Dikt

Våg å være..

Våg å være ærlig
Våg å være fri

Våg å føle det du gjør

Si det du vil si.

Kanskje de som holder munn
Er reddere enn deg?
Der hvor alt er gått i lås
Må noen åpne vei.

Våg å være sårbar
ingen er av stein.
Våg å vise hvor du står
Stå på egne bein.

Sterk er den som ser seg om
Og velger veien selv.
Kanskje de som gjør deg vondt
Er svakest likevel?

Våg å være nykter
Våg å leve nå.
Syng, om det er det du vil
Gråt litt om du må.

Tiden er for kort til flukt
Bruk den mens du kan.
Noen trenger alt du er
Og at du er sann!

 Av Han s Olav Mørk

Tillitens bønn!

Hva som enn kommer, hva som enn skjer,
neste time, neste dag, også om det er noe ukjent,
kan jeg ikke bedre det gjennom engstelse.

Jeg venter på det med fullkommen stillhet og ro i sinnet.

Gjennom engstelse og frykt hemmer vi vår utvikling.
Gjennom fryktens og engstelsens bølger tilbakeviser vi det
som vil komme inn i våre sjeler fra fremtiden.

Tilliten til det som man kaller guddommelig klokskap i det som skjer,
vissheten om at det som skal skje må skje,og at det har sine gode virkninger.
Å fremkalle denne stemningen i ord, i følelser,
i ideer,det er stemningen i tillitens bønn.

Dette hører til det som vi må lære i vår tid:
Å leve i ren tillit uten sikkerhet i tilværelsen,
med tiltro til den alltid tilstedeværende hjelpen fra den åndelige verdenen.

Sannelig, på annen måte går det ikke i dag,
Om man ikke skal bli motløs.

La oss hedre vår vilje og søke styrke i det indre hver morgen og hver kveld.

Rudolf Steiner



Om poesi...


Jeg elsker deg slik man må elske:
Overdrevent til galskapens og fortvilelsens rand.
Det finnes to ting som aldri må være middelmådig:
Poesi og kjærlighet.
Se på meg som en skapning som er rammet av en dødelig sykdom.

Julie de LÈspinasse












Undersider (1): Dikt av Inger Hagrup