres av drifter og deres store tragedie er uvitenheten, mente han. Han stilte spørsmål om hvordan  stater kunne oppstå og hva slike uhyrer kunne brukes til. Hans svar var alltid omstridt. I samtiden ble han likevel fyrstenes, pavens og statsledernes forfatter. Senere er han blitt lest av enhver med interesse for historie og politikk.
Ukens foreleser, Torbjørn Isaksen er født i 1960. Han er utdannet som statsviter med hovedfag i offentlig politikk og administrasjon og har arbeidet som lektor på Høgskolen i Tromsø siden 1996 - nå en del av Universitetet i Tromsø. Han arbeider nå ved Institutt for lærerutdanning
og pedagogikk ved Fakultetet for humaniora, samfunnsvitenskap og
lærerutdanning.  
 

  
Foredraget onsdag 2. desember:

Tromsdalstinden i bilder. Dyr og planteliv i karrig landskap

v/ lektor Knut Engelskjøn
 
Det fins neppe to turer til Tromsdalstinden som er helt like. Likevel har alle sommerturene i godvær, noen som er felles: Flue- og kleggplagen er intens og kommer i tillegg til alle de andre detaljfotograferte småkrypene som brems, blinding og mygg. I tillegg kommer den evige kampen mot melkesyra i altfor utrent muskulatur.
Dersom man likevel har evne til å legge merke til andre ting, vil man se at dette karrige landskapet er en Edens hage av både planter og dyr. I tillegg kommer all gråsteinen, som er et eventyr i seg sjøl. Fotomotiv er det masse av og har man ei god fortolinse, er det utrolig hvor mange skapninger som villig stiller opp for å bli fotografert. Plantelivet er et kapittel for seg; skiftende gjennom vår, sommer og høst, Innimellom tusener av kjente vakre fjellplanter, kan man også være heldig å finne de helt sjeldne.
Gråsteinen ja! Eller: ”Ka dokker mein førr gråstein!”, som tromsøværingen sa.
Ser man nærmere etter er den ikke så grå likevel, men det er som sagt ei helt egen eventyrlig historie.


 
Foredraget onsdag 18. november:

Finanssystemet var nær en global kollaps.  Hva hendte og  hvorfor?

v/informasjonsdirektør Kjell Kolbeinsen, Tromsø
                          
Finanskrisen 2007–2009 er en omfattende krise i verdens finansielle system. Særlig ble banker og andre finansforetak rammet, først i USA.  Bankkriser og flere bank-konkurser  skjedde blant annet også på Island og i Danmark.
Symtomene på at noe var galt, kom først til syne ved at prisen på mange gjeldspapirer hadde blitt for høy.
Misforholdet mellom reelle og noterte verdier viste seg først i amerikanske boliglån, aller først de såkalte subprime-lånene. Senhøsten 2008 gikk verdensøkonomien for alvor inn i en generell nedgangskonjunktur, muligens den største siden Den store depresjonen på 1930-tallet. Hvordan kunne dette skje uten at ekspertene så ”skrifta på veggen”?
Kjell Kolbeinsen vil i sitt foredrag gi oss en popularisert versjon av et hendelsesforløp som selv ikke verdens fremste økonomer forsto, før det var for seint.
 
 

 
  
Foredraget onsdag 11. november:

Sted i Nord: ” Kirkens  – Stedet der øst og vest møtes og godt vennskap bygges over landegrensen”

 v/journalist Rolf Arvola, Sør-Varanger.
 
 
Mange tror at Kirkenes er så langt nord som man bare kan komme i Norge, men det er slett ikke tilfelle. Faktisk ligger Kirkenes på høyde med Tromsø - på rundt 69,5 grader nord, men uendelig lenger øst.  Hele  30 grader, mot Tromsøs 19 østlige grader.
Kirkenes har alltid vært et ”folkekonglomerat” og et flerkulturelt område påvirket av norsk, finsk, skoltesamisk, og russisk. Kirkenes er historien om gruvebyen som samlet gruveslusk fra hele Nordkalotten, og hvor fagforeningen ”Nordens klippe” kjempet sine utrettelige kamper for arbeidernes rettigheter.  Kirkenes skjebne under siste krig, er velkjent. I likhet med flere andre nordnorske byer, ble byen utsatt for enorme bombeangrep og så godt som hele byen ble utsletta.
Sør-Varanger er forøvrig det yngste landområde i kongeriket. Området ble formelt innlemmet i kongeriket Norge i 1826 da svenskekongen og den russiske tsar  ble enige om grensa mellom Russland, Finland og Norge.
 Sør-Varanger er også det eneste område som har grense mot Russland og Finland, og  der grensa mellom Nato og Warsava-pakten er erstattet med Schengen grense og grense mot både den russiske militætmakt og EU.
Rolf Arvola har arbeidet som journalist i 40 år. 30 av disse i Fiskeribladet og de siste 15 årene der som redaktør. Han er  4.generasjon etterkommere etter finske innflyttere fra 1860-tallet.
Han er født og oppvokst i Neiden - ei bygd 4 mil vest for Kirkenes.
 
 

 
Foredraget onsdag 4.november:

Er våre fysiske krigsminner verd å ta  vare på?
Hvordan gjør vi det i Tromsø?

v/pensjonert orlogskaptein Leif Arneberg, Tromsø
 
Etter en krig, er de fleste minnene fra krigen, vonde. Man ønsker å glemme alt som har med krigen og gjøre, og gjerne også fjerne alle fysiske spor etter ugjerningene.
Først etter mange år, når vi blir klar til å ta inn over oss at også krigen har sin rettmessige en del av vår historie, blir disse fysiske gjenstandene viktige. - Viktige som dokumentasjon for slektene etter oss og etter hvert også viktige turistmål.
Selv om de fleste har innsett dette, må det fortsatt kjempes for at slike fysiske krigsminnene ikke skal bli ødelagt og fjernet, dersom de står i veien for andre gode utbygningsformål.
 
 
 
 

 
Foredraget onsdag 28.oktober:

Alternativ medisin – Overtro, fusk og fanteri eller bare naturkrefter skolemedisinen ennå ikke har forstått?

v/ professor med. Vinjar Fønnebø, UiT
 
Bruken av alternativ behandling øker og øker. De hyppigste brukerne er velutdannede kvinner mellom 40 og 60 år, gjerne ansatt i helsevesenet.
Er det folk flest som blir rundlurt, eller er det forskerne som ikke vet hvordan dette skal forstås eller forskes på?
Vinjar Fønnebø arbeider ved NAFKAM, Nasjonalt Forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin - Universitetet i Tromsø. Han er nå igang med en pilotstudie hvor hensikten er å beskrive pasienters behandlingsvalg over tid og finne ut om visse mønstere av kombinasjoner av behandling ser ut til å kunne være gunstige eller ugunstige.
Ved NAFKAM har man registrert uvanlige sykdomshistorier ved bruk av alternativ behandling.
 

 
Foredraget onsdag 21. oktober:

Urho Kekkonen  - Finlands president og Nordens store politiske balansekunstner under Den kalde krigen

v/forfatter og frilansjournalist John Gustavsen
   
Urho Kaleva Kekkonen (1900-1986) var bondesønnen fra Savo-regionen i Midt-Finland. Han ble valgt til landets president, og var det i lengre tid enn noen annen. (1956-1982). Kekkonen skulle i 50 år prege finsk samfunnsliv. Før han tiltrådte som president, var han både justis-, innenriks-, utenriks- og statsminister. Av utdanning var han jurist. Han tilhørte det finske Agrarpartiet, senere Senterpartiet.
Kekkonen skaffet seg alt skriveerfaring som journalist i studentavisa Ylioppilaslehti, noe som kom godt med etter hvert som han tok til å prege samfunnsdebatten. Han utmerket seg tidlig som idrettsmann, og dyrket hele livet skisporten gjennom lange skiturer, også ved Kilpisjärvi.
Kekkonen spilte en sentral rolle i den kalde krigens tid. Han utviklet et stabilt forhold til Sovjetunionen, og drev brobygging mellom øst og vest i denne perioden. Kekkonen var en politisk spiller og en stor humorist. På 1970-tallet tok helsa til skrante, og en stor politikers karriere gikk mot slutten. 
 
 

 
Foredraget onsdag 14. oktober:

Læstadianismen – en særregen, nordnorsk bevegelse?

v/ universitetslektor Torjer Olsen                          
 
Læstadianismen er kjent som en nordnorsk bevegelse. Ofte knyttes vekkelsen spesielt til utkantstrøk og til samisk og kvensk historie. Mindre kjent er det at læstadianismen er den eneste nordiske kristne bevegelsen som har blitt verdensomspennende. Torjer Olsen skal i foredraget fortelle om læstadianismens historie og særpreg, og særlig fokusere på hvordan læstadianismen i dag finnes i USA, Latin-Amerika, Afrika, India og Øst-Europa.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Foredraget  onsdag 7. oktober:

Geologi – Hva skjedde da Tromsø-landskapet ble til?

v/professor emeritus Jakob Møller, Tromsø

Det er ingen tilfeldighet at landskapet i Troms oppleves intenst og spennende  både for geologer og turister.  Geologien viser tydelig hvordan berggrunnen har vært avgjørende for hvordan landskapet ble seende ut. Prosesser under istid og bresmelting  slipte ned deler av de enorme fjellmassivene, og isen og breelvene dro med seg morenemassen utover svære områder, hvor det dannet seg høydedrag, fjorder og øyer. Bare de hardeste bergartene ble stående igjen og utgjør i dag det vi ser som ville og dramatiske fjellprofiler, spesielt i Troms.

Jakob Møller vil i sitt foredrag vise oss hvordan også geologien på Tromsøya er et spennende resultatet av denne prosessen. Mens den nordlige delen av øya består av bl.a. hard granitt, er den søndre delen blitt til ved moreneavsetninger. Denne forskjellen i berggrunnen vises bl.a. i forskjellen i floraen  på den sørlige  og nordlige delen av Tromsøya.  
 

 
 
Gamle omtaler er flyttet til Arkiv

 
Comments