Ansettelsen

Den som intet våger intet vinner tenkte jeg og dro opp til Ludvig Braathens kontor i Heronimus Heyerdalsgate. Jeg følte meg ekstra modig i min nyanskaffede blå kåpe og nye kalotthatt. (klær gjør underverker av og til!) 
Det å bli flyvertinne var noe jeg fikk slik lyst på etter et møte med Inger Øyan på et juleball i Skien.

Inger Øian

Hun var Braahtens første flyvertinne og var nettopp kommet hjem fra Texas hvor hun hadde bodd sammen med et par av Braathens første flycrew som ventet på at Skymasterene skulle bli flyklare. Det var DC-4  Skymaster, Norse Explorer, LN-HAV, Norse Skyfarer LN-HAT og Norse Trader LN-HAU. 
Men tilbake til mitt besøk hos skipsrederen. Tross min nye kåpe var ikke selvtilliten helt på topp da jeg sto foran den mektige mannen. Men det skulle vise seg at han var en hyggelig og vennlig mann. Han hørte tålmodig på meg. Jeg fortalte at jeg egentlig skulle inn på Barnevernsakademiet og derfor hadde samlet poeng ved å ta Stabekks lærerinneskole på 1 år samt spebarnpleie i et ½ år på “ Belllevue” i Arendal. Dette etter at jeg sluttet i 1ste gym og gikk over til bare å ta realskolen da jeg fikk vite at det var nok for å komme inn på Barnevernsakademiet. 

Det viste seg at det var ideelt til stewardessjobben. Engelsk og tysk hadde jeg hatt på skolen fra 5te klasse og senere praktisert engelsk i en klubb . Utenfor Norges grenser hadde jeg aldri vært .Da jeg gikk sa Ludvig Braathen at jeg ville høre fra dem. 

Dette var i slutten av februar 1947. 

Det gikk ikke mange dagene før jeg fikk brev med innkallelse til videre konferanse. Det var Erik Myhre som intervjuet meg og lot meg prate alene med en general Mac Bride som jeg forsto skulle prøve meg i engelsk.” Pleace be kind too me”, sa jeg da vi satt der alene. Det var han i aller høyeste grad. Spurte bare lette ting som hvor gammel jeg var og hvor jeg bodde etc.! ! Da Myhre kom inn etter en stund og spurte hva han mente sa han at jeg var meget bra ! 

Da jeg gikk sa Myhre, “ Jeg skal gi deg et godt råd, møt alltid opp personlig til jobbintervjuer!” Det var jo litt av et kompliment. Han hadde nok ikke merket hvor nervøs jeg var. 

Etter et par dager lå det etterlengtede brevet med den blå “ Braathen - SAFE”-vingen på gulvet i gangen på min hybel i Kirkeveien. Jeg var ansatt og ble bedt om å møte i Trafikkavdelingen i Klingenberggaten hvor jeg ville få videre informasjon. Snakk om en som var glad!! 





Så begynte eventyret: 

Ja det vil si , først ble jeg sendt fra den ene legen til den andre før jeg til slutt kom til dr.Tønnesen , Helserådet i Gjetemyrsveien. Her fikk jeg vaksiner på løpende bånd. Jeg ble vaksinert mot alt, unntatt “Munn og Klovsyke”. Koppevaksinen og pest var de værste. Da ble jeg virkelig syk med over 40 i feber. Dette var jo en kortvarig plage som fort var glemt. 

Nå begynte det interessante: Kaptein Sverre Bjørneby lærte meg om de forskjellige flytypene samt om værforhold i Østen og tropene. Bl. annet om Cumulus Nimbus skyer som er skumle å fly inn i. 

Litt makeup-kurs ble det også, ja det vil si ikke hos Bjørneby! 

Så ble jeg sendt til skredder Løken for å ta mål til uniform:
















Comments