Helsepolitiske Nyheter 2012

  Lenke 2019  Lenke 2018   Lenke 2017  Lenke 2016   Lenke 2015  Lenke 2014   Lenke 2013   Lenke 2012   Lenke 2011   Lenke 2010  Lenke 2009 og tidligere                           
 

Innhold

  1. 1 Vi har kontaktet dem som kunne gitt Cathrine en bedre barndom.   Bergens Tidende 8. desember 2012 v/ Ingrid Fredriksen og Ingunn Røren.
  2. 2 Mot en ny ledelseskultur i offentlig sektor.   Tfnl 30. oktober 2012 v/ Knut Braaten.
  3. 3 Tunge psykiatri-pasienter ruser seg fritt i sykehusboliger.   Dagbladet 28. oktober 2012 v/ H. Hustadnes og H. Lillegård.
  4. 4 Direktør Bente Mikkelsen innrømmer svikt.   Dagens Medisin 23. oktober 2012 v/ Anne Grete Storvik.
  5. 5 31-åring døde etter keisersnitt på Ahus. Aftenposten 21. oktober 2012 v/ Tine Dommerud.
  6. 6 Slik gikk det da Knut Nærum besøkte privat helsetjeneste.  Dagbladet 20. oktober 2012 v/ Knut Nærum.
  7. 7 Helsetoppene tjente 1,3 millioner kroner i snitt.  Aftenposten 19. oktober 2012 v/ Henning Carr Ekroll.
  8. 8 Foredrag på VELKON-2012 i Trondheim 3-4 okt. Tilgjengliggjort av MedITNor 12. oktober 2012. 
  9. 9 Støre fjerner styreledere ved syv sykehus. NTB referert i Dagens Næringsliv 8. oktober 2012. 
  10. 10 Krever bedre og mer effektiv hjemmetjeneste. NRK1 5. oktober 2012 v/ Einar Y. Kosaka m.fl.
  11. 11 Ansatte stjal fra sykehjem. Dagsavisen 5. oktober 2012 v/ Ingrid Hvidsten og Bente Rognan Gravklev.
  12. 12 Insisterer på å friskmelde Helse-Norge. Dagsavisen 5. oktober 2012 v/ Ingeborg Huse Andersen.
  13. 13 Støre vil ikke kommentere TV 2s legevakt-avsløring. TV2 1. oktober 2012.
  14. 14 Verdighetsgarantien.  Forskrift for en verdig eldreomsorg
  15. 15 Raskere å skifte en bleie enn å flytte folk til toalettet.  NRK http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8336790
  16. 16 Kirurgiske sjekklister virker.  Dagens Medisin 29. sept. 2012 v/ Mari Rian Hanger. 
  17. 17 Vilde har 20 selvmordsforsøk, men får ikke behandling.  TV2-nyhetene 29. sept. 2012.
  18. 18 FrP Krever gransking av ventelistejukset.  VG 29. sept. 2012.
  19. 19 TANKESIFTE må til for å fjerne handlingslammende FORVALTNINGS-nivåer i norsk BYRÅKRATI.  OASIS og EPR-forum 13. sept. 2012.  H. Aanesen og G. Lahnstein.
  20. 20 Helseministeren hevder Ahus hele tiden meldte om forsvarlig drift.  Aftenposten 19. september 2012 v/ Tine Dommerud og Sofie Gran Aspunvik.
  21. 21 Dement kvinne lå ett døgn uten mat og drikke.  Aftenposten 13. september 2012 v/ Tine Dommerud og Pål V. Hagesæther.
  22. 22 Helse-Norge gjenninnfører TELEFAKSEN.  NRK nyheter 13. september 2012.  Katrin Hellesnes, Ellen Sporstøl og Paal Wergeland.
  23. 23 Kvinne frøs ihjel, politiet vil tiltale kommunen.  Aftenposten 31. august 2012 v/ Solveig Ruud og June Westerweld.
  24. 24 Hadde så god kapasitet at de kunne reddet enda flere.  Aftenposten 19. august 2012 v/ June Westerweld.
  25. 25 Nytt "VERKTØY-sett" for standard Funksjonsmodellering og kravspes. til Offentlige OVERBYGNINGS-portaler.  OASIS og EPR-forum 29. juni 2012.  H. Aanesen.
  26. 26 Må vente ukesvis på strålebehandling.  Aftenposten 6. mai 2012.  Tine Dommerud og Morten Uglum.
  27. 27 Politikk som ikke virker.  Dagens Næringsliv 2. mai 2012.  Kronikk v/ Jan Davidsen, Leder av Fagforbundet
  28. 28 Mener sykehus skriver ut pasienter tidligere enn før.  Aftenposten 28. april 2012.  v/ Westerveld og Dommerud.
  29. 29 Må skru hardere til.  Drammens Tidende 28. april 2012.  v/ Silje Sjursen Skiphamn.
  30. 30 Alarm om unge funksjonshemmede på sykehjem.  NTB, Dagbladet 25. april 2012. 
  31. 31 Gamle pasienter flyttes fra sykehus og havner på gangen.  Aftenposten 21. april 2012.  v/ June Westerveld.
  32. 32 Helseanalytiker avviser OECDs vurdering av helsekostnader.  Nationen 21. april 2012.  v/ Eva Aalberg Undheim.
  33. 33 Lokalsjukehus kan vera lagt ned på feil grunnlag.  Nationen 21. april 2012.  v/ Hilde Lysengen Havro.
  34. 34 Krever ny runde om helseutgifter.  Nationen 21. april 2012.  v/ Terje L. Møinichen-Berstad.
  35. 35 Helsetjenesten mangler dirigenter.  Aftenposten 20. april 2012.  Kronikk v/ Bjarne Hjeltnes og Geir Sverre Braut.
  36. 36 Tøffe NAV-krav har gitt fire ganger så mange i jobb.  Aftenposten 19. april 2012 v/ Thomas Boe Hornburg.
  37. 37 250 milliarder brukt på helse i 2011.   NTB referert i Nationen 19. april 2012.  
  38. 38 Kutter medisinutgifter.  Asker og Bærum Budstikke 19. april 2012 v/ Kine Thorsen.
  39. 39 Mer frisk luft i helsesektoren.  Aftenposten 19. april 2012.  Flemming Hegerstrøm, Hospital IT.
  40. 40 Norge trenger flere hvite uker.  Nationen 17. april 2012 v/ Stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp).
  41. 41 Vestre Viken får ny styreleder igjen.  Asker og Bærum Budstikke 16. april 2012 v/ Kine Thorsen.
  42. 42 Ny metode kan redde slagpasienter.  Dagbladet 15. april 2012 v/ Hilde Marie Tvedten.
  43. 43 Overleger truet med sparken.  Dagbladet 15. april 2012 v/ Hilde Nyfløt.
  44. 44 Rettspsykiatri i krise.  Dagbladet 11. april 2012 v/ John Olav Egeland.
  45. 45 Helseministeren ber om folkets hjelp til nytt datasystem i helsesektoren. VG 8. april 2012 v / Øyvind Gustavsen 
  46. 46 Evig blodmangel.  Blodbanken trenger 4000 givere årlig.  Aftenposten 4. april 2012 v/ Astrid Løken.
  47. 47 «Den ber tyngste børi som intenting har å bera».  Kronikk i Aftenposten 2. april 2012 v/ Stein Husebø og Sven Mollekleiv
  48. 48 Kommunen mangler kontroll på 950 assistenter.  Dagbladet 2. april 2012 v/ Gunnar Thorenfeldt.
  49. 49 Trygdemisbruk skal bekjempes.  Dagbladet 2. april 2012 v/ Anette Trettebergstuen, Sosialpolitisk talskvinne for AP. 
  50. 50 En «trygdesnylters» bekjennelser. Dagbladet 31. mars 2012 v/ Vegard Skjervheim
  51. 51 En av tre blir feilmedisinert på sykehjem.  NTB og VG 26. mars 2012.
  52. 52 Hva bør en lege si til sin pasient.  Aftenposten 25. mars 2012 v/ førsteaman. Jan Johnsen Høgskolen i Oslo og Akershus.
  53. 53 Varme hender får digital hjelp. Aftenposten 15. mars 2012 v / Liv Berit Tessem 
  54. 54 Kommunen anklages for lovbrudd etter å ha overtatt driften av «Adecco-sykehjem». Aftenposten 10. mars 2012 v/ Hanne Mellingsæter.
  55. 55 Høyre i spagat om nytt sykehus. Drammens Tidende 9. mars 2012 v/ Ragnhild Ask Connell.
  56. 56 1200 pasienter står i revmakø. Drammens Tidende 9. mars 2012 v/ Silje S. Skiphavn.
  57. 57 Raskere ut av sykehuset.  Asker og Bærum Budstikke 9. mars 2012 v/ Kine Thorsen.
  58. 58 Slagpasienter blir liggende i timesvis uten tilsyn.  Aftenposten 6. mars 2012 v/ Tine Dommerud.
  59. 59 Pasienter skjønner ikke sykehusbrev.  Aftenposten 5. mars 2012 v/ Halvor Hegtun.
  60. 60 Fikk vite at pasienter klaget seg frem i kø.. Aftenposten 4. mars 2012 v/ Helene Skjeggestd og Anders M. Johansen. 
  61. 61 Rydder plass til pasientene som klager.. Aftenposten 2. mars 2012 v/ June Westerveld m.fl.
  62. 62 Ulovlig triksing med ventelister ved Oslo-sykehus.  TV2 1. mars 2012 v/ Taalesen, Aaserud og Normann.
  63. 63 Ungdom hopper av helsefag. Dagsavisen 29. februar 2012 v/ Sturla S. Hansen og Martin Moland.
  64. 64 Eldre, institusjoner, politikk og ideologi?   Leder i Drammens Tidende 23. februar 2012.   
  65. 65 Bøyer av for eldrepress.   Drammens Tidende 23. februar 2012 v/ Silje Sjursen Skiphavn.  
  66. 66 Navarsete lærte om teknologisk eldreomsorg?   Drammens Tidende 22. februar 2012 v/ Silje Sjursen Skiphamn.
  67. 67 Tar danske Fredericamodellen Eldrebølgen?   Dagens Medisin 10. februar 2012 v/ Eli Gunnhild By, NSF.
  68. 68 Fire av fem barn blir friske av leukemi.   Aftenosten 4. februar 2012 v/ Tine Dommerud.
  69. 69 Klar for å dø. Aftenposten 3. februar 2012 v/ Ola Henmo og Bjørn Egil Halvorsen.
  70. 70 Webinar: Offentlig tankeskifte med målsetning om eGov som en Felles Overbygningsplattform!  Seminar på BI, Nydalen 26. jan. 2012.
  71. 71 Tilfredse med hjemmesykepleien.   Aftenposten Aften 10. januar 2012 v/ Ingvild Sahl.
  72. 72 Ammerudlunden sykehjem skal ut på nytt anbud.  Groruddalen avis 11. januar 2012 v/ Byråd for eldre Aud Kvalbein (KrF).
  73. 73 Sykehustopp til Roma på kurs i fem måneder.  Drammens Tid. 7. jan. 2012 v/ Torunn Havnaas og Silje S. Skiphamn.
  74. 74 Bente Mikkelsen i Helse sør-øst.  Leder i Klassekampen 9. januar 2012.
  75. 75 Bente Mikkelsen i Helse sør-øst. Leder i Nationen 9. januar 2012.
  76. 76 Ville valgt operasjon i utlandet.  Dagens Næringsliv 7. januar 2012 v/ Jacob Schultz.
  77. 77 Uakseptabelt psykiatrikutt.  Lederartikkel i Aftenposten 5. januar 2012.
  78. 78 La meg slippe sykehjem.  Aftenposten 5. januar 2012 v/ Berit Risebro.
Helsepolitiske Nyheter 2012:

Vi har kontaktet dem som kunne gitt Cathrine en bedre barndom.   Bergens Tidende 8. desember 2012 v/ Ingrid Fredriksen og Ingunn Røren.

Det er nyttårsaften,snart blir det år 2000. Hjemme er det full nyttårsfest. Tiåringen tar på seg mørke klær og går stille ut. I en krapp sving legger hun seg i veibanen, med ansiktet ned i asfalten. Hun er usynlig. Så venter hun på at en bil skal kjøre over henne.  Cathrine Langfjell Torsvik er ti år og utslitt. Hele dagen har hun kjent på at dette blir hennes siste dag. Hun må ta vare på mamma, på seg selv, handle mat, komme seg på skolen, passe på at det ikke begynner å brenne når mamma sovner med sigaretten i hånden. Mamma, som egentlig er så god, forsvinner mer og mer inn i pillerusen. Pappa, som pleide å løfte henne høyt opp og tulle med henne, er nesten aldri hjemme. Nå er det Cathrine og storesøsteren som må passe på alt. Cathrine orker ikke mer. Hvem visste hvordan Cathrine hadde det hjemme? Hvem kunne ha gjort noe? Hvorfor får ikke barnevernet på Askøy vite noe om jenten som må ordne opp selv mens mamma ligger sløv og ruset på sofaen? Oppveksten hennes er historien om noen som visste, noen som så tegn de ikke tolket. Ingen sa noe. Det er mange som må ha visst at noe var alvorlig galt hjemme hos oss, sier Cathrine.  Ifølge loven har alle voksne et ansvar for å melde fra om barn de er bekymret for. Helsepersonell og lærere har plikt til å varsle når de mistenker omsorgssvikt. Cathrine gjør alt hun kan for å skjule forholdene hjemme. Minst én voksen kjenner til situasjonen, men sier aldri fra.  Les resten av artikkelen her.

Mot en ny ledelseskultur i offentlig sektor.   Tfnl 30. oktober 2012 v/ Knut Braaten.

Etter Gjørv-kommisjonen er det ikke lenger mulig å være uenig i at offentlig sektor er overstyrt og underledet, sa Spekters Lars Haukaas på torsdagens frokostmøte til Akademikerne, Psykologforeningen og Legeforeningen.  Styrket medisin ledelse er et av Legeforeningens satsningsområder.  Offentlig sektor er truet av for mange systemkrav.  Resultatet blir ledere som i frykt for represalier ikke tør ta beslutninger.  Vi må snu pyramidene, sa Legeforeningens president Hege Gjessing.  Hun pekte på betydningen av å gi mer makt og ansvar til dem som arbeider nær pasientene, og hun minnet om at det er 15 år siden det kom en offentlig utredning som tok for seg ledelse i sykehus.  Et anbefalt mål var blant annet å slanke byråkratiet.  Men utviklingen har gått i motsatt retning.  Av i alt 12335 nye årsverk i spesialisthelsetjenesten siden sykehusreformen ble innført i 2002, er 6145 ikke-medisinske stillinger.  Les artikkel.

Tunge psykiatri-pasienter ruser seg fritt i sykehusboliger.   Dagbladet 28. oktober 2012 v/ H. Hustadnes og H. Lillegård.

Narkomisbruket florerer. Livredde pleiere ved Strandveien Boliger i Asker føler seg maktesløse overfor utstrakt narko-misbruk, blant beboere med tunge psykiatriske diagnoser som paranoid schizofreni. Pleierne nektes å tilkalle politiet, hvis det ikke står om liv og helse.  Blant beboerne er det folk som har angrepet personalet, og som har figurert i mediene i grove volds- og narkotika-saker. Nå har flere ansatte slått alarm om forholdene.  De har innført et slags «rusamnesti». Beboerne bruker stoffer som de vil, vi nektes å melde det til politiet, og vi er til og med pålagt å rydde opp brukerutstyret etter dem, sier en ansatt Dagbladet har snakket med.  IKKE RIGID: - Hvis pleierne skulle ha en for rigid holdning til rusmisbruk hos brukerne, vil mange kunne miste plassen sin og igjen stå i fare for å havne på lukket avdeling, sier avdelings-psykolog John Vegard Leinslie.  Les mer.

Direktør Bente Mikkelsen innrømmer svikt.   Dagens Medisin 23. oktober 2012 v/ Anne Grete Storvik.

Nå innrømmer Helse Sør-Øst-direktøren at fusjonsprosessen burde vært planlagt og gjennomført bedre.- De ansatte har måttet bære byrden, sier direktøren. Innrømmelsen fra Bente Mikkelsen, direktør for Helse Sør-Øst (HSØ), kommer i forbindelse med tertialrapporten som onsdag blir lagt fram i HSØs styremøte. Mikkelsen innrømmer også at de ansatte har måttet bære byrden ved de manglene som har vært.  Kunne vært planlagt bedre.  Hvordan utvidelsen av opptaksområdet til Ahus fra 1.januar i fjor har vært håndtert har fått massiv kritikk: Som et ledd i hovedstadsprosessen overtok Ahus ansvar for et pasientgrunnlag på 160.000 mennesker fra Oslo universitetssykehus (OUS).  – Det er sikkert at overføringen av ansvaret for befolkningen mellom de to sykehusene kunne vært planlagt og gjennomført bedre, og at de ansatte har i stor grad måttet bære byrden ved manglene som har vært, sier Mikkelsen. Det er flere ganger blitt reist spørsmål ved om ansatte og pasienter er godt ivaretatt gjennom alle endringene som er gjennomført i hovedstadsområdet. I ettertid er det lett å se at planleggingen og gjennomføringen av omstillingen i hovestadsområdet har medført store endringer for mange ansatte i hverdagen, og dermed at forberedelsene og gjennomføringen har hatt svakheter, skriver Mikkelsen.  Legeforeningen: - Ny informasjonsstrategi?  I forberedelsene til etableringen av Oslo Universitetssykehus HF, kan vi konstatere at Helse Sør-Øst RHF undervurderte kompleksiteten i sammenslåingen. Helse Sør-Øst RHF både har og tar ansvar for at omstillingen ble mer krevende for de ansatte enn forutsett, sier Mikkelsen.  Hege Gjessing, Legeforeningens president, sier til Dagens Medisin at  innrømmelsen kommer litt seint: Støre har nettopp sagt på TV at det er ting i  prosessen som ikke er bra. Vi i Legeforeningen er  glade for at han har erkjent utfordringene. Og nå kommer Mikkelsen i etterkant og sier det samme. Hun er litt seint ut, for å si det sånn, sier Gjessing, og legger til:  Vi får på en måte inntrykk av at de har laget en ny informasjonsstrategi.  Tungt for Ahus-ansatte.  Ansatte ved Ahus fortalte nylig til Dagens Medisin at medieoppslagene rundt fjorårets bemanningsproblemer, samt om flere dødsfall og feil ved Ahus går hardt inn på de ansatte ved sykehuset.  Nylig kom en revisjonsrapport for helseforetakene i Helse Sør-Øst som avdekker svikt og mangler som i flere tilfeller har påvirket behandlingen og kan ha gjort pasienter sykere.  Den for alle foretakene i HSØ nedslående rapporten og flere andre saker, har bidratt til å skape usikkerhet rundt pasientsikkreheten, mener Mikkelsen.  I september trakk styreleder i Ahus, Leif Frode Onarheim seg, etter dødsfall, pasientskader og bemanningsproblemene ved Ahus.

31-åring døde etter keisersnitt på Ahus. Aftenposten 21. oktober 2012 v/ Tine Dommerud.

Ann Kristin Aas fikk en velskapt jente etter keisersnitt for to år siden. Fire dager etter inngrepet døde den nybakte moren. Ann Kristin Aas var nesten syv måneder på vei da hun i august 2010 ble lagt inn på Ahus med smerter i magen. 31. august ble datteren hun forløst med keisersnitt. Fire dager senere døde Ann Kristin Aas etter komplikasjoner som følge av keisersnittet og blodtap. Nå slår Helsetilsynet, ved Fylkesmannen i Oslo og Akershus, fast at Ahus brøt loven og forsvarlighetskravet i forbindelse med fødselen.  At noe var galt, ble antydet allerede da Ann Kristin Aas bare var seks uker på vei. Hun var da til undersøkelse ved Ahus fordi hun hadde blødninger og smerter. Legene var bekymret for en tilstand der morkaken graver seg inn og forbi livmoren. Dette er farlig når barnet blir født fordi det oppstår store sår der morkaken har vært festet, og det blør voldsomt. Dette er en komplikasjon som kan skje hos kvinner som har tatt keisersnitt tidligere. Men da det nærmet seg fødselen, var det ingen som grep fatt i denne informasjonen.  Les hele artikkelen her

Slik gikk det da Knut Nærum besøkte privat helsetjeneste.  Dagbladet 20. oktober 2012 v/ Knut Nærum.

Les hans rapport fra en kald skulder.  Jeg skriver denne teksten i økter på tjue minutter med ti minutter pause. Ideelt sett tar jeg også en timinutters pause med ispose på venstre skulder, helst med ikke mer enn seksti minutters mellomrom.  Grunnen til dette er at jeg har tastet på meg en betent muskel som i verste fall kan utvikle seg til frozen shoulder - en tilstand hvor det er vanskelig å ta på seg jakke uten hjelp. For å bekrefte denne diagnosen og utelukke et par andre har jeg vært gjennom en MR-skanning, den hvor man legger mesteparten av kroppen inn i et stort, hvitt rør og blir fotografert tvers gjennom og føler seg som science fiction. Da jeg i september kontaktet det offentlige helsevesenet, som jeg er en prinsipiell tilhenger av, for å be om MR, fikk jeg til svar at jeg ikke kunne ta plass i røret før jul. Derimot kunne jeg få samme undersøkelse foretatt på rappen på et privat institutt for 2200 kroner.  Siden jeg er så heldig at jeg har råd, kastet jeg meg ut i det private, som jeg egentlig er mot. Denne beslutningen førte til en politisk debatt med meg selv: «Kan jeg, som mener helsevesenet bør være offentlig, kjøpe private helsetjenester? Er ikke dette å undergrave fellesskapet?».  Denne debatten vant jeg, med følgende argumenter: 1) Jobben min består i hovedsak av å skrive, og hvis jeg bare kan bruke den ene hånda, vil arbeidsevnen bli drastisk redusert. Ti minutters pause her.  Da vil jeg heller ikke kunne bidra med skatt til fellesskapet. I verste tilfelle - fullt klar over at jeg tar i litt nå - blir jeg ufør og dermed avhengig av offentlige ytelser. I denne sammenhengen ser jeg bort fra at mesteparten av min inntekt kommer fra TV-lisensen, som er en form for skatt, og at inntekten min dermed kommer fra fellesskapet. Jeg var villig til å ta noen argumentmessige snarveier for å vinne debatten. Jobb er jobb, tenkte jeg, og er vi ikke egentlig alle offentlig ansatte? 2) Hvis jeg kjøper meg ut av køen, blir det kortere kø for de som ikke har råd til private løsninger. På samme måte som det blir bedre plass på Tøyenbadet for hver riking som bygger basseng i hagen.   2) Hvis jeg kjøper meg ut av køen, blir det kortere kø for de som ikke har råd til private løsninger. På samme måte som det blir bedre plass på Tøyenbadet for hver riking som bygger basseng i hagen. 

Slik hadde det seg at jeg en mandag ettermiddag lå i et science fiction-rør og hadde hodetelefoner hvor P1 ikke klarte å overdøve hylingen og duringen fra MR-maskineriet. Det var som jeg innbiller meg det må være når Skrillex (populær komponist og utøver av dunk-dunk-musikk) holder konsert i naboleiligheten. Nå har noen andre rykket fram en plass i den offentlige køen, tenkte jeg, men det var selvfølgelig rikmanns trøst. Jeg hadde tildekket urettferdige forhold med selvrettferdig argumentasjon. Jeg hadde kjøpt meg forbi. I en mer rettferdig verden skal jeg vente (men kanskje ikke over et kvart år), mens mennesker som trenger straksbehandling, får det. En fyr jeg kjenner var utsatt for en ulykke som fikk legen hans til å lure på om leddbåndet kunne ha røket. For at behandling og rehabilitering skal lykkes, må det settes i gang snarest mulig. Denne fyren fikk beskjed om at det var så lang venteliste for offentlig MR at det uansett ville vært for seint når diagnosen omsider kunne ligge på bordet. Dette sto gjengitt i en norsk avis for noen uker siden: En pasient fikk beskjed av en lege som var på jobb for det offentlige om at det var mange måneders ventetid for den behandlingen som ville sikre fortsatt førhet og arbeidsevne. Samme lege hadde imidlertid en privat praksis ved siden av, hvor samme behandling kunne gis umiddelbart, men da ville koste 50000 kroner. Det er antakelig ikke korrupsjon, det bare høres sånn ut.  Ti minutters pause her og. 

Med reine ord: Tilbudet skulle ha vært offentlig, og det skulle vært samkjørt, slik at de som trenger rask behandling får det, uavhengig av hvor mye penger de har. Når sånne som meg putter penger inn i et privat helsemarked, legger vi beslag på medisinsk kapasitet som burde vært tilgjengelig for alle. (Det er altså greit å kritisere Gahr Støre for å bruke private helsetjenester, men bare hvis man er motstander av at disse private tjenestene fins.) Fordelen med et offentlig helsevesen er at det ikke fins eiere som skal ta ut gevinst. Dermed blir det mer penger til behandling, og flere friske og arbeidsføre mennesker som kan holde de berømte hjulene i gang. Hvis et offentlig helsevesen ikke er mer samfunnsmessig lønnsomt enn et privat, må det være dårlig organisert. Hvilket er fullt mulig, men også mulig å gjøre noe med. 

Frp vil at pengene følger pasienten: At syke folk kan kjøpe helsetjenester hvor de vil. Hvis det blir gjennomført, vil tilbudet styres av etterspørselen og ikke behovet. (Selv i det offentlige helsevesenet har det forekommet diagnosejuks, for at sykehusene skal få statlige refusjoner for de dyreste behandlingene.) Det er bare i et samfunn hvor alle behov er dekket at etterspørsel og behov er identiske. Frp står i denne saken altså på et kommunistisk standpunkt. Det er både urealistisk og svært lite likt dem.  Alle pasienter og pårørende har sine historier. Noen av dem handler om feilvurderinger og tragedier. Det betyr ikke at hele sektoren er i krise. Et ord som sykehuskrise er først og fremst et politisk redskap i hendene på dem som ønsker privatisering, det vil si at noen bør tjene på andres bristende leddbånd. Derfor: For mange debatter begynner med det premisset at ting var bedre før. De var ikke det, ikke den gangen du måtte være rik for å være frisk. Så la oss ikke begynne enhver debatt med at ting er gått for langt. La oss heller debattere hvordan vi kan få ting til å gå mye lenger!  Ti minutters pause med ispose. Sitt rett når du taster!

Helsetoppene tjente 1,3 millioner kroner i snitt.  Aftenposten 19. oktober 2012 v/ Henning Carr Ekroll.

Sykehusene i Oslo-området har de siste årene gjennomgått en omfattende reorganisering. Hensikten er en mer effektiv drift og lavere kostnader.  For å styre disse prosessene har Helse- og omsorgsdepartementet ansatt ledere som i fjor fikk langt bedre betalt enn statsråden selv: Helse Sør-Øst-sjef Bente Mikkelsen hadde i fjor en inntekt på 1,8 millioner kroner, mens Ahus-direktør Hulda Gunnlaugsdotter hadde en inntekt på 1,2 millioner. Til sammenligning hadde Anne Grete Strøm-Erichsen, som var helse- og omsorgsminister i fjor, en inntekt på like over én million.  Helt øverst på på inntektstoppen finner vi Tore Prestegard,  som er administrerende direktør i Sykehusapotekene. Han hadde en inntekt på 2,1 millioner i fjor, tett fulgt av Helse Vest-sjef Herlof Nilsen 2 mill. kroner.  Den fulle oversikt over inntektene til helsetoppene finner du Her.

Foredrag på VELKON-2012 i Trondheim 3-4 okt. Tilgjengliggjort av MedITNor 12. oktober 2012. 

Det er varslet større nasjonale satsinger på velferdsteknologi som vil se dagens lys i år og neste år. 
Velferdsteknologikonferansen 2012 - VELKON 2012 skal summere opp status for hvor vi står nå, hva satsingene vil innebære og hva framtida byr på.

På årets konferanse har vi samlet et startfelt av aktører innen velferdsteknologi til å snakke om: 
1. Dagens situasjon: Hva brukes i dag, gode eksempler på produkter og tjenester. 
2. Framtida: Hva vil framtida bringe, nye produkter og måter å organisere på.
3. Ytre rammer: Etikk, lovbestemmelser, myndighetsføringer, nettverk.
4. Forskning: Hvilke områder forskes det på, hva er status og hva kommer.




Støre fjerner styreledere ved syv sykehus. NTB referert i Dagens Næringsliv 8. oktober 2012. 

Helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) fjerner styrelederne ved sju sykehus i Helse sør-øst. Kun to sykehus får beholde sine styretopper i regionen.  Peder Olsen og Stein-Are Agledal blir fjernet fra sine styrelederverv, skriver Dagens Næringsliv. Olsen er i dag styreleder for Ahus, Sørlandet Sykehus og Vestre Viken. Agledal er styreleder for Sunnås, Sykehuset Vestfold, Sykehuset Telemark og Sykehuset Østfold.  De to styrelederne som får fortsette i sine verv i Helse sør-øst er Stener Kvinnsland ved Oslo universitetssykehus og Bente Holm-Mehdell i Sykehuset Innlandet.  Ble stilt spørsmål.  Avisen skriver at grunnen til avgjørelsen har sammenheng med at det er blitt stilt spørsmål ved at ansatte i helseforetakene også er styreledere i sykehusene. Dette skal ikke minst ha blitt en aktuell sak etter at det ble avdekket farefull lav bemanning ved Ahus, ifølge DN.  Les hele artikkelen. 

Krever bedre og mer effektiv hjemmetjeneste. NRK1 5. oktober 2012 v/ Einar Y. Kosaka m.fl.

Hjemmetjenesten i Norge har for lite ressurser, for få ansatte og for mange oppgaver, ifølge dem selv. Nå krever politikerne mer kompetanse og et mer variert tilbud.  Over 130.000 mennesker er avhengige av hjemmesykepleie eller hjemmehjelp i Norge. Allikevel er det ikke alle som får den hjelpen de trenger, og den siste uken har NRK kunnet fortelle om pasienter som ikke har vært ute av huset det siste året, om pasienter som sendes i skytteltrafikk mellom hjemmetjenesten og sykehus, og at pasienter får dårligere hjelp uten pårørende.  Nå krever opposisjonen forandringer i Helse-Norge, slik at også de hjemmeboende får et verdig tilbud.  «Å gjøre en god jobb er bare å glemme. Går hjem fra jobb med en følelse av å aldri strekke til.»  Anonym pleier. Sykere pasienter trenger mer hjelp hjemme. Flere av dem som har deltatt i NRKs undersøkelse har pekt påsamhandlingsreformen som en av grunnene til økt arbeidspress og sykere pasienter. Kari Kjos, helsepolitisk talskvinne i Frp mener at hele reformen bør revurderes.  Hele artikkelen

Ansatte stjal fra sykehjem. Dagsavisen 5. oktober 2012 v/ Ingrid Hvidsten og Bente Rognan Gravklev.

En person med en ledende rolle ved Hovseterhjemmet er anmeldt for å ha stjålet penger fra både brukere og eierselskapet Attendo. Personen har selv innrømmet å ha stjålet både fra selskapet Attendo og fra brukere ved Hovseterhjemmet i Oslo. Det er foreløpig uklart om det dreier seg om tyveri, underslag eller begge deler, og hvor lenge det har pågått. Vi vil virkelig understreke at den personen det handler om har vært veldig kompetent og verdsatt i sin faglige rolle. Vedkommende jobber ikke lenger ved Hovseterhjemmet, sier pressesjef i Attendo, Charlotte Morén.

Insisterer på å friskmelde Helse-Norge. Dagsavisen 5. oktober 2012 v/ Ingeborg Huse Andersen.

Freder Bente Mikkelsen.  Forsvarer sykehusmodell.  Vil forbedre helsa vår.  Gahr Støre benekter at Helse-Norge er i krise.Allerede to uker inn i ny jobb murrer det rundt helseminister Jonas Gahr Støre (Ap). Helse Sør-Øst, som har ansvaret for helsa til 2,7 millioner av oss, mangler styringskontroll, ifølge en ny revisjonsrapport. Akershus universitetssykehus (Ahus) jobber med å stable seg på beina etter flere mistenkelige dødsfall og svak bemanning. Midt i dette anklages Støre for å fortelle om det som går bra i stedet for å ta fatt i det som går dårlig.  Beskytter de ansatte.  Rosemaler du Helse-Norge? Det har jeg lyst til å rette opp i. Rosemaling tjener ingen. Min oppgave er å ta tak i problemene, men jeg yter urettferdighet til de 100.000 som jobber i sykehussektoren om jeg nører oppunder et bilde om at alt er krise, for det er det ikke. Likevel vet jeg at det opprører mange at du risikerer å bli skadet og dø på et norsk sykehus. Og det har vi jo sett ved Ahus de siste årene?  Ja. Hvert tilfelle av skade og dødsfall er ett for mye. Det hjelper ikke den som sitter der og har mistet noen, enten det er i legevaktkø eller feilbehandling, at vi er på toppen av statistikken når det gjelder pasientsikkerhet. Derfor må vi ha en brutal åpenhetskultur der vi får fram feil for å lære av dem. 

Støre vil ikke kommentere TV 2s legevakt-avsløring. TV2 1. oktober 2012.

Mandag kveld kunne TV 2 Nyhetene avsløre at én av fem som jobbet alene på legevakt søndag kveld var uerfarne turnusleger. Helt nye tall TV 2 har fått tilgang til viser at 85 prosent av norske legevaktsleger som var på vakt søndag kveld, jobbet helt alene.  Og det som bekymrer forskerne som har hentet inn tallene mest, er at én av fem leger som jobbet alene, var uerfarne turnusleger. Siden torsdag har helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) hatt muligheten til å kommentere TV 2s avsløring, men han har takket nei. I flere reportasjer har TV 2 avslørt kritikkverdige forhold ved bemanningssituasjonen ved norske legevakter.  Frp-leder Siv Jensen har derimot veldig lyst til å kommentere saken. Frp-leder Siv Jensen mener helseministeren må rydde opp. Dette er en veldig alvorlig avsløring fra TV 2. Det er jo slik at legevakten er det mest naturlige stedet for de fleste av oss å oppsøke ved akutt sykdom. Da er det helt avgjørende av vi er trygge på at vi får forsvarlig medisinsk hjelp når det behovet inntreffer.  Støre nekter å snakke med TV 2 om denne saken. Er det hans ansvar å rydde opp?  Det er uten tvil hans ansvar, men han skal få tre forslag til løsning fra meg. Det første er at vi får satt ned en uavhengig kommisjon, som kan få snudd alle steinene i helsevesenet. Nå har vi sett mange skandaler og avsløringer. Det understreker behovet for å få en usminket sannhet på bordet, sier Jensen til TV 2. Les hele artikkelen.

Verdighetsgarantien.  Forskrift for en verdig eldreomsorg

Verdighetsgarantien, vedtatt 12. oktober 2010,  sikrer grunnlaget for et godt tjenestetilbud for eldre. Forskriften er en oppfølging av eldreforliket med KrF og Venstre. Sammen med en styrket kommuneøkonomi og en bedre tilskuddsordning til sykehjem og omsorgsboliger, er garantien et viktig bidrag i regjeringens arbeid for en bedre eldreomsorg, sier statsminister Jens Stoltenberg. Regjeringen vedtok i dag en ny forskrift hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien).  Tilliten til eldreomsorgen er avhengig av at vi sikrer et tjenestetilbud basert på at den enkelte skal få en verdig alderdom og gis muligheter til en livsutfoldelse i samsvar med den enkeltes muligheter og grunnleggende behov, sier Stoltenberg.Når innholdet i en verdig eldreomsorg presiseres og klargjøres gjennom verdighetsgarantien, klargjøres rettstilstanden for de eldre. Klage og tilsynsmyndighetene må sikre at verdighetsgarantien etterleves av kommunene. Det vil også være enklere for den enkelte å vurdere om en klage kan føre frem.  Forskriften gir en beskrivelse av eldreomsorgens verdigrunnlag, samtidig som den angir tiltak det skal legges til rette for i tjenestetilbudet, slik som for eksempel riktig og forsvarlig boform, lindrende behandling og en verdig død, faglig forsvarlig oppfølging av lege og annet relevant personell, samtaler om eksistensielle spørsmål osv.  Utbyggingen av eldreomsorgen er et langsiktig prosjekt, derfor har regjeringen gjennom budsjettfremleggene som etterfulgte avtalen satt i gang en rekke tiltak for å styrke kommuneøkonomien generelt og tiltakene i Omsorgsplan 2015 spesielt. Veksten i kommunesektorens samlede inntekter i perioden f.o.m. 2007 t.o.m. 2011 utgjør i 2011-kroner om lag 27,1 mrd. kroner og veksten i frie inntekter utgjør om lag 12,3 mrd. kroner i samme periode.  Med bakgrunn i avtalen mellom regjeringspartiene, KrF og Venstre ble Omsorgsplan 2015 styrket med til sammen 55 mill. kroner i 2009. Tilsvarende ble Omsorgsplanen styrket ytterligere med 50 mill. kroner i 2010. Styrkingen har blant annet gått til kompetansehevende tiltak, omsorgsforskning og den kulturelle spaserstokken.  Den videre utvikling av eldreomsorgen må ha fokus på innholdet i tillegg til fokus på kapasitet. På samme måte som andre brukergrupper er eldre en uensartet gruppe med ulike behov og ønsker. En kvalitativt god eldreomsorg fordrer at tjenesten er bygget opp rundt et verdigrunnlag som så langt som mulig sikrer den enkeltes integritet og verdighet.  Dette betyr å kunne beholde retten til et privatliv, retten til selvbestemmelse, rett til individuelt tilpassede tjenester og mulighet for aktiv medvirkning og retten til kvalitativt gode tjenester. Det er et mål for eldreomsorgen å sikre den enkeltes trygghet og muligheten for et meningsfylt liv.

Raskere å skifte en bleie enn å flytte folk til toalettet.  NRK http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8336790

En stor undersøkelse viser at bare 19 prosent av pleierne har nok tid i hjemmesykepleien.  Ikke ute av huset på ett år.  Pasienter har ikke vært utendørs på ett år. Det sier en ansatt i hjemmesykepleien i en spørreundersøkelse NRK har gjennomført. Mange pasienter får verken frisk luft eller sosial kontakt fordi pleierne ikke har tid nok.  Over 130.000 mennesker er avhengige av hjemmesykepleie eller hjemmehjelp i Norge. Nå varsler ansatte i hjemmetjenesten om det mange av dem kaller uverdig omsorg i hjemmene.  847 pleiere over hele landet har svart på en omfattende spørreundersøkelse NRK har gjennomført i samarbeid med Fagforbundet. Bare 19 prosent av pleierne svarer at de alltid har tid nok til arbeidsoppgavene.  Undersøkelsen viser at lite tid går ut over aktivisering, frisk luft og sosial kontakt med pasientene. Kun 26 prosent av pleierne svarer at gamle og syke får dekket sine behov for sosial kontakt og aktiviteter. Og i de anonyme kommentarene forteller pleierne om konsekvensene for de gamle og syke: «Har ikke pasientene pårørende som stiller opp, får de ikke dekket behovene sine.» «Det er KUN det helt nødvendige som blir utført.» «Det er raskere å skifte en bleie enn å forflytte folk til toalettet. Så de får ofte ikke toalettbesøk, men heller en bleie.» «Jeg går stadig med dårlig samvittighet for bare halvgjort jobb.»  Les hele nyhetsinnslaget: Ikke ute av huset på ett år

Kirurgiske sjekklister virker.  Dagens Medisin 29. sept. 2012 v/ Mari Rian Hanger. 

Helse Bergen og Helse Vest innførte sjekkliste for Trygg Kirurgi i 2009-2010. Dette er et tiltak for å bedre sikkerhet, teamarbeid og kommunikasjon ved kirurgi.  Under Pasientsikkerhetskonferansen fortalte fagutviklingssykepleier Arvid Steinar Haugen fra Helse Vest fortalte om forskning som har vært gjort på dette.Vi ser at sjekklister virker, når de blir riktig brukt, sa Haugen.  Færre infeksjoner.  
Haukeland hadde et prosjekt på Kvinneklinikken, der de ønsket å forebygge uønskede hendelser, komplikasjoner og infeksjoner.  Etter å ha innført sjekklisten sank infeksjonsinsidensen med 70 prosent.  I 2010 var infeksjonsinsidensen 13,1 prosent, mens den i 2011 var 3,9 prosent.  Dette er ikke et forskningsprosjekt. Men likevel viser det helt klart at det er mulig å gjøre endringer som er til pasientens beste. Det er også vanskelig å si sikkert om det var selve sjekklisten, eller tiltakene rundt innføringen av dem, som ga dette gode resultatet, sier Arvid Steinar Haugen. 

Vilde har 20 selvmordsforsøk, men får ikke behandling.  TV2-nyhetene 29. sept. 2012.

Hun har fått diagnosen kronisk suicidal og ber om langsiktig behandling. – Det er alltid pasientene som har «feil» eller «misforstått», sier Vilde.  Jeg har vært gjennom en del traumer og jeg har fått diagnoser. Posttraumatisk stresslidelse og så har jo de satt kronisk suicidal på meg, sier Vilde (20) til TV 2.  Hvor mange ganger har du forsøkt å ta ditt eget liv?  Jeg vet ikke helt. 20–30 ganger, sier hun.  For kort tid siden forsøkte Vilde å ta sitt eget liv to ganger i løpet av bare noen få dager. Men legene mente hun ville ha det bedre hjemme i en tom leilighet enn på sykehuset.  Du må klare deg selv.  Det verste er jo det at når du er så nærme å dø at du får motgift på stedet, og du kommer inn og får beskjed om at du er ikke dårlig nok. Du må klare deg selv. Du blir avfeid, sier 20-åringen. Som mange andre psykisk syke opplever hun at hun ikke blir hørt slik hun har krav på, og legene vet alltid best.  Du føler du snakker til døve ører. Det er alltid pasientene som har «feil», eller pasienten som har «misforstått», eller vi som er vanskelige. Jeg har fått høre det veldig mye at jeg er vanskelig, sier hun.  Les hele artikkelen her: Vilde har over 20 selvmordsforsøk. Les også tankevekkende artikkel fra 2009: Norsk psykiatri beskrives som livsfarlig.

FrP Krever gransking av ventelistejukset.  VG 29. sept. 2012.

Ventelistejuks gjør vondt verre for mennesker som har alvorlige lidelser og som trenger behandling, sier Siv Jensen. Denne uken kunne TV 2 avsløre omfattende triksing med ventelister for psykiatriske pasienter i Hedmark og Oppland. Men juks med ventelister foregår sannsynligvis over hele landet.  – også for andre pasientgrupper – slik TV 2 avslørte i vinter når det gjaldt operasjonskøer ved Oslo universitetssykehus.  Frp krever nå en granskning.  – Vi vil ha en uavhengig gjennomgang av hele helsesektoren, for det har vært så mange avsløringer og skandaler, at det krever en gjennomgang, sier Siv Jensen.  Helseminister Jonas Gahr Støre vil ikke kommentere saken i dag, men henviser til Helsedirektoratet.

– Dette er svært alvorlig. Pasientrettighetslovgivningen er gitt for å sikre at pasienter får en forsvarlig og god behandling, sier assisterende helsedirektør Bjørn Guldvog.  år det brytes er det en risiko for at de ikke får den behandlingen de skal ha. Og her har vi en forventning om at det umiddelbart ryddes opp i dette, legger han til.  Helsedirektoratet mener ventelistetriksingen er lovbrudd. – Det er ikke lovlig slik det er vist i reportasjen.  Helsedirektoratet vil skrive til de regionale helseforetakene og be dem forsikre seg om at dette praktiseres i tråd med regelverket og gi oss tilbakemelding hvis de er usikre på om det skjer.  Les også: Alle vet om triksingeneTillitsvalgte slår alarm og triksing.

Leger krever dyrere snacks og godteri. Blir irritert av dårlig merking. Vårt Land 29. sept. 2012 v/ Lise M. Kalstad.


Legeforeningen vil gjøre usunn mat dyrere og fjerne momsen på frukt og grønt. - Det skjer en dramatisk fedmeutvikling. Vi er helt nødt til å snu den trenden vi ser i dag, sier president Hege Gjessing i Den norske legeforening. I mandagens Vårt Land fikk Nøkkelhullsmerket kritikk for å villede forbrukerne når de skal velge sunn mat. Lederen i Landsforeningen for overvektige (LFO), Jørgen Foss, kalte ordningen latterlig fordi frossenpizza blir merket som sunn mat. Legeforeningen er enig med Foss i at sunn mat må merkes på en bedre måte. Foreningen har vedtatt et notat der de tar til orde for at sunne kostholdsvalg må gjøres enklere.

«Legeforeningen mener merking av matvarer som nøkkelhullordningen er et skritt i riktig retning. Ordningen må nå følges opp med nye og bedre tiltak, for eksempel merking av saltinnhold på bearbeidede matvarer også når det gjelder fisk og kjøtt», står det i notatet. «Legeforeningen mener merking av matvarer som nøkkelhullordningen er et skritt i riktig retning. Ordningen må nå følges opp med nye og bedre tiltak, for eksempel merking av saltinnhold på bearbeidede matvarer også når det gjelder fisk og kjøtt», står det i notatet. Vil forby transfett. Videre lister Legeforeningen opp flere tiltak de mener vil bidra til en bedre folkehelse: Det må innføres differensiert momssystem på sunne og usunne matvarer. Momsen på frukt og grønt må fjernes. Avgiften på sukker og sukkerholdige varer må økes. Det må innføres skjerpede retningslinjer for markedsføring av usunn mat overfor barn og unge. Matvarer må merkes så det blir enkelt å velge sunt. Det må innføres et generelt forbud mot transfett i matvarer solgt i norsk dagligvarehandel. Gratis frukt og grønt hver skoledag må innføres for alle elever i grunnskolen og finansieres med øremerket tilskudd. Helsetjenesten må styrke sin ernæringskompetanse, blant annet ved individuelt tilpassede kostholdsråd. Listen ble vedtatt av sentralstyret i Legeforeningen 23. august. Les hele artikkelen: Helsefag og sykdomsbilde.

Fylkeslege Helga Arianson har fulgt den avblåste sykehjemsstreiken tett.  Bergens Tidende 19.sep. 2012 v/ Gerhard Flaaten.
Måtte hale ut informasjon
ENDELIG OVER: 
For beboere ved sykehjemmene sin del, er fylkeslege Helga Arianson veldig glad for at streiken er over. - Det er en sårbar gruppe, hvor det ikke er så mye å gå på på noen måter, sier hun.

ARKIVFOTO: Fred IVAR UTSI KLEMETSEN
FOTO: FRED IVAR UTSI KLEMETSEN

Fylkeslegen sier at hun sier hun ikke kunne stole på informasjonen hun fikk fra sykehjemmene. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) kalte onsdag kveld sammen partene i konflikten mellom Fagforbundet og NHO Service for å meddele at regjeringen stopper streiken med tvungen lønnsnemnd.  NHO mener Fagforbundet setter liv i fare ved Ravnanger sykehjem. Fagforbundet mener de er utsatt for lockout.  Nå har vi kommet dit at Helsetilsynet sier til meg at liv og helse er i fare, sa Bjurstrøm da hun begrunnet avgjørelsen. Se hele artikkelen her

Måtte hale ut informasjon.  Fylkeslege Helga Arianson har fulgt situasjonen ved de fire sykehjemmene i Hordaland tett, og rapportert videre til Helsetilsynet.  Hennes kontor har brukt mye ressurser på å samle inn informasjon om forholdene de siste dagene. De har ikke stolt på vurderingene som har kommet fra sykehjemmene.  Grunnen er at de er parter i en konflikt, og vi skal ikke la oss bruke. Vi har måttet etterspørre en del konkret informasjon for å være sikre på at vi gjorde våre vurderinger på riktige fakta.  - Jeg står ikke og sier at de har løyet til oss, men den informasjonen vi trenger har vi måttet innhente selv, fortsetter fylkeslegen.

NHO ikke enig.  Petter Furulund, administrerende direktør i NHO Service, kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen til Arianson.  - Jeg synes heller de som drifter sykehjemmene har strukket seg vel langt, enn at man kan si at de har overdrevet noe som helst, sier han.  Furulund synes det har vært i overkant vanskelig å få aksept for at liv og helse har stått på spill ved sykehjemmene.  - Jeg tror vi har hatt mye bedre oversikt over bemanningssituasjonen enn det Fagforbundet har hatt, sier han. 

Lettet streikeleder.  I Hordaland har Ravnanger sykehjem på Askøy, Odinsvei Bosenter i Fana, Luranetunet Omsorgssenter i Os og Søreide Sykehjem vært ute i streik. Elsa Heradstveit, leder for Fagforbundet Askøy, sier de har gitt fra seg all relevant informasjon under streiken. Hun er lettet over at det nå er over.  - Alle er slitne etter å ha streiket i mange uker. Selv om det ikke ble noe resultat, er det godt at det er over. Nå er vi spent på hva kjennelsen blir, sier hun.

Skylder på hverandre.  Streiken ved de private sykehjemmene ble trappet opp av Fagforbundet onsdag, slik at til sammen 173 ansatte ved 13 kommersielle sykehjem i Oslo, Bærum, Eidsvoll og Bergen var i streik.  Det er beklagelig at regjeringen er nødt til å gripe inn med tvungen lønnsnemnd, sier Kjellfrid Blakstad, leder av Fagforbundets delegasjon i forhandlingene med NHO Service.  - Det er ikke Fagforbundet som truer liv og helse, men NHO Service og de private, kommersielle eierne av sykehjemmene, fortsetter hun.  Blakstad mener bemanningen på disse sykehjemmene er så lav, at det er vanskelig å ta folk ut i en lovlig streik uten at det blir fare for liv og helse.

Melding fra Fagforbundet:

Forhandlingene mellom NHO Service og Fagforbundet om Pleie- og omsorgsoverenskomsten førte ikke fram. Derfor var Fagforbundet i streik.

Tirsdag var 117 medlemmer ved elleve sykehjem i Oslo, Hordaland og Akershus ute i streik.

Fagforbundet krevde blant annet lik pensjon for likt arbeid. De mener det er helt urimelig at den som jobber på et NHO Service-sykehjem skal ha over 30.000 kroner mindre  per år enn en med samme jobb på et annet sykehjem.

 Onsdag meldte institusjonene i Hordaland at de ville benytte seg av nødretten for å beordre folk på jobb.Klokken 18 onsdag kalte arbeidsminister Hanne Bjurstrøm partene sammen, og annonserte tvungen lønnsnemnd.  Kilde: Fagforbundet.

TANKESIFTE må til for å fjerne handlingslammende FORVALTNINGS-nivåer i norsk BYRÅKRATI OASIS og EPR-forum 13. sept. 2012.  H. Aanesen og G. Lahnstein.

Nå må ledere i FRONT-linje tjenestene og Utdannelsessektoren komme på banen!  Som en hevdet: Nå må vårt byråkratiske og politiske adelskap av SAMFUNNSVITERE med ideologisk foreldet synsing og trang til å drive med uendelige utredninger (utredningssyke) slutte å lamme moderne og nødv endig samfunnsutvikling. Se artikkel i Aftenposten 10. september 2012 av Trygve Tamberstuen " DEN DUMME STATEN"  (Toppene av vårt norske samfunn blir mer og mer elitepreget og stadig mer fjern i forhold til den praktiske jobbhverdag.)

OFFENTLIG TANKESKIFTE:

"Nødvendig Tankeskifte for å oppnå bærekraft i våre Helse- og Omsorgstjenester ! "
( eGov as a Platform )

Vi har deltatt på en del norske seminarer og konferanser opp gjennom de siste 10-årene hvor man kan få inntrykk av at det bare er i Norge man sliter med bærekraft i sammfunnets Helse- og omsorgstjenester.  Det er ikke riktig.  Utfordringer knyttet til feilbehandling og mangelfull IKT-håndtering er et gjennomgangstema i hele Europa. 

De siste årene har vi gått inn i en helt ny situasjon hvor nesten all elektronikk har nettverkstilgang (
PERVASIVE
 computing) og kravene til en UHILDET og fair samhandling danner basis for et paradigmeskifte hvor vi går fra "Back Office" automatisering (dominert av fagsystemleverandører med forskjellige plattformer) til "Front Office" automatisering ( Sky-tjenester og SmartPhone/Tablet applikasjoner ). Dette stiller helt nye krav til Management og kravspesifikasjon til software og utstyrsleverandører fra det offentlige mtp de lovpålagte tjenester !

SELVBEJENINGS-løsninger og SELVLEDELSE får en helt ny dimensjon og krever et TANKESKIFTE som har hovedfokus på Frontlinje-tjenestene. Tankeskiftet består i å få borgerne til å bli aktive og ansvarlige EIERE av vårt Fellesskap fremfor passive kliernter hvor alt forlanges ordnet av vårt Fellesskap ( Det er nemlig ikke bærekraftig lenger med tanke Eldrebølge og større krav til tjenestene) .

Samhandlingsreformen kan bli et viktig instrument til dette nødvendige Tankeskifte!  En viktig idé i dette reformarbeidet er at man skal skape helsekommunale kompetansesentre hvor man samhandler tverrfaglig og kommuneovergripende.  En slik ambisjon vil man imidlertid aldri klare å få til på en effektiv måte uten bruk av moderne IKT hvor datasystemene på en hensiktsmessig måte kommuniserer med hverandre. 

Har jobbet med interoperabilitet og samkjørings-standarder i en årrekke, men spesielt HELHETS-TENKNINGEN i OASIS Transformational Government Framework , TGF ( Forvaltnings-transformering) legger opp til et Web 2.0 tankeskifte fra eGov 1.0 til eGov 2.0 .

Mer underlag finner du her:
http://www.omsorgsteknologi.no/difi

Jeg har også overssatt et TGF-introduksjonsdokument på norsk her :
http://www.oasis-open.org/committees/document.php?document_id=45932&wg_abbrev=tgf

Ledende helsepersonell i tjenesteutøvende yrker samt norske Høgskoler må komme på banen for å få til den nødvendige omstilling som trengs. Det er SAMARBEID og SAMHANDLING mellom TjenestemottakerTjenesteutøver og Familie&Venner som danner basis i de nye Frontlinje-tjenestene gjennom bruk av Selvbetjening og Selvledelse.

Mvh
Hans A. Kielland Aanesen og Geir Lahnstein 
www.epr-forum.no ( www.oasis-egov.org og www.oasis-open.org )

Helseministeren hevder Ahus hele tiden meldte om forsvarlig drift.  Aftenposten 19. september 2012 v/ Tine Dommerud og Sofie Gran Aspunvik.

Bemanningssituasjonen ved Ahus har vært tema for statsråd Anne-Grete Strøm- Erichsen i to år. Flere ganger har hun forsikret Stortinget om forsvarlig drift.  I juli i år meldte fylkesmannen i Oslo og Akershus om uforsvarlige forhold ved Ahus. Det kom som en overraskelse på helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.  Heller ikke Ahus kjente seg igjen i beskrivelsen, og skriver i et tilsvar 3. september i år at det ikke er grunnlag for å hevde at driften har vært uforsvarlig.  Les hele artikkelen

Dement kvinne lå ett døgn uten mat og drikke.  Aftenposten 13. september 2012 v/ Tine Dommerud og Pål V. Hagesæther.

Kvinnen døde av blodpropp fire dager etter at hun ble skrevet ut. Akershus Universitetssykehus har selv meldt om 11 unaturlige dødsfall det siste halvannet året. Sykehuset fikk samtidig ansvaret for 160 000 flere innbyggere. Den første tiden slet de med bemanning. Statens helsetilsyn, ved fylkesmannen i Oslo og Akershus, mener at sykehuset sviktet kvinnen. De burde ha gitt henne mat og drikke da de forsto at operasjonen ikke ble iverksatt, og at hun burde vært operert tidligere. Ifølge Helsetilsynet er lårbensbrudd hos eldre pasienter en alvorlig tilstand som er forbundet med økt dødelighet, sykelighet og funksjonstap. Internasjonale retningslinjer anbefaler operasjon innen 24 timer. Ventetid over 48 timer er uakseptabelt. Ahus-pasienten fikk ikke smertestillende den første natten, hverken vann eller mat det første døgnet, og hun ventet i mer enn to døgn på sykehuset før hun ble operert, og tilsynet mener dette er avvik fra god medisinsk praksis. Svikt. Aftenposten skrev i går at Ahus sviktet på en rekke områder da en kvinne på 20 år døde etter en rutinemandeloperasjon i fjor. Bare uker før den unge kvinnen døde ble den eldre kvinnen utsatt for manglende behandling og uforsvarlig pleie ved Ortopedisk avdeling, ifølge helsetilsynet. Pasientombud Thorne mener begge sakene skyldes manglende rutiner og interne retningslinjer, men han bebreider ikke de ansatte. - Når skulle de satt seg ned og laget rutiner? De hadde mer enn nok med å behandle pasientene. Disse to sakene viser at pasienter og pårørende ved Ahus har måttet betale for sammenslåingen og overføring av pasientgrunnlag av sykehusene i Osloregionene. Det var ikke nok ansatte, sier Thorne.  Mye øyeblikkelig hjelp.  Ahus forklarer at den eldre kvinnen ble liggende uten drikke og uten operasjon med at det var stor pågang av øyeblikkelig hjelp den kvelden hun ble innlagt. Sykehuset opplyser også at det ikke var tilgjengelig utstyr. Denne forklaringen aksepterer ikke Fylkesmannen, og mener at behandlingen av kvinnen avviker så mye fra god praksis at det er brudd på forsvarlighetskravet.  - Fylkesmannen vil understreke at stor pågang av øyeblikkelig hjelp pasienter, eller kapasitetsproblemer på et sykehus, ikke i seg selv gir grunnlag for å gi enkeltpasienter uforsvarlig behandling, skriver tilsynet. De mener Ahus må organisere sin drift slik at enkeltpasienter kan gis forsvarlig helsehjelp, selv ved stor pågang av øyeblikkelig hjelp. Fylkesmannen mener det er et systemansvar at det ikke er tilstrekkelig utstyr på plass slik at operasjoner kan utføres, og krever at Ahus kommer tilbake med forslag for å unngå noe tilsvarende. 

  • 2003 vedtok Stortinget å bygge nye Akershus universitetssykehus (Ahus) i Lørenskog.
  • En del av forutsetningen var at sykehuset skulle overta ansvaret pasienter fra Groruddalen og Follo.
  • 1. oktober 2008 åpnet Ahus, som et av Norges største akuttsykehus.
  • I 2009 ble de fire oslosykehusene – Ullevål, Rikshospitalet, Radiumhospitalet og Aker sykehus – slått sammen til Oslo universitetssykehus.
  • I 2011 ble ansvaret for 160 000 pasienter overført fra Oslo-sykehusene til Ahus.
  • Samtidig skulle Ahus å få overført personell. Det gikk ikke etter planen.
  • Sykehuset har derfor hatt for lav bemanning, og har slitt med køer og korridorpasienter.
  • Sykehuset har også hatt store problemer med datasystemene
  • Fylkeslegen i Oslo og Akershus har slått fast at Ahus i deler av 2011 drev uforsvarlig, og at minst tre dødsfall kan relateres til for lav bemanning.
  • Også Pasientombudet og Helsetilsynet har uttrykt sterk bekymring
  • Det siste halvannet året har Ahus selv meldt 11 unaturlige dødsfall til politiet.
  • Ifølge en rapport fra Fylkeslegen ble det i perioden januar til september 2011 registrert ni unaturlige dødsfall. Tre av dem kan skyldes for lav bemanning.
  • I samme periode ble 20 pasienter betydelig skadet av behandling ved sykehuset.
  • Camilla Nymoen (20) døde da hun skulle fjerne mandlene i september 2011.
  • Ewans Kiiru (1) døde som følge av dehydrering i februar 2011, etter at han ble lagt inn på grunn av mageproblemer.

Helse-Norge gjenninnfører TELEFAKSEN NRK nyheter 13. september 2012.  Katrin Hellesnes, Ellen Sporstøl og Paal Wergeland.


Samhandlingsreformen skulle bedre samhandlingen mellom sykehusene og kommunehelsetjenesten, men nå tvinger reformen kommunene til satse på den gode gamle faksmaskinen.
Kommunene har rett og slett ikke godt nok datautstyr for å kommunisere med sykehusene. Ifølge en rapport som Northern Research Institute (Norut) har utført for Kommunenes Sentralforbund (KS), mangler 70 prosent av kommunene tilfredsstillende datautstyr. 

Les hele artikkelen her:  http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.8320873 

Kvinne frøs ihjel, politiet vil tiltale kommunen.  Aftenposten 31. august 2012 v/ Solveig Ruud og June Westerweld.

Oslo kommune nekter å betale en bot som kom i kjølvannet av at sterkt demente Jorunn Marie Bukkøy (83) forvillet seg ut og frøs i hjel. Nå havner saken trolig i retten.  Jorunn Marie Bukkøy var sterkt dement, svært skrøpelig og frøs ihjel i en snøfonn. Hun ble funnet død en tidlig marsmorgen bare noen meter fra inngangsdøren til blokken hun bodde i. Hun må ha forvillet seg ut i løpet av natten.  Selv om både ansatte i hjemmetjenestene og pårørende mente at hun burde på sykehjem, lot Gamle Oslo bydel henne bo alene. De mente at tilsyn og omsorg to timer i døgnet var nok.  Avviser bot. Etter at Bukkøy forvillet seg ut og frøs ihjel, gikk Helsetilsynet til det uvanlige skritt å politianmelde kommunen ved bydelen, samt å anbefale et forelegg.  - Vi mener det er snakk om veldig alvorlige lovbrudd, sier avdelingsdirektør Gorm Are Grammeltvedt i Statens helsetilsyn.- Hvis man mener demente fortsatt kan bo hjemme, må det være tilstrekkelig med tjenester til at det er forsvarlig. Det var det ikke her, slår han fast.  I vår fikk kommunen beskjed om at politiet mente kommunen hadde brutt Helsepersonelloven. Bukkøys dødsfall og en annen dement kvinnes død i samme bydel ble behandlet under ett, og politiet ila kommunen en bot på 500.000 kroner.  Men kommunen har etter lang betenkningstid nektet å akseptere boten.  Havner trolig i retten.  Saken havner nå trolig i retten etter at Oslo kommune ikke aksepterte boten de ble ilagt av politiet.  «Oslo kommune organiserte sitt helsetilbud på en slik måte at de ikke var i stand til å yte Jorunn Marie Bukkøy forsvarlig helsehjelp.»  Dette er hovedgrunnlaget for at politiet har ilagt kommunen ved Bydel Gamle Oslo et en bot. Etter lang betenkningstid har kommunen nå avvist boten, og alt tyder på at saken nå havner i retten.  Les mer.

Hadde så god kapasitet at de kunne reddet enda flere.  Aftenposten 19. august 2012 v/ June Westerweld.

Helsevesenet får ros for arbeidet de utførte 22. juli. I følge kommisjonen hadde de høy kapasitet, mange frivillige helsearbeidere stilte opp, de valgte å krisemaksimere på et tidlig tidspunkt, og de utviste stor gjennomføringsevne.  Samtidig er kommisjonen kritisk til at det tok lang tid før helsepersonell fikk komme ned til de skadede ungdommene ved Utvika Camping.  Kommisjonen mener Ullevåls traumeteam, som tok seg av de hardest skadede, gjorde en formidabel innsats.  Av 31 hardt skadede pasienter overlevde 30. Ut fra internasjonal klassifisering skulle man vente at et godt traumesenter ville oppnå en overlevelse på 26-27 pasienter med slikt skadeomfang, skriver kommisjonen i sin rapport.  I løpet av første kveld og natt ble det utført 16 operasjoner på Ullevål. Mange pasienter ble operert gjentatte ganger i løpet av de nærmeste dagene; én så mye som ti ganger. Kommisjonen understreker også at Ullevåls kapasitet aldri ble utfordret. 15 traumeteam sto klar på Vestre Viken og Ahus, og mange av dem ble ikke tatt i bruk.  Hele artikkelen her

Nytt "VERKTØY-sett" for standard Funksjonsmodellering og kravspes. til Offentlige OVERBYGNINGS-portaler OASIS og EPR-forum 29. juni 2012.  H. Aanesen.

EPR-forum har gjennom OASIS nå frigjort sin første BETA-versjon av ”Open Source”-verktøyet for META-baserte Funksjonsmodellering for kravspesifikasjon av offentlige OVERBYGNINGS-portaler: ( XML- og SOA-baserte META-portaler )

Verktøyet er i første omgang rettet mot helsepersonell i deres arbeidssituasjon som nå selv kan kravspesifisere elektroniske nettverksprodukter(noder) mot OMSORGS-markedet i sanntids-situasjoner. Verktøyet har en Regel-Maskin ( CAM rule engine) for det vi kaller Templating (Scenario-komposisjon) som stiller individuelle funksjonskrav til samkjøring av noder i en ”åpen” Internett- og BUS-basert arkitektur uavhengig av hvilke plattformer og teknologier som velges. 
( Felles og åpen kravspek-verktøy for Omsorgsteknologi/Smarthus)



Verktøyet burde være et ”must” for offentlige anbudskonkurranser av utstyr og systemer til den norske helsesektor! 

Verktøyet gjør det mulig for Offentlige fagpersoner innen helsesektoren(uten programmeringsbakgrunn) å stille funksjonskrav til leverandører av elektroniske hjelpemidler som er nettverksbaserte. Dette uavhengig av teknologi og plattform. 


EPR-forum ( i samarbeid med BI ) planlegger nå kurs i anvendelse av verktøyet fra høsten 2012 !
Ta gjerne kontakt med hans@eprforum.no eller geir.lahnstein@bi.no ( Kontaktinformasjon også angitt øverst på hjemmesiden )

Må vente ukesvis på strålebehandling.  Aftenposten 6. mai 2012.  Tine Dommerud og Morten Uglum.

Uhelbredelig kreftsyke kan dø mens de venter på behandling som kan forlenge livet. Det er en måneds ventetid for strålebehandling ved Oslo universitetssykehus.  Strålebehandling kan minske kreftsvulster eller holde dem under kontroll, og forlenger livet for mange pasienter.  Brit Strandrud (65) har uhelbredelig hjernekreft. Hun er en av mange som venter på livsforlengende strålebehandling ved Oslo universitetssykehus.  I slutten av februar ble hun syk. Først trodde de det var slag, men ganske raskt ble det konstatert svulst i hjernen. Etter en operasjon ved Drammen sykehus skulle hun til viderebehandling ved OUS. Første innkalling var 14. april. På grunn av problemer med CT-maskin og lang ventetid, er behandlingen fremdeles ikke satt i gang.  Les hele artikkelen: Kvalitet, service.

Politikk som ikke virker.  Dagens Næringsliv 2. mai 2012.  Kronikk v/ Jan Davidsen, Leder av Fagforbundet

Privatisering av velferdstjenester gir hverken bedre kvalitet eller billigere tjenester.  Det viser erfaringene fra Sverige og Danmark.  25. april skriver leder i Høyre, Erna Solberg, at det offentlige i større grad bør overlate velferdstjenestene til private tilbydere.  Hun opphøyer kampen for valgfrihet til viktigst.  Det bør bekymre alle som setter kvalitet og velferd til alle høyere enn marked og valgfrihet for de fp.  Problemet med Solbergs artikkel er at konklusjonene ikke har støtte i fakta.  Hun presenterer løsrevne eksempler samt noen faste Høyre-slagord.  I Fagforbundet har vi over tid arbeidet systematisk med disse spørsmålene, og konklusjonen er klar.: Privatisering gir hverken bedre kvalitet eller billigere tjenester.  Fra Høyere og festen av  høyresiden blir vi stadig fortalt hvor positivt dette skal være for tilbudet, men noe empirisk belegg for påstandene har de aldri kommet med.  Ifjor ble imidlertid grundige rapporter og privatiseringens konsekvenser lagt frem både i Sverige og Danmark.  I Sverige vakte en rapport fra den næringslivsvennlige institusjonen Studieförbundet Näringsliv och Samhälle (SNS) stor oppstandelse da den kunne påvise at de siste 20 åenes privatiseringsjag i Sverige ikkehadde gitt de lovede effektene, hverken på kvalitet eller økonomien.  I rapporten har noen av Sveriges fremste forskere gjennomgått all tilgjengelig dokumentasjon på privatiseringens konsekvenser.  De positive resultatene høyresiden hadde lovet, kunne ikke påvises. Det samme kom man til i Danmark, der Anvendt kommunal forskning (AKF) gikk gjennom dansk og internasjonal forskning på samme tema.  Den marginale økonomiske besparelsen som kunne anes, forsvant når man kontrollerte for nedgangen i kvalitet.  Dessuten har ingen av undersøkelsene tatt høyde for de betydelige transaksjonskostnadene som er knyttet til privatiseringsprosessen.  Tall fra EU viser at disse kan bli så mye som opptil 29 prosent av kontraktsverdien.

Forskningen kan imidlertid påvise to forhold:  1) At selskapene i sektoren jevnt over har større profitt enn ellers i næringslivet, b) At betingelsene for de ansatte blir dårligere ved privatisering. Med andre ord er de ansatte med på å betale for at store konsern skal hente penger ut av omsorgssektoren.  Den svenske Carema-skandalen viser hvordan noen av disse konsernene kanaliserer profitten ut til skatteparadiser.  Et sentralt poeng i Solbergs innlegg er valgfrihet.  I Fagforbundet tror vi ikke på at innbyggerne er særlig opptatt av å få velge logoen på omsorgsarbeidernes uniformer.  Bredde og valgfrihet i tilbudet, derimot, er det ingenting i veien for å sikre innen offentlig drift.  Offentlig drift av offentlige oppgaver gis også mulighet til å koordinere forskjellige aktørers bidrag til den enkeltes omsorg.  Vi er overbevist om at mange bestemødre gjerne vil slippe å stadig komme på anbud, med  den usikkerheten det medfører.

Det er også slik at mange som trenger omsorg, er dårlig rustet til å shoppe i det omsorgsmarkedet Solberg vil skape.  Erfaringer fra Sverige viser at omtrent fire prosent av brukerne benytter seg av muligheten de får til å bytte tilbyder.  I Fagforbundet bryr vi oss ikke bare om disse fire prosentene, men også om de resterende 96 prosentene.  Det finnes dokumentasjon på at de ansatte er taperne i en privatiseringsprosess.  For Fagforbundet er det uforståelig at politikere kan være komfortable med ordninger der hardtarbeidende helsepersonell kan tape over én million kroner i pensjon som en konsekvens av privatisering.

Solberg gir inntrykk av å være opptatt av situasjonen til de ideelle organisasjonene i omsorgssektoren.  Det er vi også.  Aktører som Kirkens Bymisjon utgjør et verdifullt supplement til den offentlige omsorgen.  Krikens Bymisjon har et verdigrunnlag vi vet at     en del av brukerne setter  pris på.  Det samme verdigrunnlaget gjør at Kirkens Bymisjon nekter å bruke svekkelse av de ansattes betingelser som et konkurranseelement.  Derfor skvises slike aktører ut av sektoren, noe som burde vært et tankekors for Solberg.  Fagforbundet mener det er på tide å anerkjenne at kvaliteten på omsorgen til brukerne først og fremst utvikles i møte med helsepersonell.  Vi ønsker oss politikere som tar beslutninger på solid, faktabasert grunn, som ikke vil kutte i pensjoner for å gi profitt til store firmaer og som verdsetter og leger til rette for videreutvikling av kompetansen til de ansatte. 

Mener sykehus skriver ut pasienter tidligere enn før.  Aftenposten 28. april 2012.  v/ Westerveld og Dommerud.

Mange kommuner synes samarbeidet med sykehusene er blitt dårligere.  Samhandlingsreformen skulle føre til at kommune og sykehus samarbeider bedre om pasientene.  Sykepleierforbundet tror det motsatte har skjedd.  Fra 1. januar 2012 fik kommuner et økonomisk ansvar for pasienter som er for friske for å ligge på sykehus og for syke for å bli sendt hjem  Kommunene må betale kr. 4000 per pasient i døgnet de ligger på overtid på sykehuset.  Hensikten er at kommunene raskere skal ta imot pasientene når de er ferdig behandlet.  Vårt inntrykk er at dennemodellen ikke har fungert etter det som var intensjonen, sier Eil Gunhild Bye, leder i Sykepleierforbundet.  Hun forteller at stilbakemeldingene er at samarbeidet faktisk var bedre før samhandlingsreformen.  Før hadde de fleksible ordninger.  Lokalsykehuset ringet og sa fra når det nærmet seg at pasienten var ferdigbehandlet.  Så avtale kommune og sykehus det som passet, sier Bye.  Mer rigid: Det de hører om, er kommunene som får beskjed om at en pasient er utskrivningsklar bare timer før den skal skives ut.  Sykehuset ringer og sier at nå er pasienten etter kriteriene utskrivningsklar, dere må ta imot, hvis ikke må vi fakturere.  Dette oppleves rigid og er nok spesielt vanskelig for små kommuner, sier Bye.  Forrige helg fortalte Aftenposten at flere kommuner ikke har nok kapasitet til å ta seg av alle de utskrivningsklare, selv om de har fått midler fra staten til det.  I Nes kommune havner pasienter på korridoren i sykehjemmet etter at de er skrevet ut fra sykehus fordi kommunen ikke klarer å ta unna alle pasientene de får.  Bye er bekymret for at kommunene ikke klarer å gi et godt nok tilbud til de øvrige eldre i befolkningen når de føler et stå sterkt press på hele tiden nå ha ledige plasser stående til de utskrivningsklare.  Men de har jo  fått penger til  bygge opp et tilbud til de utskrivningsklare?  Ja, men realiteten i mange kommuner er at de har det sykehjemmet de har.  Det er ikke gjort over natten å bygge opp et nytt tilbud.  Når man da vet at det koster 4000 kroner per døgn om man ikke finner plasser til de utskrivningsklare,så gjør nok mange alt de kan for å unngå den regningen, sier Bye.  Statssekretær Ragnhild Mathisen (Ap) mener at terskelen for å skrive ut pasienter fra sykehus ikke er blitt lavere.  Tvert imot er det nå gjennom forskrift etablert tydelige vilkår for når en pasient er utskrivningsklar, og forskriften regulerer også hvordan prosessen mellom sykehus og kommuner skal være, sier hun.  Et ledd i samhandlingsreformen er å få pasientene som er ferdig behandlet i sykehus over til kommunen.  Kommunen har tilsammen fått 560 millioner kroner til å ta imot de utskrivningsklare pasientene. 

Må skru hardere til.  Drammens Tidende 28. april 2012.  v/ Silje Sjursen Skiphamn.

Vestre Viken ligger an til 120 millioner i minus.  Hvis det ikke blir orden på økonomien i Vestre Viken, blir det heller ikke noe nytt sykehus.  Dette var den klare beskjeden fra den nye styrelederen i helseforetaket.  I går ledet Peder Olsen sitt føste styremøte på Ringerike sykehus.  Vestre Viken har en usunn økonomi.  Vi bruker altfor mye på drift og for lite på investeringer, sa han.  Ti alt overmål er vi i underskudd på driften.  det må vi få kontroll på raskt.  Det er helt umulig å komme utenom hvis vi skal bygge nytt sykehus om noen år.  Adm.dir. Nils Fr. Wisløff orienterte styret om økonomien.  Så langt i år ligger helseforetaket an til å gå med 120 millioner kroner i udnerskudd i 2012.  Hver måned bruker sykehusene rundt 11 millioner for mye.  Kontroll gir frihet: Vi klarer ikek kå nsu dette over natten.  Men vi  bør sette oss ett mål: Vi må bringe driften ned på riktig niviå, sa Olsen.  Til DT forteller han at dette først og fremst skal skje gjennom god drift.  Susessfaktoren her er lederne nærmest pasientene.  De må kjenne rammene sine og føle at de har firhet til å løse opgavene sine inenfor disse, sier Olsen.  Beslutninger bør tas så nær som mulig, der de får virkninger.  Friheten ligger i kontroll.  Han man brukt opp pengene, har man ikke lenger handlingsrom.  Klar i 2015: Styret ble også orientert om det videre arbeidet med nytt sykehus.  En prosjektgruppe i Vestre Viken starter nå arbeidet med en utviklingsplan.  Den skal både omfatte innholdet i sykehustilbudet og det bygningsmessige.  I tillegg skal alternative tomter for nytt sykehus utredes.  Ett av alternativene skal være en sammenslåing av sykehusene i Drammen og Kongsberg.  I 2015 skal det nye sykehuset i Østfold stå klart.  Straks de flytter inn, må vi ha så gode planer at det bare er å gå i gang her, sa Olsen.  Følge nøye med: Selv om det har vært planer om nytt sykehus i Buskerud i 20 år uten at noe har skjedd, er den nye styrelederen optimistisk.  Dette kommer til å bli noe av.  Det finnes det ikke tvil om.  Det er bare en ting som kan ødelegge, og det er at vi ikke fått  skikk på økonomien, sier han.  Kristin Ørmen Johnsen tok til orde for at styret bør følge ekstra nøye med på prosessen framover: Jeg er opptatt av at styret skal være med hele veien sett i lys av den prosessen som har vært, sa hun.  Høyt sykefravær: De ansattes representanter i styret bekymret seg over det høye sykefraværet i Vestre Viken.  Det lå i mars på 8,7%.  Det betyr at det er mange som er borte fra jobben hver dag, og mange avdelinger, sa Hilde Kr. Arnesen.  Hun fikk støtte fra Runhild Vestby: Jeg vil gjerne  vite hva det høye sykefraværet koster.  Er det arbeidsrelatert?  Er det for lav grunnbemanning på enkelte steder?  Wisløff mente det ikke var noen grunn til å krisemaksimere:  Jeg mener vi bør ha is i magen i forhold til enkeltmåneder.  Sykefraværet kan påvirkes av for eksempel når influensaen bryter ut.  Jeg vil ikeklage store fortolkninger basert på én måned, sa han.

Fra møte med ny styreleder: Peder Olsen ledet sitt første styremåte i Vestre Viken i går.  Han er også styreleder ved Akershus universitetssykehus og Sørlandet sykehus.  Jeg ser på dette både med ydmykhet og entusiasme.  Vestre Viken er ennå et ungt helseforetak, men har veldig stort potensial.  Dette blir veldig spennende, sa Olsen da han innledet møtet.  Han er den fjerde styrelederen i Vestre Vikens drøyt to år lange historie.  Først ut var Bente Mejdell, som ble erstattet av Helge Bryne eter ni måneder.  Da Bryne trakk seg med umiddelbar virkning, ble Kristin Ørmen Johnsen satt inn som erstatter.  Hun er nå vanlig styremedlem.  Jeg setter særlig på at Kristin forsetter i styret.  Det vil bidra til kontinuitet og være til glede for oss alle, sa Olsen.  Den tidligere direktøren ved Sentralsykehuset i Hedmark er ansatt som konserndirektør i Helse Sør-Øst.  Jobben hans er å ære styreleder for tre helseforetak.  Olsen trengte ikke lang betenkningstid da han ble spurt itl tross for foretakets elendige økonomi.  Vi ser piler som peker rett vei, dette kommer til å gå, sier han til DT.  Vestre Viken skal nå utrede byggingen av nytt sykehus.  En av føringene fra regjeringen er at somatikk og psykiatri skal samlokaliseres.  Olsen er psykiater, men ønsker ikke å si hva han mener om samlokalisering.  Jeg har ingen mening om det før vi ser hva utredningene sier, sier han. 

Alarm om unge funksjonshemmede på sykehjem.  NTB, Dagbladet 25. april 2012. 

Ingen unge personer med nedsatt funksjonsevne bør mot sin vilje bo i institusjoner beregnet på eldre, sier Strøm-Erichsen.  Tall fra SSB viser at det bor fire ganger flere unge funksjonshemmede i alders- og sykehjem enn hva helsedepartementet trodde.  Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) slår alarm og ber Helsedirektoratet om å gjennomgå tallene og legge fram en korrekt rapport i løpet av 14 dager.  De siste årene har departementet basert seg på det nasjonale helseregisteret IPLOS som har anslått tallet på unge i aldershjem til rundt 130. I 2010 var det en økning til 166 som man trodde var forbigående. Onsdag ble helseministeren klar over at SSB har et tall på 458 personer mellom 18 og 49 år som mot sin vilje bor på alders- eller sykehjem. De høye tallene fra SSB bygger imidlertid også på det nasjonale helseregisteret IPLOS.  Derfor har helseministeren slått alarm og gitt Helsedirektoratet 14 dager på å klargjøre de faktiske forhold. I en melding fra departementet skriver helseministeren at hun onsdag ble gjort oppmerksom på at tallene kan være høyere enn tidligere antatt. Det er en usikkerhet vi ikke kan leve med og jeg ser svært alvorlig på denne saken, sier Strøm-Erichsen. Ingen unge personer med nedsatt funksjonsevne bør mot sin vilje bo i institusjoner beregnet på eldre. Vi har tatt kontakt med brukerorganisasjonene og skal holde et møte om tallgrunnlaget straks Helsedirektoratet har levert sin rapport, sier helseministeren. 

Gamle pasienter flyttes fra sykehus og havner på gangen.  Aftenposten 21. april 2012.  v/ June Westerveld.

Pasienter som skrives ut fra sykehus, men som trenger tilsyn, koster mange kommuner dyrt. Pleietrengende blir plassert i korridorer og på dobbeltrom på sykehjem.  Bare for Oslo kommune kan budsjettet sprekke med 60 millioner kroner i år.  Fra 1. januar i år måtte nemlig kommunene betale sykehusene for pasienter som er ferdigbehandlet, men som ikke kan sendes hjem uten tilsyn.  Prisen er 4000 kroner pr. pasient. Dette er en del av samhandlingsreformen som inntrådte i år.  Mellom et materialrom og et pasientrom, inne i et hjørne, er to skjermbrett plassert. Bak skjermbrettet står en seng, pent redd opp. En jakke henger på en kleshenger festet til skjermbrettet.  Dette er «hjemmet» til en 84 år gammel mann fra Nes på Romerike. Han ble utskrevet fra sykehuset til en korridorseng på sykehjemmet.  84-åringen orket ikke å snakke med Aftenposten der han tok formiddagskaffen på dagligstuen, men tillater at vi tar bilder av kroken hans. Undertøy og skjorter ligger pent i en kommode, og helt inntil sengen kan besøkende sitte i en lenestol.

Nettene verst: De ansatte på sykehjemmet forteller at nettene er verst for korridorpasientene, men at de gjør alt de kan for å skjerme dem for bråk.  Noen forstyrrelser blir det likevel, på et sykehjem med 90 prosent demente er det mange som traver i korridorene om natten. 84-åringen ligger et stykke fra nødutgangen, og over sengen hans er det en grønt skilt med pil som lyser hele natten.  Fordi det tekniske ikke er planlagt for korridorpasienter, må 84-åringen ringe i en gammeldags bjelle hvis han trenger hjelp om natten. Tone Thorsen, kommunaldirektør for helse og velferd i Nes kommune, er ikke glad for at hver etasje på sykehjemmet i Nes har korridorsenger. Men hun forteller at de pårørende foretrekker en slik plass for sine fremfor hjemsendelse.  Vi har hittil i år måttet betale en regning på 660 000 kroner for pasienter vi ikke har hatt kapasitet til å ta i mot. I tillegg har vi brukt én million på å kjøpe eksterne sykehjemsplasser, forteller Thorsen.  Hun forteller at dette er langt mer enn det de hadde forventet.  Vi har ikke kapasitet til å holde unna på samme måte som før. I tillegg til store regninger har vi måttet ha ti personer på overbelegg i institusjon. De bor i korridoren, på dobbeltrom og bak skjermbrett.

En helt ny hverdag: Thorsen opplever at samhandlingsreformen er kommet for fort - og med for stort trykk.  Helseministeren beroliget kommunene ved å si at dette var en retningsreform som skulle tas over lang tid. Men vi så en helt ny hverdag allerede fra 1. januar. Vi var ikke forberedt på at det skulle slå så hardt ut. Også sykehusene har forventninger til et kommunalt tempo som ikke er gjennomførbart. Thorsen forteller at de opplever å få utskrivningsklare pasienter like før helger og i helger. Det er en tanke om at kommunesystemet skal matche døgndriften som er på et sykehus. Men sånn er det ikke i vår verden.

60 millioner i underskudd: Flere kommuner som Aftenposten har vært i kontakt med, deler Thorsens bekymring.  I Oslo var det en kraftig økning av utskrivningsklare pasienter de første månedene av året.   Økningen er urovekkende høy, og hvis den fortsetter, vil budsjettene for samhandlingsreformen sprekke så det suser. Våre beregninger viser at vi vil kunne gå med mer enn 60 millioner i underskudd, sier Anniken Haugli (H), byråd for helse og sosiale tjenester i Oslo.  Hun forteller at pasientene som skrives ut nå er i mye dårligere helsetilstand enn de var tidligere.  Oslo har nå etablert en uavhengig tvistenemnd, hvis det oppstår uenigheter mellom kommunen og sykehus om hvem som er utskrivningsklare eller ikke.  

Vanskeligere å få plass: I Ski kommune forteller ordfører Anne Kristine Eikebråten (H) at samhandlingsreformen gjør det vanskeligere å få sykehjemsplass.  Vi har klart å ta til oss alle utskrivningsklare pasienter. Men baksiden av medaljen er at vi må la sykehjemsplasser stå tomme i påvente av pasientene fra sykehusene. Det går igjen ut over de som søker om sykehjemsplass hjemmefra og som kanskje ville fått det før, men som nå får avslag på grunn av plassmangel.  I Frogn kommune har de nå begynt å bruke dobbeltrom på kortidsavdelingen for å ta unna køen, det samme har de gjort i Skedsmo.

Pasientombud: En uverdig situasjon.   Dette fører bare til at man flytter korridorpasientene fra sykehus til sykehjem. Det er en uverdig situasjon for pasientene, sier pasientombud i Akershus, Knut Fredrik Thorne.  Han forteller at de får tilbakemeldinger fra mange ansatte i kommunene som opplever at tilbudet de gir til pasientene er for dårlig.   Det handler mye om hjemmetjenesten hvor kommunen ikke har folk med god nok kompetanse til å ta seg av dem som er svært syke når de blir sendt hjem.  Ifølge Thorne har de i løpet av året fått mange henvendelser fra eldre som har fått avslag på sykehjemsplass og som opplever at terskelen for å få plass har blitt enda høyere.  Vi har også eksempler på eldre demente som er blitt flyttet mellom fire forskjellige korttidsplasser i løpet av en måned fordi kommunen ikke hadde noen fast langtidsplass til dem.  Også pasientombud i Oslo, Anne-Lise Kristensen har inntrykk av at stadig flere syke eldre sliter med å få fast sykehjemsplass. Det har vært mangel i mange år, men nå ser det ut til å bli enda vanskeligere. Hvis kommunen ikke har et tilbud til de utskrivningsklare så må de heller betale regningen, det er ikke greit at man forskyver problemet og lar det gå ut over syke eldre som trenger sykehjemsplass, sier Kristensen.

Samhandlingsreformen inntrådte 1. januar.  Den krever blant annet at kommunene skal ta ansvar for pasientene i sitt område når de er utskrivningsklare fra sykehus. Kommunene må betale 4000 kroner pr. døgn pr. utskrivningsklar pasient. Dette er pasienter som er for friske til å være på sykehus, men for syke for å sendes hjem.  Eksempler: Kols-pasienter med forverring av tilstanden, pasienter som legen mener ikke trenger innleggelse på sykehus, men som likevel trenger hjelp og oppfølging.  Eldre pasienter med ubehag eller smerter i magen. Pasienter som vurderes av lege til ikke å være alvorlig syke, men som bør observeres eller utredes videre. Pasienter med kjente hjerteproblemer og smerteanfall.  Kreftpasienter med forverring av smerter. Flere av disse pasientene vil trenge utredning og hjelp til å håndtere smerter.

Helseanalytiker avviser OECDs vurdering av helsekostnader.  Nationen 21. april 2012.  v/ Eva Aalberg Undheim.

Helseutgiftene i Noreg vert skildra som kjempehøge, men justert for prisnivået for helsetenester, stemmer det slett ikkje. Tvert om ligg helseutgiftene våre då under snittet for dei vestlege EU-landa. Det seier analytikar Terje L. Møinichen-Berstad.  I ein artikkel som vert publisert i tidsskriftet Samfunnsøkonomen i dag, argumenterer han for at OECD-tala norske styresmakter har basert helsebudsjett, helseføretaksreform og andre store endringar i sjukehusstruktur på, er feiltolka. Statssekretær Robin Kåss (Ap) i Helsedepartementet avviser påstandane og held fast på at Noreg ligg på europatoppen i pengebruk på helse. Trekk vurderingar i tvil: Frå statsbudsjettet for 2012 går det fram at Noreg i 2009 brukte i overkant av 229 milliardar kroner på helseføremål, eller om lag 47 4000 kroner per innbyggjar. "Sammenlignet med andre OECD-land er det bare USA som bruker mer penger per innbygger", heiter det i statsbudsjettet.  Det er ein vanleg påstand frå fagmiljøa i helsesektoren, helseøkonomar og politiske miljø at Noreg har høgare ressursbruk til helsetenester enn andre land, seier Møinichen-Berstad, som meiner tala er feil.  Det er skrike opp om at ting kostar for mykje og at det vert produsert lite helse. Det kan sjølvsagt vere gode faglege argument også har spela inn for endringane som er gjort, men vurderingane som er gjort på kostnadssida er det i alle fall god grunn til å trekkje i tvil, seier han.  Ut frå prisjusterte tal han har sett på, er det til dømes ikkje grunn til å seie at helseføretaksreforma har redusert kostnadsnivået på produksjon av helsetenester.  At privat modell ikkje automatisk er av stor verdi for effektiviteten i helsesektoren, stemmer også godt med konklusjonen i ein av OECDs eigne rapportar frå 2011, påpeikar han. Noreg har lågast vekst: I artikkelen "Helseutgiftene i Norge sammenliknet med andre land" presenterer Møinichen-Berstad utrekningar som syner at volumet av helsetenester per innbyggjar i Noreg er mindre enn snittet per innbyggjar i dei vestlege EU-landa. For å kome på nivå med land som Frankrike, Tyskland, Sverige, Østerrike, Sveits og Nederland, må helseutgiftene aukast med minst 10 prosent. For å verte best i Europa må auken vere på minst 20 prosent, skriv han.  Han syner til at volumet av helsetenester kan aukast på to måtar: Ved å kjøpe fleire tenester, eller ved å redusere kostnadsnivået på produksjonen av tenestene. Vi har høgt kostnadsnivå, men det er i hovudsak forklart med det generelle lønsnivået vårt. I artikkelen syner han også at Noreg har hatt ein lågare vekst i helseutgiftene per innbyggjar det siste tiåret enn alle andre OECD-land. Det har påverka volumet av helsetenester, men ikkje kostnadsnivået. Nedleggingar kan vere feil: Han seier utviklinga på Nordfjord sjukehus kan vere eit godt døme på korleis helsetenestetilbodet i Noreg sakkar bakut. I Nordfjordeid vart fødeavdelinga vedteken nedlagt i fjor. Vart det gjort for å spare pengar, var det feil. Kanskje øydelegg vi no eit helsesystem som eigentleg leverte mykje helse for lite pengar, seier Møinichen-Berstad. Det som skil Møinichen-Berstad sine tal frå dei rådande OECD-tala, er at han mellom anna korrigerer for lønsnivået i Noreg og tek omsyn til at lønningar betyr meir for helseutgiftene enn for BNP. Løn utgjer hovuddelen av helseutgiftene i Noreg. Den viktigaste innvendinga mot OECD-tala er at prisnivåjusteringa deira ikkje tek høgd for at norske løningar er høgare enn lønningane i andre land.

Lokalsjukehus kan vera lagt ned på feil grunnlag.  Nationen 21. april 2012.  v/ Hilde Lysengen Havro.

Tilbod ved lokalsjukehus kan vera lagt ned på feil grunnlag, fryktar leiar i Folkebevegelsen for lokalsykehusene, Bente Øien Hauge.   Dei siste åra har fleire lokalsjukehus mista viktige tilbod, som akuttenester og fødetilbod. Bente Øien Hauge krev at helsepolitikarane ryddar opp og at Stortinget så raskt som overhovudet mogleg får alle fakta på bordet. Sjukehus-Noreg er under eit enormt press som følgje av sparekrav. Til grunn for innsparinga ligg det påståtte overforbruket av sjukehustenester, seier Hauge.  I fjor vart legeberedskapen fjerna frå fødetilbodet ved fire lokalsjukehus. Regjeringa argumenterte då med faglegheit, men det synte seg at det ikkje var høgare risiko ved desse sjukehusa, tvert om. Diverre er konsekvensen at kvinner har mista det lokale fødetilbodet, og det på feil grunnlag frå Regjeringa, seier Hauge.  Ho seier Folkebevegelsen for lokalsykehusene ikkje har fått svar når dei har konfrontert departementa med denne kunnskapen.  Det er på høg tid at regjeringa tek ein reell diskusjon om sjukehusøkonomi og strukturendringane som er pressa gjennom. Om grunnlaget for den harde økonomiske linja er feil, må det rettast opp. Det må få fylgjer for kutta som no går føre seg rundt om i landet, seier Hauge. Ho er ikkje overraska over analysen frå Terje L. Møinichen-Berstad.  Sidan eg vart aktiv i sjukehuskampen i 2003 har eg mista dei fleste illusjonar om openheit og redelegheit i sjukehuspolitikken, seier Hauge.

Krever ny runde om helseutgifter.  Nationen 21. april 2012.  v/ Terje L. Møinichen-Berstad.

Brei politisk semje om opprydding etter tvil om helsetal.  Fleire parti på Stortinget reagerer kraftig på at tala som ligg til grunn for politikarane sine helsevedtak kan innehalde store feil, slik Nationen skreiv i går. Høgre, Senterpartiet og KrF krev opprydding i talgrunnlaget. Førestillinga om at Noreg har høge helseutgifter samanlikna med OECD er ein vesentleg premiss for den helsepolitiske diskusjonen. Om premissen er feil, vil det få følgjer for helsepolitikken, seier leiar av helsekomiteen på Stortinget, Bent Høie frå Høgre.  Han får støtte frå Senterpartiet og KrF sine helsepolitiske talskvinner. Det er utruleg at regjeringa bruker ein retorikk om at Noreg ligg på topp Europa i helseutgifter. Fleire forskarar har den siste tida synt at dette ikkje stemmer, seier stortingsrepresentant for KrF, Laila Dåvøy.  Misvisande frå regjeringa: Regjeringa har fleire gonger uttala at Noreg bruker dobbelt så mykje på helse som EU-landa. Helseanalytikar Terje L. Møinichen-Berstad har funne ut at helseutgiftene i Noreg ligg under nivået elles i Vest-Europa, når norske prisar på helsetenester blir lagt til grunn.  Her kan du lesa artikkelen hans i Samfunnsøkonomen der han redegjer for utrekningane. Møinichen-Berstad uttalte til Nationen i går at tala styresmaktene har basert budsjett, reformer og endringar i sjukestruktur på, er feiltolka. Dåvøy krev at Regjeringa ryddar opp. Det er misvisande å framstille Noreg som eit av dei landa som bruker mest på helse, om det faktisk ikkje stemmer, seier Dåvøy. Departementet må gå ein runde på kva OECD-tala inneheld, og korleis dei kan brukast, seier Kjersti Toppe (Sp).  Ein tankevekkar: Statssekretær i Helsedepartementet, Robin Kåss (Ap) sa til Nationen fredag at det ikkje er nokon grunn til å tvile på OECD-tala. Det for lettvint av Kåss å avvise innvendingane, seier Høie.  Kjersti Toppe seier analysen Møinichen-Berstad har gjort er ein «tankevekkar», og reagerer på at Kåss seier kvalitet på helsetilboda har vore det viktigaste bak helsereformene.  Økonomien har vore medverkande i kutt rundt om på lokalsjukehusa. Dei som seier noko anna er ikkje ærlege. Alle som har aksjonert mot kutta får støtte av nye ekspertar som seier at me har tenkt feil, og brukt feil tal og argumentasjon for helsediskusjonen, seier Toppe.  Høie seier han ikkje er overraska over Møinichen-Berstad sin analyse, som syner lågare vekst i helseutgiftene. Eg kjem til å be Stortinget sin utgreiingsseksjon om at dei går inn i utrekninga og tala, og finn ut kva som er det beste samanlikningsgrunnlaget, seier Høie.

Helsetjenesten mangler dirigenter.  Aftenposten 20. april 2012.  Kronikk v/ Bjarne Hjeltnes og Geir Sverre Braut.

Helse-Norge. Dette er kjernen i vår uro: Fravær av et system som sikrer kvalitet i grenseflaten mellom pasient og behandler – et system med pasienten og ikke byråkraten i fokus.  Den ene av oss har måttet følge sine to sønner den siste veien av deres korte liv, med tett kontakt med helsetjenesten. Den andre har i en årrekke hatt sitt hovedvirke knyttet til tilsyn med den samme helsetjenesten. Vi har begge helsefaglig utdanning, og vi har i flere tiår arbeidet med utdanning av helsepersonell på ulike nivåer. Selv om våre utgangspunkter er ganske ulike, ender samtalene våre alltid opp i en felles uro for sviktende profesjonalitet og mangelfull faglighet i styringen av tjenestetilbudet. Denne kronikken handler om denne uroen.  Døde ungKristian døde 18 år gammel etter 15 dager i koma. Han var et offer for blind vold. Øyvind døde 27 år gammel av en sjelden kreftsykdom i strupen. Begge fikk oppleve god behandling og kyndig, omsorgsfull sykepleie. Men de møtte også leger som gjorde grove feil og sykepleiere som manglet kompetanse i basal sykepleie. De møtte gode rutiner som ble fulgt, men midt i dette også en forunderlig mangel på rutiner og evne til oppfølging.  Kristians hodeskade var så alvorlig at utfallet var gitt. Øyvinds kreftsykdom viste seg å være så aggressiv at det bare kunne bli et utfall. Likevel kunne Øyvind blitt spart for mye smerte og engstelse hvis kvaliteten på behandlingen var sikret på en bedre måte. Dette er kjernen i vår uro: Fravær av et system som sikrer kvalitet i grenseflaten mellom pasient og behandler -  et system med pasienten og ikke byråkraten i fokus.  

Yte omsorg: Og det er da nettopp også i grenseflaten mellom pasient og behandler at godheten av kvalitetssystemet står sin endelige prøve. Både Kristian og Øyvind ble utsatt for nyutdannede sykepleiere med manglende kompetanse i grunnleggende sykepleie, som å administrere legemidler, sikre frie luftveier, ivareta personlig hygiene og holde det ryddig rundt pasienten. Det hjelper lite om nyutdannede sykepleiere kan gjøre rede for teoretiske omsorgsmodeller når de ikke er i stand til yte omsorg i form av god pleie til alvorlig syke og døende. Hvor er den kliniske lederen som kan rettlede og følge opp nyutdannede?  Pusteproblemer: Etter en stor operasjon hvor Øyvind fikk fjernet en del av luftrøret fikk han store pusteproblemer. Dette ble tolket som et utslag av angst. Han ble gitt beroligende legemidler, men pusteproblemene ble bare verre. Vakthavende lege gjorde ikke grunnleggende undersøkelser som å lytte på lungene eller ta røntgenbilde. Først da han ble blåfarget av oksygenmangel, ble han tatt på alvor og gitt livreddende behandling. Lungene var da i ferd med å klappe sammen. Dette er en fryktet komplikasjon ved store kirurgiske inngrep i luftveiene, noe som burde være kjent for både leger og sykepleiere. At oksygenapparatet ikke var der det skulle, gjorde situasjonen enda mer kritisk. Det gikk 14 dager på intensivavdeling og enda en uke på vanlig sengepost før han kunne utskrives. Uforskammede sykepleiereØyvind er hjemme og venter på strålebehandling når han får store blødninger og lammelser. Ambulansen kjører han til akuttmottaket på et av de store sykehusene i Oslo. Her blir han møtt av uvillige og uforskammede sykepleiere, som beklager seg over at de må jobbe overtid. Ambulansepersonalet må påse at vakthavende lege blir hentet. Forskjellen på akuttmottaket på dette sykehuset og akuttmottaket på et av de andre store sykehusene i Oslo, hvor Kristian ble tatt imot etter sin fatale hodeskade, er enorme. Igjen et eksempel på manglende faglig fokus i den daglige, kliniske ledelsen, med derpå manglende prosedyrer som fører til svikt i omsorgen for den enkelte pasienten.

Ansvarlig leder: Spesialisthelsetjenesteloven fastsetter at det skal være en ansvarlig leder på hvert nivå. Hva er de sentrale oppgavene for denne lederen? Hva er vedkommendes ansvar? Etter vår oppfatning er kjernen i dette ansvaret å sørge for at personellet vet hva som er god faglig praksis på nettopp dette tjenestestedet. Lederen må også sikre at rammebetingelser og rutiner er etablert og blir oppfulgt slik at den forventede praksis er synlig både for ansatte, pasienter og pårørende. Pasienter som er lagt inn for diagnostikk og behandling i spesialisthelsetjenesten vil oftest møte en rekke ulike typer personell og ha behov for ganske sammensatte tjenester. Dette medfører ikke bare samordningsutfordringer av logistisk art. Utfordringene knyttet til faglig samordning er sannsynligvis enda større. Frem til vår tid har faglig forsvarlighet bygd på klare profesjonssøyler. Legene, sykepleierne osv. har for en stor del selv hatt makten til å definere hva som er god praksis. Dette har gitt grunnlag for en faglig stolthet som i det alt vesentlige er et gode. Men når ulike fagtradisjoner skal spille sammen, krever det et tydelig lederskap som har tilstrekkelig autoritet til å sørge for at ulike profesjonelle tradisjoner kan møtes med pasientens beste som mål.  SymfoniorkesterEt litt enkelt bilde kan kanskje være sykehusposten som symfoniorkester. Det trengs en tydelig og dyktig dirigent, med klare faglige mål, for å sikre at individualistiske musikere med virtuose egenskaper kan spille sammen til andres og egen glede. Slike dirigenter er mangelvare på klinisk nivå i den norske helsetjenesten i dag. Øyvind var avhengig av sondeernæring, men de nokså innviklede prosedyrene for dekning av utgifter etter trygdelovgivningen, viste det seg at sykehuset hadde begrensende kunnskaper om. Her var det også mangel på gode rutiner. Det overordnede mønsteret var det samme på de to sykehusene. Meget god behandling, gode rutiner og forekommende personale på intensivavdelingene, der viktigheten av tydelig ledelse og virkningsfulle prosedyrer på et tverrfaglig grunnlag er forstått. På sengepostene varierte dessverre standarden for mye. Dette tolker vi slik at forståelsen av tydelig klinisk ledelse ikke er like god der det tverrfaglige behovet ikke er like entydig som ved intensivbehandling.

Tøffe NAV-krav har gitt fire ganger så mange i jobb.  Aftenposten 19. april 2012 v/ Thomas Boe Hornburg.

Tove Are Wallmann (19) slet lenge med skole og jobb fordi han synes det er skummelt å snakke med mennesker. Med støtte fra attføringsbedriften Grep i Telemark, og etter tøffe krav fra Nav, svarer PC-reparatøren nå til og med på telefoner fra kunder.  Norge er blant de landene i OECD som satser mest på arbeidsmarkedstiltak og Stortinget bevilger i år over syv milliarder kroner til tiltaksplasser. I nær alle de siste store velferdsreformene – som Nav-reformen, arbeidsavklaringspenger og IA-avtalen – har slike tiltak stått sentralt.  Men hvilke av virksomhetene som står for tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne, klarer faktisk å få folk i jobb?  På oppdrag fra Høyre slår Stortingets utredningsseksjon nå fast at hverken Arbeidsdepartementet eller Nav vet hvilke leverandører som lykkes – og mislykkes. De fører ikke statistikk.  De tallene som faktisk finnes stammer fra NHOs bransjeorganisasjon Attføringsbedriftene.  De avdekker store forskjeller i hvor mye valuta for pengene Nav får i de ulike fylkene når det gjelder tiltaket «arbeid med bistand». Innenfor denne kategorien, et tiltak som forventes å gi en høy andel i arbeid, viser NHO-tall at bunnfylket Sogn og Fjordane kun får 15 prosent i jobb. Telemark derimot får nær syv av ti i jobb etter at samme tiltak er fullført. På bedriftsnivå er forskjellene enda større. De beste får ni av ti i arbeid, mens de dårligste mislykkes i mer enn ni av ti tilfeller.  Dette er oppsiktsvekkende og urovekkende tall. De avdekker svært store forskjeller, sier Torbjørn Røe Isaksen, Høyres arbeidspolitisk talsperson. Han får støtte fra Attføringsbedriftene som mener store forbedringer er mulig på kort tid.  

Tøffe krav fra fleksibelt Nav:  Blant «vinnerne» i Telemark er ikke overraskelsen over de store forskjellene like stor. De har selv vært langt nede på listen. Men for tre år siden satte Nav Telemark, med direktør Terje Tønnessen i spissen, i gang en snuoperasjon. Stikkordene er klare krav, belønning til dem som lykkes og fleksibel omgang med et finmasket regelverk.  Men det begynte med et sjokk.For en tirsdag i begynnelsen av juni i 2009 kalte attføringsleder Anne Britt Holtren på Grep inn sine mellomledere. På møtebordet lå den nye marsjordren fra Nav. Kravet fra Nav, som står for halvparten av Greps inntekter, var at andelen brukere som virksomheten lyktes med å få i jobb etter gjennomført tiltak, måtte opp fra det daværende nivået på 24 prosent til 80 prosent. Hvordan i alle verden skal vi klare dette, stønnet flere over bordet. Noen fryktet for jobbene sine. Men etter hvert virket det motiverende på alle i organisasjonen at vi ble møtt med så tøffe krav, forteller Holtren.  Vi var jo egentlig flaue over at bare en av fire kom i jobb. Tre år etter er Grep i mål. Nær åtte av ti av dem som har vært igjennom tiltaket arbeid med bistand går nå over i ordinær jobb, helt eller delvis.  Hårete krav fra Nav har gått hånd i hånd med et Nav som tøyer reglene slik at tiltakene skreddersys den enkelte. Ventetid mellom tiltak er helt fjernet. Både Nav og Grep pleier tett kontakt med det næringslivet som tar inn Greps brukere – og som deretter ansetter dem, som for eksempel sjåfører, butikkarbeidere eller assistenter i barnehager og på sykehjem. Noen får også ordinær jobb i Grep etter å ha tatt fagbrev som sveiser. Holtren beskriver reisen Grep har vært igjennom slik.  Før var vi så «omsorgsfulle». Vi visste ikke hva godt vi kunne gjøre for alle dem med vonde historier som kom hit. Nå snur vi alle steiner for å få svar på ett eneste spørsmål: Hvordan kan vi få deg tilbake i jobb, hva er dine ressurser? Stolt reparatør: Slik ble det plass i arbeidslivet til Tov Are Wallmann (19) også. Han som falt ut av skolen og ikke kom i jobb fordi det kan være tøft å møte folk, lærte seg å reparere PC-er på Grep. Så fikk han, med bistand fra Grep, fotfeste hos Nettopp IT, som nå har fire ansatte. Tov fjerner virus, reinstallerer programvare og bytter defekte deler.  Å levere ferdige PC-er ute hos kunder ble for tøft. Det måtte han slutte med i fjor. I februar begynte han å ta telefoner fra kunder. Det likte han dårlig, han var redd. Men nå går det greit, sier Tov: Jeg er stolt over at jeg klarer det, at også jeg er i arbeid. 

Fakta. Arbeid med bistand: 1. Ett av arbeidsmarkedstiltakene som Nav finansierer og som gjerne leveres av en attføringsbedrift som Grep. 2. Innebærer at en person med nedsatt arbeidsevne i inntil tre år får hjelp til å prøve seg i det ordinære arbeidslivet.  3.  I forkant av slike tiltak gjennomfører Nav en arbeidsevnevurdering av den enkelte.  4. Det er ca. 212.000 personer med nedsatt arbeidsevne i Norge.  5. Av disse deltar ca. 60.000 personer på et arbeidsrettet tiltak, som f.eks. arbeid med bistand.

250 milliarder brukt på helse i 2011.   NTB referert i Nationen 19. april 2012.  

Det tilsvarer 50.000 helsekroner per innbygger. Økningen i totale helseutgifter har vært jevn de siste årene, men målt i faste priser viser de foreløpige tallene en svak nedgang fra 2010 til 2011, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. I prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) sank helseutgiftene med 0,2 til 9,2 prosent fra 2010 til 2011. Flesteparten av helsemidlene går til medisinsk behandling, som sykehustjenester, lege, tannlege og fysioterapi. Dette er felles for alle OECD-landene. I Norge utgjorde disse tjenestene om lag 50 prosent av helseutgiftene i 2011, et tall som har holdt seg stabilt over tid. Norge er det landet som bruker størst del av helsekronene på sykehjemstjenester og hjemmesykepleie, men denne andelen varierer mye. I Norge var denne andelen i 2009 på 27 prosent, mot 24 prosent i Danmark og 21 prosent i Nederland. Til sammenligning brukte Sverige kun 7 prosent på sykehjemstjenester og hjemmesykepleie.  Kun USA bruker mer penger enn Norge på helse per innbygger. Her til lands ligger vi omtrent på snittet for OECD-landene med 9,2 prosent av BNP til helseutgifter. De endelige tallene fra 2009 viste at USA tronet klart øverst med sine 17,4 prosent.  De foreløpige tallene viser at det offentlige finansierte 85,6 prosent av helseutgiftene i Norge i 2011. Det er en økning fra 81,3 prosent i 1997 og jevnt med tallene fra våre skandinaviske naboland. Se Statistisk Sentrallbyrå: http://www.ssb.no/helsesat/

Kutter medisinutgifter.  Asker og Bærum Budstikke 19. april 2012 v/ Kine Thorsen.

Bærum sykehus bruker stadig mer penger på legemidler.  Nå granskes medisinbruken for å kutte kostnader.  En akselrerende medisinsk utvikling sørger for at utvalget av legemidler til bruk i sykehusbehandling blir stadig både bedre og bredere, men også dyrere.  Mange av de nye kreftmedisinene er dyre.  Mellom kr. 25.000 og 30.000 for en behandling er ikke uvanlig.  Det merkes på sykehusbudsjettet. Målsettingen er «å finne tiltak som bedrer kostnadsutviklingen på de områder det er størst mulighet til å påvirke».  Det skriver lokalsykehuset i en redegjørelse til styret i Vestre Viken.  Her tenker vi    for eksempel på om man bruker antibiotika intravenøst eller som tabletter, hvorav det første er mye dyrere, men ikke alltid nødvendig, forklarer klinikkdirektør på Bærum sykehus Jardar Hals.  Et annet tiltak er å begrense bruken av ny og dyr bredspektret antibiotika.  Mer velprøvde varianter som har vært på markedet en stud, og som er billigere, kan være like gode i mange behandlingssituasjoner påpeker Hals. Han mener tiltakene ikke vil slå negativt ut overfor pasientene.  For eksempel er det mindre komplikasjoner med tabletter enn intravenøs, mindre resistensutvikling ved utprøvende «eldre» antibiotika osv. sier Hals. Når det gjelder kreftmedisin er de styrt av nasjonale retningslinjer. Mens det stadig blir billigere for deg og meg å hente ut medisiner på blå resept, øker sykehusenes legemiddelutgifter kraftig.  Summen vi betaler for legemidler i Norge har stått temmelig stille de siste seks årene.  Totalt har utgiftene ligger på rundt 17- til 18 milliarder kroner.  Det inkluderer både sykehus, resepter og legemidler pasientens selv kjøver, sier Steinar Madsen ved legemiddelverket.  Det som har skjedd er at sykehusenes legemiddelutgifter har økt gnske kraftig i denne perioden,samtidig som prisen på legemidlene vi får på blå resept har gått ned.  Men totalsummen er omtrent den samme, sier Madsen.  Årsaken er at sykehusene i stor grad bruker nye og kostbare legemidler.  Det har vist seg at det er vanskelig å oppnå rabatt på disse legemidlene mot for eksempel kreft, leddgikt go multippel sklerose fordi de ikke er konkuranse og man ikke har et reelt annet alternativ, sieer Madsen.  Sykehusene er i en vanskelig situasjon, for når det kommer til nye legemeidler har de en slags forpiktelse til å gi den beste behandlingen.  Legen er her i en vanskelig situasjon i krysningen mellom økonomi og pasientbehandling. 


Mer frisk luft i helsesektoren.  Aftenposten 19. april 2012.  Flemming Hegerstrøm, Hospital IT.

Hvorfor er helsesektoren så lite oppfinnsom? Hvorfor skjer det ingen store forbedringer i det stadig dyrere norske helsevesenet?  ar jobbet mye med nyskapning i sektoren. Det mest slående er hvor stort potensialet ennå er. Dette trass i at en tredel av kommuneøkonomien og 42 prosent av årsverkene er knyttet opp til helse- og sosialtjenester. Hvorfor får vi ikke en mer effektiv pengebruk i omsorgen? Innenfor medisin og sykehusteknolog står utviklingen aldri stille. Ingen pasienter klager på det.  Eldrebølgen kommer. Den krever mer hjelp, mer pleie.  Penger bare til driftI dag brukes omsorgspengene nesten bare til drift. Kommersielt næringsliv har en tommelregel som sier at 5 til 20 prosent av årlig omsetning skal pløyes tilbake til nye løsninger.  Men helsesektoren overlever uansett. Internt snakkes det mest om de ansattes kår i helsebedriftene. I altfor liten grad om kundene: alle oss andre.  En dyrekjøpt erfaring fra finanssektoren på 1980- og 1990-tallet var at kunder og innovasjon ble glemt, til fordel for daglig drift og sterk kostnadsvekst. Vi husker resultatet også.  Samtidig så vi at innovatører med billigere og mer effektive løsninger fikk fotfeste. Dagens elektroniske tjenester – tenk på nettbankene – fikk skyvekraft fra krisene. Helsesektoren har ikke opplevd noe sammenbrudd, bare at det knaker. Få ser på den manglende effekten av stadig høyere budsjetter som et problem ved selve systemet. En dag risikerer vi dessverre å se bunnen av kassen.  En lukket verdenMine kolleger i andre bransjer tror nesten ikke det de ser i helsesektoren: En lukket verden, umåtelig skeptisk til leverandørene. De samme leverandørene som gjør hverdagen deres mulig.  Offentlig helseforvaltning er preget av mange år med slik mistro. Hva verre er: Sektorens skepsis blir sett på som et pluss internt. Min venn Arve Lystad, overlege og i mange år leder i Folkehelsa, bekrefter at det er «en del av kulturen».  En norsk bedriftsleder vet at et foretak som samarbeider dårlig med leverandørene sine neppe er liv laga. En god leverandør er for dem en god samtalepartner, altså en bidragsyter til egen suksess.

Krev innovasjonDagens skepsis i helsesektoren gjør at man i meget liten grad inviterer fagfolk fra næringslivet. De blir sjelden spurt om å holde foredrag og seminarer, enn si delta i styrer eller være med i viktige debatter om omsorg etter 2015. Faktum er at flere store helseorganisasjoner har som et statutt at slik kontakt ikke får forekomme.  Hadde norsk oljeindustri valgt en slik praksis, ville produksjonen ha opphørt innen en måned. Innovasjon og næringsutvikling handler om å krysse vitenskap, kunnskap og kompetanse. Den kryssingen må skje uopphørlig. Helsesektorens instinkter gjør at den går glipp av dette. Mitt råd er: Krev innovasjon. Prøv ny teknologi. Den finnes, eller kan skapes – bare bestillingen kommer.

Norge trenger flere hvite uker.  Nationen 17. april 2012 v/ Stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp).

Helsedirektoratet oppfordrer oss i en stor kampanje til å gjennomføre hvite uker, det vil si alkoholfire uker.  Jeg mener kampanjen er god og nødvendig fordi den fokuserer på at vi drikker for mye og mer enn før.  Alkoholkonsumet i Norge har siden 2000 økt med over 17% ifølge Statistisk Sentralbyrå.  Når regjeringen snart legger fram sin rusmelding vil jeg gjøre det jeg kan for at vi iverksetter konkrete tiltak for å begrense alkoholbruken og skadevirkningene.  Vi må føre en restriktiv politikk i forhold til produsentenes mulighet ti markedsføring, advarselsmerking av alkohol og skjenketider.  Det helsefaglige opplysningsarbeidet må prioiriteres sterkere, vi må ansvarliggjøre voksne og fokusere på barn og unges omgang med alkohol.  I 2010 anslo Kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk at så mye som en tredjedel av korttidsfraværet kan skyldes alkohol.  Det er snakk om imellom 1-2 millioner arbeidsdager som årlig går bort i bakrus.  Jeg vil derfor også oppfordre næringslivet og arbeidslivets organisasjoner til å gjøre en større innsats for å redusere alkoholinntaket i befolkningen.  Sykefraværet for lettere psykiske lidelser har økt de siste årene og forskerne ser dette i sammenheng med alkoholmisbruk. I aviser, magasiner og næringslivskretser er alkohol en livsstilsmarkør som gir status.  Jeg mener vi er i ferd med å få en elitekultur som normaliserer et overforbruk av alkohol, i motsetning til tidligere tiders nøkternhetsideal der alkoholen var forbeholdt spesielle anledninger  i moderate mengder.  Og samfunnsstøtter som Einar Gerhardsen og andre sto fram som totalavholdne. I da kan så mye som hvert tidende dødsfall i Europa direkte tilskrives alkohol.  I nærmere 80% av voldstilfellene i nordiske land er alkohol involvert i flge Statens institutt for rusmiddelforskning.

Vestre Viken får ny styreleder igjen.  Asker og Bærum Budstikke 16. april 2012 v/ Kine Thorsen.

For fjerde gang siden oppstarten i 2009 får Vestre Viken ny styreleder.  Konserndirektør Peder Olsen i Helse Sør-Øst ble denne uken utpekt som ny styreleder i Vestre Viken. Han blir den fjerde styrelederen siden foretaket  ble dannet i 2009.  Han tar over etter Kristin Ørmen Johnsen. Hun har selv varslet at hun ikke ønsker å gå på en ny periode som styreleder.  For meg ble arbeidsmengden rett og slett for stor, sier Ørmen Johnsen, som til daglig er rektor for høyskolen i Buskerud.  Hard økonomisk hverdagHun avviser overfor Budstikka at hun trekker seg på grunn av foretakets dårlige økonomiske resultater. Etter å ha gått med dundrende økonomisk underskudd i fjor, skal Vestre Viken omstille for 330 millioner i løpet av 2012 og kutte 200 årsverk.  Voksende økonomiske utfordringer var hovedbegrunnelsen da Ørmen Johnsens forgjenger, Helge Bryne, trakk seg i august i fjor. Påtroppende styreleder, Peder Olsen, starter i jobben 1. april og er oppnevnt for en toårsperiode. I tillegg til ny styreleder er Asker-politiker Hildur Horn Øien (KrF) oppnevnt som nytt styremedlem, mens tidligere Asker-ordfører Morten Strand går ut av Vestre Viken-styret.  Kristin Ørmen Johnsen fortsetter som ordinært styremedlem.

Ny metode kan redde slagpasienter.  Dagbladet 15. april 2012 v/ Hilde Marie Tvedten.

Slagbehandling i ambulansen halverer tida det tar å behandle pasienter med hjerneslag, viser nuy forskning.  Nå vil Norsk Luftambulanse prøve det ut i Norge.  Hjerneslag er en av de største årsakene til invaliditet og død i Norge.  Norske myndigheter har som mål at minst 20% av pasientene med hjerneslag skal få såkalt trombolysebehandling, som løser opp blodproppen i hjernen.  Denne behandlingen har best effekt når det gis kort tid etter hjerneslaget, aller best de første to timene.  Nå viser en ny forskningsstudie i The Lancet Neurology, at slagbehandling i ambulansen kan omtrent halvere tida de tar før behandlingen gis.  Prøves ut i Norge: Trombolyse kan ikke gis uten at pasienten først får en CT-skanning for å avklare hva slags hjerneslag det er snakk om.  Sykehusene har jobbet bra med å korte ned tida før pasientene får behandling, men den store effekten får vi først når behandlingen flyttes ut til pasienten, sier Hans Moren Lossius, professor og forskningssjef ved Stiftelsen Norsk Luftambulanse.  Vi ønsker å sette inn de første slagambulansene med CT-skannere i noen norske områder allerede i 2013.  Men det endelige målet er etter hvert å få CT inn i luftambulansehelikopteret, sier han.  Snakker med sykehuset: Du ser for deg en løsning der CT-undersøkelsen tas hos pasienten, og tolkes av nevrolog på sykehuset per telemedisin.  Anestesilegen som bemanner ambulansen gir trombolysebehandling på stedet.  Det viktigste funnet i denne studien er at slagambulanser er praktisk gjennomførbart, sier professor Lars Thomassen ved Haukeland sykehus. Ved hjerneslag   går om lag to millioner hjerneceller tapt hvert minutt.  Ved å korte ned tida til behandlingen med 40 minutter, reddes 80 millioner hjerneceller.  Det kan bety forskjellen på å klare seg selv og å være pleietrengende. Ved Haukeland er de i ferd med å sette i gang en forskningsstudie for å prøve ut et nytt medikament for trombolysebehanlding.  Det nye medikamentet krever bare en injeksjon, og er enklere enn dagens behandling.  Vi prøver det ut fordi det ser ut til å ha bedre effekt, men det passer også veldig godt for behandling i ambulanse, sier Thomassen.  Det er det samme prinsippet som lå bak da vi begynte med behandling av hjerteinfarkt-pasienter i ambulansene, ved å sende EKG-registreringen  direkte til sykehuset.  I Bergen-området antar vi at slagambulanser kan lønne seg for dem med mer enn en halvtimes kjøretid fra sykehuset.

Overleger truet med sparken.  Dagbladet 15. april 2012 v/ Hilde Nyfløt.

Dagen etter at de hadde stått frem i media og fortalt om det de mente var uholdbare arbeidsforhold, fikk spesialistkirurgene ved Oslo universitetssykehus skriftlig advarsel og trussel om oppsigelse.  En alvorlig arbeidsmiljøkonflikt ved seksjon for overekstremitet og mikrokirurgi ved Oslo universitetssykehus har beviselig gått ut over tilbudet til pasientene, med stryking av operasjoner, fristbrudd og økende ventelister.  Dagbladet fortalte i fjor at seks av sju overleger ved seksjonen ikke orket tanke på å fortsette i jobbene sine, at de var bekymret for pasientene, og at demente eneste løsning var at lederen måtte gå.  Etter dette mottok tre av overlegene skriftlig advarsel og trussel om oppsigelse.  Legene mener de også tidligere er blitt oppfordret av ledelsen til å slutte.  Orket ikke jobbe lenge: En av disse legene, Karl Hetland, valgte å pensjonere seg et år før planen fordi «det ble så mye rot at jeg ikke orket å jobbe lenger».  Han var med på å starte seksjonen for hånd- og mikrokirurgi. - Jeg ble lei meg, etter 30 år i jobben er de litt seint å få advarsel på grunn av oppførselen min. Dårligere statistikk: Saken er nå meldt til Statens helsetilsyn, og de resterende overlegene har stevnet sykehuset for retten, som har gitt sjukehuset frist til 30. april med å svare.  Seksjonen er landsfunksjon for barn med medfødte misdannelser i hånd og arm, og påsying av avkappede kroppsdeler.  De er Nord-Europas største enhet for mikrokirurgi.  I fjor var tre av de sju overlegene sjukemeldt i en eller flere perioder.  Helbredelsesraten for påsydde fingre var 59% i fjor.  Tidligere har vellykkede operasjoner ligget mellom 73 til 80 prosent.  Dette skyldes at ledelsen har satt inn vikarer uten den kunnskapen vi har på akutte skader for å kompensere for dette sykefraværet, fremfor å løse konflikten, sier Hetland.  70 støttende kolleger: Konflikten startet som et samarbeidsproblem mellom overlegene og seksjonslederen, som sykehuset har full tillit til.  Etter at overlegene fikk advarselen skrev rundt 70 andre ansatte på et brev til ledelsen hvor de ba om at advarselen ble trukket tilbake samt beklagelse. «I motsetning til hva ledelsen synes å mene, har de gjennom sitt aktive og gode teamarbeid bidratt til nettopp et godt arbeidsmiljø», st r det i brevet.  Klinikkleder for kirurgi og nevrofag, Olav Røise, sier han har jobbet mye med å løse konflikten siden han ble konstituert som leder i slutten av januar.  Vi har engasjert profesjonelle konfliktløsere for å løse dette.  Dette er et nederlag for arbeidsgiver, og det er veldig beklagelig. 

Rettspsykiatri i krise.  Dagbladet 11. april 2012 v/ John Olav Egeland.

Rettspsykiatrien har skutt seg selv i hodet.  Spørsmålet om Breiviks tilregnelighet ligger nå helt åpent.  Foran et fulgeberg av kameraer, mikrofoner og spisse albuer sladde to psykiaterne en villkatt ut av sekken.  Breivik var ikke psykotisk, bevisstløs eller psykisk utviklingshemmet da han begikk massemord.  Han har ikke en alvorlig psykisk lidelse med betydelig svekket evne til en realistisk vurdering av omverdenen.  Han var heller ikke psykotisk da han ble undersøkt.  Kort sagt: Breivik var tilregnelig da han utførte terrorhandlingene.  På den anne side: Det er høy risiko for gjentatte  voldelige handlinger.  Psykiaterne Terje Tørrissen og Agnar Aspaas er ikke i tvil om den konklusjonen de la fram i går.  Samtidig er det et iskaldt paradoks at Breivik og hans verste fiender sammen har vunnet fram i kravet om at han er tilregnelig.  Mer alvorlig er det at de to rapoprtene fra de sakkyndige ikke kan forenes rent faglig  De to som var først ute, Torgeir Husby og Synne Sørheim, km til at Breivik led av paranoid schizofreni med grandiose vrangforestillinger, tankeforstyrrelser og total mangel på medfølelse.  Med få ukers mellomrom kommer neste team av psykiatere til en helt annen diagnose, også den blir mest sannsynlig stemplet som godkjent av Den rettsmedisinske kommisjon.  Resultatet blir da at retten sitter med to faglige rapporter som er like forenlige som ild og vann.  Det er ikke noe nytt at rettspsykiatere stiller ulike diagnoser.  Denne gangen er det likevel en avgrunn mellom de to rapportene som ikke kan avfeies med fraser om faglig uenighet og behovet for debatt.  Det skjer i en sak hvor spørsmålet om tilregnelighet er et kjernepunkt, både i den rettslige prosessen og i folks forståelse av drivkreftene bak politisk terror.  Vi er vitne til hvordan et møysommelig oppbygd rettspsykiatrisk system rystes i grunnvollene.  Det er ikke de minste rart at folke stiller spørsmål ved rettspsykiatriens metoder, diagnoser og vitenskapelighet.

Helseministeren ber om folkets hjelp til nytt datasystem i helsesektoren. VG 8. april 2012 v / Øyvind Gustavsen 

Staten skal utvikle sitt IT-system for helsetjenester. Nå ber helseministeren Kari og Ola Nordmann om hjelp.
 Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen ønsker informasjon fra Ola og Kari Nordmann om hva som ikke fungerer i Helse-Norges datasystem. Les hele artikkelen i VG



Evig blodmangel.  Blodbanken trenger 4000 givere årlig.  Aftenposten 4. april 2012 v/ Astrid Løken.

Halvparten av dem som er satt opp på time dukker ikke opp for å gi blod.  Blodbanken har konstant blodmangel.  Akkurat nå har Blodbanken 17.500 registrerte givere.  Rundt 10% faller fra hvert år, fordi de flytter eller fordi de rett og slett ikke lenger ønsker å gi blod.  Målet er å ha et «korps» på 21.000 givere om tre til fire år.  For å opprettholde trykket må Blodbanken ha 4000 nye blodgivere hver år de neste årene.  Faste blodgivere kan gi blod tre til fire ganger i året.  Blodbanken opplevde historisk pågang i kjølvannet av terrorangrepet 22. juli.  Tusenvis tok kontakt på telefon og 250 ga blod det første døgnet.  450 nye registrerte seg på Blodbankens nettside.  Men det monnet bare litt.  Blodbanken jobber nå med å få en fast plassering av bussen i Oslo sentrum.

«Den ber tyngste børi som intenting har å bera».  Kronikk i Aftenposten 2. april 2012 v/ Stein Husebø og Sven Mollekleiv

Jan Magnus Bruheims dikt som vi siterer i overskriften, treffer spikeren på hodet. Vi trenger alle for å gi livet mening, for å bevare vår menneskelighet, meningsfylte oppgaver.  Frivillig innsats. Hvordan kan vi sikre at de siste leveårene blir et høydepunkt med verdighet, finalen i et rikt liv? Vi tenker oss et konsept der eldre hjelper gamle.  Ola og Agnes: Ola var helt frisk, med ett unntak. På grunn av en alvorlig demenssykdom var han pasient ved Bergen Røde Kors Sykehjem. Den siste tiden lå han i økende grad i sengen og stirret i taket. Vi fant ved en tilfeldighet ut at han i 45 år hadde vært snekker. Da han ble spurt om han kunne hjelpe til å reparere, sto han opp av sengen og snekret. I løpet av en uke, var det på hans post ikke mer igjen å reparere. Vi måtte låne han ut til nabopostene, hvor han med stor glød, i mange måneder fortsatte å reparere. Da vi oppdaget hans erfaringer og hans hender, fikk han igjen en meningsfylt hverdag.  Ofte møtte vi Ola ved utgangsdøren på demensavdelingen. «Venter du på noen?» spurte vi. «Ja, jeg venter på henne,» svarte han. «Hvem venter du på?» «Jeg vet ikke. Men hun kommer …» Og hun, hans kone Agnes kom, hver dag.  

Agnes valgte å bli frivillig hjelper: Etter at Ola døde, valgte Agnes å bli frivillig hjelper ved Bergen Røde Kors Sykehjem, som i 19 år har hatt en frivillighetstjeneste med over 50 frivillige. Mange av dem er, som Agnes, tidligere pårørende. «Jeg kom hit hver dag for å besøke Ola,» sa Agnes, «det var så viktig for han og for meg. Da Ola døde, savnet jeg å gå på sykehjemmet. Å besøke de gamle ga livet mitt mening. Jeg var blitt glad i dem, både andre pasienter og personalet …»   Ikke alle er så heldig som Ola og Agnes. Den største utfordring for de sårbare gamle i deres siste leveår, i tillegg til kompetent omsorg og behandling, er ensomhet, isolasjon og inaktivitet. Mange gamle dør sosialt, lenge før kroppen dør. De har hatt et langt og rikt liv, fylt av aktivitet, oppgaver og erfaringer, og lengter etter å bli sett og respektert, som det unike menneske de alle er. «Hver torsdag kommer hjemmehjelpen,» sa Marie, hjemmeboende, 92 år, med seks alvorlige og kroniske diagnoser. «Det gleder jeg meg til. Men resten av uken, er det bare de som kommer med middagsmat som ringer på.»  Ta et besøk på et sykehjem søndag ettermiddag klokken seks. Det er lite personal. Mange av de gamle ligger allerede i sengen for natten. Det er lite eller ingen form for aktivitet.  Norge er på verdenstoppen når det gjelder frivillig innsats. I 2008 var det registrert frivillig innsats tilsvarende 114 616 årsverk i Norge. Det overveldende flertall er rettet mot idrett, musikklag, kultur, kirke, barn og ungdom og humanitær innsats. Kun seks prosent av disse frivillige årsverk er rettet mot helse. Den frivillige innsatsen gjelder i liten grad eldreomsorg, hvor behovet er overveldende.

Eldrebølgen: Eldrebølgen kommer. I hovedsak er den positiv. Vi kan surfe på den og har mange gode år som pensjonister å se frem til. Men det kommer også for de fleste av oss måneder og år med sviktende helse, sårbarhet og isolasjon, hvor vi blir avhengige av hjelp og omsorg fra andre. De store spørsmål i dag og for de kommende tiår er: Hvordan kan vi sikre at de sårbare gamle får den omsorg og hjelp de trenger? Hvordan kan vi sikre at de siste leveårene for dem blir et høydepunkt med verdighet, finalen i et rikt liv?  Vi ser tre hovedsvar.  1. Vi må i Norge de kommende år ha en fortsatt sterk satsing på offentlig eldreomsorg: Flere sykehjem, god kompetanse, samhandling, og de gode holdninger og konsepter.  2. Sterk satsing på eldreomsorg i pasientens hjem. De aller fleste av oss ønsker å bo hjemme hele livet. Det er bedre og billigere å gi og motta eldreomsorg i hjemmet. Men forutsetningen er at vi alle, gamle og unge, fører samtaler nå, at vi er forberedt og planlegger, før utfordringene kommer. Vi trenger også en statlig garantert omsorgslønn for pårørende som vil prioritere å gi eldreomsorg i hjemmet.  3. Frivillig innsats. På sykehjemmene og på sykehus, også i de sårbare gamles hjem, er det et enormt behov for at noen ser og møter deres sterke behov for sosial integrasjon. Vi må ikke bare fokusere på sykdommer og skrøpelighet, men på livsprosjektet, erfaringer, kaffekoppen sammen med noen, gå på tur, på konsert og aktivitet. Frivillig innsats overfor disse sårbare gamle gir mening, motivasjon, aktivitet og helse både til pasientenes og hjelpernes liv.  I dag har vi i Norge mer enn en halv million pensjonister. I 2050 vil det være nærmere 1.5 millioner.

Eldre hjelper gamle: Vi tenker oss et konsept der eldre hjelper gamle. Potensialet for rekruttering av arbeidsføre, motiverte og kompetente pensjonister til frivillig innsats for de sårbare gamle er mer enn stort. Også skoleungdom og folk flest bør integreres i frivillig innsats overfor gamle.  Våre spørsmål til pensjonistene er: Hva kan du tenke bruke tiden på? Hva gir livet ditt innhold og mening? Kan du tenke deg å bruke to dager i måneden til å besøke sårbare og ensomme gamle, i familien, naboer, på sykehjem eller sykehus? Den frivillige innsatsen gjelder i liten grad eldreomsorg, hvor behovet er overveldende.  Erfaringer viser at den sentrale suksessfaktor for frivillighetstjenester innenfor eldreomsorg er en gjennomtenkt og kompetent organisering. Frivillige må rekrutteres, motiveres, opplæres, integreres, følges opp og ivaretas. Nøkkelen er en godt forberedt, kompetent og entusiastisk frivillighetskoordinator.

Frivillighetskoordinator: I samarbeid med Norges Røde Kors og andre frivillige organisasjoner tilbyr Verdighetsenteret fra 2011 den første nasjonale opplæring for frivillighetskoordinatorer innenfor eldreomsorg. Opplæringen gir motivasjon og kompetanse til frivillighetskoordinatoren, til å etablere og styrke prosjekter med frivillighetstjenester innenfor eldreomsorg. Erfaringer fra Bergen Røde Kors viser at en frivilligkoordinator kan medføre 15 årsverk av frivillig innsats.  Det er grunn til optimisme. I disse dager arrangerer Norges Røde Kors og Verdighetsenteret i Bergen «Verdighetskonferansen 2012: Frivillighet Eldreomsorg» med over 300 deltagere fra hele landet.  Vår visjon er at vi i løpet av få år skal ha velorganiserte frivillighetstjeneste for eldreomsorg med koordinator i alle landets kommuner: for hjemmebasert omsorg, for sykehjem og sykehus.   Stein Husebø er overlege og leder ved Verdighetsenteret – Omsorg for gamle i Bergen.  Sven Mollekleiv er president i Norges Røde Kors. 

Kommunen mangler kontroll på 950 assistenter.  Dagbladet 2. april 2012 v/ Gunnar Thorenfeldt.

I en ny rapport avdekkes det at Oslo kommune mangler styring og kontroll av handikapmillionene.  Gjennom flere artikler har Dagbladet avslørt at handikapgiganten Uloba bryter loven på en rekke punkter. I etterkant av Dagbladets avsløringer har Arbeidstilsynet også konkludert med flere brudd på arbeidsmiljøloven.  Nå slår en ny rapport fra PricewaterhouseCoopers (PWC) fast at Oslo kommune mangler kontroll på lønns- og arbeidsforhold i bedriften.  «Bydelene har ikke rutiner for oppfølging eller kontroll av leverandørenes forpliktelse til å ha lønns- og arbeidsvilkår som oppfyller arbeidsmiljølovens krav,» skriver PWC i rapporten.  Uloba er en såkalt BPA-bedrift (borgerstyrt personlig assistanse), som er eid og drevet av funksjonshemmede selv.  I Oslo har Uloba ansatt 950 personlige assistenter hos 143 funksjonshemmede. Mangler retningslinjer:  I tillegg viser PWCs rapport at det ikke foreligger noen tydelige retningslinjer for hvilke arbeidsoppgaver som ligger innenfor og utenfor assistentens kompetanseområde hos Uloba. I rapporten skriver PWC videre at «Uloba involverer seg ikke i hvilke arbeidsoppgaver som utførers for bruker, og foretar ingen direkte kontroller». Videre skriver PWC at bydelene ikke har noen retningslinjer for hvilke arbeidsoppgaver som ligger innenfor og utenfor assistentens kompetanseområde. Bydelene har heller ingen rutiner for oppfølging av assistentens faktiske utførelse av arbeidsoppgavene. Det foreligger heller ingen rutiner og prosedyrer for inngåelse og fastsettelse av vedtak hos bydelene. Videre skriver PWC at det «foreligger ingen rutine for kommunikasjon og rapportering av forhold hos brukerne, fra Uloba til kommunen, og det foreligger ingen rutine for kommunikasjon og rapportering fra kommunen til Uloba».  Ikke nok kontroll: «Som det framgår av Dagbladets spørsmål, framkommer det i PWC-rapporten at bydelene ikke fører tilstrekkelig kontroll, blant annet hva gjelder arbeidsmiljølovens bestemmelser,» skriver seksjonssjef for pleie og omsorg i byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester, Eva Waaler, i en e-post til Dagbladet. Uloba er en av flere leverandører som har søkt tjenestekonsesjon i brukervalgsordning knyttet til brukerstyrt personlig assistanse, som innføres fra 1. april. Oslo kommune har innstilt på at Uloba skal tildeles slik konsesjon, forutsatt at avvikene påpekt av Arbeidstilsynet er brakt i orden, skriver Waaler. Ulovlig overtid: Dagbladet har tidligere skrevet at Uloba bryter loven når de nekter å betale overtid før etter elleve timer. PWC har kontrollert timelister for 74 assistenter i bydel Vestre Aker og 23 assistenter i bydel Søndre Nordstrand for tre måneder i 2011. Der har de funnet en rekke brudd på arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven.  PWC-rapporten viser blant annet at 20 av 74 assistenter i Bydel Vestre Aker i til sammen 128 tilfeller jobbet mer enn 40 timer i løpet av en sjudagersperiode.  Av de 20 assistentene som jobbet overtid, var det åtte assistenter som i til sammen 35 tilfeller hadde ei samlet arbeidstid som oversteg 50 timer. I tillegg viser rapporten at tre assistenter jobbet mer enn 60 timer i løpet av fire sammenhengende uker og dermed skulle hatt overtidsbetalt.  Tar det alvorlig: Det er bra at Oslo kommune forsikrer seg om at funksjonshemmede i byen kan leve gode liv med BPA, og at ting går riktig for seg, sier informasjonssjef i Uloba, Jon Torp, til Dagbladet. Han forteller at de nå jobber hardt for å bli enda bedre. Vi i Uloba tar forbedringspunktene våre på største alvor, sier Torp, som peker på at PWC-rapporten beskriver tida før 1. mars 2012. Da innførte nemlig Uloba obligatoriske digitale timelister. De manuelle rutinene for arbeidstidsbestemmelser og overtidsbetaling er nå avløst av et digitalt verktøy som vi har jobbet lenge med. Vi måtte nemlig lage timelisteverktøyet vårt helt fra grunnen av, fordi ingen kunne selge oss en løsning som fungerte også for blinde og synshemmede arbeidsledere. Nå er løsningen på plass, og det fungerer glimrende, sier Torp, som peker på at de andre påleggene fra Arbeidstilsynet også er ordnet, eller vil bli ordnet innen fristene. Videre viser han til at rapporten peker på at de funksjonshemmede har fått de assistansetimene de skal ha.

Trygdemisbruk skal bekjempes.  Dagbladet 2. april 2012 v/ Anette Trettebergstuen, Sosialpolitisk talskvinne for AP. 

På lørdag kunne vi lese kronikken «En trygdesnylters bekjennelser». Jeg kjenner ikke forfatteren sin egentlige situasjon og skal derfor ikke kommentere den. Men jeg må ta tak i det han svart på hvitt skriver, for det han skriver etterlater et klart inntrykk av at vi har velferdsordninger i Norge der det å mangle motivasjon er nok til å få stønader år etter år. Det stemmer ikke. Slik skal det ikke være. Det er ikke sannheten om våre velferdsordninger. Enten ligger det mer bak forfatterens situasjon enn hans penn målbærer, eller så har både helsevesenet og NAV gjort en stor feil i forhold til de regler vi politikere har satt dem til å forvalte.  Det er strenge vilkår som skal oppfylles for å få stønader i Norge. På sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd skal helsesituasjonen være klart dokumentert av leger. NAVs jobb er å se etter andre muligheter enn å bli gående på stønader over tid. For å få uføretrygd skal det i tillegg dokumenteres at helsebegrensningene er varige «uten utsikt til bedring» og at det ikke er mulig å få seg jobb i «ethvert yrke» i «hele landet» til tross for helsa.  Regelverket er klart. Allikevel er jeg selvsagt klar over at det finnes de som har misbruker systemet og at det lever folk på trygd som helt eller delvis kunne ha jobbet.  Heldigvis er ikke det hovedbildet. Men en som urettmessig får tilgang til stønader er en for mye. Da skyldes det systemsvikt, eller at arbeidslivet ikke vil ha dem tilbake igjen etter bedring. NAV sin håndhevelse av regelverket må være tipp topp. Samtidig må vi huske på at det ikke finnes et eneste tilfelle der noen har fått sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd uten at minst en lege har dokumentert at personen fyller de medisinske vilkårene. Legene er de viktigste under vilkårsvurderingene og må derfor ta sin del av ansvaret og ikke være slepphendte. IA-avtalen med de nye reglene skjerpet opp mot legene, med mer ansvar på arbeidsgiver og på NAV når folk blir syke viser hvilke resultater vi kan få til når alle disse jobber godt sammen. Sykefraværet går ned.

Vi har alle ansvar for gjøre det vi kan for å jobbe og å «bære vår vekt» i samfunnet.  Vi trenger flere i arbeid. Samtidig vet vi at mange av de med nedsatt arbeidsevne vil men ikke får komme ut i arbeidslivet. Arbeidsgiverne må være villige til å ansette mennesker som ikke til enhver tid er 100 prosent arbeidsføre. Legene må bli flinkere til å se at det å jobbe ofte kan være rette medisin også når du er syk. Og Nav må tilby tiltak, veiledning og hjelpemidler for den enkelte i tillegg til å forvalte regelverket riktig.  Trygdemisbruk stjeler fra oss alle. Og ikke minst gjør de hverdagen vanskeligere for de som faktisk trenger ordningene. Mennesker som har fått redusert helsa slik at de ikke kan jobbe har hatt nok motgang i livet. De fortjener ikke å bli møtt med mistenksomhet og anklagelser pga andre menneskers synder.  Få mennesker er så heldige at de bor i et land med våre trygdeordninger. De er vårt felles forsikringssystem. Men bærekraftne i dem avhenger av at kun de som trenger dem, benytter dem.  Hvis tilliten til ordningene svekkes og fellesskapet ikke lenger vil bidra har vi alle tapt. Derfor må trygdemisbruk bekjempes. Derfor tar vi avstand fra det og bekjemper det, og enhver påstand om at vi politikere har lagt opp til at man kan gå på NAV og heve trygd for å bedrive selvrealisering eller vente på drømmejobben.

En «trygdesnylters» bekjennelser. Dagbladet 31. mars 2012 v/ Vegard Skjervheim

Jeg har vært NAV-klient i tre år, men det er ikke mangel på ambisjoner - tvert imot - som hindrer meg i å påbegynne min yrkesaktive karriere, skriver artikkelforfatteren.  Når vi nå nærmer oss våren 2012 har jeg vært NAV-klient i tre år. Hver fjortende dag mottar jeg en liten sum - tjenesten heter arbeidsavklaringspenger - som er beregnet på å hjelpe meg gjennom hverdagen mens et samarbeid bestående av meg selv og representanter fra helse-Norge og NAV skal forsøke å stake ut retningen for mitt fremtidige yrkesliv. I teorien burde det ikke være verdens største utfordring. Jeg er tross alt en vital ung mann i min beste alder med friske hårrøtter og solide tenner. Beina mine fungerer som de skal, armene og resten av kroppen står ikke tilbake. Hvorfor ikke bare ta seg en jobb? Mange andre mennesker går tross alt for den løsningen.  Samtidig er jeg ikke alene. Jeg har flere bekjente - oppegående, ressurssterke mennesker - som heller ikke tar seg en jobb. Ikke gjør de mye annet fornuftig heller, sett fra et samfunnsmessig ståsted. Ingen studier, ingen klart definert fremtidsplan og ingen snedige planer om snarlig verdiskapning av noe slag. Interessen for å «delta», å «bidra», er minimal innenfor denne gruppen, og utgjør ingen motivasjon å snakke om. Ansvarsfølelsen når det kommer til en abstrakt størrelse som «samfunnet» er lav. Jeg har ingen planer og ikke noe ønske om å gjøre ingenting resten av livet. Samtidig har jeg enn så lenge et håp om å bli om ikke lykkelig, så tilfreds med tilværelsen. Fornøyd med meg selv. Og hvis jeg skal bli det kan jeg ikke gjøre hva som helst. Jeg har hatt kortere eller lenger opphold i både serviceyrker og med mekanisk/fysisk arbeid. I mitt tilfelle er det ingen langsiktig løsning, jeg har sjelden vært så langt nede som når dette utgjorde hverdagen min. Det finnes ingen motivasjon for en slik tilværelse, til det er ambisjoner og forventninger til meg selv og til livet altfor høye.

NRK meldte denne uka om hvordan «å nave» er blitt et begrep blant skoleungdom i visse deler av Norge. «Naving» er et uttrykk for å ta et friår fra skolen mens man mottar støtte fra NAV, og er ifølge NRK en aktivitet som gjerne vokser frem i områder hvor andelen sosialmottagere er høy og fremtidsambisjonene tilsvarende lave. Jeg har ingen grunn til å betvile dette, men det er en interessant kontrast mellom NAV-klientene som blir beskrevet av NRK og meg selv og NAV-klienter som meg. Foreldre i jobb og gode holdninger innprentet fra barneårene av virker å ha hatt minimal effekt på mitt forhold til, som NRK skriver, «Mine plikter i samfunnet». Og det er ikke mangel på ambisjoner, tvert imot, som hindrer meg i å påbegynne min yrkesaktive karriere.  Rundt omkring sitter det mengder av unge mennesker som har blitt innprentet siden barneårene hvilke muligheter de har, hva de kan bli. Forventnigene ligger oppe under taket som et lag vanndamp, og en voldsom avkjøling er nødvendig for at de skal gjenopprette kontakt med «gølvet» eller bakkenivå i det hele tatt. Avkjøling av slike forventninger kan fort ta sin tid, og i mellomtiden går vi på NAV mens vi håper at talentene våre skal bli lagt merke til og at vi skal få en mulighet til å gjøre noe som faktisk er verdt innsatsen.  For motivasjon er selvsagt nøkkelordet her. Når man ikke føler at man får tilstrekkelig igjen for innsatsen man legger i noe forsvinner motivasjonen. Ikke bare når det gjelder det økonomiske aspektet, det er bare en av mange faktorer i en komplisert ligning, men også hva fremtidige muligheter, interesseverdi og selvbekreftelse angår. Det er mange måter å få betalt på. For et menneske som har fått det for seg at det har talent for det ene eller det andre vil selve lønnen være den eneste formen for betaling i for eksempel et mekanisk yrke, og det virker å være en klar trend at stadig flere velger å gi det økonomiske aspektet på båten og heller slikke sol på dekket til NAV-yachten. Det er ikke mye til sol heller, i alle fall ikke for meg, den støtten jeg mottar holder såvidt til husleie og livsopphold. I en helt vanlig jobb ville jeg tjent veldig mye mer. Men det er ikke nok til å motivere meg, det er ikke engang i nærheten.  Det er selvsagt tilbudet om økonomisk støtte som trekker mange unge mennesker til NAV-systemet, men da først i møte med manglende motivasjon i forhold til de retningene man har prøvd ut eller synes virker å være tilgjengelige. Svært mange NAV-historier vil være ledsaget av en oftest usunget vise om illusjonen som brast. Livet som ikke hadde slående likhetstrekk med den fremtiden en ble forespeilet. Selv har jeg litt erfaring fra ulike yrker og har opplevd hvor meningsløs tilværelsen kan fremstå når ambisjonene legges på hylla til fordel for trygghet og stabilitet. 

Til slutt nådde jeg en grense for hva jeg orket å leve med, og i en overgangsfase ble tryggheten og stabiliteten bevisst skiftet ut med usikkerhet og kaos. Deretter lot jeg meg omfavne av NAVs om ikke moderlige så i alle fall tidvis støttende armer, og fant her en form for plattform jeg håpet å kunne jobbe videre ut fra. Og med prøvende fotfeste beveger jeg meg fortsatt rundt på denne plattformen, stadig med håp om å få muligheten til å drive med noe jeg finner givende. Hvor mange runder i ringen håpet har gått på skrivende tidspunkt vites ikke, men jeg ønsker å tro at jeg fortsatt har litt tid på meg før det kondenserer og finner veien til bakkenivå der det legger seg som små desillusjonerte dråper på alle tings overflate. For det er slik de ender, så mange av historiene som aldri blir fortalt i annen form enn som negative trender på arbeidsledighetsstatistikken. Så hva skjer med tiden, når temperaturen har blitt senket, når ambisjonene faller til bakken og den brutale realitetsorienteringen er et faktum? Får man jordnære, produktive mennesker med senket forventningsnivå og sterk ansvarsfølelse i forhold til de tidligere nevnte plikter i samfunnet? Eller representerer fallet motivasjonens endelige dødskramper og den totale resignasjon? Selvsagt finnes det ikke noe fasitsvar på dette, og handlingsforløpet jeg har beskrevet er så klart ikke universelt det heller. Jeg ønsket likevel å ta opp temaet, rett og slett fordi det er så mye bra som går til spille her. Ofte er det mennesker med evner, med ønsker å foreta seg noe, som havner i dette limboet, og det er østenfor trist og vestenfor samfunnsøkonomisk og menneskelig sløsing å avskrive disse som en utgiftspost. Jeg ønsker ikke å gi inntrykk av at jeg har gode svar på hvordan denne trenden kan løses eller hvordan disse menneskene kan stimuleres til å skape sitt eget levebrød. Likevel følte jeg at det var nødvendig med et litt annerledes perspektiv på et fenomen som alt for ofte avskrives som «latskap». Frekk nok til å påberope meg eller andre i lignende situasjoner solid arbeidsmoral skal jeg ikke være, men når jeg mottar støtte fra NAV er det ikke fordi det er noe jeg ønsker, men fordi motivasjon og handlekraft har fått seg en alvorlig knekk. Hva er da mer naturlig enn å vente på bedre tider, når vi først lever i et velferdssamfunn og muligheten ligger der?

En av tre blir feilmedisinert på sykehjem.  NTB og VG 26. mars 2012.

Hver tredje sykehjemspasient over 65 år blir feilmedisinert, viser en doktorgradsavhandling av Kjell H. Halvorsen ved Universitetet i Bergen. Halvorsen har studert kvaliteten på medisineringen ved norske sykehjem. Han har sammenlignet pasientenes legemidler med en sjekkliste over legemidler som blir antatt å være uheldige å bruke for eldre mennesker. Konklusjonen hans er at en tredel av sykehjemspasientene fikk minst ett uhensiktsmessig legemiddel, skriver Bergens Tidende.  Det er fremdeles ikke optimal medisinering, spesielt innen sykehjem, sier han til avisen.  Leder av Norsk geriatrisk forening, Nils Jacob Holand støtter Halvorsens konklusjon. Det er for dårlige rutiner i norske sykehjem, mener Holand. Det er sykehjemsledelsens ansvar å sørge for at legene får bedre systemer å jobbe med for å hindre feilmedisinering, mener han.  Studiens forfatter har også sett på hvordan et tettere samarbeid mellom lege, farmasøyt og sykepleier kan bedre legemiddelbruken.  Å sette et team med leger og farmasøyter sammen viser seg å ha effekt for å løse disse problemene. Farmasøyter har vært lite brukt ved sykehjemmene tidligere, sier Halvorsen.

Hva bør en lege si til sin pasient.  Aftenposten 25. mars 2012 v/ førsteaman. Jan Johnsen Høgskolen i Oslo og Akershus.

Bør en kreftpasient bli fortalt på en svært direkte måte at det ikke er noe håp?Det er nødvendig, men ikke tilstrekkelig for en spesialist å forstå sykdomsbildet, skriver Jan Johnsen.  Kommunikasjonen mellom helsepersonell og pasient er blitt aktualisert i forbindelse med A-magasinets tankevekkende artikler om kreftsyke Arne Sveen (3. februar) og Knut Femris (10. februar). Begge setter spørsmålstegn ved legers og helsepersonellets kommunikasjon med alvorlig syke pasienter. Det er mye som tyder på at en del leger – og det gjelder kanskje særlig spesialister, ikke har den nødvendige kommunikative kompetanse til å formidle fortrøstningsfulle budskap til syke som befinner seg i en vanskelig livssituasjon. Jeg har møtt flere av dem, og lurer på om noe av årsaken kan være mangler i selve spesialistutdannelsen. Eller er det rammebetingelsene i selve sykehussystemet som ikke holder mål, slik professor Per Fugelli er inne på i sin bok Døden skal vi danse? Jeg vil beskrive to eksempler som jeg har inngående kjennskap til:

Person A: Person A døde etter en lang kamp mot kreft bare femtito år gammel. Hun fikk en vanskelig avslutning på livet. I ni år gikk hun med brystkreft. Den spredte seg etter en tid til skjelett og lever. Det var tøft både for henne og hennes nærmeste. Men hun beholdt håpet og kjempet for livet. Spiste sunt, levde sunt. Fikk cellegiftkurer og strålebehandling. Hun kontaktet også alternative behandlere som ga henne et håp – og som var med på å forbedre livskvaliteten hennes for en stund. Hun hadde kontakt med en kreftspesialist som, når det begynte å gå mot en kritisk fase, ikke evnet å kombinere behandling med omsorg. Da ble hun fortalt på en svært direkte måte at det ikke var noe håp. Denne beskjeden tok fra henne livsmotet og nattesøvnen. «Selv om han så at jeg hadde min siste sommer, kunne jeg ikke bare hatt den i fred?» skriver hun i dagboken si. Kunne hennes siste måneder hatt en bedre livskvalitet?  Jeg er klar over at legene her står overfor en vanskelig balansegang, for det er noen pasienter som ønsker å få en så klar beskjed, eller gjerne et så eksakt tidspunkt som mulig for når de kan regne med at det er slutt. Slik Arne Sveen ga uttrykk for i A-magasinet. Helst ville han vite en bestemt dato. For denne gruppen kunne denne legen muligens ha fungert tilfredsstillende, men for person A ble det på alle måter en vanskelig beskjed. Hun følte at legen ikke skjønte den betydning som håpet og troen har som livskvalitet. I den aller siste fase av livet fikk hun heldigvis kontakt med en annen lege som var i stand til å utvise en større grad av omsorg.

Person B: Person B kom ut for en lege med en tilsvarende mangel på psykologisk innsikt i forbindelse med en alvorlig skade på det ene øyet. Øyespesialisten kunne fortelle at det var en irreversibel skade. Det var altså ikke noe håp om bedring. Dessuten ble det sagt på en utilslørt måte at man ikke visste hvordan dette kunne utvikle seg. Tilstanden kunne med andre ord bli verre og det kunne også skje med det andre øyet.  På forespørsel om skaden hadde noen betydning for hans ferdsel i trafikken, ble det svart at person B ikke kunne kjøre bil i det nærmeste halvåret. Altså en diagnose som på alle måter var med på å sende person B inn i en depresjon. Han gikk noen svært dårlige uker i møte. Heldigvis hadde han kontakt med legevenner som innstendig oppfordret ham til å søke en second opinion. Han kontaktet derfor en annen øyelege.  Denne spesialisten uttrykte seg på en helt annen måte. Han var mer medfølende, sendte person B til forskjellige typer undersøkelser slik at han ble forsikret om at det ikke var noen annen form for skade. Han satte også pasienten i gang med et behandlingsopplegg på Ullevål sykehus. Et opplegg som er på forsøksstadiet. En behandling som ser ut til å gi god effekt. Legene kommer med relevant informasjon og inngir tillit. Person B er nå i en langt mer optimistisk fase enn det han var tidligere. Hans livssituasjon er med andre ord totalt forandret. Og han er dypt takknemlig overfor spesialisten som kunne gi han en noe annen sykdomsbeskrivelse, og samtidig gi han tro og optimisme med tanke på fremtiden.

Tvilsom kommunikator: Den første øyespesialisten kunne kanskje sitt fag, men han kunne ikke gi håp og oppmuntring. Dessuten er det mye som tyder på at han tok feil i sine mest pessimistiske forutsigelser. I person Bs øyne var han en tvilsom kommunikator. Person A brukte det siste halve året av sitt altfor korte liv til å kjempe med en depressiv sorg som legen kanskje kunne gjort mindre dyptgripende. Men han gjorde vondt verre på grunn av en usensurerte fremstilling av hennes sannsynlige sykdomsforløp. Han hadde nok rett i sin diagnose, men han feilet når det gjaldt å formidle det han så.  Jeg vil spørre om ikke helsepersonell bør være mer opptatt av å kunne tolke pasientens bakenforliggende budskap? Bør de ikke i større grad forsøke å forstå hva pasientene ønsker å vite? Ja, selv når pasienten ber om et ærlig svar bør vel dette gis med den nødvendige omsorg og empati. Jeg forventer mer av en spesialist enn at han kan gi pasienten en innsikt i sin naturvitenskapelige forståelse av et sykdomsforløp. Og jeg spør meg selv i hvilken grad ivaretar spesialistutdannelsen slike ferdigheter? Noen pasienter har ikke behov for å vite alt det legen ser. «Jeg hadde et lite telys av et håp, men han blåste det ut», skriver person A i sine dagboksnotater.

Livskvalitet:  Min påstand er at det er nødvendig, men ikke tilstrekkelig for en spesialist å forstå sykdomsbildet. Det er selvsagt viktig for å kunne helbrede eller redusere de negative konsekvensene av sykdommen. Men minst like viktig er det å prøve å forstå psyken hos pasienten. Det er ikke alltid livets lengde som betyr mest. Viktig er også kvaliteten på den tida pasienten lever, slik artiklene i A-magasinet så tydelig beskriver. Person A fikk ikke noen forlenget livslengde ved å bli presentert for en brutal sannhet som ikke var gjennomsyret av omtanke og empati. Budskapet fra person Bs første lege bidro heller ikke på noen positiv måte i forhold til hans lidelse. Disse eksemplene er dessverre ikke enestående. Etter hvert som jeg har beskrevet disse to personenes erfaringer, får jeg høre stadig flere lignende historier.  «Jeg håper jeg ikke har lidd forgjeves» uttalte person A helt mot slutten av sitt liv. Hvis beskrivelsen av hennes skjebne kan bidra til en debatt om legers kommunikasjon med sine pasienter, vil det gjøre hennes altfor tidlige død mindre meningsløs.

Varme hender får digital hjelp. Aftenposten 15. mars 2012 v / Liv Berit Tessem 

Det er ikke alminnelig hjemme-hosbesøk når myndige damer fra Helse- og omsorgstjenesten i Kongsberg kommune tester touchskjerm, alarmsystemer og dørsensorer i testleiligheten til teknologiselskapet Visma.




EPR-forum sitt Blogg-innlegg til Helseministeren. Helse- og Omsorgsdepartementet 12. mars 2012 

Innspill om Tankeskifte fra EPR-forum til Helseministerens Blogg "Hvordan øke kvaliteten, effektivisere innsamling og nyttegjøre helsedata?".

IT i Helse- og Omsorgssektoren:

Anne-Grete Strøm-Erichsen 



EPR-forum ønsker nå norsk myndighetsdeltakelse innenfor eHelse ( eGov 2.0 ) i det internasjonale standardiseringsarbeidet som vi deltar i gjennom "Transformational Government Framework" og "CAM-templating"  i OASIS ( Verdens største XML-stadardiseringsorganisasjon "Not for Profit" ). 
Se informasjon om dette arbeid for SAMHANDLING og INTEROPERABILITET i våre Seminarer holdt på Handelshøyskolen BI.

Her kan du lese hele innspillet fra EPR-forum !



Kommunen anklages for lovbrudd etter å ha overtatt driften av «Adecco-sykehjem». Aftenposten 10. mars 2012 v/ Hanne Mellingsæter.

Ansatte jobbet 84 timer i uken. Sykepleiere sov i kjelleren. Adecco Helse ble avkledd av NRK i februar i fjor, og Oslo kommune overtok umiddelbart driften. At Ammerudlunden nå skal ut på anbud igjen, vekker sterke reaksjoner hos de ansatte.  Vil ha ro på Ammerudlunden  Brutalt med ny konkurranseutsetting.  Nå mener Arbeidstilsynet at Oslo kommune har brutt arbeidsmiljøloven på veien mot en ny anbudsrunde. Ved endringer som har betydning for arbeidsmiljøet, skal man gjøre noen risikovurderinger og eventuelt sette inn tiltak. Det kan ikke vi se at er gjort i dette tilfellet, sier avdelingsleder Pål H. Lund i Arbeidstilsynet Oslo til Aftenposten. Verneombudene forteller at omstillingen skaper uro, usikkerhet og utrygghet for de ansatte.  Alvorlig og trist: Vi legger oss ikke opp i om man velger å konkurranseutsette eller ikke. Men loven krever at når man gjør tiltak som åpenbart har betydning for arbeidsmiljøet, så skal man vurdere konsekvensene. Det kan ikke vi se at er gjort, derfor mener vi at det er et brudd på loven.

Arbeidstilsynet har funnet flere avvik: a) Manglende rutiner og utføring av risikovurdering i forkant av endringen, b) Manglende vurdering av arbeidsmiljømessige konsekvenser i forkant av politiske vedtak, c) Manglende medvirkning av ansatte og deres representanter.  Tone Tellevik Dahl (Ap), leder i bystyrets helse- og sosialkomité, mener saken er alvorlig.  Byrådet er mer interessert i å få sykehjemmet ut av kommunens hender enn å være en ordentlig og seriøs arbeidsgiver. I tillegg bryter de avtalefestede rutiner, noe som gjør saken enda mer alvorlig  og tirst. Jeg mener kommunen burde lagt vedtaket om konkurranseutsetting på is, slik at de ansatte fikk ro.  Eldrebyråd Aud Kvalbein (KrF) må svare for seg innen 19. mars:  Vi har fått en tilsynsrapport som vi skal svare på innenfor fristen som er gitt. Dette skal behandles på en skikkelig måte. Jeg kan ikke si noe mer om dette akkurat nå.  Kvalbein viser til at bystyret allerede i 2001 vedtok å konkurranseutsette Ammerudlunden, noe det fortsatt er politisk flertall for. Og selv om det kommunale foretaket Omsorg Oslo tok over driften etter Adecco-skandalen i fjor, er ikke sykehjemmet i orindær kommunal drift, påpeker hun. Byråden understreker at det hele tiden har vært en forutsetning at sykehjemmet skal ut på anbud igjen så snart som mulig.  Hvorfor kan dere ikke vente med den nye anbudsrunden?  Det har med konkurransemarkedet å gjøre. Omsorg Oslo har overtatt driften av sykehjemmet uten at det har vært en konkurranse inne i bildet og da får du ikke testet markedprisen. Hvis det går lang tid, får de nærmest en offentlig støtte og det er den situasjonen vi ikke kan ha.  Tone Tellevik Dahl mener det blir helt feil av byrådet å «klamre seg til et gammelt vedtak»: Vi som har ansvar for eldreomsorg bør kunne legge kriterier som ro og stabilitet til grunn før man setter i gang en omfattende proses. Det går an å bruke hodet og tenke på hva slags tumulter de ansatte og beboerne på Ammerudlunden har vært igjennom, sier hun.  Søker seg vekk: De ansatte beskriver en meget vanskelig tid etter fjorårets avsløringer om ulovlig drift.  I Arbeidstilsynets rapport kommer det frem at verneombudene tror den nye, varslede anbudsprosessen vil føre til sykemeldinger og at fagpersoner søker seg vekk. Tre søkere har allerede trukket sine søknader tilbake, som en direkte konsekvens av kjennskap til at sykehjemmet skal konkurranseutsettes på ny, kommer det frem i rapporten fra Arbeidstilsynet.

Høyre i spagat om nytt sykehus. Drammens Tidende 9. mars 2012 v/ Ragnhild Ask Connell.

Sterke krefter i partiet Høyre drar sykehussaken i hver sin retning.  Drammen  Høyre vil ha en bastant uttalelse der de vil ha flertall i fylkespartiet med se på nytt sykehus i elvebyen. De advarer mot nye runder i lokaliseringsspørsmålet.   Forslaget møter liten forståelse på bege sider av Drammen.  LIer, Røyken og Hurum har gått sammen for å foreslå at en utredning av nytt sykehus på strekningen  Asker-Drammen.  I øvre Eiker er ordfører Fjerdingstad (H) krystallklar på at hun ikke kommer til å støtte et drammensalternativ.  Etter at Gullaug ble skrinlagt som sykehustomt, ønsker regjeringen å se på en utvidelse og sårt tiltrengt oppgradering av sykehus i Drammensregionen.  En mulighetsanalyse viste at det er mulig å få til et moderne, samlokalisert områdesykhehus på Bragernes.  Regjeringen krever imidlertid at det skal utredes minst to andre tomtealternativer i tillegg. 

1200 pasienter står i revmakø. Drammens Tidende 9. mars 2012 v/ Silje S. Skiphavn.

Revmaavdelingen ved Drammen sykehus er opptil to år forsinket med kontroller.  Ialt sto 1200 pasienter i kø ved utgangen av 2011 for å bli innkalt ti kontroll.  Dette har fått sykehuslegene til å varsle Fylkesmannen etter flere flere varsler til ledelsen i Vestre Viken.  Vi har vanskelig for å stå medisinsk ansvarlige for våre pasienter da de ikke får time til medisinsk prioritert tid, skriver overlegene.  Hovedårsaken til den lange ventetiden er mangel på leger.  Revmaavdelingen har i mange år hatt ventelister både for nye pasienter og «gamle» pasienter.  Etter at regjeringen har pålagt helseforetakene å få ned antall brudd på tidsfristen for nye pasienter, har ventetiden for kontroller blir enda lenger.  Vi sier til pasientene at de må ringe hvis de får økende sykdomsaktivitet.  De som ikke maser havner bakerst i køen og går glipp av behandling.  Slik skal det ikke være, sier overlege Yngvill Bragnes.  Overlegene håper bekymringsmeldingen til Fylkesmannen skal gi dem minst én ekstra legestilling.  En lignende situasjon ved Haugesynd sanitetsforening revmatismesykehus førte til to nye legehjemler.  Vi trenger flere folk.  Og vi har ferdig utdannede spesialister som gjerne vil jobbe her.  Avdelingssjef Mai Bente Myrvold sier hun tror at tallene overlegene opererer med i brev til Fylkesmannen  er for høye.  Det er vanskelig å anslå omfanget, men det ernok ikke flere ennn rundt 100 som har ventet over ett år på kontroll ved revmatologisk poliklinikk.

Raskere ut av sykehuset.  Asker og Bærum Budstikke 9. mars 2012 v/ Kine Thorsen.

Etter innføring av Samhandlingsreformen er stadig færre pasienter blitt liggende på sykehuset etter at de er ferdig behandlet.  Etter at den nye reformen trådte i kraft ved nyttår, er det kommunene som har det økonomiske ansvaret for pasienter som er ferdig behandlet på sykehuset, men som ikke friske nok til å sendes hjem.  Foreløpig tall fra Vestre Viken viser at Asker og Bærum langt på vei har klart å ta unna for pasientstrømmen fra sykehuset.  Dette er helt klart bra.  Sykehuset skal gi god behandling, men er ikke det  beste stedet å være når utredning og behandling er avsluttet.  Her er det ingen aktiv rehabilitering av pasienter eller aktivt fokus på det å klare seg eller komme seg tilbake til eget hjem, sier Christiane Furuholmen på Bærum sykehus.  At utskrivningsklare pasienter blir liggende kan også betyr lenger ventelister for andre pasienter.  Antall pasienter som blir liggende på sykehus eter at de er ferdig behandlet er neste halvert sammenlignet med begynnelsen av fjoråret.  Jeg tenker at de økonomiske insentivene i samhandlingsreformen har virket, og jeg ser at kommunen står på for å finne gode løsninger, sier Furuholmen.  Mens en reduksjon i antall utskrivningsklare pasienter betyr at fakturaen til kommunene krymper, kan det for sykehuset ende med økonomisk baksmell.  Da Vestre Viken gjennomgikk regnskapene for januar kom det frem at «Bærum sykehus har en utfordring i forhold til oppnåelse av inntektsbudsjettet (32 mill. kroner) for utskrivningsklare pasienter».  Det er lagt inn en antagelse i budsjettet om at det vil være utskrivningsklare pasienter som blir liggende på sykehuset også i 2012.  At det da blir  færre enn antatt, betyr en tilsvarende reduksjon i inntekter, sier Furuholmen.  Du kan si at isolert sett er det et problem for sykehuset, men samtidig er det dette vi ønsker.  Vi vil ikke ha pasienter som ikke skal være her, sier Furuholmen.  Nye mottaksplasser. Bærum kommune har iverksatt flere tiltak for på  bedre pasientflyten, sier kommunalsjef Bovild Tjønn.  Kommunen har blant annet beregnet økte kostnader itl hjemmebaserte tjenester, har bedret til gangen på hjelpemidler og er i ferd med å etablere en mottaksavdeling for utskrivningsklare pasienter på Henie Onstad rehabiliteringssenter.  I tillegg vurderes det fire mottaksplasser ved Løkka Bo- og behandlingssenter på Rykkinn.  Vi har representanter fra tildelingskonteret på sykehuset hver dag som er i tett dialog med sykehuset, opplyser Tjønn.  Også i Asker kommune iverksettes tiltak. Eksempelvis forsterkede korttidsplasser, forsterkede hjemmebaserte team og opprettelse av plasser på Søndre Borgen for bedre å kunne ivareta pasienter etter utskrivning, opplyser direktør Aud Hansen.  Asker og Bærum kommune har fått tildelt statlige midler til tilsammen 23,5 millioner øremerkede kroner for å dekke opp for den ekstra kostnad de blir påført ved at kommunene skal betale kr. 4000 fra første dag for utskrivningsklare pasienter.  

Slagpasienter blir liggende i timesvis uten tilsyn.  Aftenposten 6. mars 2012 v/ Tine Dommerud.

Minuttene teller ved hjerneslag, men flere sykehus lar pasientene vente. I Bærum risikerer eldre å vente inntil seks timer.  Statens helsetilsyn peker på lovbrudd ved ni av 29 tilsyn i behandlingen av eldre med hjerneslag.  Dette gir uakseptable ulikheter i behandlingstilbudet til en sårbar gruppe. Og det kan medføre at noen pasienter kommer ut av sykehusoppholdet med en større funksjonssvikt enn de ville hatt ved behandling på et annet sykehus, sier direktør Lars E. Hanssen i Statens helsetilsyn.

Tre timer:  Et av sykehusene som hadde avvik, er Bærum Sykehus, der tilsynet mener pasienter med symptomer på slag ikke får forsvarlig behandling. Gjennomsnittlig tar det tre timer før pasientene blir mottatt ved slagenheten. Ved flere anledninger ble pasientene møtt av en medisinstudent eller turnuslege. Heller ikke Ullevål sykehus sikrer forsvarlig behandling av eldre pasienter med hjerneslag de første 24 timene, ifølge tilsynet. Rapporten viser at flere pasienter med hjerneslag ikke blir behandlet i slagenhet de første 24 timene, og at det kunne ta inntil tre døgn før slagpasientene ble overført til slagposten, og at noen slagpasienter ble lagt på andre avdelinger hvis det var fullt belegg. Tilsynet gikk gjennom 20 pasientjournaler og oppdaget at enkelte pasienter ble liggende flere timer i akuttmottaket uten å møte en lege. Tilsynet kontrollerte kun eldre over 80 år, men Bærum sykehus svarer det ikke er grunn til å tro at det er forskjell i behandlingen av de over og under 80 år. Det er imidlertid ikke mulig å svare konkret på dette spørsmålet, fordi det ikke er gjort tilsvarende undersøkelser for de under 80.

Helsetilsynet er bekymret:  Dette innebærer en fare for at pasientene kan få mangelfull og forsinket behandling. Det er også til hinder for en helhetlig behandling av pasienter med hjerneslag, skriver Helsetilsynet i rapporten. I tillegg til at pasientene ble liggende uten legetilsyn, fikk Bærum sykehus også kritikk for at det ikke ble fulgt vanlig prosedyre for mistanke ved slag, blant annet når det gjaldt å dokumentere blodtrykk, puls og respirasjon.  Asker og Bærums Budstikke omtalte avvikene for kort tid siden, og fylkeslege Petter Schou sa til avisen at tre timer ikke bare er litt, men superkritisk, for pasientene. Vi oppfatter det som alvorlig at det er en så betydelig forsinkelse for pasientene, understreket Schou.  Direktør Lars E. Hanssen i tilsynet mener behandlingstilbudet til eldre slagpasienter er forsvarlig de fleste steder. Samtidig avdekket de en relativt omfattende styringssvikt når det gjelder slagbehandling i noen helseforetak.  Vi forventer at de regionale helseforetakene og det enkelte helseforetak bruker sine styringsmidler til å styrke kapasiteten for spesialisert slagbehandling, sier Hanssen.

Bærum sykehus har ordnet opp: Bærum sykehus behandler flere enn 400 slagpasienter årlig. Avdelingssjef Niels Kristian Thybo ved medisinsk avdeling mener de har kontroll på situasjonen, og at det er trygt å reise til sykehuset. Han forsikrer at sykehuset har gjort tiltak som vil rydde opp i dette, blant annet er slagbehandlingen organisert annerledes. – Seksjon for geriatri, slag og rehabilitering har gjort et omfattende arbeid for å lukke det nevnte avvik. Avviket var begrunnet i lang ventetid i akuttmottaket og utilstrekkelig dokumentasjon for hva som var gjort med pasientene i denne tiden. Behandlingen på slagenheten ble vurdert til å følge de nasjonale retningslinjer. Omfattende tiltaksplan er utferdiget i samarbeid med akuttmottaket og medisinsk avdeling og er sendt Helsetilsynet den 29. februar 2012, sier Thybo.

Pasienter skjønner ikke sykehusbrev.  Aftenposten 5. mars 2012 v/ Halvor Hegtun.

Sykehusene skriver så kronglete brev at pasientene ikke skjønner sine rettigheter, sier Oslos helse- og sosialombud Anne-Lise Kristensen.  Det kan hjelpe de mest ressurssterke til å ta seg frem i køene. Jeg hr erfaringer som bekrefter at ansatte og ledelse ved Oslo universitetssykehus har mangelfull forståelse og respekt for pasienters rettigheter, sier Anne-Lise Kristensen.  Det gjelder både retten til utredning innen 30 dager, retten til fritt sykehusvalg og retten til en konkret behandlingsfrist for pasienter med prioriterte behov.  Hun utdyper dette i sin årsrapport som offentliggjøres denne uken.  I samtaler med pasienter avdekkes mye frustrasjon  over brevene som sendes til pasientene. Problemet kan enten være at pasientene ikke får den nødvendige informasjonen om hvilken rettigheter de har.  Brevene er i hvert fall ikke skrevet slik at pasientene oppmuntres til å ta vare på sine rettigheter.  Brev kan også være så vanskelig formulert at folk rett og slett ikke skjønner dem.  Kristensen sier at pasienter som klager kommer foran andre pasienter med samme lidelser og hjelpebehov er en klart ulovlig praksis, i strid med kravet til medisinskfaglige vurderinger og etisk svært betenkelig.  Hun tror problemene bunner i at systemene for pasientrettigheter og budsjetttildeling ikke er tilpasset hverandre. Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen sier at man har samarbeidet med helseforetakene om å lage nye brevmaler.  De var ferdige i 2010 og skulle nå være tatt i bruk de aller fleste steder.  

Klinikksjef Olav Røise ved OUS forsvarer ventelistetriksingen:  Han mener at triksingen kan være samfunnsøkonomisk fornuftig.  Når vi må overføre en pasient til en privat institusjon, så er det vi som må betale de kr. 250.000 det koster.  For den samme summen kan vi operere tre i eget sykehus.  Når vi opererer noen foran i køen, så er dette åpenbart et etisk problem, men vi er ikke sikre på at det nødvendigvis er en juridisk feil håndtering.

Fikk vite at pasienter klaget seg frem i kø.Aftenposten 4. mars 2012 v/ Helene Skjeggestd og Anders M. Johansen. 

"Det betyr rett og slett at denne pasienten som benyttet sin valgfrihet (...) rykket frem i køen ved det ordinære sykehuset som vedkommende sognet til, til skade for en annen pasient, som, uvitende om dette, ikke rykket frem i køen."   Dette sa stortingsrepresentant Michael Tetzschner (H) i en stortingsdebatt til helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen 9. februar i år. Innlegget ble holdt under en debatt om fritt sykehusvalg der Høyre-politikeren viser til at ordningen er kun for de pasientene som kjenner sine rettigheter.I Stortinget svarte helseministeren: "Jeg synes det har vært mange interessante innlegg i denne debatten, men jeg må si at jeg ikke kjente meg helt igjen i siste innlegg".  En liten måned senere kunne TV 2 avsløre at ved Oslo universitetssykehus (OUS) hadde tillitsvalgte og ansatte varslet om samme praksis som Tetzschner var bekymret for: Pasienter som kjenner sine rettigheter og klager, blir prioritert foran andre. Det er en praksis ansatte ved OUS kaller uetisk.  Det var en alvorlig påstand jeg kom med, og jeg kunne belegge den. Det eneste hun hadde å si, var at dette var en virkelighet hun ikke kjente seg igjen i. Det kan bety at hun ikke visste om dette, eller at jeg tok feil eller løy. Å undersøke dette nærmere hadde vært en annen og mer konstruktiv måte å behandle dette enn å avvise det, sier Tetzschner. Kjent i lang tid: Han forteller at det var gjennom hans bakgrunn som styreleder ved det psykiatriske sykehuset Oslo hospital han fikk opplysninger om konkrete eksempler på at sykehus rydder plass til pasienter som klager og ønsker å bytte sykehus når fristen for behandling brytes. - Systemet er sånn at helseforetakene ikke har lyst til at pasientene skal bruke sykehusvalget. De vil heller behandle selv, så de slipper å betale for behandlingen ved andre sykehus. Dette har vært snakket om i lang tid. Det er på tide at vi får en helseminister som tar disse problemene alvorlig, sier Tetzschner. Ikke det samme: Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen understreket fredag at hun kun kjenner saken ved OUS gjennom mediene. Politisk rådgiver Tord Dale (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet holder fast ved at det som ble sagt 9. februar, ikke hadde noe med situasjonen ved OUS å gjøre. "Departementet har hatt et aktivt arbeid over lengre tid for økt bruk av fritt sykehusvalg, færre fristbrudd og bedre informasjon til pasienter om deres rettigheter. Innlegget som refereres, omhandlet ordningen fritt sykehusvalg og ikke forhold knyttet til fristbrudd og HELFO ved Oslo universitetssykehus", skriver Dale i en e-post til Aftenposten. Han understreker: "Departementet har hatt en rekke møter med tillitsvalgte om forhold ved OUS, men de tillitsvalgte har ikke tatt opp de forholdene som ble beskrevet på TV 2 torsdag. Når det gjelder den konkrete saken på TV 2, er det viktige nå at OUS og fylkeslegen undersøker saken grundig og gjør de nødvendige tiltak."  

  • På TV 2 torsdag sto flere ansatte ved Oslo universitetssykehus frem og fortalte at det har foregått omfattende og systematisk triksing med ventelister ved sykehuset.
  • Målet skal ha vært å spare penger.
  • I går kunne Aftenposten vise til en e-post-korrespondanse fra juni 2010 som viser at det i lang tid har vært frustrasjon blant de ansatte ved sykehuset.
  • Tall som Aftenposten har hentet inn fra HELFO, viser at 60 prosent av de som klager, rykker frem i pasientkøen.

Rydder plass til pasientene som klager.Aftenposten 2. mars 2012 v/ June Westerveld m.fl.

Hvis sykehusets ledelse har gitt instruks om at pasienter som klager skal prioriteres foran andre med lik rettighet, har de instruert om et lovbrudd. En leder som har gjort det, kan vanskelig bli sittende, sier fylkeslege i Oslo og Akershus, Petter Schou.  Også styreleder ved Oslo universitetssykehus, Stener Kvinnsland, sier det er svært alvorlig dersom ledelsen ved OUS har stilt seg bak praksisen om å prioritere fristbruddpasienter etter økonomiske hensyn. - I så fall er det noe administrerende direktør må undersøke og gå raskt inn i, sier han. I går sto en rekke ansatte ved Oslo universitetssykehus frem i TV 2 og fortalte at det har foregått omfattende og systematisk triksing med ventelister ved sykehuset med ett mål for øye, å spare penger. Rettighetspasienter (se fakta) som har klaget på at behandlingsfristen har vært brutt, er blitt løftet frem i køen slik at sykehuset ikke behøver betale dyr behandling for dem ved andre sykehus. Ifølge de ansatte har denne praksisen vært instruert fra høyeste hold av ledelsen ved sykehuset.  Rydder plass: Tall fra HELFO bekrefter inntrykket av at sykehusene finner plass til pasienter som klager. Og det gjelder ikke bare Oslo universitetssykehus, men hele landet.  I fjor klaget 2200 pasienter til HELFO på at fristen som var satt for deres behandling, var brutt. HELFO tar så kontakt med sykehuset og gir dem en dags frist på å finne time innen 14 dager. Klarer ikke sykehuset det, finner HELFO hjelp til pasienten ved et annet sykehus, også i utlandet, på det ansvarlige sykehusets regning. I over 60 prosent av tilfellene klarte sykehusene likevel å finne en plass til pasienten innen 10 dager etter at HELFO ringte.  I en flere e-poster som Aftenposten har fått tilgang til, kommer det frem at det i flere år har vært stor frustrasjon blant de ansatte på at ledelsen presser dem til å skyve pasienter som har klaget fremover i køen. - Dette tyder jo helt klart på at sykehuset da rydder plass til den som har klaget, til fordel for en annen som står i køen. De har jo ikke ledig, ubrukt kapasitet, sier Petter Schou.  Han vil nå granske ventelistesaken ved Oslo universitetssykehus.  Ledelsen har visst: Både nåværende og tidligere ledelse ved OUS benektet i går i en høring i Stortinget at de har kjent til praksisen.  Det overrasker de ansatte som varslet.  - Jeg har selv informert mine klinikkledere om praksisen, sier klinikktillitsvalgt Christian Grimsgaard.  Dette bekreftes også av avdelingssjef ved plastisk-kirurgisk avdeling ved Rikshospitalet, Kim Tønseth.  - Dette har vi fått beskjed om fra ledelsen ved flere anledninger, generelt og i konkrete saker, muntlig og skriftlig, sier Tønseth.  Han forteller at avdelingssjefene har jevnlige møter med hele ledelsen, både administrerende direktør, fagdirektører og klinikkdirektører. Det er i disse møtene Tønseth og flere av hans kolleger har tatt opp problemet.  Aftenposten har også fått tilgang til mailkorrespondanse hvor en i sykehusets ledelse ber en avdeling finne plass til en konkret klagepasient, selv om det ikke er ekstra folk til å behandle flere.  Rekonstruksjon av bryst: Tønseth forteller at ordningen blant annet gjelder brystkreftopererte som står i kø for rekonstruksjon av bryst. Køen er lang, og kapasiteten er for liten.  - Prisen for å rekonstruere et bryst i et privat sykehus er ca. 250 000 kroner. Her på sykehuset kan vi gjøre det for 90 000. Samfunnsøkonomisk er det derfor mye gunstigere å behandle nesten tre pasienter for prisen av hva én pasienter koster ved privat private institusjoner. Sykehuset har derfor valgt å behandle pasienten som klager for å slippe regningen fra Helfo, selv om denne pasienten blir behandlet før andre som har ventet lengre. Spørsmålet er de etiske konsekvensene, og de juridiske forholdene, nemlig at pasienter som ikke klager må vente lenger.  Administrerende direktør Bjørn Erikstein fastholdt i går at han ikke kjenner til at sykehusets ledelse har instruert til denne praksisen, men sa imidlertid at han nå umiddelbart skal gjennomgå rutinene for å sikre at håndteringen av regelverket er i tråd med regelverket.
Denne e-post-korrespondansen fra juni 2010 ved ortopedisk avdeling viser at det i lang tid har vært stor frustrasjon blant de ansatte ved sykehuset om ledelsens press om å finne plass til pasienter som klager.

Denne e-post-korrespondansen fra juni 2010 ved ortopedisk avdeling viser at det i lang tid har vært stor frustrasjon blant de ansatte ved sykehuset om ledelsens press om å finne plass til pasienter som klager.

 



Ulovlig triksing med ventelister ved Oslo-sykehus.  TV2 1. mars 2012 v/ Taalesen, Aaserud og Normann.

Det er ikke hvor alvorlig pasientens tilstand er som avgjør hvor raskt pasienten får behandling, men hvor mye penger sykehuset sparer på det.  TV 2 kan avsløre at ledelsen ved Oslo universitetssykehus i flere år systematisk har trikset med ventelistene for å spare penger. Flere leger står nå frem og forteller om en praksis de kaller medisinsk uetisk.  Ifølge Norges fremste ekspert på helsejuss er den også lovstridig.

Trikser for å spare penger?  Oslo universitetssykehus (OUS) skal spare 800 millioner kroner i år og nesten 1000 årsverk skal bort.

TV 2 har i gjentatte reportasjer fortalt om den vanskelige situasjonen ved sykehuset, og kan torsdag avsløre at ledelsen ved OUS i flere år systematisk har trikset med ventelistene for å spare penger. Det hele foregår slik:

Pasienter på venteliste er kategorisert enten som en rettighetspasient eller ikke. Rettighetspasientene skal etter loven prioriteres og har rett på helsehjelp innen en viss frist.  Les hele artikkelen: Ulovlig triksing med ventelister

GREIT Å RYDDE: Mailkorrespondansen TV 2 har fått tilgang til viser hvordan OUS rydder plass til pasienter som har klaget.

Ungdom hopper av helsefagDagsavisen 29. februar 2012 v/ Sturla S. Hansen og Martin Moland.

Mange unge søker seg til helse- og sosialfag, men de aller fleste hopper av. Det nye helsearbeiderfaget på videregående har bidratt til at vi får færre hender til å møte eldrebølgen.  Helse- og sosialfag er det mest populære yrkesfaglige studieprogrammet. I 2008 var det omtrent 5.000 søkere, men det hjelper fint lite når de aller fleste hopper av utdanningen før de skal ut i lære. Under 600 av de 5.000, mindre enn 14 prosent, startet i lære som helsefagarbeider to år senere.  Les mer: Hopper av.

Eldre, institusjoner, politikk og ideologi?   Leder i Drammens Tidende 23. februar 2012.   

Spørsmålene er mange, og nå skal eldreomsorgen i Drammen igjen under lupen, slik den også har vært tidligere. Opposisjonen med Ap i spissen, mener omsorgen ikke er god nok og at Høyre bruker pengene feil. Høyre, derimot, forsvarer eksisterende system som tidvis kan gjøre feil, men som i sum er godt nok. Eldreomsorg er et fag og et lovpålagt tjenestetilbud, og dermed en forpliktelse for alle kommuner, men eldreomsorg er også i høyeste grad politikk. Det de som er i posisjon nå (Høyre), er derfor også et forsvarsverk mot opposisjonens tiltagende bruk av skarp ammunisjon. Så lenge det er strid om de faktiske forhold, vil opposisjonen alltid ha et betydelig handlingsrom, Samtidig er også eldreomsorg ideologi. Ap har større tro på institusjoner, altså sykehjem, enn det de borgerlige partiene har. De borgerlige partiene ønsker en mest mulig hjemmebasert omsorg. De eldre skal få lov til å bo hjemme så lenge som mulig, og sykehjem er således bare et alternativ når all annen type omsorg ikke nytter. Men dette argumentet trenger nå de borgerlige part faglige argumenter for å kunne forsvare. Den lakkmustesten av eldreomsorgen som nå skal finne sted, er med andre ord både en faglig kartlegging og forsøk på et politisk sjakktrekk. Drammen Høyre opplevde et alle tiders valgresultat i september, men tiden etterpå har vært tyngre. Sykehusstriden på Bragernes var ubehagelig, trafikkaoset i Konnerudgata plagsomt, varslene om butikkdød i sentrum og beslutninger om sviktende eldreomsorg som et slag i mellomgulvet. Posisjonen i bystyret, med Høyre i alle tunge og ledende verv, må komme seg videre etter blåmandagen som fulgte etter brakvalget. Høyre må med andre ord bli ferdige med noen forsvarskriger, og komme seg på offensiven. Det er dette vi nå ser begynnelsen på, samtidig som Høyre vet at rent flertall i bystyret kan være behagelig, men nettopp derfor også farlig. Nå gjelder det mest av alt å kunne vise til resultater.

Bøyer av for eldrepress.   Drammens Tidende 23. februar 2012 v/ Silje Sjursen Skiphavn.  

Høyre gir etter for press fra de andre partiene. De andre partiene stoler ikke lenger på administrasjonens håndtering av eldreomsorgen.  Etter en rekke oppslag i DT, fikk de til slutt med seg Høyre på å kreve full gjennomgang av omsorgstilbudet.  Vi har sagt klart ifra at vi ikke er komfortable med å sitte i et styrende samarbeid hvor det sås tvil om lovligheten av det vi driver med.  Dette må det ryddes opp i, forlanger Frps gruppeleder Jon Helgheim.  Han refererer til måten Drammen kommune behandler søknader om langtidsplass på sykehjem på.  Fylkesmannen i Buskerud har konkludert med at kommunens praksis er i strid med loven.
Politikerspørsmål.  Det er politikerne, og ikke administrasjonen som skal bestemme hvordan vi skal ha det.  Vi trenger et vedtak som gir en klar og god retning på hvordan eldreomsorgen skal være, mener Helgheim. ... Det er fremmet hele fire interpellasjoner om eldreomsorg til neste bystyremøte i mars.  Noen av forslagene:  1) Full behovsanalyse for fremtidig behov, 2) Endre søknadsskjemaet tilbake til det gamle,  3) Alle som vil ha sykehjemsplass, skal få det inne tre måneder, 4) Hele bystyret, ikke bare bystyrekomiteen, oppdateres jevnlig om sykehjemstall, 5) Beholde dagsentertilbudet.
Ikke mistillit. Høyres gruppeleder Johan Baumann innrømmer at behovet for en gjennomgang har presset seg fram.  Han vil at bystyrekomiteen for helse- og omsorg skal bestille en bred melding om eldreomsorgen.  Vi må ha full åpenhet rundt dette, og være trygge på at systemet fungerer, sier Baumann.  Betyr det at du ikke er trygg på at det er godt nok i dag?  Jeg vil ikke uttrykke mistillit, jeg tror alle gjør så godt de kan.  Men nå må vi få en melding som ser på status, og som gir en handlingsplan for fremtiden, sier han.  Aps gruppeleder Masud Gharahkhani mener bystyret ikke bør nøye seg med en gjennomgang.  Dette er ikke noe nytt.  Jeg er redd det lir med utredninger, og at det ikke fører til handling, sier han.  Vi vet jo hva administrasjonen synes.  De mener det er nok sykehjemsplasser.  Nå utsetter man bare problemet.  Gharahkhani syne ikke dert er noen vits i å planlegge i det uendelige.  Vi vet at behovet er der i dag, såp vedtaket burde være å bygge sykehjemsplasser så fort som mulig, sier han.

Fakta om sykehjemsplasser.  Køen forsvant.  Ventelisten for å få sykehjemsplass i Drammen krympet fra 42 til null på ni måneder.  Årsaken var at de som før havnet på venteliste, nå fikk avslag.  Nytt skjema: Før krysset man av for hvilken tjeneste man søke om.  Nå beskriver søkeren hjelpebehovet sitt slik at kommunen kan vurdere hvilken tjeneste som skal gis. Nedgang: Antall søknader om langtidsplass gikk ned med 35% fra 2010 til 2011.  For korttidsplasser var nedgangen 29%.

Navarsete lærte om teknologisk eldreomsorg?   Drammens Tidende 22. februar 2012 v/ Silje Sjursen Skiphamn.

Kommunalminister Liv Signe Navarsete (Sp) ville vite hvordan teknologi kan gi eldre noen ekstra år hjemme.  De aller fleste vil bo hjemme så lenge som mulig før de må på sykehjem. I Drammen skal en rekke teknologiske nyvinninger forhåpentligvis utsette flyttingen til sykehjem med to-tre år. En sensor som varsler hvis en ustødig person faller. En digital blodprøvetaker som sender prøvesvaret direkte til fastlegen. En skjerm på veggen hvor brukeren kan prate med fysioterapeuten sin. Dette er eksempler på hvordan den nye hverdagen for brukerne av pleie- og omsorgstjenestene i Drammen kan bli. Drammen er nemlig en av kommunene i Norge som har kommet lengst på å tenke teknologiske løsninger i eldreomsorgen. Høyteknologiske omsorgsboliger om ett år:  Det var nettopp derfor en nysgjerrig Navarsete ønsket å komme på besøk. I Drammen skjer det stadig noe nytt. Teknologi vil bli en viktig del av omsorgstjenestene i framtiden, sier hun.Sp-statsråden besøkte Arena Helseinnovasjon på Papirbredden. Dette er et tverrfaglig samarbeid som skal utvikle tjenesteleverandører til helse- og omsorgssektoren. Drammen kommune samarbeider med Arena Helseinnovasjon om å utvikle intelligente helse- og omsorgsløsninger. I mars starter byggingen av 16 høyteknologiske omsorgsboliger i Schwarz gate. De skal stå ferdige om ett år.  Både yngre og eldre brukere av omsorgstjenester ønsker å bo hjemme så lenge de kan, sier ordfører Tore Opdal Hansen (H) i Drammen.  Han omtalte Drammen som en «foroverlent kommune» når det gjelder utvikling av helseteknologi. Navarsete roste Drammen for et offensivt samarbeid med bedriftene som lager de teknologiske løsningene.  Alle ønsker å styre livet sitt selv så lenge som mulig. Hvis ny teknologi kan utsette flytting til sykehjem i to-tre år, er det genialt både for den enkelte og for kommuneøkonomien, sier kommunalministeren.  Skal ikke erstatte menneskerHun er imidlertid helt klar på at  teknologi ikke skal være en erstatning for mennesker: Det er langt ifra målet. Det er heller slik at teknologien kan være med på å frigjøre tid slik at de ansatte kan være mer sammen med brukerne, fastslår Navarsete.

Tar danske Fredericamodellen Eldrebølgen?   Dagens Medisin 10. februar 2012 v/ Eli Gunnhild By, NSF.

Hverdagsrehabilitering som ledd i pleie- og omsorgstjenester dukket opp på ny som begrep i tilknytnign til byen Fredericia Danmark.  I det norske nyhetsbildet er hverdagsrehabilitering blitt aktualisert i forbindelse med en artikkel i Aftenposten av kommunalminister Liv Signe Navarsete. Ideen er at den eldre borger skal være uavhengig, selvhjulpen og aktivt deltagende i eget liv så lenge som mulig i eget hjem, og at behovet for offentlig hjelp eller sykehjemsplass, utsettes. Akkurat som gjeldende norsk politikk har vært de siste 20 år. Forbundsleder Eli Gunnhild Bye, NSF, hadde en tankevekkende refleksjonsartikkel i todsslroftet Dagens Medisin. Les hele artikkelen her

Fire av fem barn blir friske av leukemi.   Aftenosten 4. februar 2012 v/ Tine Dommerud.

Malin Evensen (14) er frisk etter å ha fått diagnosen leukemi som 12-åring. Jeg er nok litt mer moden enn mange andre på min alder, sier hun.  I dag markeres Verdens kreftdag over hele verden. En fersk rapport fra OECD viser at norske kreftpasienter – uansett alder og kreftform – har de beste mulighetene til å overleve. Hver dag får 75 personer i Norge vite at de har kreft. Sjokket er stort. Men to av tre overlever sykdommen. En av disse er fjortenåringen Malin Evensen fra Skjetten på Romerike.

To vanskelige år: Datoen 16. januar vil alltid bli husket hos familien Evensen. Da fikk Malin vite at det ikke lenger var kreftceller i benmargen hennes. En sommerdag to og et halvt år tidligere ble Malin, som da var 12 år, akuttinnlagt på Ahus. Ganske snart fikk hun vite at hun hadde akutt lymfatisk leukemi, som er en alvorlig form for blodkreft. To år med kraftig behandling, og ekstra sykdommer som svineinfluensa, cellegift og håravfall, lå foran jenta.  Hun fikk akutt høy feber og nedsatt allmenntilstand og ble sendt til Ahus med ambulanse. Dagen etter fikk hun diagnosen, og ble videresendt til Rikshospitalet, forteller pappa Henning Evensen.  Malin var da 12 år og skulle opp i syvende klasse.

Man kan bli frisk: Aftenposten møter henne hjemme hos faren på Ekeberg i Oslo. Hun er kvikk og glad, og synes det er helt uproblematisk å dele sine erfaringer med leserne.  Det er fint å vise andre barn og foreldre at man kan bli frisk, sier hun.  Bare få uker etter at hun hadde fått kreftdiagnosen var Malin på skolen. Dagen etter kom en sykepleier til klassen og fortalte hva kreft var, og hva som kom til å skje med henne.  Da fikk klassen vite hva det var med meg, og det var lettere.  Til tross for at hun var så kvalm i perioder at hun kastet opp hele tiden, og til tross for sår i munnen og væskeopphopninger, synes Malin det verste med å være syk var at hun var så mye borte fra vennene.  Noen få trofaste stilte opp hele tiden, en av venninnene lå til og med over på sykehuset.

Blitt moden: I løpet av de to årene hun var ut og inn på Ahus fikk Malin to gode venner på avdelingen. Begge de to er døde.  Så jeg er nok litt mer moden enn mange andre på min alder, sier fjortenåringen, og legger til at hun setter mer pris på andre ting enn tidligere.  Malin var en habil danser før hun ble syk. Hun var kommet langt i freestyle og discojazz. Nå har hun gått over til magedans og zumba.  Og hun tenker fremover. Jeg går til presten, og skal konfirmeres 13. mai. Familien fikk raskt kontakt med Støtteforeningen for Kreftsyke Barn (SKB), som har en samarbeidsavtale med Kreftforeningen.  Hadde det ikke vært for SKB, hadde livet vært tyngre. Det er en frivillig organisasjon som har et unikt miljø der alle blir tatt vare på, sier faren.

Startet på 70-tallet: Da professor og overlege Finn Wesenberg ved barnemedisinsk avdeling på Rikshospitalet var student på 60-tallet, kom barna inn på sykehus og døde. Det var først på 70-tallet norske leger begynte å helbrede barn med leukemi.  På 40 år har overlevelsesprosenten gått fra nærmest null til 80 prosent. De siste internasjonale store oversiktene viser at Norge og Norden er på topp når det gjelder overlevelse hos barn, og Wesenberg mener dette skyldes to ting:  Vi har et offentlig helsevesen. Alle barn i Norge har tilgang til samme behandling, i for eksempel USA faller ca. 1/3 barn utenom den beste behandling, og derfor har de mindre sjanse for å overleve. Dessuten har vi et veldig godt nordisk samarbeid på barnekreft. Alle de nordiske landene deler sin kunnskap og blir bedre. Sykehusene har oppegående laboratorieservice, og skreddersyr behandling til barn.  Flere får kreft: Mens det i dag er 75 nordmenn daglig som får påvist kreft, ventes tallet å øke til 84 i år 2020. Den økte kreftforekomsten henger sammen med at vi får en eldre befolkning. Takket være nye metoder for å oppdage og behandle kreft, overlever nå 2 av 3 kreftrammede. For 50 år siden var det kun 1 av 3 som overlevde, opplyser Kreftforeningen.

Klar for å døAftenposten 3. februar 2012 v/ Ola Henmo og Bjørn Egil Halvorsen.

Vi bruker enorme summer på å forlenge dødssyke menneskers liv med noen måneder. - Feilprioritering, mener kreftsyke Arne Sveen. Da Arne Sveen 28. juni i fjor ringte 113 og ble kjørt rett til Diakonhjemmets operasjonsbord, hadde han bare djevelsk vondt i magen. Da han våknet noen timer senere hadde han uhelbredelig kreft og skulle snart dø. 62-åringen hadde lenge hatt magesmerter, men ifølge fastlegen skyldtes de overvekt. Lavkarbodiett skrellet av ham 37 kilo. Alle skrøt av hvor flink han var, men bedre i magen ble han ikke. Da han kom til seg selv etter operasjonen, med utlagt tarm, skjønte han umiddelbart tegningen. Kirurgene fortalte at svulsten var fjernet, men at kreften var spredt til lever og galleganger. Sveen spurte om sjansen for å bli helt frisk. Svaret var at denne sykdommen kom han ikke til å overleve. Hva gjør du hvis du får dødsdommen? Forsøker alle behandlingsmuligheter for å leve så lenge som mulig? Eller er det viktigere å gjøre den siste tiden smertefri og god? Svært mange er villige til å prøve alt, inn i det siste. Men å leve lenger med en uhelbredelig sykdom har en pris. Millioner av kroner brukes hvert år på å forlenge liv noen dager, uker eller måneder på intensivavdelinger og kreftsentre. Flere eksperter mener det er på høy tid å diskutere: Er det riktig prioritering? Aksepterer vi ikke lenger at livet har en slutt?

Champagne og roser: Først kom sjokket. Men det la seg fort. Til sin egen store forbauselse, taklet Arne Sveen den nådeløse dommen bra. Befriende. Jeg slapp uvissheten. Ble hverken redd eller sint, tenkte ikke at det var urettferdig. Vi treffer ham hjemme på Ullern, i en leilighet i tiende etasje, med fantastisk utsikt over Oslofjorden. På stuebordet, ved siden av pillebrettene, ligger Per Fugellis Døden, skal vi danse? Røyken fra en fet sigar slører til solstrålene som trenger gjennom vinduene; etter mer enn 30 tobakksfrie år nyter Sveen tunge magadrag med den aller beste samvittighet. Helst skulle han hatt en dato. Han har alltid likt å ha kontroll. Hvis jeg visste at jeg skulle dø torsdag 22. mars klokken 18, ville jeg kjøpt inn champagne og roser, invitert venner og familie til fest – og advart dem mot å komme for sent, sier han med et galgenhumoristisk, gutteaktig glis. Han er skilt to ganger og har ingen barn, men lillebroren Jon har flyttet hjem fra Canada for å være sammen med ham de siste ukene og månedene. Mellombror Børre bor et knapt steinkast unna. I tillegg er sykepleier Tor-Arne Henningsen fra Fransiscushjelpens hospicetjeneste på ett av sine hyppige, lange besøk. Han sørger for at Sveen tar riktig medisin til rett tid, steller sår og er blitt en fortrolig samtalepartner. En skokk venner og kjente har gitt Sveen velmente råd: Operasjoner i utlandet, ny og lovende forskning, alternativ behandling. Han har foregitt å lytte interessert, men siden legene ga ham dødsdommen har han vært fast bestemt på å la naturen gå sin ubarmhjertige gang. Hvor mye ressurser skal vi bruke på å holde folk som meg litt lenger i live? Avanserte inngrep og dyre medisiner som forlenger livet med noen dager, uker eller måneder, kunne gitt hundrevis av mennesker et bedre liv, reddet tusenvis av aidssyke i Afrika. Prioriteringen er tullball!

Behandler feil: Ved intensivavdelingen på Stavanger universitetssykehus har leder Siri Tau Ursin etiske kvaler: Hun er blitt sikker på at hun ikke alltid behandler de riktige pasientene. Mange av dem burde heller fått pleie og smertelindring, helst hjemme sammen med sine nærmeste. I stedet tilbringer mange uhelbredelig hjerte-, KOLS- og kreftsyke sin siste tid i en respirator. Der blokkerer de plassene for syke med potensial til å bli helt friske. Om lag 11 000 nordmenn behandles årlig på intensivavdelinger. 15 prosent av befolkningen dør her. Vi leger er lært opp til å tenke at ingen skal dø på vår vakt. Det sitter i ryggmargen å gjøre alt vi kan for å redde liv. Med dagens teknologi kan vi holde folk veldig lenge i live. Men i praksis forlenger vi dødsprosessen i stedet for å skape størst mulig livskvalitet, sier hun. Døden i respirator er ikke naturlig. Den er høyteknologisk, preget av rør og slanger, veldig fremmedgjørende. De pårørende er redde for å komme borti noe. Av og til får ikke engang den døende ligge i enerom. Tau Ursins erfaring er at det ikke er døden i seg selv som skremmer, men å dø med smerter og ubehag. Dersom legene klarer å formidle at det finnes pleiende og lindrende behandling, med omsorg og stell, er hun overbevist om at flere vil betakke seg for å havne i respirator. De vil heller velge en mest mulig naturlig død. Men den samtalen må tas før de døende havner på intensiven. Da er de for syke. I dag må vi ta valget for folk. Det er fortvilende. Tau Ursin setter ord på det mange føler. Intensivsykepleier og førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Kristin Halvorsen, forsvarte i 2009 sin doktorgrad om prioriteringer og etikk i intensivbehandling. Ett av hovedfunnene var at medisinsk nytteløs og svært ressurskrevende behandling opplevdes som et økende dilemma blant leger og sykepleiere.

Økonomi og verdighet: Er det greit å putte menneskeliv inn i økonomiske modeller? For halvannet år siden stupte helsedirektør Bjørn Inge Larsen rett inn i vepsebolet. Vi bruker for mye penger på dyr, livsforlengende behandling, sa han. I fremtiden vil flere måtte nektes medisin fordi det blir for dyrt. «Kynisk og iskaldt», sa politikere på Stortinget. Halvannet år senere har behovet for å prioritere tøffere blitt enda mer tvingende, mener Larsen. Budsjettene har ikke økt, men det har behovet og forventningen til hva helsetjenesten skal levere. Det må prioriteres. Han trekker frem kreftomsorgen som eksempel. Det er behov for flere såkalte PETmaskiner (kreftskannere) på norske sykehus. Helseforetakene har fått pålegg om at brystkreftopererte raskere skal få tilbud om rekonstruksjon. Og den såkalte kreftgaranti om at 80 prosent skal få behandling innen 20 dager etter diagnosen er stilt, må innfris. Alt dette vil kreve mer ressurser. Det finnes også mange andre viktige pasientgrupper som trenger forbedringer. Da er helsetjenesten på strekk, sier Larsen.

Møte døden: Det kommer stadig nye kreftmedisiner på markedet som kan forlenge livet med uker, måneder og i visse tilfeller år. Men prisene er skyhøye, enkelte opp mot én million kroner. Storbritannia har gitte grenser for hvor mye samfunnet skal bruke pr. pasient. En behandling som kan gi ett godt leveår kan maksimalt koste 350 000 kroner. I Norge finnes ingen slik fast, bindende grense. Men ifølge Larsen, godkjennes behandling som koster 400 000 – 700 000 kroner for «et godt leveår». Larsen mener mange har urealistiske forventninger til hva det norske helsevesenet kan fikse. Vi er selvsagt glade for nye behandlingsmuligheter. Men selv i Norge, med en av verdens best finansierte helsetjenester, er det grenser for hva vi kan gjøre, sier helsesjefen, som mener prioriteringsdebatten reiser en like viktig sidedebatt: Hva er døden egentlig? En naturlig avslutning på livet eller et onde som skal bekjempes? Er det verdt å bruke energi, krefter og penger på behandling som aldri kan kurere, bare utsette døden en smule? Den moderne medisinen kan medføre at vi ikke orker å se døden i øynene. Livets siste fase bør først og fremst ha fokus på lindring av smerte og ubehag, at mennesker får tid til forsoning, og at man får tatt avskjed med familie og venner. Amagasinet har vært i kontakt med en rekke fagfolk som trekker lignende slutninger. Vi må diskutere vårt forhold til døden. I Norge dør 8 av 10 personer på institusjon, sykehus eller sykehjem. Det er den høyeste andelen i verden, noe som kan være et tegn på at vi klynger oss til medisinen, til håpet. Vi vil behandles inn i det siste. Vi har fremmedgjort, ja bent frem tatt livet av døden, mener leder for Verdighetssenteret i Bergen, Stein Husebø. Holdningen er: Kan vi tilby livet, gjør vi det, koste hva det koste vil. Men jeg mener det er det samme som å kaste penger ut av vinduet. En halv million kroner på å forlenge livet med noen måneder for en person – en slik sum ville for eksempel betydd forskjellen på himmel og helvete for et sykehjem, sier Husebø til A-magasinet.

Dødsdommen: Så står du der en januardag. Du er 46 år. Du er mor, og din eldste sønn skal konfirmeres om fire måneder. Du er kreftsyk, men oppegående og i full jobb. Så sier legen: Vi kan ikke gjøre mer for deg. Han antyder at du ikke engang vil få oppleve konfirmasjonen. Hva gjør du da? Gir opp? Tenker «ja, ja, min tid er kommet»? Nei. Noe våkner i deg. Du vil fighte. Du er menneske, og føler deg mer levende enn døende. Slik er i alle fall Liv Søllesvik (46), som møter den brutale prognosen med kampvilje vinteren 2011. Tobarnsmoren og helsearbeideren kaster seg over telefonen, bruker sitt nettverk og bekjentskaper. Hun tar kontakt med leger, sykepleiere, kreftspesialister. Finnes det noen behandling som kan fungere? Hun er beredt til å bruke penger av egen lomme for å dra til utlandet, hvis Norge ikke kan hjelpe. Det slipper hun. To måneder senere, i mars 2011, får hun svar fra Radiumhospitalet i Oslo. Søllesvik har fått plass i en studie innen såkalt utprøvende behandling. Det kan også kalles et eksperiment. Legene vet ikke om pasientene vil respondere på den nye typen medisin som skal testes ut. De kjenner ikke hele spekteret av bivirkninger. Den potensielt livsforlengende medisinen er ikke godkjent for det norske markedet ennå. Men Søllesvik griper sjansen. Hun kan ikke bli frisk. Men sykdommen kan muligens holdes i sjakk. Alternativet var jo å gjøre ingenting, sier 46-åringen fra Stavanger, når Amagasinet møter henne ved Radiumhospitalet.

Ingen garanti: Hit kommer kreftsyke pasienter fra hele landet for utprøvende behandling. Vilkårene for deltagelse er at standard behandling ikke har virket, men at allmenntilstanden fortsatt er relativt god. Hvert år får om lag 100 personer plass i et prosjekt. Dobbelt så mange vil være med. Fellestrekkene er: De har kort levetid igjen. Og de nekter å gi opp. Til oss kommer folk som ikke føler seg så syke. De vil ikke bare vente på symptomene. Det kan ta tre-fire år før den medisinen vi prøver ut er på markedet. Da vil de fleste allerede være i graven, sier professor og avdelingsoverlege ved Oslo Universitetssykehus, Steinar Aamdal. Han kan aldri dele ut garantier. Pasienten går inn i en høyst usikker behandlingsperiode med viten og vilje. Aamdal erkjenner at det er et etisk vanskelig farvann. Er det riktig at pasienter bruker den tiden de har igjen på behandling som kan gi tøffe bivirkninger? Det er mye reising frem og tilbake til sykehuset for kontroll og overvåking. Er det hensiktsmessig? Slike ting snakker vi om hele tiden. Men svært mange pasienter er villige til å prøve nesten alt, sier Aamdal. For det er lett for en frisk person å oppfordre uhelbredelig syke til å forsone seg med døden. Men når man er livstruende syk, blir det annerledes. Mennesker er fightere. Om det så bare er 1 prosent sjanse for å forlenge livet, gjør man det man kan, sier Aamdal. Liv Søllesvik har føflekkreft med spredning – en av de aller mest motstandsdyktige kreftformene. I 2009 ble 1413 nordmenn rammet av sykdommen. Før jul ble en ny medisin, kalt Yervoy, godkjent i Norge. Den betegnes som en aldri så liten revolusjon. Yervoy har god livsforlengende effekt, noen pasienter lever flere år etterpå. Legene tror den i enkelte tilfeller også kan helbrede, men trenger lengre observasjonstid for å kunne si noe sikkert. Problemet er prisen. Hver behandling koster over 800 000. I Danmark er den fullt tilgjengelig, men i Norge mangler det finansiering. Det blir for dyrt. Ifølge Aamdal er det flere like kostbare medikamenter på vei. Han mener det haster med å få en enhetlig politikk. Politikerne må definere for oss: Hva er et ekstra leveår verdt? Hvor mye skal vi være villige til å betale? Den debatten må tas nå, sier han.

Livet nå: Liv Søllesvik forsøker å leve gode dager med familien i Stavanger. Den første runden med eksperimentell behandling virket ikke helt etter planen, og måtte avbrytes. Nå skal hun i gang med en ny periode med et nytt medikament. Prognosene tilsier at bare halvparten av pasientene i studien vil ha nytte av behandlingen. Den kan gi bivirkninger som leddsmerter og magetrøbbel, eller påvirke hjerte og leverfunksjonen. Den kan til og med gi en annen form for hudkreft, som riktignok er enkel å kurere. Men valget mellom å gjøre noe eller ingenting er enkelt. Hver eneste ekstra dag vil være en bonus. Jeg velger ikke å tenke så langt frem i tid, men fokuserer på at de dagene jeg har er gode. Jeg vet jo ikke om jeg lever til sommeren. Men jeg har to barn som jeg er glad jeg kan følge opp så lenge som mulig. Vi koser oss og gjør kjekke ting sammen. Vi lever nå.

Venter på lyset: Arne Sveen har tilsvarende holdning til nuet, men streber ikke etter å utsette døden. Han har selvfølgelig hatt tunge stunder, grått mye, både alene og sammen med brødrene sine. Men så minner siviløkonomen seg selv på at han har opplevd mer på sine 62 år enn de fleste 100-åringer rekker. 20 år i Nord- og Mellom-Amerika. Skipsreder, gründer, eventyrer, næringsutvikler, venner overalt. Nei, han klarer ikke å være bitter. Men heller ikke Sveen unnlater helt å ta opp kampen mot det uavvendelige. Hver 14. dag får han cellegift. De fire første dagene etter hver behandling er forferdelige, som en djevelsk influensa. Munnen sprekker opp, leddene verker, hodet banker, hendene prikker, hukommelsen svikter. Snart kommer han til å si at nok er nok. Men inntil videre kjøper også han seg litt mer tid. Mest fordi legene har foreslått det og fordi hans prinsipp er å si ja med mindre han har en veldig tungtveiende grunn til å si nei. Men han mener at samfunnet ville vært tjent med å satse mye mer på menneskelighet og mindre på teknologi i livets sluttfase. I stedet for å gi meg cellegift kunne legene brukt tiden til å snakke med meg. Hvordan vil døden arte seg? Blir jeg grønnsak på slutten? Kommer jeg til å kunne ha folk rundt meg? Kan jeg få dø hjemme? Han tror egentlig ikke at all innsatsen for å forlenge livet alltid skyldes den døendes eget ønske. Jeg har lyttet til samtalene ved ganske mange nabosenger. Mitt klare inntrykk er at familien ofte blander seg inn. Pasienten kan være mett av dage, og så sier familien: la oss prøve ditt, la oss prøve datt! Sveen blir dårligere hver uke nå. Han tror ikke han får oppleve sommeren. Den dagen døden kommer, håper han å få være relativt klar, uten smerter, og helst hjemme med sine nærmeste rundt seg. Så skal han møte lyset. Det er det jeg har søkt hele livet. Jeg vet ikke hva lyset er, men jeg vet at det er godt. Det nærmer seg nå. Jeg er klar. For en døende Arne Sveen er livskvalitet nå langt viktigere enn livskvantitet. Broren Jon er aldri langt unna.

Webinar: Offentlig tankeskifte med målsetning om eGov som en Felles Overbygningsplattform!  Seminar på BI, Nydalen 26. jan. 2012.

Videokonferansen 26. januar 2012:                                                   

EPR-forum i samarbeid med OASIS , Den norske Dataforening og BI.

Hans A. Kielland Aanesen (LinkedIn)

Dataforeningens faggruppe for Helse og IKT har fått to internasjonale kapasiteter til å belyse temaet.
John Borras ( OASIS ) dekker internasjonale spesialområder innen - eGovernment, Interoperability Framework, Open standards, eVoting, Transformational Government. 
David Webber ( OASIS ) er internasjonalt anerkjent for sin kompetanse innen åpne SOA-baserte standarder, XML-modellering og Templating innen borgersentrerte applikasjoner for US eGov, UK eGov med mer.

Tankeskifte: Borgerne må bli aktive eiere av vårt Fellesskap og ikke passive klienter !

Den nye Samkjørings- og Samhandlingsparadigmet for offentlig tjenesteutøving og samhandling som pågår internasjonalt betegnes nå med eGov 2.0. Dette går mot en interaksjon mellom tjenestemottaker med sitt sosiale nettverk, det offentlige tjenesteapparat, private tjenesteytere og frivillige hjelpeorganisasjoner.

Link DnD Påmelding: Felles prinsipper og helhetlige løsninger for elektronisk forvaltning... www.dataforeningen.no Full-Booket)


Tilfredse med hjemmesykepleien.   Aftenposten Aften 10. januar 2012 v/ Ingvild Sahl.

86 prosent av brukerne er fornøyde med hjemmetjenestne i Oslo utført av Sentio Research Norge på oppdrag fra Helse- og velferdsetaten. Nordre Aker som ifjor kommer best ut, mens Nordstrand kommer dårligst ut. Agnes Holter (90 år) kan ikke få rost hjelperne nok. Sammen med et stort flertall av brukerne av hjemmetjenesten i Oslo er hun strålende fornøyd med hjelpen hun får. De private aktørene kommer best ut i undersøkelsen. Mens 93% er fornøyde med sin private leverandør, er 86% av brukerne av kommunale tjenester fornøyd. Men bildet er ikke bare rosenrødt. Ifølge undersøkelsen er bruker som får mer enn 4 timer bistand fra hejmmesykepleien i uken mindre tilfredse enn brukere som har mindre behov for hjelp. Personer under 67 år er også oftere misfornøyde med hjelpen til personlig stell enn eldre brukere. Eldrebyråd Aud Kvalbein tror at fritt brukervalg i hjemmetjenesten har bidratt til å heve kvaliteten. Når flere leverer samme tjenester, plukker de opp ideer og lører av hverandre. Samtidig er det viktig at burkerne har mulighet til å velge en annen leverandør, dersom de ikke er fornøyd med tilbudet de har, sier Kvalbein.


Ammerudlunden sykehjem skal ut på nytt anbud.  Groruddalen avis 11. januar 2012 v/ Byråd for eldre Aud Kvalbein (KrF).

Det er nå besluttet at Ammerudlunden sykehjem skal ut på nytt anbud snarest mulig. Omsorg Oslo KF overtok driften av Ammerudlunden i mars 2011 fordi Adecco hadde brutt kontrakten med Oslo kommune. Omsorg Oslo KF ble dannet i forbindelse med at bystyret for ca. ti år siden vedtok å ville prøve konkurranseutsetting av sykehjemsdrift. Bl.a. ønsket da de ansttes organisasjoner at også kommunen selv skulle kunne legge inn anbud i slike konkurranser. De partiene som prinsipielt er imot anbud på sykehjemsdrift, mener at det bare er privatdrevne sykehjem som har brutt arbeidsmiljøloven og turnusbestemmelsene. Det er dessverre ikke tilfelle. Både private og kommunale sykehjem har brutt loven. Sosialistisk styrte Trondheim kommune ble i høst anmeldt for 26.100 brudd på arbeidsmiljøloven i eldreomsorgen. Også i andre byer, inkludert Oslo, har kommunale sykehjem brutt loven. For å sikre motbrudd på arbeidsmiljøloven har Oslo kommune nå mer fokus på lønns- og arbeidsforhold. De som kritiserer at private firmaer drifter sykehjem, sier at ansatte afår dårligere løsnns- og pensjonsforhold. Lønnsforhold er en sak mellom de ansatte, deres organisasjoner og de aktuelle sykehjemsdrifterne. Som i privat næringsliv for øvrig, vil noen tjene mer enn de ville gjort i kommunen, mens andre vil tjene mindre. Byrådet ønsker at Oslos sykehjem skal være driftet av både kommunen, av ideelle aktører og andre private firmaer. Dermed vil vi få en variasjon i sykehjemsdriften som utnytter kreativiteten fra ulike miljøer. I samspillet mellom disse tre typer driftener er det allerede kommet opp mange gode ideer for hvordan man kan skape gode hjem for beboere på yskehjem. Byrådets måle r at kvaliteten ved sykehjemmene skal være god og bli enda bedre. Dete er sykehjemsbeboerene og deres behov som skal være i sentrum for driften, for det er ders hjem.


Sykehustopp til Roma på kurs i fem måneder.  Drammens Tid. 7. jan. 2012 v/ Torunn Havnaas og Silje S. Skiphamn.

Mens sykehusene må kutte, drar direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst på fem måneders Nato-kurs i Roma til 350 000 kroner. Mikkelsen er direktør i Helse Sør-øst som har ansvaret for sykehustjenestene på Østlandet. Fra februar til mai i år skal hun gå på seniorkurset til NATO Defence College i Roma. NATO Defence college er en militær høyskole. På pensum på seniorkurset som Mikkelsen skal følge står blant annet global sikkerhet, NATO før og nå, transatlantisk samarbeid og kriseledelse. Forsvarsdepartementet betaler kursavgiften. Helse Sør-øst dekker bolig, kostgodtgjørelse og reisekostnader under oppholdet. Prisen for oppholdet er beregnet til 350 000 kroner. I tillegg beholder hun lønnen sin.

Riktig og viktig: Jeg tror dette studieoppholdet både vil utfordre meg, samtidig som jeg er trygg på at jeg får kunnskap og innsikt som vil være verdifull når jeg kommer tilbake som administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF etter sommeren, sier Mikkelsen til dt.no På spørsmål om kurset er relevant for å lede Helse Sør-Øst henviser hun til styreleder Frode Alhaug. - Helse Sør-Øst er en stor virksomhet med en omsetning på 60 milliarder kroner. Studieoppholdet ved Nato Defense College har svært høy kvalitet, og vi ser det som riktig og viktig å la administrerende direktør få anledning til ytterligere å utvikle seg som leder gjennom dette studieoppholdet. Det mener jeg er en god investering for Helse Sør-Øst, sier Alhaug. Les mer om Nato Defence College Virker mer som ferie enn kurs Drammens Tidende har de siste ukene skrevet at sykehusene i Vestre Viken må kutte 330 millioner i år. Så tøffe er kuttene at fylkeslegen er redd for at det kan gå utover kvaliteten i tilbudet til pasientene. Styret i Vestre Viken uttalte også i forbindelse med budsjettet for 2012 at de er svært bekymret for økonomien. Også i Oslo har det vært turbulent i forbindelse med omorganisering. Tom Henri Hansen, foretakstillitsvalgt for Den norske legeforening i Vestre Viken, mener Bente Mikkelsens studieopphold sender uheldige signaler. – Jeg synes det sier noe om tanker om egen storhet og liten evne til selvkritisk refleksjon, sier han. – Jeg tror ikke hennes lederegenskaper blir noe bedre. Det virker mer som ferie enn kurs. Hansen viser til at kursmidlene for de ansatte ved sykehusene Mikkelsen er sjef for flere ganger er blitt skåret kraftig ned. Han mener hun burde gått foran med et godt eksempel. – Men for all del; det virker ekstremt komfortabelt å oppholde seg i Roma på denne tiden av året, sier Hansen. – Hva er det du sier? Skal hun på NATO-kurs i Roma? Anne Grete Bjelland, ansattrepresentant for Norsk Sykepleierforbund i styret i Vestre Viken, tror nesten ikke det hun hører. – Dette er helt feil signal å sende når de ansatte verken får kompetanseheving eller andre stimuli, sier hun. Også Hilde Kr. Arnesen, foretakstillitsvalgt for Sykepleierforbundet og styremedlem (bildet), er kraftig provosert. – Det går bare ikke an. Dessuten er timingen helt feil. Vi står midt i en vanskelig prosess bestemt av Helse Sør-Øst. Da trengs det oppfølging og stabilitet, mener hun. 

Nå er en anledning: Er det et godt signal å dra på et slikt kurs i en slik situasjon, Bente Mikkelsen? - Det blir aldri en helt perfekt timing for å være borte en periode. Jeg har ved flere anledninger drøftet opplegg for selvutvikling med både nåværende og tidligere styreleder i henhold til de mål styret har satt for administrerende direktør, men har tidligere ikke funnet anledning. Nå har vi etablert en solid ledelse i det regionale foretaket, og vi ser at omstillingene i regionen tar form med strategiprosesser i flere helseforetak. Vi har også fått på plass permanent ledelse ved sykehusene som er involvert i hovedstadsprosessen. Ut fra dette har jeg vurdert at det nå er en anledning for å ta permisjon, sier Mikkelsen. Politikere reagerer Stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen (Fremskrittspartiet) fra Buskerud sier til NRK det vitner om dårlig dømmekraft når helseforetakene samtidig må spare penger. Kurset er sikkert bra, men en toppleder bør i utgangspunktet ha disse kvalifikasjonene. Det høres umusikalsk ut for meg, sier Knudsen til NRK. Per Olaf Lundteigen (Sp) blir provosert over det han hører. – Dette er sterkt å høre. Jeg har vært på styremøter i Vestre Viken der ledelsen forteller de ansatte at de må spare penger. De kan ikke videreutdanne seg eller gå på kurs fordi de må spare penger, sier Lundteigen til NRK.



Bente Mikkelsen i Helse sør-øst.  Leder i Klassekampen 9. januar 2012.

Det bør ikke overraske noen at både tillitsvalgte og politikere reagerer kraftig på at administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse sør-øst skal tilbringe det neste halvåret på kurs i Roma mens sykehusene står midt i et mareritt av en omorganisering. Det er som kjent lurt å la de høye hester stå når det er tale om personalsaker. Og vi ser heller ingen grunn til å tvile på Mikkelsens forsikring om at "dette studieoppholdet vil utfordre meg". Likevel er det på sin plass å påpeke at hvis det er utfordringer Mikkelsen leter etter, kan hun like godt bli hjemme: Oslo-sykehusene må i år kutte 800 millioner kroner og 1000 årsverk. Sykehusene i Vestre Viken, som også ligger under Helse sør-øst, må kutte 330 millioner kroner. Samtidig sjangler fusjonen ved Oslo Universitetssykehus videre som Helse-Norges mest uhåndterlige omstillingsprosess. Om tidspunktet for avreise er opprørende, er målet for dannelsesreisen like uforståelig. Mikkelsen skal delta på seniorkurs ved Romas Nato Defense College. På timeplanen står Natos historie, internasjonale organisasjoner, internasjonal sikkerhetspolitikk og krisehåndtering. Helsepolitikkens omkved har de siste årene vært at vi må prioritere mye hardere enn før. At det offentlige tar seg råd til å svi av 350.000 kroner på et slikt pensum - i tillegg til å dekke Mikkelsens millionlønn i fem måneder - tyder på at dette prinsippet først og fremst er ment til bruk lenger ned i organisasjonene. Sykehusreformen i 2001 gjorde sykehusene til selskaper, og sykehussjefene til konsernsjefer. Selv om Bente Mikkelsens årslønn på to millioner kroner er Helse-Norges høyeste, er hennes fortelling ikke unik. De siste ti årene er helsedirektørenes lønninger tredoblet. Det er ikke overraskende at lønnsfesten og selskapstenkningen også har skapt en kulturendring blant helsetoppene. Da Jens Stoltenberg i forrige uke møtte næringslivseliten på NHOs årskonferanse, oppfordret han til måtehold når sjefene forhandler fram årets lønnsøkning. Tilfellet Mikkelsen er nok en påminnelse om at Stoltenberg bør være vel så opptatt av å holde sine egne sjefer i ørene.


Bente Mikkelsen i Helse sør-øst. Leder i Nationen 9. januar 2012.

Midt i en krevende omstillingsprosess ville styret i Helse Sør-øst sende topplederen, administrerende direktør Bente Mikkelsen, på et fem måneder langt kurs i Roma. Ikke overraskende ble kursplanene møtt med massiv kritikk, ikke minst blant de anstte i helseregionenn som står foran store omstillinger. Blant annet har det samme styret pålagt Oslo universitetssykehus å redusere kostnadene med 800 mill. kr., samt å kutte 1000 årsverk i løpet av 2012. Mandag avlyste Mikkelsen kursplanene. Det er en avgjørelse det står respekt av, og som vi ser at hun er i stand til å lytte til sine ansatte. Hun trakk riktig konklusjon, å reise vekk fem måneder nå ville gitt gale signaler overfor de mange som står i en vanskelig arbeidshverdag i helseregionen. Samtidig er ikke problemet at det er for mye etter. og videreutdannign i norsk arbeidsliv, snarere tvert imot. det er positivt at både arbeidstakere, ledere og styrer er opptatt av å heve kompetansen i virksomheten. Derfor bør det være om for studieavbrekk, også for toppledere, selv om det alltid vil være vanskelig å finne et optimalt tidspunkt for slike studiepermisjoner. Men det bør være krav til relevans for lederens oppaver i virksomheten. Internasjonal sikkerhetspolitikk synes ikek å ha særlig relevans for Mikkelsens oppdrag som helsedirektør. Det er betenkelig av verken styret eller helsledepartementet hadde innvendinger mot Mikkelsens studieplaner. Også Tine har innvildet sin toppleder en stiduepermisjon som minner mest om et sabbatsår. Lemfeldig styring av vledernes studier kan sette ordningene for etter. og videreutdannign i vanry. 


Ville valgt operasjon i utlandet.  Dagens Næringsliv 7. januar 2012 v/ Jacob Schultz.

Norges fremste prostatakirurg, Bjørn Brennhovd, skjønner godt at folk drar til utlandet for å bli operert. Han ville gjort det samme om han selv hadde vært rammet. Jeg hadde dratt til utlandet for å operere prostatakreft, hvis jeg hadde hatt ressursene, sier Brennhovd som jobber ved Radiumhospitalet. Investor Stein Erik Hagen fortalte i et intervju med DN nyttårsaften at han drar til sykehuset Johns Hopkins i USA for å operere bort kreftsvulsten i hans prostata. Operasjoner med de beste kirurgene i USA koster 50.000 dollar, rundt 300.000 kroner. Stein Erik Hagen har fått kreft. Brennhovd har forståelse for Hagens valg. – Det er kortere ventetider, man får ofte det nyeste utstyret, de mest erfarne kirurgene, bedre organisering, en god oppfølging og man slipper blant annet å vente på å kunne ta MR-undersøkelser, sier han. MR står for «magnetisk resonans» og er en teknikk for å fremstille bilder av kroppsvev hos mennesker, slik at svulsten kan identifiseres. MR ved Radiumhospitalet er nå flyttet og lagt til Ullevål sykehus. Brennhovd ønsker ikke å kritisere sin egen ledelse, men legger ikke skjul på at ting kan bli bedre. – Alt bør strømlinjeformes og organiseres i et senter og team, slik man har sentre for brystkreft. Hvis man tar en PSA-blodprøve hos en fastlege og den er høy, så bør man komme på et senter, ta vevsprøver, ta MR, snakke med kirurg og stråleterapeut. Ønsker man operasjon, bør man få det kjapt, sier Brennhovd. 

Slik er det ikke i dag. – Det kan ta flere år fra man får tatt blodprøve til man får kommet til urolog. Det burde ikke være så tungvint, sier han. – Dette er et håndverk der hver kirurgs erfaring er avgjørende. Det er flinke folk i utlandet og flinke folk i Norge. Vi sier at vi er på samme nivå, men utstyret kan være nyere andre steder. Da Vinci-roboten som vi benytter til operasjonene fikk vi installert i desember 2004. Nå får vi snart ikke reservedeler fordi maskinen er gammel. Vi jobber med å få tak i penger til en ny robot med fire armer istedenfor to, sier han. 

I USA testes mange unge menn for prostatakreft jevnlig, slik at sykdommen også bli oppdaget tidligere. Brennhovd mener løsningen er å involvere private klinikker som Aleris og Volvat mer. – Min personlige mening er at man bør la pengene følge pasienten, slik at han kan velge hvor han vil gjøre det. Man må bruke det private som ikke har lange ventelister, sier Brennhovd. – Det er veldig vanskelig å få tak i hvor pengene fra det offentlige blir av, legger han til.

Uakseptabelt psykiatrikutt.  Lederartikkel i Aftenposten 5. januar 2012.

Ni unge pasienter som er rammet av psykoser for første gang, er blant dem som står i fare for å miste deler av bo- og behandlingstilbudet for at Oslo Universitetssykehus skal nå målet om å spare 450 millioner kroner i iår. Ungdommen som opplever å bli rammet av en psykose, har i 20 år kunnet få hjelp ved Magnusgate døgnrehabiliterering på Tøyen. Fellesarealer pluss ni små leiligheter har vært den fysiske rammen på veien tilbake til samfunnet, I løpet av 18 måneder får de unge pasientene med de tunge diagnosene hjelp til å kune klare seg i egen leilighet, samtidig som de også får nødvendig behandling. men fra 1. februar 2012 skal Magnusgate døgnrehabiliteirng legges ned. På det sparer OUS 5,5 millioner kroner.


La meg slippe sykehjem.  Aftenposten 5. januar 2012 v/ Berit Risebro.

For trekvart år siden døde min mann etter å ha bodd på sykehjem de siste 2 1/2 årene av sitt liv. Det har forundret meg at tankene på mine sykehjemsopplevelser stadig vender tilbake. Etter disse årene med sykehjemserfaring sitter jeg igjen med mye undring og mange spørsmål om sykehjemmet sett fra den friske partners side.


Comments