Konsesjon på Hong Kong

DEN FØRSTE KONSESJONSTUREN PÅ HONK KONG, DEN 5 AUGUST 1949. 

Det var en deilig følelse å komme opp i et fly igjen, og å treffe alle mine gode venner og kollegaer igjen Nå het jeg altså Aanesen til etternavn, og ble døpt “Baanesen” 
ganske raskt. 
Jeg var så heldig å få være flyvertinne på åpningsturen for Østen-konsesjonen, den 5 august l949.

Det var stort fremmøte på Fornebu da skymasteren “Norse Comander, sto klar til start. Det var kaptein Sverre Bjørneby som hadde den ære å føre flyet, med bror Helge som annen flyver, telegrafist R. Johannesen, navigatør H. Kulbæk, flight engineer O. Aalstad og purser Gunnar Bergan og jeg flyvertinne. 

Skipsreder Ludvig Braathen ønsket oss god tur. Han var sammen med statsråd Langhelle og generaldirektør Riiser-Larsen. (I de dager da bølgene gikk høyest om konsesjon på Østen for “Braathens S:A:F:E:” sa Langhelle noe forbeholdent og forsiktig at det ikke er nok å gi konsesjon, det kreves mye av et selskap for å kunne drive regulær ruteflyging, noe skipsreder Braathen var fullt klar over. Han sa selv at tiden til i dag hadde vært brukt til å bygge ut det tekniske apparat som er nødvendig for en slik ruteflyging . Bl.a. hadde det blitt foretatt store bestillinger og innkjøp. På Sola hadde man for 2 1\2 mill. kr. i reservedeler og et teknisk personell på 100 mann, og det var sluttet kontrakt med D.N.L. om overhaling av motorene, så en ikke skulle være avhengig av utlandet og det kunne spares inn 2 1\2 mill. i utenlandsk valuta ved dette. 


Statsråd Langhelle lykkeønsket skipsrederen, han mente at når selskapet var nådd så langt, så skyldtes det i første rekke, skipsrederens fortettede energi. Det hadde han rett i!! 

Flygingen på Østen var jo ikke ny for S:A:F:E:, den var blitt fløyet jevnt med avgang hver fredag til Hongkong , og tilbake hver fredag til Norge, siden den første turen 24 februar 1947. Kaptein Sverre hadde hatt 20 turer til Østen og jeg hadde hatt 12, så vi var ikke akkurat ukjent med turen. 

. På Sola flyplass hvor vi mellomlandet var det like meget virak, med oppbud av journalister og viktige personer. Vi dro fra Sola kl. 15, som planlagt, og alle passasjerer var blide og forventningsfulle. 

Kaptein Sverre ble intervjuet mens vi var i luften også, han fortalte at det flotteste og morsomste var å fly over Afrika, for det var som å besøke en diger dyrepark Elefanter, krokodiller, løver, det er svære flokker av dem – giraffer og antiloper. Han fortalte at vi sikkert flyr over en halv million ville dyr på en slik tur. Hongkong ruten er 18,600 miles frem og tilbake. Hele turen tar 4 1\2 døgn og flytiden er 100 timer tur retur. 

Sverre fortalte også at han hadde vært med på å frakte et tonn gull til en verdi av ca. 15 millioner. Ellers nevnte han “verdens lengste syketransport” fra Hong Kong til Gøteborg. ( Som jeg skrev om tidligere.) 



Vi mellomlandet i Amsterdam og Geneve. Været var fint over Alpene og paxene nød synet. 

Overnattingen var i Roma, som vanlig. Det ble sent, så vi spiste bare en porsjon spagetti på en liten restaurant , Mirafiori, i nærheten av hotellet. 

Vi dro fra Chiampino flyplass, hvor Mario, som vanlig ordnet med å få maten ombord. 

Så fløy vi via Athen til Cairo hvor vi overnattet på Heliopolis Palace igjen. Herlig å bo her i denne luksus. Tok en tur bort i svømmebassenget og hadde en herlig middag på terassen på hotellet, til smektende musikk .Bjørneby brødrene fikk seg vel et slag bridge med to andre på crewet, før de køyet! 



Vi dro fra Cairo kl. 8 neste morgen. Hadde fint klart vær over ørkenlandet og landet i Basra, hvor vi fikk den vanlige catering og jeg fikk min vanlige pakke fiken i gave, som er det værste jeg vet. (Setter seg så innmari fast i tennene!) Det er trykkende varmt her, så vi kom oss raskt opp i luften igjen. Dette var vel en av de dagene kaptein Sverre snakket om, hvor det var 50 grader C. i skyggen og 63 grader i cabinen.(!) og en ikke kan komme nær metallet utenbords uten å brenne seg. 

Det var deilig å komme opp og avkjøle oss igjen. Turen gikk til Karachi, hvor vi vanligvis overnatter på B.O.A.C-hotellet på flyplassen , hotellet er pent og ordentlig med vanlige størrelser på rommene. 



Grytidlig neste morgen dro vi til Calcutta. Vi måtte alltid dra så tidlig avgårde på disse Østenturene, for det ble ofte ganske turbulent utpå dagen, særlig over ørkenområdene, eller over India i monsuntiden. 

Jeg opplevde ofte at lynet slo ned i flyets lynavleder, og det var en nifs opplevelse når en sto i pantryen, for det smalt så kraftig.. Som tidligere nevnt hadde vi ikke trykkabin i flyene våre, skymaster D.C. 4, vi måtte holde høyde rundt 10.000 fot. Derfor kunne vi ikke fly over uværet, slik de gjør i dag. 

På flyplassen i Calcutta møtte dir. Erik Myhre opp, sammen med journalister og flere norske på stedet. Myhre skulle nå være vår agent i Østen og det var han helt til han startet sitt eget reisebyrå nederst på Karl Johan, som Saga Tours organisator i midten av 50-årene. (Han fikk hjelp av skipsreder Braathen til å starte dette sitt reisebyrå.) 



Bjørn Braathen var også der, den gang var han gift med en svensk pike . 

(Nå er han gift med Else, som begynte som flyvertinne rett etter at jeg sluttet. 

Hun kom hjem til meg i Bygdø Alle med en felles venn, som mente jeg kunne fortelle henne om yrket. Hun var veldig søt og interessert. Jeg viste henne sommer- og vinter-uniformene mine, som jeg hadde beholdt, da ingen hadde spurt etter dem. “ Men det må du ikke si til noen “, sa jeg . Ikke lenge etter var hun fru Bjørn Braathen !! ) 



Så var det bare å ordne alt for turen videre å få noen få timers søvn på Grand Hotel. Denne gangen ble jeg ikke plassert i kjelleren heldigvis. 

Vekking kl. 5 med den vanlige “svarte” teen, en kjeks og en banan. Så bar det mot skjønne Bangkok, hvor vi overnattet på Bangsue, her pleide vi å bo noen dager , mens et nytt crew overtok turen hjemover. 

Men denne gangen ble vi på crewet med til Hong Kong, før vi kom tilbake og hvilte ut i Bangkok. Det var vel antagelig fordi Sverre Bjørnebys crew skulle være tilstede ved høytidelighetene, på grunn av at vi hadde fløyet åpningsturen helt fra Norge. 

Det var stor stas på flyplassene Don Muang i Bangkok og Kai Tak i Hong Kong på denne åpningsturen. Her kom journalister sammen med de norske agentene og til og med S.A.S agenter som Asbjørn Øyan og O. Erici møtte opp i Bangkok. 











 


Comments