Våre støttespillere:

Sitat:

Omtaler høsten 2008  


Foredraget 10. desember:

Stadnamn i Troms. Kor gamle er dei? Korleis er namna laga og kva er historia attom namna?

v/pensjonert rektor Bjørnar Østgård, Tromsø

Stadnamn er den aller eldste kulturarven vi har. Det kan derfor synast merkverdig kor liten respekt både kommunestyre, kommunal og offentlig adminstrasjon og særlig avisjournalistar viser for stadnamna våre. Men det er vel slik også gamle bygningar, reiskapar og bruksting blir vurdert i vår tid? Dei eldste stadnamna her i Tromsø-området kan vise at det var busetting av oldnorsk-talande menneske her omkring Kristi fødsel. Namna inneheld opplysningar om bruk av naturen og busetting. Men namna har gjennomgått språkutvikling saman med språket elles. Ofte er det derfor vanskelig å tolke kva namna fortel fordi det her nord finst så lite skriftlig materiale frå dei eldste tider slik at ein kan vere mest mulig trygg på at ein tolkar namna rett.

Samtidig har vi eit problem til, nemlig at vi bur i eit grenseområde der samsik språk kan ha påverka eller ligge til grunn for namn som vi i dag trur er av norsk opphav. Og omvendt.Studiet av stadnamn er derfor svært spennande og vanskelig. Kva tyder t.d. Svarvaren, Tromsø, Stakkevollan, Kaldfjord, Signal


 
Foredraget 3. desember:

Knut Hamsun og samene

/forfatter og frilansjournalist John Gustavsen

Knut Hamsun og hans forfatterskap har vært en ”gjenganger” på Senioruniversitetet. Og dette er typisk, for så vidt som man aldri kan gjøre seg ferdig med denne gigantiske forfatteren. Stadig nye sider av hans forfatterskap og komplekse politiske tilhørighet, blir analysert og diskutert.
Denne gangen vil John Gustavsen ta for seg Hamsuns forhold til samene.

Gjennom nobelprisromanen "Markens grøde" (1917) tilkjennegir Knut Hamsun et syn på samene som mange har oppfattet sårende. Men Hamsuns skildringer av samer varierte. Alt i 1911 skreiv han en svært rosende omtale av Johan Turis (1854-1936) bok, "Muittalus sámiid birra" ("Beretningen om samene").

I Hamsuns litteratur varierer holdningsmønsteret overfor den samiske befolkning. I den siste boken, "På gjengrodde stier", finner vi kanskje nøkkelen til forståelse av dikterens forhold til samefolket.

 

 
Foredraget 26. november:

Sted i Nord: SKJERVØY – Fra kirkested og nessekongesete til ”Kystbyen i Nord-Troms”

v/ forfatter/pensjonist og eks skjærvøyværing Ernst Isaksen

Ernst Isaksen vil i sitt foredrag innledningsvis si litt om Skjervøy i dag. Så litt historie om Skjervøy som kirkested, tingsted, handelssted, servicesenter og fiskevær. Litt om nyere tid med industrietablering på 1960-70-tallet og om Kystbyen.
Som så mange andre steder langs kysten, hadde også Skjervøy sin nessekonge. Christen Michelsen Heggelund som levde fra 1620-1693 ble kalt ”Skjervøykongen” og var naturligvis en sentral person. Han hadde jektbruk, borgerbrev fra Bergen med rett til å drive handel. Dersom penger er makt, var også nessekongen Christian et eksempel på dette. Bl.a. lånte han penger til presten, og når stakkaren ikke greide å betale tilbake i tide, var han helt i Skjervøykongens vold. Det oppsto selvsagt mange historier om denne mannen, og blant de mange mytene som har oppstått i ettertid, var at da han døde ville han ikke ligge i ro under korstokken i kirkekjelleren før man hadde henta en høvelig stor stein fra Sachsen i Tyskland for å legge over brystet hans.
Dagens spørsmål: En annen skjervøyværing ble en av verdens mest kjente idrettsmenn (innenfor sin idrett). Ennå i dag blir minnet om han holdt levende bl.a. ved årlige idrettsløp. – Dette på et helt anna kontinent.
Hva het han?


 

 

 

Foredraget 19. november:

”NEI til Tromsø 2018 ! Hva nå Nord-Norge?”

v/ professor Nils Aarsæther, UiT

Tromsø fikk aldri sjansen til å vise verden ”tidenes mest spektakulære” OL i 2018. Mange spør seg om det hele for dyrt, eller om det bare ble for dyrt fordi det skulle brukes så mange milliarder ”oppi der” ?Selv om motstanderne mot OL (også de i Nord) jublet over at søknaden ble trukket, var skuffelsen massiv både i landsdelen og i landet ellers, blant alle de som hadde sett på OL i Tromsø som Nord-Norges historiske sjanse.

Mange følte at man nå plutselig sto på et slags 0-punkt og at Sør-Norge atter en gang hadde sveket Nord-Norge. Igjen snek den gamle følelsen seg inn over utkantmennesket i nord: Har vi ingen ting? Kan vi ingen ting ? og Er vi ingen ting verd? - Gammelt nord-sør hat var igjen i ferd med å bli aktivert.

Etter å ”ha stått han av” de første vanskelige dagene, ble det raskt konkludert med at livet tross alt må gå videre…. Vi ser oss rundt på o-punktet og spør: ”Hva nå Nord-Norge” ?

Professor Nils Aarsæther vil i sitt foredrag gi oss en vitenskaplig analyse av situasjonen i nord og en politisk høyttenking om hvilke politiske prioriteringer som må gjøres både lokalt og nasjonalt.

Nils Aarsæther er professor og instituttleder ved Institutt for planlegging og lokalsamfunnsforskning. Han sitter også i sentralstyret i Senterpartiet og er leder av SP sin programkomité for neste valgperiode. Nils har også vært aktiv i Nei til OL i Tromsø 2018. Foredraget kommer i stedet for det oppsatte foredraget: ” Prima vare sekunda ikke ” som er flytta til vårsemesteret.


Foredraget 5. november:

"Prostatakreft - Mennenes svar på brystkreft hos kvinner"

v/ overlege dr.med. Jan Due, UNN

Prostatakreft (cancer prostata) er kreft i blærehalskjertelen, og dette er den hyppigste kreftformen blant menn. Prostatakreft kan i mange tilfeller være en ufarlig tilstand som ikke behøver å behandles, men i andre tilfeller kan det være en aggressiv kreftsykdom med dødelig utgang. Det er derfor viktig å søke lege ved symptomer fra prostata.

Årsaker til prostatakreft Ved prostatakreft har kontrollen over celledeling sviktet slik at celler vokser raskt og uten kontroll. Ved ondartet (malign) prostatakreft kan cellene vokse inn i omliggende vev og spre seg til andre deler av kroppen. Det er fortsatt uklart hvorfor prostatakreft oppstår hos noen og ikke hos andre, men et er vist at det forekommer oftere i visse familier. Risikoen er høyere for menn som har flere, spesielt yngre, slektninger som er rammet.

Forekomst av prostatakreft Det oppdages knapt 4000 nye tilfeller av prostatakreft i Norge hvert år, og dette utgjør ca 20% av alle krefttilfeller hos menn. Prostatakreft opptrer sjelden hos menn under 50 år, men øker med økende alder. Rundt halvparten av de som rammes er over 74 år.
Symptomer på prostatakreft Tidlig i sykdomsforløpet vil prostatakreft ofte ikke gi noen plager. Etter hvert som svulsten vokser, vil det som regel oppstå symptomer som likner symptomene ved godartet forstørret prostata. Slike symptomer kan være:
 
  • Slapp urinstråle
     
  • Må ofte tisse
     
  • Etterdrypp
     
  • Man får ikke tømt blæren skikkelig
     
  • Blod i urinen
     

Av og til gir ikke kreften symptomer før den har spredd seg. Prostatakreft spres oftest til skjelettet, og ryggsmerter eller nedsatt bevegelighet kan være et symptom på prostatakreft hos eldre menn.

Kilde: Internet/Apotek1
 


Foredraget 29. oktober:

"Ibsen. Da Norge ble satt på det litterære verdenskartet"

v/ professor i historie Narve Fulsås, Universitetet i Tromsø

Narve Fulsås er historiker og arbeider med å kommentere Ibsens brev til den nye utgaven ”Henrik Ibsens skrifter” (bind 12-15). Arbeidet med brevene reiser bl.a. en rekke spørsmål omkring Ibsens økonomi, forlagsforhold, opphavsrettigheter og lignende. Ser en disse forholdene i et europeisk perspektiv, er det noen overraskende trekk ved det skandinaviske bokmarkedet som trer fram, og som er viktige for å forstå at Norge i denne perioden kunne bli en litterær stormakt.

 

 

 

 

 


 Foredraget onsdag 22. oktober:

 ”Når livet bare blir spill”

v/ høgskolelektor Kalle Gjesvik, HiT  

 

Et av mange samfunnsproblem vi har stått (og fortsatt står) ovenfor, er det store antallet personer som blir avhengige av spill og gambling. Selv om folk fra alle samfunnslag rammes av denne avhengigheten, er det som vanlig de svakeste og særlig barn og unge som er mest i faresonen. Personer som føler ekstrem trang til å spille, og er villig til å prioritere spillingen foran sitt sosiale liv, tiltrekkes av flere ting. Jakten på spenning og raske penger står sterkt i fokus her, men i tillegg oppnår vedkommende en behagelig psykisk tilfredsstillelse. Man er ute etter et raskt svar på om man har oppnådd gevinst, og taper man pengene oppstår en ny trang til å spille. Et typisk trekk ved ”spillegalskapen” er at man føler seg sikker på at man vil gjenvinne pengene ettersom automaten ikke har gitt fra seg gevinst på en stund.
Spillegalskap er først og fremst et personlig problem, men det er også et samfunnsproblem og som samfunnsproblem kan det bare stoppes ved inngrep fra samfunnet.
For å kunne gå i gang med tiltak mot spillegalskap, er det viktig å kunne forstå spilling og speilleavhengighetens ”vesen”. Det er nødvendig å kartlegge årsakene til at noen stadig putter penger på spilleautomatene.
Kalle Gjesvik vil i sitt foredrag gi oss en analyse av fenomenet ”spillegalskap” og vise til hvordan folk kan komme ut av spillegalskapen. Hva som kan gjøres for å stoppe denne utviklinga i samfunnet, og hva som er den egentlig grunnen til at så mange lokkes i retning av nettspill og spilleautomater.


Foredraget onsdag 15. oktober:

"Vennetjeneste eller svart arbeid?"

v/ 1.konsulent Yngve Brox Helberg, Skatteetaten, Tromsø

I Norge har vi lange tradisjoner for nabohjelp og dugnad. Både mellom enkeltmennesker og innad i organisasjoner utføres det hvert år tusenvis av arbeidstimer hvor det aldri er snakk om verken lønn eller skatt, selv om det samlet sett utføres arbeid som representerer store verdier. – Eller sagt med skattemyndighetenes stemme: Noe av dette kan nok forstås som svart arbeid og det kan være snakk om store verdier som er unndratt beskatning!

Samtidig oppfordrer myndighetene oss til aktiv dugnadsinnsats i lokale lag og foreninger og til å bry oss mer om hvordan naboen vår har det.

Når for eksempel du, med en fortid som rørlegger, hjelper naboen med å skifte ut varmtvannstanken, og naboen som snekker og handyman, til gjengjeld skifter ut den gamle ytterdøra di, har dere begge spart mye penger.- Men er dette svart arbeid?

Yngve Brox Helberg vil i sitt foredrag prøve å gi oss svar på hva som egentlig kan regnes som ”svart arbeid” og hvordan vi kan skille mellom ” det lovlige” og ”det ulovlige” .

Problemet oppstår gjerne dersom du kjøper en vare eller tjeneste. Men hva om ”kjøpet” skjer ved byttehandel eller gjentjeneste ? Og hvor omfattende skal det være før det oppstår skatteplikt ?

Yngve vil også berøre spørsmål som ”svart økonomi” i større omfang, om svart økonomi kan være en trussel mot velferdssamfunnet og hva som gjør at svart økonomi regnes som økonomisk kriminalitet.


Foredraget onsdag 8. oktober:

"Prost Eric Schytte og Nord-norsk embetsmannskultur på 1700-tallet"

 v/ professor.dr.philos. Arnaldus Schytte Blix, Universitetet i Tromsø

Selv om Nord-Norge på 1700-tallet var en svært tynt befolka landsdel, med dårlige kommunikasjoner, eller det man i moderne tid kaller ”infrastruktur”, var det på ingen måte en landsdel som var underlegen verken på menneske-eller naturressurser.
Landsdelen var stor råvareleverandør fra fiskeri og bergverk, og den offentlige styringa ble ivaretatt av mektige, og ofte høyt utdanna embetsmenn. De snakket gjerne flere språk og hadde kontakter både med universiteter og handelskompanier i hele Europa.
Selv om de fleste hadde relativ høy utdanning, gjerne i teologi, utøvde de også oppgaver både innen rettsvesen og medisin.
En av disse var prosten Eric Schytte fra Vega. Mens han studerte teologi i København, brukte han fritida til å følge forelesninger i medisin, men han tok aldri noen legeeksamen. Tilbake i Nord-Norge praktiserte han både som lege og prest, og han utførte til dels vågale kirurgiske inngrep som inntil da bare var omtalt i universitetsskrifter i England og Tyskland Schytte sto også bak etableringen av det første nordnorske sykehuset, - i Bodø.
Arnoldus Schytte Blix vil i sitt foredrag vise oss at Nord-Norge også da var en landsdel som lå fullt på høyde med det meste av landet for øvrig. Selv om høg utdanning og velstand var forbeholdt de få, var det mange embetsmenn som var opptatt av å bedre livsvilkårene for den fattige allmuen.

Comments