Konstruksjon

 Hovedsiden

 BrasøyGalleriet

 Teltavdelingen

 Polarbjørn Forlag 

 

 

 

 

 

Polarbjørn

Bjørn Økern

N - 8842 Brasøy
NORWAY
Tel:   (+47) 750 59800
Fax:  (+47) 750 59801
Mob: (+47) 911 64383


polarbjorn@online.no

 

 

 

 

 

 

 

 

 

English version

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 www.polarbjorn.no

 

Kravene til et telt er mange, de vanligste er:

  • Det skal ikke veie noen ting, men være sydd i sterk robust duk.
  • Det skal være enkelt og problemfritt å sette opp i full storm, samtidig som det skal være rommelig og ha full ståhøyde i teltet.
  • Det skal helst være større inni enn utapå.
  • Det skal være de beste materialer og råvarer, sømmen skal være av beste håndverksmessige sort, alle detaljer skal stemme med brukerens innerste ønsker og krav. Og det skal ikke koste mer enn den billigste Østen-produserte modellen borte på bensinstasjonen. Lett match!? 
  • Polarbjørn sine modeller er resultat av håndverksarbeide i beste norsk tradisjon. Hver eneste søm er sydd med nitid kontroll, og produksjonen er under stadig utvikling. Prisene gjenspeiler dette, for her i landet er det ingen som jobber for en kopp ris om dagen. Har brukerne uhell med teltene, så reparerer vi det vi kan reparere. Heller det enn å kaste og sy nytt.

[Nærmere beskrivelse Polarbjørns pyramidetelt]

Hvorfor pyramide?


 Amundsen og hans menns avskjed med Sydpolen

 

Den som er interessert i gammel polarlitteratur, oppdager fort at pyramidetelt og hustelt var enerådende hos både Nansen, Amundsen og Sverdrup. Men ser vi på Nansen og Johansens tur fra "Fram" og Amundsens sydpolreise, var det pyramidetelt de brukte. Denne fasongen hadde tydeligvis sine fordeler, for dette var jo ganske tøffe turer.
Sverdrup benytta under den andre "Fram"-ferden mest hustelt. (Under kryssingen av Grønland i 1888 benyttet ekspedisjonen hustelt. Da Nansen og Johansen gjorde sitt berømte framstøt nordover fra "Fram" i 1896 brukte de pyramidetelt. Tilfeldig? Neppe!)

Fordelene med pyramideteltet er åpenbare:

Med et riktig forhold mellom høyde og gulvflate, kan plassen utnyttes fullt ut. Samtidig som veggflaten har en skråning som gjør at sterk vind ikke får tak i teltet. Vinden som treffer veggen blir føyset oppover, men flaten blir mindre og mindre. Vinder fiser bare ut rundt toppen til slutt. Å sette opp et pyramidetelt på snø er enkelt, og kan gjøres i full storm: Legg duken ut på snøen med pulker/ryggsekker oppå. Strekk den godt ut i hvert hjørne og stikk fire ski dypt ned snøen som plugger. Lemp inn bagasjen og reis opp stanga i midten. Den som er inne ordner opp der, og den som er ute bardunerer med staver og spar snø på skjørtekantene. Spaden(e) er fine bardunfester til slutt. Dermed er teltet oppe og leiren klar. Tar høyden fem minutter. Med tunnell-telt er det vanskeligere, for mens bøylene monteres kan teltet stikke av i vinden som den beste spinnaker. Når teltet er reist, blir den buede takflaten som en flyvinge i vinden, og løfter seg og rister seg i det uendelige så lenge det blåser. Igloo-modellen er like vanskelig å sette opp i sterk vind, men har sine store fordeler når teltet først er oppe, - dersom det er halvt nedgravd. Pyramiden står støtt uansett vær.

Et annet forhold som gjør pyramidefasongen best i kulda er ventilasjonen.


 

Varm luft stiger opp i teltet. Enten den kommer fra matlaging eller fra åndedrettet om natta. I et pyramidetelt med ventiler i toppen har den naturlige utgang for fuktig luft og kondens utslippet øverst der den oppvarmede lufta samler seg. Et tunnell-telt må ha en vertikal lufting, d.v.s. gjennomtrekk. Hvis ikke samler kondens og fuktighet seg langs taket, fryser der, eller renner ned langs veggene og fryser fast i bakken. I pyramideteltet samler alt seg i toppen, - og forsvinner ut når primusen tennes om morran, selv om rimet henger i lange girlandere. De store luftekanalene i toppen av Polarbjørn-modellene er viktige for trivsel på lange turer.