Turer i Midtøsten via Amsterdam

Min neste tur ble til Teheran. Turen gikk via Lydda Airport utenfor Tel Aviv. Nå var det kaptein Sverre Bjørneby som var kaptein og hans bror Helge var annen flyver. Tor Bugge hadde sluttet og begynt i det hollandske flyselskap K.L.M.
 
Lydda flyplass utenfor Tel-Aviv


Denne turen skulle jeg være alene flyvertinne. Det var å ordne alle bestillinger for hver tur og påse at alt arbeid i cabinen ble skikkelig gjort etc. Passasjerene spiste som oftest lunch ombord. Middag fikk de gjerne på hotellet vi overnattet på. 

Vi startet fra Sola denne gang (jeg hadde tatt natt toget fra Oslo). De fleste passasjerene var kommet over fra London dagen før. 

Vi fløy til Amsterdam, hvor vi ble et par døgn. Det var regn og blåsende, som vanlig, så tidlig på våren (mars ), men vi benyttet tiden til å se Rembrandts og Von Goghs fantastiske malerier i Kunst museet der. Ellers gikk vi på kino, spiste på små koselige restauranter, hvor vi kunne peke på den fisken vi ville ha, som svømte rundt i et digert akvarium. 

Andre ganger når vi bodde der i fint vær, tok vi Harlem-trammen ut til Zandwort Beach. Badet og spiste jordbær! 

Amsterdam er en idyllisk by, med alle sine kanaler. 


.Braathens leiet oss inn på et lite pensjonat i sentrum. Her hadde vi det bra, men det var ikke noen luksus, som da vi de første gangene bodde på Hotell Doelen, eller Krasnopolsky. 

Det var et par flotte operaer i byen, så det hendte vi gikk dit. Så bl.a. “La Bohem”, 

Citat fra dagboken min, hvor jeg skriver om en spesiell tur til Østen, og om oppholdet i Amsterdam: 

”Dro fra Oslo kl. 11. Fin tur ned. Vi fløy med dakotaen “Norse Carrier”, som vi pleide å fly mellom Norge og Holland, hvor vi skiftet over til en av Skymasterne. Før vi gikk ombord ble vi filmet, til ære for ambassadør Aall og noen misjonærer, som skal være i Kina i 7 år. 

Vesla Aakrann, den nye stewardessen, skulle fly med meg på denne turen. Hun hadde sin forlovede her i Amsterdam, så hun dro “på byen” med ham. 

Jeg ble buden til middag sammen med ambassadør Aall, Greta Molander ( en festlig dame og forfatterinne som skulle bli med oss til Hong kong.) og Halvor Bjørneby. De andre bodde på et annet hotell enn jeg, så da de kom i drosje og hentet meg, tenkte jeg ikke på å spørre hva mitt hotell het. 

Dro glad og fornøyd av gårde med de andre, som jeg var sikker på visste hvor jeg bodde ! 

Restauranten vi kom til hadde en elendig service, og ambassadøren, som nok var vandt til god oppvartning i sine 30 år i Kina, raste mot den stakkars kelneren, som var kledt i en flekkete livkjole. Greta og jeg holdt på å dø av latter, ettersom Aall ble sintere og sintere! Til slutt tilkalte han manageren, som fikk en saftig omgang, hvoretter Aall gav ham sitt visittkort med tittel og det hele. Da skal jeg si det ble fart på sakene! Suppen kom på bordet i en slik fart at halvparten skvalpet ut! 

Etter måltidet, som tross alt ble bra, dro vi “på byen”, det vil si vi endte på en bar, Femina, hvor vi danset. Jeg svingte meg med Aall og Bjørneby til vi ikke orket mer. Så dro vi “hjem” i taxi. Men hjem ?--- Hvor var det nå jeg bodde?!! De andre bodde på Krasnapolsky og jeg bodde sammen med crewet på et mindre hotell. De andre hadde ikke lagt merke til navnet på mitt hotell heller, enda de plukket meg opp! 

Ja, så var det å bile rundt og rundt langs alle kanalene. Husket at det lå i nærheten av Vondel Pub, men jeg visste jo ikke mer. Til slutt fant vi et pensjonat, hvor jeg var sikker på at her var stedet.. Vi ringte, kimte og ropte i en halv time før noen endelig kom. En trøtt kone, stakkar, i morgenkåpe med krøll nåler i håret og barbent kom ut og lukket opp til slutt. Så var det ikke der!! 

Vi dro da til de andres hotell og i reseptionen der fikk vi min adresse. Så bilte ambassadøren meg hjem.” Morsomme “tunger” hørte jeg senere si at jeg hadde sagt til sjåføren at jeg bodde “ved en kanal “!! Tror det var Gretas ord. Hun skrev forresten en bok om denne Østen turen med oss, hvor hun laget en morsom tegning av Vesla og meg. Boken heter “YAM SING”, som betyr “skål “ på kinesisk. 

Men denne gangen skulle jeg skrive om mine turer til Midtøsten og Syd Afrika. 

Vi bodde oftere i Tel-Aviv på disse turene. Lydda, som flyplassen het, hadde god sevice både på fly og catering . Var vi der bare natten over, bodde vi på flyplassens hotell. Det var ikke så stort, så det var sjelden vi bodde der. På denne tiden , 47-48 årene var det ekstra mye uro der. Skulle vi inn til Tel-Aviv, måtte vi ha eskorte, med 

en tanks foran og en bak oss. Sjåføren vi brukte var stukket med kniv på en av de tidligere turene inn til byen, men han var blid og virket rolig. Tanksene hadde lyskastere, som sendte sitt sterke lys fra side til side langs veien. 

En gang da det var ekstra ille på denne strekningen, måtte vi fly et lite fly fra Lydda og inn til Tel-Aviv. Husker spesielt at Remo Ravndal ,som har vært med på mang en krigstokt over Tyskland, satt der med kryssede fingre og likte seg dårlig!! (Vet ikke om det var på grunn av den spinkle “Piper Cuben” , eller av redsel for å bli skutt ned!). 

Vi bodde gjerne på Yarkon eller Bristol Hotel rett ved stranden, hvor vi kunne se over til Jaffa, hvor palestinerne lå og skjøt mot Tel-Aviv om natten og israelerne skjøt tilbake. Det rare var at om dagen var det stille med skytingen, da omgåes de og har forretninger med hverandre, ble det sagt. Men vi gikk minst mulig langs stranden om kvelden, når vi hørte skuddvekslingen mellom de to byer .Det ble også sagt at det kunne ligge kryp-skyttere i de gamle ruinene omkring Tel-Aviv. 
Kaptein "Gaby"

Men Vesla og jeg ble enige om å møte crewet i baren på Yarden. Der satt co-pilot Furøy,”Gribb”, som vi kallte ham, Gabrielsen, kaptein, “Gaby” var hans tilnavn, så var det de to uatskillelige: Odd Hope. “Bob”(for han lignet så på skuespilleren ved det navn) og Rolf Sollie, telgrafist og navigatør ombord. ( Vi kalte dem ofte Helan og Halvan.) I baren ble det servert “Konge-pjolter”, som jeg syntes smakte som brus, men det var nok litt sterkere enn det! En israelsk jøde, som også satt i baren, ville vise oss en nattbule i nærheten, hvor han mente det var trygt å gå. 

Vi tok taxi ned dit. Det var en fæl “bule”. Her satt “malte” horer ved baren, to-tre par danset i rommet, som var tjukt av røyk. En pianist hamret vilt på et gammelt piano. Vi tok et bord og bestilte en drink for skams skyld, for vi ville helst fort bort fra denne bulen, men “Gaby” sa det var å fornærme dem om vi gikk med det samme. Så vi satt. 

Men plutselig kommer “redningen”. Tre engelske politimenn kommer inn, snakker med verten en stund og ser forskende bort på oss. (Jeg hadde ikke passet med meg!) De stiller seg opp ved utgangen med armene over kors. “ Ja, nå får vi en vellykket natt i arresten,” tenkte jeg. 

En jøde som crewet kjente kom bort til vårt bord og sa vi måtte gå derfra i følge politiet. Vi passerte politiet uten spørsmål og kom ut på gaten uten forviklinger. 

Det var strålende måneskinn og en herlig frisk luft! Bortsett fra “knatringen” borte fra Jaffa, følte vi oss” frie og trygge”, da vi vandret tilbake til Yarkon Hotel.. 

Neste dag ble jeg vekket kl. 11 av en av crewet, som dunket på døren min.. Jeg holdt på å be ham “ryke og reise”, for jeg kunne ha sovet i flere timer til! Men jeg hoppet da glad og fornøyd ut i badet og ble våken i en kald dusj. Klart jeg ville være med på sightseeing inn til Jerusalem !. 

   
Vi hadde et par dager her, for “vi” crasjet” vingen bort i en stolpe etter landingen på Lydda Airport, ( Aldri så galt at det ikke er godt for noe! ) 
Nå skulle jeg virkelig få se “Den hellige by.” 

     

Vi bilte først til den ene graven de mener er Kristi ‘s. Den ligger i en slags klippe, med have foran med blomster og palmer. Det var en rar følelse å gå inn i graven en slags hule, og bli hvit på hendene av å ta på kalkstenen, som lå der inne. Graven så akkurat ut som jeg hadde tenkt meg den. En mørk hule, gravet ut i fjellet. Klippene ved siden, fortalte guiden, var stedet hvor de kastet ut syndere og stenet dem etterpå, hvis de ikke døde av fallet. 

Så kjørte vi til Getsemane. Haven var ganske liten, men de hadde reist et stort flott tempel , over stedet hvor Jesus lå og bad den siste natt. Foran alteret her inne var fjellet, hvor Jesus fant disiplene sovende. Det var inngjerdet, med noen rare levende lys stående rundt, Her inne glitret det i sølv og gull, med fine malerier og mosaikk rundt om. Ute i haven var det 4 gamle forkrøplede oliventrær. Det ene ble pekt ut som treet Judas sto under da han forrådte Jesus. Det var veldig rart å stå der i Getsemane, så utrolig det hele. Herfra så vi rett over til Gamle Jerusalem, med de gamle murene omkring. 

Vi bilte opp til inngangsporten til Gamle Jerusalem, hvor vi gikk inn. Her møtte oss en stank uten like! (De gjør nok sitt fornødne i krokene her.) Det første jeg så da jeg kom innenfor murene, var noen små gutter, som akte nedover på sparkesykkel, noen akte på en pappeske og andre kastet ball. Her var et yrende liv. Vi gikk nedover denne gaten til venstre - til “byen”. Gatene ble trangere og trangere, til slutt ble det til og med tak over dem. Det er beskyttelse for regnet (som sjelden kommer) og for sneen ! Ja, guiden sa at det virkelig kunne komme sne her om vinteren, byen ligger ca. 2500 fot over havet, fortalte han. Her lå tett i tett med små forretninger av alle slag, mest suvenir butikker. Bakere og slaktere hadde åpene “lokaler”, svære dyreskrotter hang nesten rett over hodene på de forbi spaserende. Vi så de hugge opp skrottene med en stor øks. Bakerne eltet en svart deig, samtidig som de solgte! Skomakere var det flest av. De satt og laget eller reparerte sko, og strakk sine lange ben ut i gaten, så en rett som det var holdt på å gå på nesen! 

Vi kom til den berømte “klagemuren”, hvor det sto gråtende og mumlende kvinner og menn. Mennene hadde sin egen side (så de ikke skulle bli ledet ut i fristelse av kvinnene mens de bad!) Mennene hadde store sorte hatter og langt skjegg, kvinnene var for det meste innhyllet i svart klede fra topp til tå, så de kunne ikke akkurat lede til så meget fristelse! En vittig nordmann, foreslo at vi skulle ta oss en tur bort å klage på skattene hjemme, så kanskje det hjalp! 

Så kom vi opp mot Golgata , (betyr Skallen på hebraisk, rommet her i den Hellige Kirke er formet som en skalle.) Den hellige gravs kirke , er den helligste av alle kristne steder. Den står over Golgata, det stedet hvor Kristus ble korsfestet og der hans kropp ble lagt, Korsfestelsen skjedde utenfor bymuren, men siden den første Hellige gravens kirke, som ble bygget i 324, bygget Herodes Agrippa en ny mur, som innesluttet Golgata. På klippen her står det to kapell, et gresk-ortodoxt og et romersk-katolsk, som skal være over plassen der Jesus hang på korset. Mange kommer langveis fra for å kysse stedet der Kristi kors skal ha stått. Før vi gikk inn tente vi hvert vårt stearinlys, for å vise vår ærbødighet. Det synet som møtte meg her, er noe av det mest fantastiske jeg har sett! Ved stedet hvor Kristi kors sto, var det bygget et nytt kors og en figur av Kristus i full legemsstørrelse, omkring glitret det i gull og edelstener. I taket hang tett i tett med oljelamper i pure gull, ellers lå resten av rommet i mørke, bare alt omkring dette hellige sted, glitret og lyste. Her bøyde kvinner og menn seg ned og kysset alt de kunne komme i nærheten av, billeder , figurer og alterbord. Det var noe uforklarlig betagende i dette -- jeg sto der med det brennenden lys i hånden og bare så og så. Langs veggene i mørket satt svartkledde kvinner og bad. 

Så ble vi ført inn i et lite slags tempel, inne i denne kirken, hvor de også mener Kristi grav er. ( Den første vi så er funnet for ca. 65 år siden, altså fra l948, denne menes å være den mest sannsynlige.) Vi kom først inn i et lite rom, hvor det sto en kiste med et glasslokk over, i den lå et stykke av stenen som sto opp foran graven. For å komme inn i selve gravrommet, måtte vi bøye oss helt dobbelt. (En av passasjerene med dårlig rygg, sa at hvis han gikk inn, ville han bli igjen der inne (!) , så da var det jo best å la ham vente utenfor.) 

Her inne var det en kunstferdig laget marmorseng på høyere side. Rundt omkring var det hyller, hvor det sto tett med krukker fylt med sterkt duftende blomster og i taket var de vanlige oljelamper, Det hele var flott, men virket altfor “laget”, så jeg vil si at den første graven vi besøkte , var den mest sannsynlige. 

Da vi kom ut var det blitt mørkt, og en stor gul måne sendte sitt mystiske skjær ned over den gamle byen, og gjorde det hele enda mer eventyrlig.
Comments