Våre støttespillere:

Sitat:

Arkiv‎ > ‎

Omtaler høsten 2007

Foredraget onsdag 17. oktober 2007:

"Liv og helse i blålys" - Hvor mye akuttberedskap må vi ha for å kunne leve et trygt liv?

v/ Overlege Mads Gilbert, UNN
  

Mads Gilbert er professor/overlege ved akuttavdelingen på UNN.  Han er ekspert på akuttmedisin med erfaring blant annet fra krigsområdene i Afganistan og Midt-Østen. Mads er en av  hovedarkitektene bak oppbygginga av akuttberedskapen ved UNN.

Utgangspunktet for Mads Gilberts foredrag er at mange mennesker har en forestilling om at vi gjennom god akutt-og katastrofeberedskap kan kjøpe oss garantier mot nesten alt, bare politi- brann- og redningstjenesten er på plass, at vi kommer fort nok til sykehus og at vi  har hjertestarter i alle hus, så vil vi overleve. Selv om vi samtidig utfordrer liv og helse ved å kjøre for fort, hopper fra tårn og fjell, utløser snøskred, mosjonerer minst mulig og eter og drikker hva som helst.- Dette i tillegg til det mer filosofiske om at det å leve i seg selv er en risikosport med dårlige odds!  Enkelte hevder jo at sykdom og ulykker først og fremst er uflaks.  Mads Gilbert  vil også si noe om en samfunnsmessig ”akseptabel” balanse mellom risiko og forebygging, hvor det for den enkelte også handler om å leve med denne naturgitte usikkerheten uten å føle angst.


--------------------------------------------------------------------------------

Foredraget onsdag 24. oktober 2007:

"Polarporten”- Ny snarvei til Tromsø gjennom Tromsdalstinden

v/ prosjektleder Terje Walnum, Tromsø

Mange drømmer om en snarvei til-og fra Tromsø gjennom en 10 km lang tunnel fra Ramfjordmoen til Tomasjord. Det private aksjeselskapet ”Polarporten” har i flere år lagt ned et stort arbeid for å planlegge og beregne en slik tunnel.

Fra mange lokalpolitikere er det uttalt stor skepsis mot en slik tunnel, spesielt fordi planleggerne tenker å finansiere den ved bompenger.

Mye vil også avhenge av om den nye hovedveien E-8 vil bli lagt om Ramfjordmoen eller om løsninga blir bru over Ramfjorden. Målet er selvsagt å få finansiert Tindtunnelen som en del av E-8, -og da uten bompengeavgift.

Dersom Tunnelen blir realisert, blir hovedveien til/fra Tromsø 13 km kortere enn i dag.

Terje Walnum vil i sitt foredrag vise til hvordan løsningen med tunnel gjennom Tromsdalstinden på lang sikt vil være den beste løsninga både miljømessig, økonomisk og når det gjelder trafikkavvikling.

 --------------------------------------------------------------------------------

Foredraget onsdag 31. oktober 2007:

"Lille Chicago” - Historien om Honningsvåg som forblåst fiskevær, handelssted og revy-kulturisk kraftsenter

v/ forfatter John Gustavsen, Tromsø

John Gustavsen er fra Honningsvåg. Han er utdannet lærer, men har de fleste årene av sitt liv vært forfatter. Han har blant annet skrevet boka ”Lille Chicago” hvor han beskriver lyse og mørke sider ved denne småbyen lengst i nord. ”Kampen for tilværelsen” har på mange måter preget det sosiale og kulturelle livet i det multietniske Honningsvåg. Røff omgangsform og burlesk humor, av og til med rasistiske undertoner, har ikke minst kommet til uttrykk gjennom den årlige Honningsvågrevyen, som i høy grad også har bidratt til å sette Honningsvåg på kartet som revysenter.Honningsvåg er ellers ”verdens nordligste” av nesten alt. Her går veien til Nordkapp og utallige tusen turister drar gjennom fiskeværet på sin vei mot Norges største turistmål. Som så mange andre småsteder nordpå, er historien om Honningsvåg fylt av dramatikk; krig, nedbrenning, gjenreisning og fraflytting er hver for seg skjebnetunge avsnitt i småbyens historie 

--------------------------------------------------------------------------------

Foredraget onsdag 7. november 2007:

Det nye Nord-Norge- ”Spektakulært og magisk”? Hvorfor har vi ikke oppdaga det før?

v/professor Willy Guneriussen, UiT

Født i 1949 i Harstad. Opprinnelig utdannet i filosofi (hovedfag) men har vært professor i sosiologi siden 1997 og har hatt ansvaret for SV-Fakultetets forskerutdanning i 10 år. Han er nå leder for fakultetets flerfaglige forskerskole som har fokus på moderniserings- og globaliseringsprosesser i nordområdene.

Foredraget

I foredraget vil Willy Guneriussen fokusere på noen store endringer i oppfattelsen av Nord-Norge fra 2. verdenskrig og til i dag. Etter krigen var det vanlig å tale om "problemet Nord-Norge". Landsdelen ble oppfattet som umoderne og tilbakestående. Her trengte vi hjelp for å bli moderne. I dag er det derimot tale om "mulighetenes landsdel" og enkelte snakker om at Nord-Norge nå er blitt den mest moderne og dynamiske regionen i landet. I framstillinger av OL-prosjektet i Tromsø (Tromsø 2018) er det lansert noen svært "spektakulære" bilder og beskrivelser av landsdelen. Her skal det være så "magisk", "vilt", "arktisk" og spektakulært. Dette skal være helt "unikt" og et OL i Tromsø er derfor antatt å ville vekke internasjonal beundring - for å ikke si "forundring". Foreleseren vil gå nærmere inn på disse ganske merkverdige måtene å snakke om landsdelen vår på og han vil prøve å si noe om bakgrunnen for at man er begynt å beskrive vår egen landsdel på denne måten.


--------------------------------------------------------------------------------

Foredraget onsdag 14. november 2007:

”Er mennesket et farlig vesen” Hva er i så fall de politiske konsekvensene?

v/ professor Jon Hellesnes, UiT

Jon Hellesnes sier selv om innholdet i foredraget:

Når man skal si noe om dette spørsmålet, er det relevant å starte med et av de mest dystre scenario for framtidstilstanden som finnes. Scenariet legger til grunn at alt ved moderne livsstil, økonomi, politikk, forurensing osv. fortsetter som nå i ca. 50 år til. Da vil biosfæren være ødelagt. Det vil eventuelt bety at arten homo sapiens utrydder seg selv.

Hvis derimot mennesket ikke er et ekstremt farlig vesen, vil produksjonsmåten og samfunnssystemene bli endret slik at det skisserte scenariet bare blir værende en oppdiktet skrekkvisjon. Om hundre år vil det vise seg hvem som fikk rett, pessimistene eller optimistene. Da er ingen av oss her lenger. I filosofiens historie finnes en del tanker om menneskets vesen med en viss relevans for vurderingen av realismen i framtidsscenarier. De vil bli presentert og kommentert i foredraget.


--------------------------------------------------------------------------------

Foredraget onsdag 21. november 2007:

Varsleklokkene ringer i Arktis- Verdens vakreste og mest sårbare laboratorium

v/journalist/forfatter Sylvi Inez Liljegren, Tromsø

Liljegren ga i 2006 ut boka ARKTIS UTFORDRER, og har forelest om temaet miljøgift i nordområdene, bl.a. på urfolksfestivalen Riddu Riddu, på miljøfestivalen Nature Aid, for Tromsø kommune og sammen med Norsk Polarinstitutt på kurs knyttet til Verdens Miljøverndag 2007. Hun har også opptrådt på Ordkalotten, Tromsø Internasjonale Litteraturfestival, og under Festspillene i Harstad med opplesning av tekster hentet fra boka.

Liljegren er en erfaren foreleser, og har med flotte bilder som illustrerer hennes reiser i nordområdene og bakgrunnen for boka om miljøgifter i Arktis. I høst har hun reist på en høyaktuell skoleturné om klima- og miljøproblemer, i regi av Nordland Fylkesbibliotek. Hun besøkte 5 videregående skoler i Narvik, Leknes, Svolvær, Kabelvåg og Melbu, viste lysbilder og snakket om problemer knyttet til livet i nordområdene.Nobelprisen til Al Gore og FNs klimapanel gjør hennes forelesning høyaktuell, og den går rett inn i de store klima- og miljøspørsmål i vår samtid. Dette er stoff som ikke bare engasjerer ungdom: I november besøker hun både Pensjonistuniversitetet i Harstad og Senioruniversitetet i Tromsø, og ser fram til spennende samtaler med de frammøtte.

Sylvi Inez Liljegren er journalist og forfatter. Hun sitter i styret for Nordnorsk Forfatterlag, er medlem av Norsk Journalistlag og Norsk Faglitterær Forfatterforening.

Vil du vite mer om Sylvis meritter kan du gå inn på hennes hjemmeside:
http://ordfront.blogspot.com


--------------------------------------------------------------------------------

Foredraget onsdag 28. november 2007:

”Alle ville eie Nordområdene” - Rivaler i storpolitisk maktkamp på 1500-tallet

v/1.amanuensis Rune Blix Hagen, UiT

Da sjørøvere og pirater herjet langs Finnmarkskysten og den russiske tsaren ville ta Varanger-halvøya, ble vi reddet av 19-årige danske Christian IV.

Den 19 år gamle Christian IV hadde formelt overtatt styret av Danmark/Norge i 1596. Hans første store utenrikspolitiske sakskompleks, ble herredømmet over kystterritoriet i nordområdene. Den unge monarken måtte forholde seg til en aggressiv og ekspansiv nordområdepolitikk fra den svenske kongen og den russiske tsaren. De europeiske landenes livlige og økende trafikk, med handel, fiske og polarekspedisjoner representerte alvorlige utfordringer for en statsleder som så på havområdet mellom Norge og Grønland som sitt kongedømme.

Under Ivan den Grusomme på slutten av 1500-tallet var Kolahalvøya i ferd med å bli russifisert, og russerne gjorde krav på hele Varanger-halvøya. Svenskene presset på for å få tilgang til havet langs kysten av Nord-Norge. Og engelskmenn, skotter, hollendere og franskmenn reiste med store handelsskuter tvers gjennom norske havområder bak Nordkapp og til lukrativ handel i Kvitsjø-området. Mange av handelsskutene unngikk å betale toll i Vardø slik kongen krevde. Faren for storkrig mellom Elisabeth I og Christian IV var overhengende. Og ikke nok med det; Europas mest beryktede sjørøvere og pirater herjet både i nordnorske kystvær og i det nordlige territorialfarvannet. Til og med baskere seilte nordover for å jakte på hval langs kystnæreområder i Finnmark. Denne spente situasjonen førte til at kongen tok saken i egne hender og seilte nordover med det beste og meste av marinefartøyene Danmark/Norge kunne stille. Han ville engang for alle vise militær slagkraft og vise hvem som egentlig var herre i nord. Kongens gigantiske kystvaktoppsyn i Nordområdene i 1599 er kanskje det dristigste toktet en konge overhode har ledet.


--------------------------------------------------------------------------------

Foredraget 12. desember 2007

Bruk av radioaktive stoffer i medisinen. E de’fali de?

v/pensjonert overlege, professor Johan Arvid Sundsfjord

Betegnelsen ”radioaktivitet” gir oss gjerne ubehagelige assosiasjoner. – I bakgrunnen ligger historiene fra Hirosjima og Tsjernobyl om livsfarlige stråleskader og om

faren ved store antall becerell i reinsdyr- og saukjøtt.

Men som så mye annet har også radioaktivitet to sider. I mer enn 50 år er radioaktivitet brukt i medisinen og til helbredelse av en lang rekke sykdommer.

Radioaktiviteten i de medisinske dosene kan ikke sees eller føles, men de er der og den helbredende effekten er ofte god.

Sundsfjord vil i sitt foredrag gi oss en populærvitenskaplig versjon av det ”radioaktive medisinskapet” og en historisk oversikt over bruken av radioaktive stoffer i medisin, og hvilke framtidsperspektiver det kan ligge i helsevesenets bruk av så skumle stoffer.

 

--------------------------------------------------------------------------------

Foredraget 19. desember 2007

”Det va alltid lys langs leia. Levd liv som nothund, lærer og poet”

v/forfatter Helge Stangnes, Tromsø

Helge Stangnes er i dag 71 år. Han er født i Tranøy på Senja. I unge år hamna han, som så mange andre gutter i hans samtid, i fiskebåten – og tida som ”nothund” har alltid vært en våken erindring i hans liv som lærer og lyriker.

Etter lærerutdanning og mange år som lærer i grunnskolen, var han på slutten av sin yrkeskarriere førsteamanuensis i nordisk ved Universitetet i Tromsø. Som 56-åring debuterte han som lyriker og har i sin produksjon en lang rekke vakre dikt og prosatekster; mange spekka med slagferdig, nordnorsk humor. Fra Helges produksjon som forfatter og lyriker kjenner vi bl.a. bøker som "Nothundliv",”Lys langs en fjord”, ”Landet og lyset”, ”Frø i vind” og ”Kjøss mæ på mandag så har du heile uka fri”

Hans foredrag vil ta utgangspunkt i det han kaller ”levd liv”, og han tar oss med på en reise gjennom et stykke nordnorsk historie, hvor han selv har hatt hovedrollen. Han har selv vært observatøren, undreren og poeten som gjennom dikt, visetekster og musikk vil gi oss en perfekt opplevelse av høytid, - midt i mørketida.

 

Comments