Teheheran

Etter å ha blitt eskortert med tanks foran og bak passasjerbussen, dro vi ut til flyplassen i solrenningen. Palestinere sto langs veikanten og tittet nysgjerrig på oss, de virket riktig fredelige. Noen arbeidet på åkeren, men stanset arbeidet, la hånden over øynene, for å se oss bedre, og noen så nesten hatefullt på oss. Vi så ikke noe til palestinske angripere, så alt gikk fint. Da vi var trygt ute på flyplassen, ble det lempet ombord en del frakt ,og min bestilling fra cateringen. Der var en eldre palestiner, som hjalp fast med dette på hver tur, så jeg ble litt kjent med ham. En gang sa han til purseren: “Me love he”, og pekte på meg. Engelsken hans var heller slett, men vi skjønte jo hva han mente! 

Turen gikk via Athen, hvor vi bare fikk se Akropolis fra luften . Vi satt av et par “paxer” og fikk noen nye ombord. 


Turen over fjellene før Teheran kan være ganske skumle i dårlig vær. Her falt en av Braathens kapteiner ned ,han var gått over til Fred Olsens flyselskap. Det var med et av deres fly han styrtet i disse fjellene. 

Men vi hadde fint vær på denne første turen. Fjellene var snebelagte og tok seg nydelig ut. Teheran flyplass var “grå” og kjedelig, men det hang store plakater av Sjahen over alt som livet opp litt. Han var jo en pen mann som den gang ble meget beundret .De fortalte at han hadde tatt fly-sertifikat og at han hadde sitt eget private fly. Den gang var det ikke så vanlig som nå. Han sparte jo ikke på noe der han bodde i det eventyrlige keiserpalasset sitt. 

Her var like kaldt som hjemme. Vi ble mottatt av vår agent, Søren Jul. Vi glemte igjen bagasjen på flyplassen, men den kom da vel frem til hotellet senere. Vi bodde på et kjempeflott hotell oppe i fjellene (ca. 3000 m. o.h.) Det var litt sne hist og her og en herlig frisk luft. Grand Hotel var navnet på hotellet. 

Vi ble hentet i bil av agenten senere. Han kjørte oss gjennom sentrum. Her var mye trafikk. Det var imidlertid flere hester og menn som trakk fulle vogner etter seg, enn det var biler. 

Vi ville alle gjerne kjøpe et persisk teppe og ble derfor kjørt til en perser som solgte tepper fra sitt eget hjem, “harem “, kan en vel si. Innenfor en høy grå mur lå boligen hans. Vi ble ført gjennom en smal port i muren til en stor åpen plass hvor det satt flere kvinner i alle aldere og en haug med skjønne unger som løp rundt. “Dette er mine koner”, sa perseren stolt, ”og noen av mine barn”. Kvinnene dekket til sine ansikter da vi kom. 

En sort katt spaserte på toppen av muren. Den fikk kanskj lov til å titte ned på haremskvinnene ? 

Vi gikk over plassen og inn i et 2 etasjers murhus hvor vi ble vist inn i et rom fullt av de skjønneste tepper. Perseren serverte oss vodka i små glass på et messingbrett. Var nok i håp om å få oss til å kjøpe, og til god pris - -- for ham. 

Jeg så et teppe som var ekstra pent, men det skulle han ha 1ooo kr for (som purseren omregnet fra Rialer ). Jeg måtte nøye meg med et noe mindre og ikke så pent til 150 kr. Kapteinen kjøpte et større lekkert teppe og et par av de andre kjøpte også hvert sitt ,så det var en meget fornøyd selger som fulgte oss ut forbi kvinnene sine. De satt nå rundt et ildsted med en stor jerngryte over. Handelen skulle nok feires med et ekstra godt måltid ! 

Olsen, som en av våre representanter het , inviterte oss hjem til seg den første kvelden. Det var et flott selskap med mye god persisk mat og drikke. Olsen tok frem sin gitar og sang for oss. 

En festlig stiv svensk general kysset oss damene på hånden og sa : “You are f(v)ery -fery nice” ( Greide ikke å uttale v’en.) mens hans kone skulte stygt bort på oss. 

Da vi gikk, skulle “guttene” kysse på hånden til “God natt” de også ! . 

Etter 4 timers søvn var det avgårde til flyplassen igjen. 

Blandt pax’ene var det en persisk familie ,4 brødre og en søster, som skulle bli med oss til Roma. Da vi fløy over fjellene ble det endel “bumpy” og denne søsteren ble flysyk. De voksne brødrene løp rundt meg hele tiden og ropte: “She is dying, our sister is dying, she has a very bad heart !!” 
Vi fikk lagt henne på noen tepper og puter bak i flyet og jeg hentet førstehjelpskrinet igjen. Der fant jeg et glass med brom, som jo er et beroligende middel. (Burde gitt det til de hysteriske brødrene også!) og gav en tablett og et glass vann til damen. Det roet henne ned, men kapteinen hadde allerede gitt beskjed ned til Lydda flyplass om at vi måtte få lande med en syk passager og at vi trengte en lege. 
Det gikk i orden og en israelsk lege kom ombord etter vår nødlanding her. Etter å ha undersøkt damen, sa han at det var helt riktig av meg å gi henne brom. Det var ikke noe i veien med henne annet enn nerver. 

Denne ekstra landingen kostet Braathen over 10.000 pund. Familien ble med videre til Roma og oppførte seg rolig og eksemplariske på resten av turen. 


Senere var jeg en tre ganger i Teheran. Da bodde vi i sentrum ved en hovedvei som kunne minne om Bygdø Alle’ hjemme. Det var store trær på begge sider av veien. Hotellet hadde en sjarmerende bakgård med busker og blomster hvor vi kunne sitte ute å spise. I enden av haven lå et lite aneks hvor noen av crewet bodde.En morgen ble jeg vekket av en munter sang derfra. Det var min kollega , Eva, som var i ekstra godt humør. Tror hun ble forlovet med sin kaptein Emil Erla på den turen. 

Ikke lenge etter var de gift, og Eva måtte slutte. Slik var det den gang at hvis en flyvertinne giftet seg med en av crewet måtte de gå over i annet arbeid. 

Det samme skjedde med Inger Øyan. Hun og navigatør Hagbart Kulbeck ble forelsket på en Hong Kong-tur og giftet seg snart etter. Derfor traff jeg ikke Inger mer på mine turer ute. Så bare Hagbart sitte å le og kose seg over hennes brev når vi hadde fly-turer sammen ! 

Vi ble ofte stasjonert i Roma, men skal en se alt der bør en bo der i 40 år, som en av agentene til Braathen sa. Han hadde nok rett, men vi fikk da sett Forum Romanum, Coloseum og katakombene og sist men ikke minst Peterskirken. På kveldene opplevde vi byens “ Dolge Vita” som satt på små intime nattkafe’er og spiste spagetti Boulognes med Chianti rødvin, mens en mørkhåret fiolinist spillte for oss og så oss dypt inn i øynene! Ja, bare oss damer altså. Når vi bodde i Roma flere dager bodde vi i mindre, sjarmerende pensjonater. Her ble vi vekket opp av hanegal fra naboterrassens hønsegård! 

Men når vi bare overnatte for en natt bodde vi med paxene på de beste hotellene som Exelsior og Imperial. Trafikken i Roma var stor den gang også. Fiater og Vespaer suste rundt en. De tok ofte hele familien med på disse små scooterne. Tuting og kjefting var det hele døgnet !
Comments