Min første flytur

Endelig en kald vårdag i mars, bar det til Gardemoen , hvor Skymasteren, HAU, ventet på mitt bekjentskap, eller kanskje omvendt ? 
Jeg hadde aldri satt fot i et fly, ei heller vært utenfor Norges grenser, så det var ikke fritt for at hjertet mitt gikk i gallopp av spenning. En søt kollega, Lill Møystad skulle være min første læremester ombord. Kapteinen het Thor Bugge, han var tidligere krigsflyver, en stor kraftig kar, som oste av trygghet. 
    

Vi fikk passasjerer til Amsterdam, som var vårt første stopp. Derfor fikk jeg sitte i cockpitten å se , da vi fløy inn over “lille” Danmark. Himmelen var klar og blå og det var et flott syn å se de dyrkede markene i forskjellige farger, med pene små “dukkehus” her og der. 

Så fløy vi inn over Holland, flott syn det også, med vindmøller og kanaler, mellom grønne frodige marker i forskjellige kolører. Jeg nød synet og kapteinen og de andre i cockpitten lo av min begeistring. 

Over Amsterdam, Schiphol som flyplassen der heter, måtte vi kretse rundt i nesten 2 timer før vi fikk lande, på grunn av tett tåke, så det ble sent før vi ankom Schiphol flyplass, som var Europas flotteste flyplass den gang. Her bestilte vi frokost til passasjerene til neste morgen. Det ble bare en kort overnatting inne i Amsterdam. 


Neste morgen fløy vi over Alpene og videre til Rom. Her begynte uværet, men “paxene”(et utrykk vi brukte istedenfor passasjer) ble ikke flysyke heldigvis. .Men det gjorde Lill, stakkar, så min læremester måtte gå å legge seg i en av crewkøyene foran ved cockpitten.( Hun gikk senere over til å arbeide i trafikkavdelingen, for flysyken ble hun aldri kvitt.) 

Vi så Mont.Blanc på venstre side. Et flott syn, selvom luften ikke var helt klar. 


Vi skulle overnatte i Roma. Her bodde vi på et supert hotell ,tjenere på alle kanter . Flotte marmorsøyler, speilvegger og palmer i foajeen. Siren Sørås, en annen flyvertinne og jeg delte rom. Vi hadde et flott sort flislagt bad, hvor vi fikset oss opp, før vi gikk ned i spisesalen og fikk en seks retters middag.! Bl. annet spagetti som vi selvsagt hadde mye moro med å spise. 

De andre på crewet spiste sammen med oss. Flight engineeren, sa til meg at det er like vanskelig å samle passasjerene , som å samle fotball spillerne i Stavanger! Det var noe vi snart fikk erfare. 

Det ble ikke tid til å se noe av Roma den kvelden,vi var alle trette etter en lang dag og vi skulle vekkes kl. 5 norsk tid( kl. 6 l.t. neste morgen.) Enda så trett jeg var, var det vanskelig å få sove. Teppet jeg hadde over meg var altfor tynnt, så jeg frøs, inntil jeg tok frakken til vinteruniformen over meg, da endelig kom søvnen. 


Klokken 8 forlot vi , Chiampino, som Romas flyplass het., uten å ha sett annet enn Colloseum og Forum Romanum fra bussvinduet på vei til flyplassen. 

Vi kjørte den berømte vei Via Appia ut av byen og så vannledningene inn mot Roma, som er laget for .ca. 2ooo år siden ! Utrolig at det står såpass igjen. 

Det ble et altfor kort møte med den skjønne by, men jeg fikk ta det igjen senere. Ofte bodde vi der i flere dager, så vi ble ganske godt kjent med byen. 






Comments