Helsepolitiske Nyheter 2011


Innhold

  1. 1 Færre bruker private. Dagsavisen 22. des. 2011 v/ Magnus Buer.
  2. 2 Slå sammen alt helsevesen!.  Aftenposten 29. nov. 2011 v/ Kolbjørn Almlid.
  3. 3 Dårlig kunnskap om egne helsereformer.  Aftenposten 19. nov. 2011 v/ John Hultgren og June Westerveld.
  4. 4 Høringsuttalelse til NOU 2011, nr 11 «Innovasjon i Omsorg» (Hagen-utvalget)  HOD 15. nov. 2011.
  5. 5 Omstridt hormonsjekk-app på topp.   Dagsavisen og NTB 8. nov. 2011.
  6. 6 Mer innstramming i barneverntjenesten.  Moss avis 8. nov. 2011 v/ Therese A. Bolin
  7. 7 Her i Modalen kommune er de best i landet på eldreomsorg.  Aftenposten 7. nov. 2011 v/ Tine Dommerud.
  8. 8 Modalen er best på eldreomsorg.  NRK Hordaland, mandag 7. november 2011.
  9. 9 Store ulikheter i eldreomsorgen.  Nettsiden til Seniorsaken, mandag 7. november 2011.
  10. 10 Opposisjonspartiene på Stortinget krever time-out.  NRK radio, mandag 7. november 2011.
  11. 11 Skal bli best i landet på helseteknologi.  Drammens tidende 7. nov. 2011 v/ Ragnhild Ask Connell.
  12. 12 Samarbeid mellom leger og NAV, - vekker oppsikt.  Aftenposten 6. november 2011 v/ Johnny Gimmestad. 
  13. 13 Sykehuskutt stripper Oslos rustilbud med 80 millioner.  Aftenposten 6. nov. 2011.  Helen Skjeggestad.
  14. 14 Leger kan få yrkesforbud.  Aftenposten 3. november 2011 v/ Tine Dommerud.
  15. 15 Tusenvis får feil medisin.  VG 2. november 2011 v/ Frank Haugsbø.
  16. 16 Sverige setter velferden på anbud.  Nationen 31. oktober 2011 v/ Kari Gåsvatn.
  17. 17 Telemedisin og det å stille sin egen diagnose.  NRK TV, Søndag 29. oktober 2011.
  18. 18 Dramatisk økning i antall korridorpasienter.  Avisa Nordland 24. oktober 2011.
  19. 19 Sviket fortsetter.  Psykiatrien skal blø.  Leder i VG, Mandag 24. oktober 2011.
  20. 20 ME-pasienter dårlig behandlet av norsk helsevesen. NRK TV, Lørdag 22. oktober 2011.
  21. 21 Mayo-klinikken i USA, - sykehus med slipstvang (Søndag 16. oktober 2011)
  22. 22 NRK Brennpunkt (Tirsdag 11. oktober 2011)
  23. 23 Nordmenn er verdens mest trygdede.  NTB 7. oktober 2011.
  24. 24 Hagenutvalget presenterer "Utfordringer og Muligheter".  Kommunal Rapport 5. oktober 2011.
  25. 25 Fylkeslegen gransker Oslo-sykehus. Aftenposten 5. oktober 2011
  26. 26 Fikk aldri teste IT-løsningen ved OUS. Dagens Næringsliv 4. oktober 2011 v/ Caroline Drefvelin.
  27. 27 En av ti eldre feilmedisineres. Dagens Medisin 30. september 2011 v/ Kjell Arne Bakke.
  28. 28 Oftest streik på sykehus, men få resultater.  Dagens Næringsliv 27. september 2011 v/ Anne Kari Haug. 
  29. 29 Det ustyrlige sykehuset OUS. (Vårt Land 27. september 2011)
  30. 30 Egne Demensdager i Tromsø. ( NRK P2 22. september 2011 )
  31. 31 Kjemper for pasienterstatning. ( Drammens Tidende 21. september 2011 )
  32. 32 Kultur som helsebot. ( NRK Kulturnytt 21. september 2011 )
  33. 33 Doktorgrad i demens og alzheimer. (Dagbladet 20. september 2011 )
  34. 34 Terrorangrepene ga flere frivillige. ( Nationen 20. september 2011 )
  35. 35 Frykter mangel på sykepleiere ved OUS ved OUS ( Dagsavisen 20. september 2011 )
  36. 36 Verdensmestre i livredning ( Aftenposten 19. september 2011 )
  37. 37 Samme jobb, forskjellig lønn ved OUS ( Dagsavisen 19. september 2011 )
  38. 38 Mange hjelpere, men dessverre sjelden de samme (Aftenposten 9. sept. 2011)
  39. 39 Harry og Inger vil bare være sammen til det siste ( Drammens Tidende 3. sept. 2011 )
  40. 40 Danmark blir papirløst: Borger og kommune i papirløst forhold.  Morgenavisen, Jyllands-Posten 19. august 2011.
  41. 41 Tema: Robotselen Paro kjenner igjen Sverre.  NRK 29. august 2011 v/ Aina Beate Indreiten.
  42. 42 At 600 Offentlige datanettverk ikke snakker sammen, er et reelt hinder for fornying av Offentlig Sektor. Aftenposten 25. august 2011.
  43. 43 Oracle støtter vårt OASIS CAM-arbeid ( Oracle 11. august 2011 )
  44. 44 Velferdsteknologi og Sosialt Entreprenørskap ( Drammens Tidene 17. juni 2011 )
  45. 45 Kommuner kutter i psykisk helse.  Vårt Land 27. juli 2011 v/  Astrid Dåstøl.
  46. 46 Innovasjon i Omsorg ( Hagenutvalget 16. juni 2011 )
  47. 47 Tema: Ta helse-styringen fra tabloidavisene.  Dagens Næringsliv 15. juni 2011 v/ Jonas Blich Bakken.
  48. 48 Tema: Helse- og omsorgsminteren åpner helseportalen.  Helseportalen 15. juni 2011.
  49. 49 Tema: Leder: Helsebudsjetter.  Dagens Næringsliv 30. mai 2011.
  50. 50 Tema: Indvandrere indlægges tre gange så ofte med hjerte-kar-sygdomme.  Politiken 8. Maj 2011. 
  51. 51 Tema: Forvandling av dagens Offentlige styringsform i et globalt perspektiv.  Workshop 7. januar 2011. Hans Aanesen.

Færre bruker private. Dagsavisen 22. des. 2011 v/ Magnus Buer.

Tross at  stadig flere ordførere og rådmenn ser fordeler av konkurranse, viser det seg at private tjenester blir brukt i mindre grad enn før.  Dagsavisen skrev i for om at flertallet av landets røde og l ordførere og rådmenn var positive til å kjøpe private tjenester,  I en fersk undersøkelse gjort av Perduco på oppdrag fra NHO viser det seg at de har blitt enda flere.  Likevel går det fram at stadig færre faktisk benytter seg av private tjenester.  Mens 35% sa de i stor grad kjøper private tjenester i fjor, gjør bare 29% det samme i år.  

Færre skyttergraver. Direktør for næringslivspolitikk i NHO, Petter H. Brubakk, mener resultatene viser at Regjeringen er i utakt med Kommune-Norge, og at den ikke motiverer i stor nok grad til å konkurranseutsette tjenester som kunne vært bedre.  Han mener det er på tide å komme ut av skyttergravene.  Når man på den ene side tar inn veldig mye i skatter og avgifter, og etter hver egenandeler, for å løse offentlige oppgaver, og samtidig ser at vi har oppgaver som kan løses bedre, så synes jeg det er plikten til enhver som regjerer å forvisse seg 100% om at ressursene brukes best mulig, sier Brubakk til Dagsavisen.  LOs nestleder Gerd Kristiansen har derimot en annen forklaring.  Hun setter resultatene av undersøkelsen i sammenheng med at det har blitt  flere borgerlige ordførere etter høstens kommunevalgt, og at kommunehverdagen ikke stemmer overens med deres ideologisk bagasje.  Derfor konkurranseutsettes det ikke mer i kommunene.  Det er forskjell på liv og lære.  Jeg tror det er der det ligger.  At man tror på markedets fire kraft, men så ser man at det ikke er alle plasser markedet leverererfortjeneste eller gode resultater.  Når man kommer i posisjon i en kommune må man i mange sammenhenger legge ideologi på hylla, sier Kristiansen.

Delte meninger.  Landets ordførere har ulike syn på konkurranseutsetting.  I Drammen kommune konkurranseutsettes det mye, iflg. Høyre-ordfører Tore Opedal Hansen.  Han hevder hensynet til innbyggerne vier tyngre enn ideologiske overbevisninger og trekker fram hjemmehjelpen som et eksempel hvor konkurranseutsetting har gitt innbyggerne muligheter til å velge mellom kommunen og to private aktører.  Det er veldig personlig valg, fordi det er mennesker som kommer inn i hjemmet ditt og utfører en tjeneste.  Da er det viktig at du er fornøyd og har en mulighet til å velge annerledes, sier drammensordføreren.  SV-ordfører Bersvend Salbu i Tynset kommune tror noe av grunne til at det ikke er mer konkurranseutsetting i kommunene skyldes at det rett og slett ikke finnes noe marked for å tjene penger mange steder i Distriktsnorge.  Han er i tillegg skeptiske  til at noen skal tjene penger på velferdstilbud, og mener kommunene må ta affære hvis brukerne ikke er fornøyde med tilbudene de får.  Jeg er veldig skeptisk til velferdstjenester på anbud, fordi det ligger et ønske om profitt bak.  De pengene mener jeg bør gå til tjenestene og ikke eierne.  Kommunen er pliktig til å levere gode tjeneste,r og det må vi gjøre hele tida.

Undersøkelsen:  85% av de spurte ordførerne og rådmennene stiller seg positive til konkurranse, mot 76% i fjor. Samtidig svarer kun 29% at de faktisk bruker private tjenester i stor grad, mot 35% i fjor.  80% mener konkurranse utsetting er effektiv utnyttelse av kommunens ressurser.  659% mener konkurranseutsetting stimulerer til mer innovasjon.  73% mener økt byråkrati rundt anskaffelsesreglementet er en viktig ulempe.  i 2010 brukte kommunene 13.4 milliarder kroner på innkjøp av private tjenester innen barnevern, barnehage, kommunehellse og pleie og omsorg (Kilde: NHO, SSB/Kostra).

Slå sammen alt helsevesen!.  Aftenposten 29. nov. 2011 v/ Kolbjørn Almlid.

Kolbjørn Almlid, avtroppede styreleder, Helse Midt-Norge. 
Se artikkel Aftenposten

Vi må tilstrebe styringsformer som innretter helsetilbudene på en annen og bedre måte enn i dag. Det var riktig av staten å overta sykehusene i 2002. Like riktig er den kommende samhandlingsreformen mellom sykehus og kommuner. Men vi kan ikke stanse der. Neste skritt må bli full integrering mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten – for pasientens skyld. Vi har et godt helsevesen her i landet, og etter seks år som styreleder i Helse Midt-Norge ser jeg markant fremgang på sentrale områder: Vi behandler flere pasienter enn tidligere og kan tilby bedre kvalitet i helhetlige forløp. Samtidig er vi blitt flinkere til å kommunisere internt og eksternt. Og ikke minst har vi fått økonomien i balanse. En meget viktig forpliktende fremtidsplan (Strategi 2020) er også vedtatt etter en omfattende demokratisk prosess. Dessuten har vi bygd et av Europas beste universitetssykehus for én milliard kroner under budsjett! 

Mangler åpenhet 
Vi mangler altså ikke gode resultater. Likevel møter både Helse Midt-Norge og andre helsemyndigheter klager og misnøye i stort monn. Hvorfor? Ett svar er at vi ikke har tatt tilstrekkelig ansvar for å forankre sykehusreformen oMidt-Norge ser jeg markant fremgang det vi lykkes og mislykkes med. Det siste er vanskeligst fordi det krever en ydmykhet helsevesenet ikke har tradisjon for. Selv om utviklingen går i rett retning, med reell brukermedvirkning og ulike samarbeidsarenaer, mangler vi fortsatt åpenhet og lar ikke kritikerne få komme godt nok inn i våre "rom". Altfor mange selvtilstrekkelige og autoritære holdninger henger fortsatt igjen i sykehuskorridorene og andre deler av Helse-Norge. 

Systemendringer påkrevet 
Ingen regjering eller helseregion kan i lengden leve med all den støyen og ansvarspulveriseringen som i dag hefter ved spesialisthelsetjenesten. Betydelige systemendringer er derfor påkrevet. Mitt forslag er å innføre en "totalmodell", som integrerer både spesialist- og kommunehelsetjenesten på regionalt nivå. Dette innebærer at eierskapet til helsetilbudene blir forvaltet av stat og kommune i fellesskap med ett styre og én habil administrasjon. Denne nye helseregionen får det samlede ansvaret for alle pasientforløp – fra hjemmet til universitetssykehuset. Her inngår logistikk, transport, utstyr og alt som skal til for å levere likeverdige, tilgjengelige helsetjenester av høy kvalitet. 

Fellesstyring 
En slik fellesstyring på et av samfunnets aller viktigste områder gjør det mulig å komme bort fra dagens uholdbare tilstander, der "nivåene" peker på hverandre for å fraskrive seg ansvar. Samtidig vil opplegget gi en helt annen politisk tyngde fordi det blir representativt sammensatt av både kommunale og regionale politikere. Styringslinjene til og fra sentrale helsemyndigheter kommer også til å bli langt ryddigere. Blant mye annet vil vi slippe traurige diskusjoner om hva som er "den beste størrelsen" på kommuner og sykehus. 

Før staten overtok spesialisthelsetjenesten for ti år siden, hadde vi 19 ulike fylkestjenester. Dette var uakseptabelt fordi helsetilbudene ikke var begrunnet i likeverdighet. Da staten ble eneeier, var det primært for at spesialisthelsetjenesten skulle henge sammen. Basis var Stortingets helsepolitikk. Så skulle foredlingen foregå i Helsedepartementet, mens regionforetakene bearbeidet og distribuerte politikken, før den ble satt ut i livet av helseforetakene (sykehusene). Denne styringsformen var ment å være robust og ubrutt med signaler i begge retninger. Etter mange år i systemet er det min påstand at dette har fungert bedre enn mange tror. Med et flertall av politikere i både region- og foretaksstyrene, kan vi heller ikke snakke om noe demokratisk underskudd. 

Primærkommunene 
Men igjen: Helsestyringen må forandres, og da bør primærkommunene (ikke fylkeskommunene) være aktive medeiere i spesialisthelsetjenesten. Denne ordningen vil også gi langt bedre muligheter for et likeverdig helsetilbud i kommunene. I dag er dette umulig fordi 430 kommuner – trass i lover og forskrifter – følger sine egne helseopplegg avhengig av høyst ulik økonomisk styrke. Helsetilbudene er dessverre også hemmet av store kompetanseforskjeller fra kommune til kommune. Resultatet er at altfor mange pasienter havner mellom "nivåene", det statlige og det kommunale. Samhandlingsreformen vil avhjelpe dette, men bare et stykke på vei. 

Pasientens stemme
Nå innbiller ikke jeg meg at pasienter flest er levende opptatt av hvem som skal eie fremtidens helsetjenester. Det som teller er at de får den behandlingen de mener å ha krav på. Men pasientens stemme blir stadig sterkere. Nettopp derfor må vi tilstrebe styringsformer som innretter helsetilbudene på en annen og bedre måte enn i dag. Vi må bevege oss videre fra sektorsamfunnet, der "det offentlige" definerte hvordan det skulle fungere for oss alle. Dette betyr at vi bør tåle langt mer innsyn og kritisk blikk fra stadig mer utålmodige og innsiktsfulle pasienter – som med loven i hånd kan kreve mer. De som helst vil bevare det bestående, vil kanskje hevde at vi er på avveie, og det får være måte på å overlate definisjonsmakten til pasientene. Til dem vi jeg si: Umulig! Vi kommer aldri tilbake til den gamle tid med sine beskyttende forvaltningsgrenser.

Dårlig kunnskap om egne helsereformer.  Aftenposten 19. nov. 2011 v/ John Hultgren og June Westerveld.

Store reformer har endret helsevesenet fullstendig det siste tiåret. Ble det egentlig bedre? Det vet vi for lite om, mener internasjonale eksperter. Regjeringen er enig i kritikken.  En internasjonal forskergruppe stiller seg hoderystende til at Norge ikke systematisk evaluerer konsekvensene av store helsereformer som sykehusreformen og fastlegeordningen.  Ekspertene slår fast at reformene i stor grad har endret helsetjenestene, og det er også grunnen til at de etterlyser en større interesse for hva som er blitt konsekvensene.  - Det bør være av største viktighet for Norge systematisk å evaluere effektene av disse endringene for å få kunnskap til å utnytte de positive effektene, og håndtere feilene, skriver forskerpanelet, som på oppdrag fra Forskningsrådet har evaluert helseforskningen i Norge.  Evalueringen er den største som er gjort av norsk forskning noen gang.  Fastlegeordningen og sykehusreformen er evaluert én gang hver, i henholdsvis 2006 og 2007. Det er beskjedent, ifølge ekspertpanelet. Et annet viktig spørsmål er hvordan det totale tilbudet har forandret seg for pasientene, altså samspillet mellom spesialist- og primærhelsetjeneste.  Forskningspanelet har støtt på flere forsøk på å undersøke ulike aspekter ved endringene, men vårt generelle syn er at det har vært overraskende lite forskning på dette viktige området, konkluderer ekspertgruppen, og kommer med en soleklar anbefaling:  - Ressurser bør rettes mot systematiske studier av ulike aspekter ved det norske helsesystemet og spesielt mot effektene av reformene som er gjennomført.  En viktig del av sykehusreformen var å innføre fire helseforetak som styrer alle sykehus i Norge. Denne modellen har møtt kraftig kritikk ved en rekke anledninger og er politisk omstridt. Både Høyre og Fremskrittspartiet mener at helseforetakene må bort. At reformen har vært omstridt, gjør det enda viktigere at den evalueres godt, mener tillitsvalgte.  - Det er helt klart at den store overgangen til regionale helseforetak burde vært evaluert bedre, sier Kjersti Baksaas-Aasen, en av de tillitsvalgte ved Oslo universitetssykehus, det største sykehuset under Helse Sør-Øst.  Baksaas-Aasen sier de opplever kommunikasjonen med Helse Sør-Øst som problematisk.  - Vi har jo vært inne i en prosess med sammenslåingen av Oslo universitetssykehus hvor det har vært viktig for oss som jobber her å få formidlet hvordan ting fungerer. Vi har opplevd at mye av det vi kommuniserer til Helse Sør-Øst, ikke når frem i riktig form til øverste eier, som er Helsedepartementet. Det regionale helseforetaket fungerer som et ekstra byråkratisk ledd som tåkelegger, sier Baksaas-Aasen.  Hun får støtte av en annen tillitsvalgt ved sykehuset, Christian Grimsgaard.  - Dette er dessverre en generell trend, virker det som, ved omorganiseringer og endringer i helsevesenet. Man får ikke evaluert og vurdert godt nok før man begynner på noe nytt. Det var store festtaler da man etablerte de regionale helseforetakene, men vi som jobber her til daglig, savner helt klart grundigere evalueringer, sier Grimsgaard.  - Vi er enig i at det trengs en mer systematisk gjennomgang av sykehussektoren, sier statssekretær Robin Martin Kåss (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet.  - En ting er evaluering av det organisatoriske. Der skal vi ha en tilleggsevaluering som nå er utlyst, og vi vil vurdere om det trengs ytterligere undersøkelser. Men den største svakheten er at vi inntil nylig i for liten grad har målt sykehusene i kvalitet. Det viktigste er jo hvordan sykehusene leverer til pasientene, sier Kåss.  Han forteller at departementet nå samler inn statistikk som brytes ned på hvert enkelt sykehus, og som gjør det mulig å sammenligne ulike kvalitetsmål. - Dessverre er det lite å sammenligne med fra før, for i tiden da fylkeskommunene eide sykehusene, og i de første årene med statlig eierskap, ble det ikke ført nok statistikk om kvalitet. Men fylkeskommunen førte noe, som for eksempel ventetider, investeringer og overlevelse for kreft. Og på alle disse områdene er det blitt bedre etter at staten overtok eierskapet, sier Kåss.    

Høringsuttalelse til NOU 2011, nr 11 «Innovasjon i Omsorg» (Hagen-utvalget)  HOD 15. nov. 2011.

Vi tillater oss i regi av EPR-forum, som er et fellesskap for sosialt entreprenørskap, å oversende høringsuttalelse til NOU 2011, nr. 11. 
EPR-forum har gjennom mange år hatt et særskilt engasjement når det gjelder hensiktsmessig bruk av teknologi i helsetjenesten. 
Viktig inspirasjon i dette arbeidet er også gitt oss gjennom internasjonale kontakter og internasjonale standardiseringsorganer.

I uttalelsen prøver vi å underbygge behovet for en Nasjonal forvaltet Infrastruktur og en Borger-drevet Overbygning som målsetning. Dette realisert gjennom vårt internasjonale nettverk og standardiseringsarbeid i fortrinsvis OASIS samt overbygnings-piloteringer i EPR-forum.
Det er her enormt viktig å få myndighetene med på et "eGov 2.0"-tankeskifte hvor synet på Borgerne endres fra å være i en passiv klient-holdning til en Aktiv Eier av vårt Fellesskap. ( En mix av offentlige, private , familiære og sosiale nettverk). Det bør også fremheves hvilken skjult ressurs som også ligger i Borgeren selv og de Frivillige organisasjoner som ofte representerer veldig viktige brukerdrevne "CoI"er ( CoI = Comunity oInterest ) 


Det foreslås initiering av en offentlig styrt pilotering av en Overbygning basert på en Offentlig forvaltet IT-infrastruktur som vil åpne opp for en mer "fair" konkurranse omkring et uttall av anbuds-relaterte fag- og ekspertsystemer fra mange plattformer, teknologier og leverandører. Disse underliggende systemer må i kravspekken eksponere logikk og informasjon interaktivt til den offentlige forvaltede Overbygningen på en felles samhandlende måte som myndighetene spesifiserer. Dette i samarbeid med åpne tjenestedrevne Standarder og andre internasjonale Forvaltninger. ( En slik overbygning baseres på Borgerstyrte Templater som prosesseres i Templat-engines ) 
Se også det nasjonale US eGov initiativ NIEM ( National Information Exchange Model) !


 Her ligger alle Høringsuttalelsene under HOD(Helse- og OmsorgsDepartementet)

Omstridt hormonsjekk-app på topp.   Dagsavisen og NTB 8. nov. 2011.

Kosmetikkleverandørene mener appen som sjekker innholdet i badehylleproduktene dine, er ulovlig. Programmet klatret lynrast til plass nummer én på lista over de mest nedlastede gratis-appene. Hudpleieprodukter kan gi hormonforstyrrelser.  Forbrukerrådet vil ha forbud mot flere kroppspleie- og kosmetikkprodukter etter funn av hormonforstyrrende stoffer.  Hormonsjekken, som Forbrukerrådet har lansert, varsler forbrukerne dersom det fins det de kaller hormonforstyrrende kjemikalier i produktene. Enkelte stoffer er forbudt for barn under tre år i Danmark, mens andre har gitt skader på dyr. Forbrukerrådet mener de bør forbys i Norge, men foreløpig er de fullt lovlige.  Ingrid Standal, direktør i Kosmetikkleverandørenes forening (KLF), er sterkt kritisk til søkemotoren og dataapplikasjonen, skriver Dagbladet.  – KLF mener applikasjonen er i strid med norsk lov, og vi ber derfor om at Forbrukerrådet stanser den. KLF mener de negative virkningene av applikasjonen vesentlig forsterkes ved at den inneholder en funksjon som sprer «advarsler» til alle brukerens kontakter på Facebook, skriver Standal i et brev til Forbrukerrådet.  Rådet opplyser til avisa at de ikke har til hensikt å fjerne søkemotoren og at de stiller seg «undrende» til brevet.  Ifølge Dagbladet har KLF også bedt Apple om å fjerne appen. Imens fortsetter folk å laste den ned og gi den overveiende positive kritikker, selv om en del brukere mener den inneholder for få produkter.

Mer innstramming i barneverntjenesten.  Moss avis 8. nov. 2011 v/ Therese A. Bolin

Barneverntjenesten i Moss må nok en gang stramme inn mener rådmannen, få  måneder før de endelig skulle være à jour med saker. Tidligere i år gikk staten inn for en reduksjon i sitt tjenestetilbud innen barneverntjenester ved å gi Bufetat region øst krav om å spare 61 mill.kr. innen nyttår.   Dette mente lederen for barneverntjenesten   i Moss, Ingrid   Blindheim, ville gå ut over den  viktige veiledningen i fosterhjem   i Moss.   Ytterligere kutt. Blindheim   uttrykt bekymring og fryktet at   mange familier ville rakne som følge av dette.   Foreløpig har ikke barneverntjenesten   noe tilbud som  kan kompensere for det de mister.   Likevel legger rådmannen nå opp til ytterligere kutt i barnevernet.   Budsjettet for 2012   reduseres med to millioner kroner   sett opp mot budsjettet i   2011. Så øker reduksjonen med   en million per år til fem millioner   kroner i 2015.   Rådmann Bente Hedum skriver   at «Det blir en utfordring    for kommunen å balansere mellom det å utvikle kommunale    tiltak samtidig som god    saksbehandling skal opprettholdes innenfor dagens rammeutgifter i barneverntjenesten».    Høyere enn snittet. Rådmannen    viser til at driftsutgiftene  per barn er høyere enn i  sammenlignbare kommuner.  Det vises også til at Moss kommune    ligger vesentlig høyere på sine driftsutgifter knyttet til tiltak utenfor hjemmet enn    sammenlignbare kommuner.    I april fikk barneverntjenesten  i Moss øremerkede midler    til to nye saksbehandlerstillinger  som skulle avhjelpe arbeidsmengden.    Planen var, ifølge Blindheim, å bli à jour ved utgangen    av 2011.  Leder av barneverntjenesten, Ingrid Blindheim, sier at vi må belage oss på å stramme inn.

Her i Modalen kommune er de best i landet på eldreomsorg.  Aftenposten 7. nov. 2011 v/ Tine Dommerud.

I Modalen kommune har de så mange sykehjemsplasser at nabokommunene leier senger. Kommunen har 14 personer over 80 år, og av disse får nesten 90 prosent hjelp, enten på sykehjemmet eller av hjemmesykepleier og hjemmehjelp.  Dette bringer den vesle kommunen med 370 innbyggere, som er mest kjent for å være tidligst ute med valgresultatet, til norgesmestre i eldreomsorg. Mens noen kommuner har dekningsgrad for sykehjem og hjemmetjeneste for sine innbyggere over 80 år på mellom 80 og 90 prosent, som Modalen, har andre halvparten av dekningen, nede i 30–40 prosent. Dette viser en helt ny undersøkelse fra Universitetet i Oslo, institutt for helse og samfunn. Ser man kun på sykehjemsdekningen, er forskjellen enda større.  Sykehjemsplass på timen.  Fordi kommunen er liten og "alle kjenner alle", vet administrasjonen når noen av de gamle eller uføre trenger mer hjelp. Ved en anledning ble det skaffet sykehjemsplass på timen, og ved en annen anledning fikk et ektepar plass samtidig, slik at de kunne være sammen den siste tiden. Ventetid på behandling er ikke et alternativ i Modalen. Men det har ikke alltid vært slik.  For 30 år siden ble de gamle bokstavelig talt satt på båten. Modalen liggers innerst i Mofjorden, som er den innerste delen av Romarheimsfjorden Da fantes det ikke sykehjemsplasser i den lille kommunen. Mange gamle, noen av dem hadde aldri i sitt liv vært utenfor kommunen, ble skysset til Osterøy kommune og institusjonsplass der. Da Modalen kommune fikk inntekter i form av vannkraft, ble det raskt politisk enighet om at man ville bygge et sykehjem.

Ordfører Knut Moe husker godt da en fjern slektning ble satt på en slik båt. Man var avhengig av fergeskyss, og det var få muligheter for å få besøk.- Men en gang i året måtte barna til skoletannlegen på fastlandet. Da benyttet mange barnebarn muligheten til å besøke sine besteforeldre, sier han.

Ledig kapasitet.. I dag sendes ingen ut av kommunen. Tvert imot, fordi det er ledig kapasitet henter kommunen tilbake eldre som har bodd i den lille bygda innerst i Hordaland.

En av disse er Martha Neset, 87 år. Hun er opprinnelig fra Åsane, men bodde hele sitt voksne liv på en gård i Modalen. Da mannen døde, flyttet hun tilbake til Åsane. Men da hoftene ble skiftet ut, og hun opplevde økt behov for pleie og stell, søkte hun seg inn ved Modalstunet. Der har hun nå bodd siden januar, og føler seg ivaretatt på alle måter.

- Jeg blir passet på og føler meg trygg, døgnet rundt. Maten er god, og de ansatte hyggelige, sier Neset.  Mandag denne uken sto fiskeboller i hvit saus, stekt bacon, kokte poteter samt pærer med stivpisket krem på menyen. Sykehjemmet har egen kokk, og duften av det stekte flesket sivet ut fra kjøkkenet.  Har god tid.  Avdelingssykepleier Anne-Hilde Skadal (29) har vært ansatt ved sykehjemmet i fire år. Hun hadde opprinnelig tenkt å bli i seks måneder.

- Dette er et godt sted å arbeide. Jeg føler hver dag at jeg får utøvet god sykepleie. Vi har tid til hver enkelt beboer, og ser deres behov. De som ønsker å sove lenge, kan gjøre det, og de som ønsker seg en ekstra skive eller litt suppe til kvelds, får det, sier Skadal.

Ordføreren liker det han hører:  - Modalen skal være den beste kommunen å bo i, fra vugge til grav. Vi vil ha enerom til alle eldre, og hjemmesykepleie til dem som ønsker det. Vi har bevisst investert i velferdsgoder i vår kommune.

Alle pleie- og omsorgsoppgaver styres fra Modalstunet bo og opptrening. Både sykehjem, hjemmesykepleie, omsorgsboligene og hjemmehjelpstjenesten organiseres fra samme sted. Det er hverken ventetid på sykehjemsplass eller hjemmesykepleie. Modalen kommune eier institusjonen sammen med Vaksdal kommune.  Middag hjem.  Fire dager i uken kan både hjemmeboende og beboerne på institusjonen delta på arbeidsstuen. Hver fredag er det bingo og kaffekos i dagligstuen. En fredag i måneden inviteres alle de eldre i kommunen til dette treffet. Alle de gamle i kommunen kan få middag sendt hjem.  Kommunen er i vekst, bare i fjor økte innbyggertallet med 30 personer, eller 9} prosent. Og det er unge barnefamilier som trekkes til bygda. For å drive barnehage, skoler og eldreomsorg er Modalen kommune avhengig av at arbeidskraft fra kommunene rundt.  - Forskjellene er større enn vi hadde trodd, sier Terje P. Hagen, helseøkonom ved Universitetet i Oslo, en av forfatterne bak den nye rapporten.  Ser man på sykehjemsdekningen alene, er forskjellene enda større enn for hjemmetjenester og sykehjem samlet. Der har noen kommuner mindre enn 5 prosent dekning for befolkningen over 80 år, mens de beste har opp mot 100 prosent dekning.

Totalen teller.  Hagen understreker at det er hjemmetjenester og sykehjem samlet som er det mest interessante målet, da kommunene har forskjellige profiler på sitt tilbud – noen satser på hjemmetjenester, andre satser på sykehjem.  - Det har vært en betydelig vekst i pleie- og omsorgstjenestene de siste 25 årene, men ingen endringer i den ulikheten vi observerer. I den grad det er endring, så har det de siste fem årene kanskje vært en svak tendens til økende ulikhet, forteller Hagen. Han mener resultatene i rapporten bør skape debatt om fordelingen av inntekter mellom kommunene.

Best i små kommuner.    Han forteller at det er små kommuner som ligger i Distrikts-Norge som har den beste dekningsgraden.  - De har råd til dette fordi de får høye statlige tilskudd – både småkommunetilskudd, ofte distriktstilskudd og mange har gjerne høye inntekter fra kraftbeskatning i tillegg. Begrunnelsen for å gi overføringene til kommunene, er at det skal bidra til å opprettholde bosetting i grisgrendte strøk. Men det er en konflikt mellom distriktspolitikk og målsetting om likhet i tilbudet. Når det blir så store forskjeller som dette, bør det diskuteres om man skal vektlegge distriktspolitikk så sterkt som man har gjort, sier Hagen.

Modalen er best på eldreomsorg.  NRK Hordaland, mandag 7. november 2011.

Det er stor forskjell på hvilket tilbud eldre får i norske kommuner. De eldste har det aller best i Modalen i Hordaland.ilbudet i eldreomsorg varierer mye fra sted til sted i Norge, viser en ny undersøkelse fra institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo.

Fra 30 til 80 prosent eldredekning.  Mens noen kommuner har dekningsgrad for sykehjem og hjemmetjeneste for sine innbyggere over 80 år på mellom 80 og 90 prosent, har andre kommuner halvparten av dekningen.  Noen er nede i en dekning på 30-40 prosent, skriver Aftenposten.

Modalen kommune i Hordaland kommer best ut:

– Modalen skal være den beste kommunen å bo i, fra vugge til grav. Vi vil ha enerom til alle eldre og hjemmesykepleie til dem som ønsker det. Vi har bevisst investert i velferdsgoder i vår kommune, sier ordfører Knut Moe.  En av forfatterne bak den nye rapporten, helseøkonom Terje P. Hagen, sier at forskjellene er større enn forskerne hadde trodd.  BEST: – Vi kan gi enerom til alle eldre og hjemmesykepleie til dem som ønsker det, sier Modalen-ordfører Knut Moe.  Undersøkelsen viser at det er små kommuner i distriktene som har best dekningsgrad.  Distriktspolitikk gir flere kroner til elder.

– De har råd til dette fordi de får høye statlige tilskudd, både småkommunetilskudd, ofte distriktstilskudd og mange har gjerne høye inntekter fra kraftbeskatning i tillegg. Begrunnelsen for å gi overføringene til kommunene er at det skal bidra til å opprettholde bosetting i grisgrendte strøk, sier Hagen.  Men han legger til at det er en konflikt mellom distriktspolitikk og målsetting om likhet i tjenestetilbudet.

– Når det blir så store forskjeller som dette, bør det diskuteres om man skal vektlegge distriktspolitikk så sterkt som man har gjort, sier Hagen.

Her tar de best vare på eldre:

Disse kommunene har best og verst dekningsgrad i institusjoner og hjemmetjenester for eldre over 80 år.

Topp fem:

  • Modalen: 86 prosent
  • Bykle: 81 prosent
  • Vevelstad: 74 prosent
  • Porsanger: 72 prosent
  • Høylandet: 71 prosent

Fem på bunn:

  • Hurdal og Nord-Aurdal: 39 prosent
  • Asker: 38 prosent
  • Randaberg: 36 prosent
  • Lebesby: 33 prosent
  • Solund: 29 prosent

Kilde: Aftenposten / UiO

Store ulikheter i eldreomsorgen.  Nettsiden til Seniorsaken, mandag 7. november 2011.

Modalen blir i Aftenposten 7. november utropt til ”Best i landet på eldreomsorg”.  Oppslaget understreker utrettferdigheten i det norske velferdssystemet og viktigheten av Seniorsakens krav om ”sykehjemsplass når du trenger det etter medisinske kriterier, uansett hvor du bor og uavhengig av kommunens økonomi.”  Modalen kommune har 370 innbyggere, hvorav 14 personer over 80 år. Kommunen kan tilby sykehjemsplass når man trenger det – og dekningsgraden for institusjonsplass er 90 % mot et gjennomsnitt i underkant av 25 % nasjonalt. Noen kommuner har 5 % dekning.  At det er stor forskjell på hva norske kommuner tilbyr av pleie og omsorgstjenester ble avdekket av Seniorsakens store undersøkelse rettet mot norske ordførere i 2010. (Senior 5 – 2010). Noen kommuner har et førsteklasses tilbud, andre et utilstrekkelig eller direkte dårlig tilbud.  Seniorsaken mener at en god eldreomsorg ikke kan være avhengig av variabler som kommunens gode eller dårlige økonomi, lokalpolitikernes evne til planlegging og skjevheter i demografi. Det er med andre ord stor forskjell på Terra-kommuner og kraft-kommuner. Slik kan vi ikke ha det.  Modalen er i realiteten et sykehjem med en kommune. Det er mulig fordi Modalen er en kraftkommune som i tillegg mottar småkommunetilskudd og distriktstilskudd fra staten. Kommunepolitikerne i Modalen skal imidlertid ha ros for at de bruker midlene til beste for de eldre i kommunen.

Opposisjonspartiene på Stortinget krever time-out.  NRK radio, mandag 7. november 2011.

Partilederne i Høyre, Fremskrittspartiet, Kr.f. og Venstre på Stortinget ser med stor bekymring på omstillingsprosessen ved OUS.  Det ble invitert til en felles pressekonferanse på Stortinget, noe som er en meget sjelden foreteelse.  Man er redd for at endringsarbeidet er ute av kontroll og savner en skikkelig risikoanalyse når det gjelder konsekvenser for pasientene.  Likeledes ønsker man at OUS skal få rentefrie lån slik at de skal være i stand til å utvikle et hensiktsmessig datasystem slik at sykehusene kan kommunisere med hverandre.

Skal bli best i landet på helseteknologi.  Drammens tidende 7. nov. 2011 v/ Ragnhild Ask Connell.

På Papirbredden planlegges et vitensenter som skal bli best i landet på fremtidens helseteknologi.  Et samarbeid mellom Høgskolen i Buskerud, Arena Helseinnovasjon og Papirbredden Innovasjon. Drammen kommune og Vestre Viken helseforetak er også sentrale.  Planlegges på Papirbredden 2 med innflytting i mai neste år.  Skal fokusere på formidling av kunnskap, forskning og innovasjon innen helse.n Skal koble næringslivet med forskning og innovasjon.

Samler innovasjon og forskning.  Fremtidens helseutfordringer må løses blant annet med mer teknologi. I Drammen skal de lede an i dette arbeidet om rektor Kristin Ørmen Johnsen ved Høgskolen i Buskerud får det som hun vil. Nylig samlet hun helseeliten til vitenseminar med Bent Høien (H), leder i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget som gjest.  

Det er et veldig spennende og bra initiativ som tas her, sa Høie og roste Ørmen Johnsen og co. for også å klare å fylle vitensenteret med innhold.  Teknoetasjen:  I det nye bygget på Papirbredden 2 skal innovasjon og forskning møtes i skjønn forening fra mai neste år. Her får vitensenteret en hel etasje med en egen testleilighet, helselab og preklinikker der teorien skal settes ut i praksis.

Hun har høye ambisjoner og vil bli landsledende.

– Dette er ikke en rolle vi får, men en rolle vi tar, sier Ørmen Johnsen som også er styreleder i helseforetaket Vestre Viken.

Hun vil også har med seg karrieresenteret og Newtonrommet som for tiden befinner seg på Strømsø skole inn i det nye bygget.

Les mer: Dukken Anne gjør studentene til bedre pleiere

Kloke hoder: Det blir langt flere eldre i fremtiden, og det å skaffe kompetente helsearbeidere er en av de største utfordringene Helse-Norge står ovenfor, påpekte stortingsrepresentant Høie.

– Vi snakker om varme hender, men vi må også snakke om kloke hoder, sier han.

– Grått hår kommer til å bli populært fremover. Vi er friskere lenger, sier han.

Høie har stor tro både på Papirbreddens fremtid og på teknologiens viktighet. Man vil få god hjelp i madrassen som snur pasienten i løpet av natten, eller roboten som hjelper deg med morgenstellet, mener han.

Les også: Må vite mer om etikken i helseteknologien

Det er ikke alltid menneskene er bedre enn maskinene, påpekte han.

– Vil vil klare oss selv, og da kan det godt hende at pasienten vil like en robot bedre enn en fremmed sykepleier når man skal dusje, sa han til de fremmøtte på vitenseminaret.

– Varme hender kan fort bli klamme hender, sa han.  

Vitensenteret:  Et slikt senter er ment som et samarbeid mellom Høgskolen i Buskerud, Arna Helseinnovasjon og Papirinnovasjon.  Drammen kommune og Vestre Viken helseforetak er også sentrale.  

Samarbeid mellom leger og NAV, - vekker oppsikt.  Aftenposten 6. november 2011 v/ Johnny Gimmestad. 

Det haster å følge opp sykmeldte, fastslår Bjørnar Berge, avdelingsleder ved Nav Larvik.  Han er ildsjel i samarbeidsprosjektet Ferskvare 1234.  Og han får fullstøtte fra allmennlege Arne Bredvei.  I Larvik skjer det mange skeptikere aldri ville ha trodd.  Nav har fått legene til å stille opp og yte en gratis innsats for å få flere sykmeldte ut i jobb.  Et spennende prosjekt, vedgår  stortingsrepresentant Steinar Gullvåg (Ap).  Han er ellers en av dem som er kritisk til legenes innsats.  I Larvik har Nav ikke tålmodighet til å vente i mange uker på å følge opp sykmeldte.  Og legene er med på laget.   Å få folk ut i arbeid skal være ferskvare.  Berge virkelig brenner for å bruke de enorme ressursene som samfunnet i dag svir av mot sykefravær mer effektivt.  Siktemålet må skarpstiles på langt større grad av samarbeid og inkludering av alle involverte parter (bl.a. bedriftene i regionen) enn det vi ser i dag, sier Berge.  Virkemidlene er rask oppfølging overfor den sykmeldte, helst innen en uke, økt samhandling og involvering mellom alle parter i sykmeldingsprosessen, med særlig vekt på fastlegenes sentrale rolle.  I dag koples Nav vanligvis ikke inn før etter 8 uker for 100% sykmeldte og etter 17 uker for arbeidstakere med gradert sykmelding.  Legenes bidrag er gratis vurdering av alle sykmeldinger etter 4 hovedkategorier som kodes inn i sykemeldingsskjemaet som går til Nav og den sykmeldtes arbeidsgiver.  Kodingen angir behovet den sykmeldte som har behov for oppfølging og tilrettelegging fra arbeidsgiver.  Navs bidrag er tettere, mer systematisk og målrettet bistand, primært overfor legene, men også overfor arbeidsgiver og den sykmeldte.  Nav stiller til disposisjon en egen direkte rådgivertelefon til legene og egne, bransjebaserte kontaktpersoner overfor arbeidsgiverne. 

Sykehuskutt stripper Oslos rustilbud med 80 millioner.  Aftenposten 6. nov. 2011.  Helen Skjeggestad.

En fjerdedel av rusbudsjettet til  OUS er borte om tre år.   Politikere, sykehus og brukere er fortvilet over situasjonen fordi OUS sliter med store underskudd.  «Vi er svært bekymret for om det tilbudet som gjenstår vil gi ruspasienter i Oslo et forsvarlig tilbud», sier Lise Aasmundstad, leder ved brukerforum Senter for rus og avhengighet.  Hun er bare en av mange som er meget bekymret for ar rustilbudet i hovedstanden nå reduseres med 80 mill. kr. over en treårsperiode.  Bakgrunnen for kuttet er den anstrengte økonomiske situasjonen ved OUS og sykehussammenslåingen.  I tillegg til kuttet i driftsbudsjettet til OUS, skal 23 millioner kr. overføres til Ahus.  Samme sykehus overtar også ansvaret for 160.000 innbyggere i Groruddalen. «Vi vet ingen ting om hvordan tilbudet skal se ut på Ahus.  Det er ingen som gir oss svar når vi spør, sier Aasmundstad.  Nylig kunne Aftenposten melde at også Viken må kutte i kommende budsjetter.  Også her går det går utover rus- og psykiatrien som må kutte 58 millioner i løpet av neste år.  Når det gjelder effekten av den nye inntekstsmodellen, deler vi brukerforumets bekymringer.  OUS mener at storbyens utfordringer ikke er tilstrekkelig tatt hensyn til og vi er bekymret for de konsekvenser det vil få for tilbudet til rusavhengige i Oslo, skriver Kari Bussesynd, konstituert senterleder ved Senter for rus- og avhengighetsbehandling ved OUS.  Busse sund minner om en del av midlene som kuttes ved OUS skal overføres til andre helseforetak, som Ahus.  Det imponerer ikke Ola Elvestuen (V) nyinnsatt byråd for miljø og samferdsel i Oslo.  Han har engasjert seg og frykter for langt dårligere tilbud til ruspasienter i hovedstaden.  Hvis kuttforslagene gjennomføres, er det svært dramatisk.  Selv om noen av pengene overføres til andre helseforetak, hjelper jo ikke det de som er rusavhengige i Oslo.  Uansett hvordan man forklarer kuttet, er dette en dramatisk situasjon for oss, sier Elvestuen.  

Leger kan få yrkesforbud.  Aftenposten 3. november 2011 v/ Tine Dommerud.

Man kan ikke reservere seg mot å utføre oppgaver, selv om de strider mot ens eget livssyn, slår helseministeren fast. Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen slår nå fast; Ingen fastleger kan nekte å henvise lesbiske par til kunstig befruktning eller levere ut prevensjon, selv om det strider mot legens samvittighet. I et nytt rundskriv presiserer Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) at regelverket ikke åpner for at fastleger kan reservere seg mot bestemte oppgaver av samvittighetsgrunner når de utfører oppgaver på vegne av kommunen. Alle i Norge har rett til å få allmennlegetjenester hos sin fastlege. - Fastleger kan ikke reservere seg mot oppgaver som å skrive ut resept på p-piller, henvise lesbiske par til utredning for assistert befruktning eller andre fastlegeoppgaver. Pasientene skal være trygge på at fastleger tilbyr folk tjenestene de har rett på, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Lederen av Rådet for legeetikk, Trond Markestad, forstår at det er en juridisk logikk ut fra fastlegeavtalen, men han synes det er unødig formalistisk og at det må bety yrkesforbud som fastlege for leger som ikke er villige til å gå på akkord med et visst livssyn. Presiseringen fra HOD følger av fastlegeforskriften. Den viser at det ikke gitt noen regelfestede unntak som åpner for at fastlegen kan reservere seg mot å utføre bestemte oppgaver av samvittighetsgrunner, heller ikke etter avtale med kommunen. Trond Markestad ser generelt sett ingen grunn til å gi noen leger en juridisk rett til ikke å sørge for at pasienter får oppfylt lovbestemte rettigheter, men han savner raushet når det gjelder mulighet for å gi leger anledning til å inngå avtale med en kollega som er villig til å sørge for at pasienten får sin rettighet oppfylt uten forsinkelse. Han synes det er merkelig at allmennleger som ikke er fastleger og spesialister gis slike muligheter, men ikke fastleger. 

Tusenvis får feil medisin.  VG 2. november 2011 v/ Frank Haugsbø.

Legemiddelverket påviste lovbrudd ved 50 av 50 apotek.  Medisiner som har gått ut på dato, er feildosert, lagret på gal temperatur eller er noe helt annet enn pasienten skal ha: Hvert år får opp mot 10.000 personer feil medisin på norske apotek.  Ifølge Legemiddelverket blir det gjort uakseptable  feil ved utlevering av legemidler i norske apotek.   Årlig ekspederes over 30 millioner resepter i apotekene.  Det betyr at mellom 6000 og 9000 nordmenn, opp mot 30 hver dag får istandgjort eller utlevert feil legemiddel eller dose når de kommer med resepten sin til apoteket.  De tre siste årene har Statens Legemiddelverk ført tilsyn med 50 av landets nesten 700 apotek og ved alle disse ble det registrert lovbrudd.  Det er viktig at den som goretar dobbeltkontrollen gjør en skikkelig kontroll, og ikke  bare signerer, sier pasient- og brukerombud Knut Fredrik Thorne i Akershus.  Mangler ved temperaturkontrollen går igjen som et vesentlig avvik ved apotekkene.  Flere apotek har også manglende kontroll med narkotiske preparater og sviktende rutiner for kontroll av legemilenes holdbarhet.  Dvikt i avviksbehandlingen, ekspedisjonsrutiner, og produksjon av legemidler omtales i en rekke tilsynsrapporter.  En kunde klaget på feiletikettering hvor et medikament som skulle oppbevares i romtemperatur ble påført kjøleskapslagring.  I et apotek ble det målt over 30 varmegrader i varelageret og 22 varmegrader i et kjøleskap.  I Oslo oppdaget et apotek en rekke reseptforfalskninger uten nå melde sakene til politiet.   Ved forespørsel til apotekkjedene svarer disse at de har fokus på kvalitet og internkntrollsystem samt at de er opptatt av høy faglig standard og at det er trygt for kundene å handle i iapotekene.  

Sverige setter velferden på anbud.  Nationen 31. oktober 2011 v/ Kari Gåsvatn.

Sverige driver en storstilt konkurranseutsetting av velferdsoppgaver. Markedsmodellen har ikke ført til mer kvalitet og mindre kostnader. Nylig oppdaget den konservative finansministeren at velferdskonsernene ikke betaler skatt, selv om de lever fett på svenske skattebetalere. Konkurranseutsettingen begynte mens sosialdemokratene hadde makta, men skjøt fart da den borgerlige alliansen under statsminister Fredrik Reinfeldt overtok i 2006. Hvordan har modellen fungert? Det ønsket Studieförbundet Näringsliv och Samhälle (SNS) å finne ut og engasjerte en rekke kjente forskere. Tankesmien SNS er politisk uavhengig og har gjennom flere tiår hatt tillit i brede kretser, ikke minst i næringslivet.  Men da rapporten «Konkurrensens konsekvenser» ble lagt fram i høst, var ikke resultatet slik mange ventet. Dermed ble det bråk. Den første store utredningen siden markedsmodellen ble innført, gir ikke belegg for mer effektiv velferd.

Rapporten bruker ordet «kvasimarked» for å beskrive et system hvor det ikke er kundene, men offentlige budsjetter som avgjør tilbud og etterspørsel.

Næringslivet mente rapporten er tendensiøs. Direktøren ved SNS fikk kalde føtter. Han prøvde å hindre bokens redaktør og dessuten forskningssjef i SNS, i å uttale seg. Hun trakk seg straks fra stillingen i protest mot inngrep i den akademiske frihet. Flere forskere fulgte hennes eksempel. Direktøren måtte beklage og selv gå fra jobben.  Nå deltar forfatterne bak rapporten for fullt i velferdsdebatten. En av dem er Marta Szebehely, professor i sosialt arbeid ved universitetet i Stockholm. Hun har skrevet kapitlet om privat omsorg for eldre og funksjonshemmete.  Jeg møter henne idet hun nettopp har holdt innlegg på en konferanse for anbudsforhandlere fra svenske kommuner. Det andre innlegget ble holdt av Kenneth Johansson, som leder sosialkomiteen i Riksdagen. Han representerer Centern som forsvarer markedsmodellen og er med i Reinfeldts allianseregjering.  Det er profittorienterte selskaper som står for den store økningen av private aktører de siste ti årene. Antall ideelle tilbydere har omtrent ikke endret seg. Carema og Attendo står for halvparten av den private eldreomsorgen. De store aktørene øker mest, både fordi de vinner anbudskonkurranser og fordi de kjøper opp småselskaper.  Szebehely advarer Norge mot å innføre konkurranseutsetting. For når den først er gjennomført er det vanskelig å snu. Hun sier konkurranseutsetting forutsetter kontroll, regulering og tilsyn.  Det er et system med en annen logikk enn den som har styrt de nordiske velferdsstatene, sier hun: - Vårt system bygger på tillit. Vi er vant til å tenke at alle som går inn i omsorg og velferd, er ute etter å gjøre noe bra. Derfor blir vi naive i møte med de profittorienterte selskapene, sier hun.  Når hun leser selskapenes årsrapporter, blir det tydelig at de liker Sverige bedre enn Norge. I Norge ser selskapene større politisk risiko ved regjeringsskifter. I Sverige har ikke sosialdemokratene stått tydelig opp mot profittorientert velferd. For tiden ligger sosserna dessuten på bunnen i oppslutning.  Rapporten fra SNS viser stor mangel på kunnskap om hvordan konkurransemodellen slår ut. Konkurranseutsetting i Sverige er basert på økonomisk og politisk teori og på forhåpninger, og ikke på empiri, på kunnskap sier Szebehely.  Velferd er også et område hvor det er vanskelig å måle kvalitet og kundetilfredshet. Syke eldre shopper ikke rundt og bytter hjemtjeneste.  Men markedet er attraktivt. Omsorgskonsernene mener selv at de «graver gull» i Sverige. Det skyldes blant annet skattereglene. Omsorgskonserner kan plassere gevinsten i Cayman Island og andre skatteparadiser. I tillegg får de rentefradrag. Samtidig som de henter inntekten i rause offentlige budsjetter.  St. Görans sjukhus i Stockholm regnes som et flaggskip for privatisering etter at det ble overtatt av helsekonsernet Capio. Siden 2000 har sykehuset gitt en halv milliard kroner i profitt, men betalt bare 16.700 kroner i skatt.  Helt uakseptabelt, sier finansminister Anders Borg i Reinfeldt-regjeringen. Nå leter han etter utveier for å skattlegge omsorgskonsernene. Men det er som kjent vanskelig å få ånden tilbake i flasken når den først er sluppet ut.

Telemedisin og det å stille sin egen diagnose.  NRK TV, Søndag 29. oktober 2011.

Senter for Telemedisin i Tromsø melder fra en konferanse at det i fremtiden vil være mulig for pasienter selv å stille diagnose.  Alle viktige pasientdata kan ligge inne på en database som den aktuelle paseint selv kan få tilgang på.  Når helsetilstanden endrer seg kan man få tilbake kvalifiserte svar ut fra erfaringsgata når det gjelder personer med tilsvarende helseprofil hvilken lidelse som er under oppseiling.  Det vil også gjøre den enkelte borger bedre i stand til å kommunisere med sin fastlege og andre profesjonelle helsetjenere.  Teknologisk er det nå mulig å skape den type selvregulerende systemer.  Det neste skritt vil kunne være at den person som ønsker det kan få «skutt inn en chip» for eksemepl i nakken som sensor for kontinuerlig overvåking vitale helsedata og sender disse automatisk til en sentral som sjekker disse dataene mot «øvre og nedre» toleransegrenser slik at man kan få et tidlig varsel om noe galt er på ferde.

Samme kveld i nyhetene gikk professor Einar Kringlen ut og advarte mot at Utøya-ofrene fikk for mye oppmerksomhet.  Han pekte på at stor oppmerksomhet av profesjonelle helselhjelpere omkring egen traume kunne bidra til å forsterke traumens negative effekter.  Et alternativ var å få mental støtte av venner og bekjente.  Han ble skarpt imøtegått av krisepsykolog Atle Dyregrov. 

Dramatisk økning i antall korridorpasienter.  Avisa Nordland 24. oktober 2011.

Det siste året har antall korridorpasienter ved Nordlandssykehuset i Bodø økt med hele 174 prosent.  Ansatte har sluttet i frustrasjon, og sykepleierforbundet har fått klager.  Dette er bare så uverdig.  Overbelegget ved medisinsk avdeling har eksplodert det siste året.  Sykehuset i Bodø har hatt en økning på 6000 liggedøgn på ett år.  3500 av disse er på indremedisinske poster.  Torsdag ble Benny Johansen innlagt med blodtrykksfall og undersøkt av lege mens hun lå i sengen i korridoren, godt synlig for besøkende i full åpenhet.  R4 har 22 sengeplasser og det siste året med opptil seks pasienter i korridorene og en pasient på undersøkelsesrommet.  Til tider har hver sykepleier på jobb hatt ansvar for sju pasienter.  Enhetsleder Monica Johansen sier at de har et fantastisk arbeidsmiljø, men at der klart at med alle korridorpasientene blir det tungt, stressende og mange fysiske utfordringer.  Vi må hele tiden vurdere hvem av pasientene som er «friskest syk» og som kan ligge på korridoren.  I 2009 la sykehuset ned R2 med 22 sengeplasser for å spare penger.  Flere vi har snakket med peker på at det er en av hovedårsakene til korridorproblemene i dag.  I tillegg er pasientene sykere med tyngre diagnoser og blir lengre på sykehus.  Medisinsk direktør Barthold Vonen sier at man har bedt om ekstern bistand for å analysere problemet med korridorpasienter.  For å unngå at pasienter legges på korridoren har Nordlandssykehuset søkt Helse Nord om 20 millioner kroner til en observasjonspost.  Adm.dir. i Helse Nord innstiller på at kravet til overskudd i 2012 reduseres med 20 millioner.  Det er ikke tvil om at indremedisinsk avdeling har for få senger.  Da R2 ble nedlagt i 2009 ble det gjort for å spare og for å komme i  balanse økonomisk.  Men i ettertid ser vi at det var for drastisk, sier Lars Vorland.  Sykehuset har i dag en observasjonspost på fire senger.  Denne vil dermed bli økt med ni senger.  Det er behov for 20 nye sykepleierstillinger.  Gjør styret i Helse Nord et positivt vedtak onsdag kan observasjonsposten være klar fra 1. januar 2012.  Foretakstillitsvalgt Merete Lian sier å ha fått klager både fra  pasienter og sykepleiere om at situasjonen er uholdbar.  Når sykehuset får 6000 flere liggedøgn klarer vi ikke med dagens bemanning å ta unna dette.  Vi har fått meldinger fra medlemmer at arbeidsforholdene ikke er forsvarlige ut fra prinsippet om grunnleggende sykepleie de må prioritere det akutte og kritiske, men må vente med for eksempel å skifte på senger.  Vi er fornøyde dersom vi nå får denne observasjonsposten, sier Lian. 

Sviket fortsetter.  Psykiatrien skal blø.  Leder i VG, Mandag 24. oktober 2011.

Helseforetakene er på ny pålagt å spare penger.  Igjen er det psykiatrien som får lide.  Det er de svakeste av de svake som atter skal ta støyten for udugelige politikere og en helseadministrasjon  som burde visst så uendelig mye bedre.  Skal dette sviket aldri ta slutt.  Aftenposten har de senere dager beskrevet hvordan helseforetaket Vestre Viken, som omfatter sykehusene i Asker, Bærum , Drammen og Ringerike,  planlegger sine innsparinger ved å kutte i det psykiatriske tilbudet.  Men det er ikke bare i dette mest folkerike området det skal spares penger ved å ta fra de psykisk syke.  Trønder-Avisa har denne måneden avslørt at psykiatrien kan få betale også i denne landsdelen når helsebudsjettet salderes.  Hvor uverdig dette er, må man antagelig være politiker eller helsebyråkrat for ikke å ta innover seg.  Her på denne lederplass har vi tidligere uttrykt at vi ikke tviler på den politiske viljen til lå styrke psykiatrien.  Vi tviler på evnen.  Når det gang på gang viser seg at man ikke engang bryr seg med å verne det fattige tilbudet man har, tror vi ikke på noen av delene lenger.  Psykisk helsevern har vært en sak det er bred politisk enighet om.  En sak som direkte eller indirekte, en eller annen gang i livet berører de fleste familier.  En sak som skiftende regjeringer gjentatte ganger både har utredet og lovet å prioritere.  Fra alle partier har det kommet garantier, løfter og utspill for å styrke det feltet – ikke minst når noe har gått galt.  Og det gjør det stadig vekk.  På 1990-tallet fikk vi Lønning-utvalgene og en psykiatrimelding hvor konklusjonen om økt støtte til psykisk helsevern ble applaudert av alle partier.  Vi fikk en opptrappingsplan innen psykiatrien, og tre statsråder – Gudmund Hernes (Ap), Ansgar Gabrielsen (H) og Dagfinn Høybråten (KrF) – som i tur og orden garanterte for økte midler til feltet.  Og pengene ble bevilget.  En milliard ekstra på det meste.  Likevel har det meste gått fra vondt til verre.  Helseforetakene fortsetter å legge ned psykiatriske poster, nedbyggingen av døgninstitusjoner og akutthjelp vedvarer.  Vi vet at midler øremerket opptrappingsplanen som daværende helseminister Høybråten fikk i gang, er brukt til å dekke underskudd andre steder i helseforetakene. Politikere som løper fra sine lovnader er bare patetisk.  Politikere som løper i flokk fra sitt medmenneskelige ansvar, er direkte motbydelig.

ME-pasienter dårlig behandlet av norsk helsevesen. NRK TV, Lørdag 22. oktober 2011.

Tidligere i uken ble det i TV presentert gjennombrudd når det gjelder ME-pasienter.  Referansen er to leger og forskere ved Haukeland sykehus som har fått intenasjonal oppmerksomhet.  De hadde behandlet kreftpasieter som samtidig også hadde lidelsen ME.  Poenget var at disse pasientene med kreftmedisinen også ble kvitt ME-lidelsene sine.  Det er et oppsiktsvekkende resualtat.  ME er en autoimmun-lidelse som ikke er blitt tatt på alvor av norsk helsevesen. På i nyhetene på TV lørdag 22. oktober ble professor ved Rikshospitalet Ola Didrik Saugstad intervjuet.  Han har gjort en undersøkelse om helsevesenets behandling av ME-pasienter. Mildt sagt han var sjokkert.  Han uttalte seg ved «nærmest å karakterisere» helsevesenets behandling av ME-pasienter som et overgrep som frister oss til å sammenligne helsevesenets overgrep i forhold til tidligere pasienter i psykiatrien som ble lobotomert.  Det fremkom også at en rekke av disse pasientene ble innlagt i psykiatrisk institusjon uten at det selvfølgelig hadde gitt særlig hjelp. 

Sykehus rapporterer ikke om ulykker og skader (Søndag 16. oktober 2011)
Fra april 2009 har alle norske sykehus ved lov vært pålagt å registerer og rapportere det de behandler av skader og ulykker.  To og et halvt år etter følger bare fire loven. 18 gjør det ikke.  Helsedirektoratet mener at et Skaderegister kan forebygge skader.  Det vil gi størr mulighet for å forstå ulykker, risikovurdere samt å forebygge. For noen år siden ble det beregnet at 292.000 normenn hver år skader seg i ulykker.  Disse ulykkene koster 169 milliarder kroner, dvs. seks ganger så mye som trafikkulykkene.  Men man visste lite om hva slags ulykker, hvordan, når osv.   Det fantes ingen nasjonal statistikk for skader. Gjennom en forskrift ble alle akuttmottak ved somatiske sykehus og legevakter pålagt rapportering til et nyopprettet skaderegister. Seniorrådgiver Johan Lund i Helsedirektoratet sier at USA har hatt ent slikt register siden 1970-tallet.  Det unike ved vårt prosjekt er at registeringen skal skje uten godtgjørelse.  Vi ser for oss at den gjøres når pasitennten blir innskrives ved sykehuset, og det er beregnet at det vil ta 30 sekunder ekstra ved ekspederingen av hver pasient å få disse nyttige informasjonene.  Registeret har ikke blitt noen stor suksess. Divisjonsdirektør Knut-Inge Klepp sier at det har tatt mye lengre tid å få dette på plass fordi rapporteringen har vist seg å være mer komplisert enn man forutså.  Det eneste som var på plass 1. januar 2008 var det juridiske grunnlaget.  De praktiske ordningene er fortsatt ikke på plass de fleste steder.  Det handler bl.a. om tekniske løsninger og systemleverandører som ikke kan levere datautstyr som snakker sammen.  Arbeidet har heller ikke blitt prioritert høyt nok.  Vi får bl.a. få data fra helse Midt-Norge.  Flere har imidlertid gått i gang med pilotprosjekter.  Nytten er åpenbar.  En kommunelege resitererer alle ulykker, og har spart kommunen for en million i året bare på færre lårhalsbrudd. 

Mayo-klinikken i USA, - sykehus med slipstvang (Søndag 16. oktober 2011)

Mayo Clinic i Rochester, Minnesota, ble etablert i 1889 har i en årrekke vært rangert som et av de mest avanserte i USA.  Kong Harald på besøk uttaler at sykehuset ligger langt foran det vi har i Norge. Obama har brukt sykehuset og forskningen som god rollemodell for hvordan man mener amerikansk helsevesen bør drives.  Når man på Mayo-klinikken sier en setter pasientene i sentrum, så mener man det.  Det hevder den norske legen Geir Nedredal er en viktig forskjell mellom dette sykehuset og norske.  Fra første dag du kommer får du vite at pasienten står i sentrum. og dette er ingen floskel. Her måles konkret hvor fornøyde pasientene er.  På denne listen ligger Mayo blant de tre beste i USA hvert eneste år.  Her er det slik at man følger den visjonen en har, og vi vet at dette har økonomiske konsekvenser om vi ikke gjør det.  Et sykehus som dette er meget opptatt av sitt rykte, understreker Nedredal.  Det finnes bl.a. en kleskode og man risikerer ikke å møte leger som labber rundt i sandaler, slitte olabukser og utvasket T-skjorte.  Slips, skjorte og jakke er minstekravet. Dette for å vise pasientene respekt. Forskning er viktig.  Leger har fastlønn.  Det betyr at de ikke får bedre betalt om de behandler flere pasienter.  Legene oppfordres til tverrfaglig samarbeid, og de måles ut fra hvor gode de er til å samarbeide. Eks.: Kostnadene for å behandle pasienter i de tre siste årene av deres levetid er 54% av hva sammenlignbare sykehus har.  Sykehuset samarbeider tett med myndighetene for å få ned kostnader og bevare kvaliteten. 

NRK Brennpunkt (Tirsdag 11. oktober 2011)

Oppslag på TV om to jenter som var forulykket i sjøen utenfor Kristiansund.  Disse ble halt på land i sterkt nedkjølt tilstand.  Problemet som oppsto var hvilket sykehus disse da burde sendes til for å bli opptint og få den beste behandling.  Det ble gjort feil valg.  Begge jentene døde.  Moren til den ene av jentene var ressurssterk. Hun fikk takk i skriftlig dokumentasjon om hendelsesforløpet.  Hun ville også høre på den såkalte taleloggen (AMK, muntlig kommunikasjon mellom aktører i helsetjenesten).  Det fikk hun ikke ut fra at dette ble betraktet som et uformelt og internt dokument i helsetjenesten.  Hun ga seg ikke, men hyret inn en advokat og betalte kr. 60.000 for å få den hjelp hun trengte.  Til slutt etter press fikk likevel hun høre på taleloggen.  Da viste det seg at det fremkom at hendelsesforløpet var ganske annerledes enn hva som sto i det skriftlige materialet.

Nordmenn er verdens mest trygdede.  NTB 7. oktober 2011.

Etter at Sverige og Nederland har klart å snu trenden, har Norge havnet på verdenstoppen både i andelen uføre og i sykefravær. Det er særlig grunn til å være bekymret over økningen av helt unge uføre, sier professor i trygdeøkonomi ved Universitetet i Bergen, Kjell Vaage.  Han mener det er sykelønnsordningen som er en av årsakene til at Norge topper statistikken.  Ingen våger å røre ved verdens mest sjenerøse system, hvor man får akkurat like mye penger om man er på jobb eller er syk og holder seg hjemme. Når ingen andre land i verden har det slik, er det ikke sikkert at det er vi som har den beste ordningen, sier økonomiprofessoren.  Vaage mener at politikerne grovt sett kan velge mellom to virkemidler hvis man skal endre trygdesystemet.  Enten kan man redusere trygdesatsene og innføre egenandeler, eller man kan øke kontrollen. Alle land prøver å balansere disse forholdene. I Norge skygger vi svært ofte unna, sier Vaage, og mener dette er en av grunnene til at Norge ikke har klart å snu den negative trenden.

Hagenutvalget presenterer "Utfordringer og Muligheter".  Kommunal Rapport 5. oktober 2011.

Hagen-utvalget la 16. juni i år fram sin utredning og innstilling NOU 2011:11 ”Innovasjon i omsorg”. 
Denne er nå sendt ut på høring. Utvalget presenterer ”utfordringer og muligheter” som en samlet kommunesektor bør holde høyt på dagsordenen
Les PDF-dokument: 


Fylkeslegen gransker Oslo-sykehus. Aftenposten 5. oktober 2011

I desember i gjor ble kirurgene som opererer hjerneslag flyttet fra Ullevål til Rikshospitalet.   Pasienter som kommer til Ullevål med hjerneslag må sendes videre til Rikshospitalet.  Dette tar tid, og forsinkelser kan få dramtiske følger for pasientene.  TV2 fortalte i går historien om en pasient som døde.  Det skal også være avviksmeldinger fra 12 andre saker som gjelder for forsinkelser i slagbehandling. I vår slo samtlige nevrloger ved OUS i et brev fast at «nåværende ordning ikke er medisinsk forvarlig».  Nå har fylkeslegen i Oso stilt spørsmål til sykehuset om omorganiseringen kan gå på liv og helse løs.  Fagdirektør Erik Carlsen ved OUS sier til TV2 at det aldri ble gjort noen vurderin av risikoen ved å flytte avdelingen til Rikshospitalet.  Han sier videre, vi skulle ha gjort det, men vi rakk det ikke før de flyttet. 

Fikk aldri teste IT-løsningen ved OUS. Dagens Næringsliv 4. oktober 2011 v/ Caroline Drefvelin.

Oslo universitetssykehus skrinla en it-løsning til 125 millioner kroner uten å teste den.  Nå vil sykehuset betale leverandøren et tosifret millionbeløp for å avbestille prosjektet.  I mai stoppet OUS ikt-prosjektet «Klinisk overflate» og bokførte et tap på 125 millioner.  Prosjketet skulle ha gjort det mulig for de fusjonerte Oslo-sykehusene å kommunisere digitalt og ble sett på som grunnleggende for at fusjonsprosessen skulle lykkes.  Etter at OUS stoppet ikt-prosjektet, står de ansatte igjen med en midlertidig dataløsnig som gjør det svært tungvint å dele informasjon mellom sykehusene.  Nå er det full strid mellom leverandøren Logica og sykehuset om hvorfor prosjektet strandet:  Logica hevder at det leverte en fullt fungerende it-løsning i februar, en løsning sykhuset aldri testet.  OUS hevder på sin side at løsningen var så full av mangler at det ikke var grunnlag for å teste den.  Til tross for dette, har sykehuset valgt å avbestille kontrakten - i stedet for for å heve den.  Forrige uke viste Logica frem løsningen for potensielle kunder på den årlige Trondheims-konferansen for helse og ikt (HelseIT).  Vi kan ikke leve med at folk tror vi har gjort en dårlig jobb, sier Eskil Austad, kundeansvarlig i Logica.  Han peker på at ikt-løsninen Concerto er utviklet av det New Zealand-baserte selskapet Orion Health og brukes over hele verdne, bl.a. av sykehusene i Singapore, flere stater i USA og Canada og på 35 sykehus i Skottland.  Løsningene på manglene OUS påpekte før leveransen i februar, er nå en integrert del av systemet, sier han.  Flere kilder DN har snakket med mener at Logicas it-løsning kunne ha fungert godt for OUS, men de ønsker ikke å stå frem fordi saken er betent internt i sykehuset.  De mener at grunnene til at posjektet gikk galt blant annet var intern motstand, og et ekstremt tidspress for å få løsningen på plass, fordi ikt-systemet var viktig for å hente ut gevinster av fusjonen mellom Ullevål, Aker, Rikshospitalet og Radiumhospitalet.  Var det realistisk at Logica, med lite erfaring fra norsk hele-ikt, skulle få dette kompliserte systemet ferdig til fristen?  Logica kunne sikkert gjort ting annerledes, men det endrer ikke det fakturm at vi på overtid leverte et godt produkt som kan brukes, men som ble lagt i skuffen.  Det synes vi er rart, og ikke minst synd for legene og pasientene på OUS, sier Austad.  Prosjektdirektør Cathrine Lofthus på sin side sier at sykehuset ikke mente at det var grunnlag for å starte testing.  Etter innledende funksjonelle og tekniske undersøkelser konstaterte OUS at løsningen hadde store feil og mangler, at den ikke var i henhold til kontrakt og at det ikke ville være forsvarlig å driftsette løsningen med tanke på pasientsikkerhet og drift, i den stand den var blitt gjort tilgjengelig.

Tema: Ny pasientforening for kreftformen SARKOM-rammede. VG 3. oktober 2011 v/ Ingunn Saltbones.
Lørdag 1. oktober ble en ny pasientforening opprettet: Pasientforening for pasienter og pårørende til de som er rammet av kreftformen sarkom.  Samtididg ble det fredag arrangert en fagdag på Radiumhospitalet for å lære leger og fyrioterapeuter mer om den alvorlige sykdommen sarkom.  For en lege eller en fysioterapeut er det fryktelig å overse en så alvorlig diagnose, sier sykepleier Lotta Våde, en av arrangærene av konferansen.  Mange med denne farlige kreften sarkom får diagnosen for sent.  Mystiske kuler og smerter i armer og ben må sjekkes.  For mange går påfallende lenge med symptomer uten å ha blitt tatt på alvor. I bløtvev vil det ofte arte seg som en kul som ikke er øm, mens bensvulster ofte starter med smerter.   Disse må tas på alvor når smerter i arm eller ben ikke vil gå over.  I dag er det et problem at det oppstår forsinkelse i flere ledd:  Foreldre eller pasienter som venter lenge med å oppsøke lege, lege som ikke skjønner alvoret og henviser for sent, og lang tid før det blir tatt røntgenbilede eller MR.  Det er viktig at pasienten henvises rett videre til ett av regionsykehusene som er eksperter på sarkomer, uten at det blir tatt vevsprøve, såkalt biopsi først!  Dersom det blir tatt en vevsprøve risikerer man at det blir en kanal for kreftcellene der nålen har gått og hele området må da fjernes. Sarkom rammer ca. 200 i Norge årlig.  Før overlevde 50%, nå er sannsynligheten rundt 70%, Bensvulster rammer mest barn og ungdom, kuler i bløtvev uten smerter rammer mest voksne. 


Tema: Ni millioner i pasientskadeerstatning. Aftenposten 3. oktober 2011 v/ Steinar Vindsland.
En familie på Sørlandet har fått utbetalt ni millioner kroner i erstating etter befil begått av sykehusene på Sørlandet.  Dettte er den femte største utbetaling gjennom alle tider, Norsk Paasientsakdeerstatning.  Allerede i uke 18 under kvinnens (29 år) graviditet, var det mistanke om monochoriale tvillinger (begge barna deler morkake og fostervannssekk med høy risiko for komplikasjoner).  En vanlig dødsårsak er at navlesnorene vikler seg sammen.  Ved keisersnitt i uke 32 viste det seg at den ene ungen var død, mens den jenta som levde hadde fått hjerneskade og konstatert cerebral parese.  Familien fikk tilkjent 9 mill. i erstatning.  Les mer: Kvalitet, service, Tilsyn og Brukerstyring.


Tema: Lite tillit til det offentlige: Unge vil ha helseforsikring. Dagsavisen 3. oktober 2011 v/ Ellen S. Viseth.
En ny undersøkelse viser at flere unge enn eldre søker sikkerhet i helseforskringer.  Jeg er bekymret for framtidas helsevesen, sier Marta Breen (35), som har skrevet bok om møtet med helsevesenet.  Unge arbeidstakere er mest positive til helseforsikring gjennom jobben.  Det er ikke rart.  Alle vil sikre seg selv før skipet synker, sier Breen.  Nærmere 300.000 nordmenn har i dag helseforskring.  En underøkelse Storebrand har gjort viser at det er særlig er unge som ønsker en slik forskring.  Hele 67% av de spurte under 30 år sier de gjerne vil ha en slik forsikring, mens kun 46 % av de over 50 sier det samme.  Bare en av fire synes helseforskring er unødvendig.  15% av de unge, mot 32% av de eldste i undersøkelsen, mener det offentlige helsevesen er nok.  Det handler om en matthetsfølelse vi  vanlige folk sitter igjen med etter å ha lest nyhetsbildet.  Man får inntrykk av at «alt kollapser».  Det er skremmende.  Breen fant ut at fritt sykehusvalg bare fantes på papiret.  Sykehusene ønsker å spare på alt fra jordmorvisitter til bleier og pulverkaffe.  Pasienter måtte ligge på de underligste steder.  Den første lærdommen Breen fikk om helevesenet var at hun var naiv.  Hun visste ikke at norske apotek drives av europeiske multimilliardærer.  Man legger ned tilbyd.  Det var jordmormangel, og de vil ha deg ut av sykehuset så fort som mulig (samlebånd?).  Det er sterke politiske krefter som jobber for å få ned liggetida for alle pasientgrupper.  Det er jo det samhandlingsreformen handler om, mener Breen.  Hun frykter at alle sparetiltakene vil føre til at stadig flere kjøper seg ut av køen.  Det er veldig synd om vi får et todelt helsevesen.  Vi ser jo alle rapporter om økte helseforskjeller.  Når ikke det offentlige helsevesenet gjør oss trygge at det er der  når vi trenger det, vil de som har råd sikre seg.  Det norske helsevesen er ikke dårlig, men vi går i feil retning.  Jeg er bekymret for framtidas helsevesen, sier Breen. 

Tema: Oppsigelser ved sykehuset OUS. Dagens Næringsliv 30. september 2011 v/ Magne Lerø.    
Styringskrisen ved Oslo Universitetssykehus når nye høyder. Styreleder Göran Stiernstedt er blitt irritert over at han ikke får til det han har ansvar for. Nå blir det oppsigelser og en huskestue uten like, skriver redaktør Magne Lerø.  – Da vi behandlet månedsrapporten for august, så vi at OUS ikke gjennomfører de forandringene som er krevet. Vi ber dem derfor bruke alle tilgjengelige virkemidler for å redusere bemanningen slik vi er pålagt, sier styreleder Göran Stiernstedt til Aftenposten. De opplever at han er irritert over at sykehuset ansetter bortimot 400 personer i måneden istedenfor å nedbemanne.  Les mer: Somatiske sykehus.

En av ti eldre feilmedisineres. Dagens Medisin 30. september 2011 v/ Kjell Arne Bakke.

Mellom ti og tyve prosent av legemiddelforskrivingen til eldre er feil. Samtidig er hver tiende innleggelse i medisinske avdelinger forårsaket av legemiddelrelaterte problemer.  Denne statistikken ble lagt fram under en av parallellsesjonene på Nasjonal pasientsikkerhetskonferanse, som nettopp er avsluttet i Bodø. Seniorrådgiverne Merete Steen fra Helsetilsynet og Hilde Heimli fra Helsedirektoratet synliggjorde under sine foredrag i går at det er et stort forbedringspotensial i norsk helsevesen når det gjelder riktig legemiddelbruk for eldre.  330 fagfolk fra hele landet deltok på konferansen, som i dag har hatt blant annet IKT på programmet. Gjennom to foredrag satte Anders Baalsrud, leder for stab pasientsikkerhet ved Oslo universitetssykehus, fokus på hvordan det norske helsevesenet utnytter og forvalter datateknologien.  Les mer: Helsefag og sykdomsbilde.

Oftest streik på sykehus, men få resultater.  Dagens Næringsliv 27. september 2011 v/ Anne Kari Haug. 

Sykehusene er den sektoren i norsk arbeidssliv som oftest rammes av streik.  Samtidig får de streikende ofte  ingen ting igjen for å streike.  Det går frem av en Fafo-rapport i et oppdrag for arbeidsgiverorganisasjonen Spekter v/ direktør Lars Haukaas.  I rapporten har man gått igjennom alle arbeidskonflikter ved norske sykehus siden midten av 1960-tallet.  De kommer til at det dreier seg om 30 tilfeller der arbeidsgiver og arbeidstagere ikke kommer til enighet gjennom forhandlinger eller tvungen megling.  Selv om ansatte ved norske sykehus er ivrige på å streike, viser rapporten at de får lite eller ingenting igjen i form av økte tillegg.  I mange av streikene er det allerede oppnådd enighet med store arbeidstagergrupper, og at det vil da være nærmest utelukket at en streikende mindretall får noe gjennomslag.  Det er heller ikke grunn til å tro at de streikende oppnår mer ved senere oppgjør.  Det er vanskelig å måle gevinsenten av en streik på lengre sikt, fordi streiker kan ha virkning for fremtidige forhandlinger og lønnsoppgjør.  Forskerne påpeker at motivet bak en streik heller ikke alltid er å få arbeidsgiver til å gi etter for kravene, men at hensikten i mange tilfeller er å oppnå noe fra regjeringen, eller å lufte ut misnøye blant medlemmene.  Selv om det ofte er streik ved sykehusene, er omfanget av den enkelte streiken vesentlig mindre her enn ved streiker i privat sektor.  Privat sektor tar i gjennomsnitt ut rundt 50% av de arbeidstagerne streiken angår.  I sykehusene, og ellers i offentlig sektor ligger streikeuttaket på seks prosent.  Gjennom slike punktstreiker kan sykehusansatte holde streiken gående og få maksimal oppmerksomhet.  Samtidig skiller sykehusstreikene seg ut ved at arbeidstagerne i økende grad baserer streikeutfallet på at arbeidsgiver skal søke om dispensasjoner slik at liv og helse ikke settes i fare.  Organisasjonene er blitt flinkere til å bruke dispensasjoner som styringsinstrument.  Rapportenviser at nettopp dispensasjonssøknadene er en gjenganger som stridstema i sykehusene.  Rapporten er ført i pennen av forsker Åsmund Arup Seip og forskningsleder i Fafo Torgeir Aarvaag Stokke.

Tema: Sykehuset OUS kollapser. Dagens Nærinsliv 27. september 2011 v/ Aasmund Bredeli, Foretakstillitsvalgt for overlegene ved OUS.
Hverken sykehuset selv eller eier Helse Sør-Øst har mulighet til å redde dette prosjektet.  Saken må opp i Stortinget snarest mulig før de store delene av sykehuset som stadig er velfungerende, påføres uopprettelige skader, sier Bredeli.  Helseministeren villedet Stortinget da hun svarte på spørsmål fra Dagfinn Høybråten.  Realiteten er at OUS er et fusjonsprosjekt og et gigantsykehus i krise.  De mange kritiske innvendingene til prosjektet i høringsrundene var dessverre velbegrunnet.  Siden den nye organisasjonsstrukturen sto på plass i januar 2010 har det meste gått galt.  Parallelt mislyktes prosjektet som skulle danne selve grunnsteinen i det nye foretaket:  kommunikasjon på tvers av lokalisasjonene i form av  nye felles datasystemer.  Utfordringene i den videre fusjonsprosessen virker uoverstigelige, også samtidig melder det seg nå tegn på alvorlige problemer i driften.  Til tross for at  sykehuset har overført pasienter til øvrige helseforetak, klarer ikke sykehuset å ta unna ventelistene som forutsatt.  Utgiftene har forblitt høye, mens inntektene faller.  Flere års neglisjering av driften har begynt å melde seg i form av fallende produktivitet og kvalitet.  Økonomien har haltet over lengre tid, har raskt blitt dramatisk forverret og ledelsens handlingsmuligheter innsnevret.  Pågående vitale investeringer i alle deler av virksomheten er stanset og hele fusjonsprosjektet stoppet opp.  Ledelsen rettet all oppmerksomhet mot å få kontroll med økonomien, men sykhusets gigantproporsjoner, helt mistilpassede organisasjon og krevende uhensiktsmessige drift ved mange lokalisasjoner gjør dette til en helt umulig oppgave.  De må konstateres at ett av Europas største sykehus er i en dyp faglig, økonomisk og organisatorisk krise.  Eier har ikke kraft til å redde situasjonen nå.  Vi står foran kollaps av virksomheten i et sykehus som svarer til nesten 1/3 av den samlede spesialisthelsetjenesten i landet.  Sykehusets aktivitet er for en stor del helsetjenester til hele landet, 2/3 av behandlingen gis til pasienter fra lands- og regionsnivå.  Problemet må finne sin løsning i Stortinget, og det bør skje snarest mulig, før eier påfører store uopprettelige skader på de deler som fremdeles er velfungerende. 

Tema: Kai Zahl framstår som «ulv i fåreklær». Vårt Land 27. september 2011 v/  Liv Jorun Andenes
Dissimilis-gründeren Kai Zahl skriver i sin nye bok at han er for abort av utviklingshemmede forster.  Standpunktet vekker sterke reaksjoner.  Zahl har brukt store deler av sitt liv til å kjempe for funksjonshemmedes rettigheter.  I boka «Skal vi velge livet», som kom ut i går, skuffer han mange ved å støtte foreldre som velger bort funksjonshemmede barn.  Zahl avslører at han har utgitt seg for å være en forskjemper for mennesker han egentlig skulle ønske ikke var blitt født.  Han framstår som en ulv i fåreklær, sier generalsekretær i Norsk Handikapforbund, Lars Ødegård.  Ødegård mener at Zahls holdninger er uforenlige med funksjonshemmedes kamp for likestilling og likeverd.  For oss som kjemper for likeverd og toleranse er det helt andre politiske grep som trengs enn seleksjon av individer, sier Ødegård.  Petter Gitlesen, leder for Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU),reagerer sterkt på at Zahl benevner psykisk utviklingshemninger som «alvorlige sykdommer».  Det er det veldig farlig å gjøre.  Han går et skritt lenger i diskusjonen om seleksjonssamfunnet, og det han skriver ligger på et nivå hvor jeg ikke ønsker å engasjere meg.  Ballen er ikke i nærheten av å treffe mål, sier Gitlesen.  I boken skriver Zahl følgende: «... foreldre må kunne ta i bruk bioteknologi for å velge bort barn med alvorlige sykdommer  ...  Jeg mener samfunnet må erkjenne at dette er til det  beste for alle.  Dette fordi jeg ikke ønsker et liv som mitt for barnebarna mine, og fordi jeg mener det er annerledes å velge bort et ufødt liv.  Mitt råd til vordende foreldre vil aldri kunne bli å velge et barn med utviklingshemninger.  Rådet mitt ville utelukkende være at de må vurdere alle konsekvenser før de treffer et valg», skriver Zahl.

Tema: Store sprik i sykemeldingene. Aftenposten 27. september 2011 v/ Sigurd Bjørnestad.
Samme vonde skulder, samme jobb, men helt ulik sykemelding.  NAV har kartlagt 1,3 sykemeldinger.  I Telemark blir butikkansatte med skuldersmerter sykmeldt i 51 dager.  I nabofylket Vestfold blir butikkansatte med vond skulder sykmeldt i 104 dager.   Når det gjelder ansatte i helse og sosial med diagnosen «skuldersmerter» så er snittet 100 dager i Vestfold og 53 dager i Oslo. Praksisen mellom fylker varierer voldsomt.  Det er sett på  gjennomsnittlig antall dager sykemelding for seks ulike diagnoser i fem store næringer.  I alt står disse næringene for to tredjedeler av sysselsettingen.  Man må dykke ned i hva disse tallene egentlig utgjør.  Det er verdt å merke seg at Vestfold er kjent for å ha et sterkt fagmiljø på muskel- og skjelett sykdommer.  Derfor er det rart at det slår ut så negativt for Vestfold.  Morten Laudal, nestleder i Norsk forening for allmennmedisin, er kritisk til metoden til Nav, og mener at de tenker gammeldags når de forsker på sykemeldingsproblematikken  De ter mulig at årsaken til sprikene er at diagnosegruppene ikke uten videre er sammenlignbare.  Det blir helt feil hvis diskusjonen penser inn på det forslitte temaet «gode og dårlige leger».

Ved sykdom kan den ansatte bruke egenmelding i inntil tre dager og fire ganger i løpet av 12 måneder.  Fravær utover dette krever sykemelding fra lege.  Når bedriften har sluttet seg til avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), kan egenmelding benyttes i inntil åtte dager.  Grensen er i alt 24 dager i løpet av 12 måneder.  I forrige uke kom det tall som viste at det samlede sykefraværet steg fra 6,3% til 6,5% fra andre kvartal i år.  Siden 2001 har det pågått et stort arbeid gjennom IA-avtalen om å få sykefraværet ned i 5,6%.  Opprinnelig var målet tidfestet til utgangen av 2005.  I IA-avtalens tredje utgave er målet nå tidfestet til 2013.  Det høyest legemeldte fraværet er høyest i helse- og sosialtjenesten og lavest i informasjons- og kommunikasjonsbransjen.


Tema: 

Det ustyrlige sykehuset OUS. (Vårt Land 27. september 2011)

Sykehusledelsen ved OUS varsler at de dessverre ikke kan trylle fram like mye behandling med færre ansatte.  Alle vet at budsjettene må overholdes og kostnadene må med.  Men fredag serverte helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen en ekstra gavepakke til OUS på 300 millioner kroner ekstra til omstillingsprosessen.  Det brøt ikke ut noen jubel på sykehuset av den grunn.   Ledelsen og de tillitsvalgte mente at de trenger 16 milliarder til nybygg, rehabilitering og omstilling ut over de normale budsjettene.  Så langt har de bare fått 1,5 milliarder.  Les mer: Somatiske sykehus.  


Tema: Legene må lete etter pasientsenger.  Aftenposten 22. september 2011 v/ Tine Dommerud.
Pasientene er tålmodige til tross ssfor at de regelmessig legges på korridoren.  Legene ved de indremedisinske avdelingene på Ahus er ikke fornøydt med tilbudet til pasientene.  De mener det er et kronisk overbelegg ved avdelingene, og at leger på vakt må bruke tid på  finne senger til pasientene fremfor å behandle eller diagnostisere.  Direøt Hulda Gunnlaugsdottir sier at dette ikke er noen ønskesituasjon og at sykehuset har hatt et utfordrende år i 2011 pga 160.000 nye pasienter i opptaksområdet (bl.a. Groruddaleni Oslo).  Vi vil få samhanadlingsreformen dfra nyttår og det vil trolig avhjelpe situasjonen. 


Tema: 

Egne Demensdager i Tromsø. ( NRK P2 22. september 2011 )

Det meldes over radio at Tromsø by i disse dager avholder såkalte «Demensdager» med blant annet informasjonsspredning om Alzheimer og andre lidelser.  Et viktig poeng med denne profilering er å nedbygge tabu-forestillinger om demens.  Rundt 70.000 mennesker i Norge har en alvorlig demensdiagnose. Hyppigheten av demens forventes å øke de nærmeste årene.  21. september er utropt til den internasjonale Alzheimerdagen.


Tema: 

Kjemper for pasienterstatning. ( Drammens Tidende 21. september 2011 )

Innvalid etter ryggoperasjon.  Etter 7 år vant han i både Tingretten og Lagmannsretten, men staten har likevel bestemt seg for å anke saken. Petter (44)  har brukt de fem siste årene på å kjempe for erstatning.  Høsten 2003 blir Petter sykmeldt.  Bussjåføren har slitt med ryggen i flere år.  Når han får tilbud om ryggoperasjon, takker han ha.  Målet er å bli frisk, slik at han kan fortsette å kjøre buss.  I juni 2004 blir han operert på Bærum sykehus.  Han våkner med forferdelige smerter.  8 måneder senere opereres han igjen.  Heller ikke nå blir ryggen  bedre.  


Tema: 

Kultur som helsebot. ( NRK Kulturnytt 21. september 2011 )

Byen Åbo i Finland har bestemt at personer med angst og depresjon skal få utskrevet et kulturtilbud (eks.: kunstutstilling, musikkarrangement) sammen med nødvendige medisiner gratis på blå resept.  Bakgrunnen for dette var at kulturopplevelser bidrar til å stryke den psykiske helse.


Tema: 

Doktorgrad i demens og alzheimer. (Dagbladet 20. september 2011 )

Av: Christine K. Hansen. 
Bente Nortug, førsteamanuensis ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, har nylig disputert med en doktoravhandling som viser at mange pårørende til alzheimersyke er meget slitne.  6 av 10 pårørende er så slitne at de kunne fått en psykiatrisk diagnose.  Til sammen 101 ektefeller eller samboere til partnere med demens deltok i undersøkelsen.  Et viktig funn var at omsorgsbelastningen øker i takt med sykdommen og at mange pårørende etter hvert må stille opp dag og natt.  Undersøkelsen til Nordtug gir innspill om hvordan undersøkelsen kan bidra til kunnskap om mer målretet planlegging av hjelpetiltak for familier som rammes av demens.  Det viser seg at bare 9 prosent av pårørende til demente som bor hjemme har en eller annen form for avlastning.


Tema: 

Terrorangrepene ga flere frivillige. ( Nationen 20. september 2011 )

NTB-melding. 
Norske hjelpeorganisasjoner har opplevd en strøm av henvendelser fra folk som ønsker å bidra med frivillig hjelpearbeid etter terrorangrepene.  Bare Oslo Røde Kors har hatt 600 hennvendelser fra folk som vil være frivillige etter 22. juli.  Mens Norsk Folkehjelp får rundt 1500 nye medlemmer hvert år, har medlemsveksten allerede nå kommet opp i 1000 på de to snaue månedene siden 22. juli.  Hos Frivilighet Norge, paraplyorganisasjonen for mer enn 250 frivillige organisasjoner har også merket økt pågang fra folk som vil engasjere seg.


Tema: 

Frykter mangel på sykepleiere ved OUS ved OUS ( Dagsavisen 20. september 2011 )

Iselin S. Møller og Sturla S. Hanssen. 
Ulik lønn for likt arbeid for sykepleiere kan få følger for rekrutteringen, mener SVs Karin Andersen.  Sykepeleierforbundet frykter for pasientsikkerheten. Det er sikkert grupper i samfunnet som kan drive lønnsmoderasjon, men det gjelder ikke dem som jobber i helse- og omsorgssektoren, sier Andersen.  Forskjellen er opp til kr. 35.000 i året for personer som jobber side ved side i klinikken.  Utspillet kommer etter at HR-direktør ved OUS i går sa at sykehuset ikke har råd til å sørge for at alle ansatte får likt betalt for den jobben de gjør og at de kan bli aktuelt å fjerne tillegg for dem som tjener best.  Andersen mener lønnsforskjellene burde vært jevnet ut før sammenslåingen mellom sykehusene i Oslo.  OUS burde tatt konsekvensen av sammenslåingen.  Å harmonisere lønnsavtalene er en del av det å fusjonere, sier foretakstillitsvalgt for Sykepleierforbundet Merete Norheim Morken. Å fjerne tillegg ansatte allerede har, kan føre til at de går ned i lønn.  Det vil være dårlig personalpolitikk og kan sksape stor uto, sier Morgen.  HR-direktør Morten Meyer ved OUS sier det uansett ikke lbir aktuelt å ta det  beste fra de tre ordningene og gjøre det gjeldende for alle, selv om han medgir at det er uheldig at sykehuset har mistet sykepleiere som følge av lønnsuenigheten.  Det er uheldig for oss å mistekompetanse, men det er en mulig konsekvens av denne situajsonen, sier Meyer.


Tema: 

Verdensmestre i livredning ( Aftenposten 19. september 2011 )

Tine Dommerud. 
Om hjertestans.  Hver fjerde som faller om med hjertestans blir reddet.  Vi har den beste overlevelsesstatistikken i verden, viser ny forskning.  Gode førstehjelpskunnskaper hos folk flest redder liv.  Forskningsstudien omfatter 846 pasienter og er utført at Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Stavanger Universitetssykehus og Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter i Helse Vest.   Resultatet viser at de aller fleste situasjoner forekommer i hjemmet (over 60%), mens resten skjer i det offentlige rom.  Enkelte blir syke når de er alene, men hos 70% er an andre til stede.  Studien viser tydelig at i en gruppe med mennesker som får hjertestans i nærvær av andre, og som har en hjerterytmeforstyrrelse som er mulig å starte med hejlp av et elektrosjokk, er sjansen for å overleve 50%.  Årsaken til at så mange overlever i Norge, er god allmennkunnskap hos folk flest, dyktig ambulansepersonell og høy kvalitet på sykehusene, iflg. forskningsleder Thomas Lindner som står bak prosjektet i Stavanger.  Han er ikke i tvil om at opplæringssettet som alle skolebarn i 7.klasse får med seg hjem, har bidratt til at så mange nordmenn overlever en hjertestans. Alle skolebarn i 7. klasse blir opplært i  i hjerte-lunge-redning (HLR), det vil si å starte brystkompresjoner. 


Tema: 

Samme jobb, forskjellig lønn ved OUS ( Dagsavisen 19. september 2011 )

Sturla S. Hanssen. 
Sykepeleire ved OUS slutter i protest.  «Jeg har ikke ord for hvor frustrert jeg er», sier sykepleier Ingvill Ellingsen.  Oslos store sykehusreform gir store lønnsforskjeller mellom sykepleiere med samme utdanning og oppgaver til tross for at de jobber side om side i klinikken (forskjell på kr. 35.000).  Det går utover arbeidsmiljø og motivasjon. Oslo UniversitetsSykehus (OUS) ble dannet 1. januar 2009 gjennom en sammenslåing av Rikshospitalet, Ullevål og Aker sykehus. Fra 1. januar 2010 ble disse drevet som ett sykehus.  160.000 pasienter ble overført fra Aker og Follo til Ahus fra årsskiftet og ca. 100 sykepleiere overført fra Aker til Ullevål.  Nesten alle sykepleiere ved infeksjonsposten på Ullevål får et risikotillegg på opptil kr. 35.000 og sykepleiere fra Rikshospitalet har jevnt over bedre ordninger enn alle de andre. Konsekvensen: folk føler seg urettferdig behandlet, de blir drittlei og sier opp stillingene sine.   HR-direktør i OUS Morten Meyer sier: Hvis vi skal jevvne ut forskjeller på ett område utenfor tariffoppgjør, vil det kunne skape nye krav om å jevne ut lønnsforskjeller på andre områder.  Detvil medføre kostnader som OUS ikke har økonomi til å bære.

Tema: 

Ressurssterke kjemper seg frem i sykehuskøene. (Dagsavisen 9. september 2011)

Av: Maryam Tahir.

Pasienter som er i stand til å kjempe for sin sak, blir prioritert i køene, ifølge helse- og sosialombudet i Oslo Anne-Lise Kristensen.  I norske sykehus bør du være frisk for å bli syk: Pasienter må selv følge med og sørge for at de får riktig behandling i tide.  Det har direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst sagt.  En konsernrevisjonsrapport har avdekket alarmerende funn i fire av ti sykhus i regionen.  Kristensen sier at det ikke skal være slik at man skal pålegge pasienter å følge opp situasjonen selv.  Slik sett er jeg skeptisk til at Mikkelsen kan uttale seg slik at ansvaret overveltes på pasienten. Les mer: Kvalitet, Service, Tilsyn og Brukerstyring


Tema: 

Mange hjelpere, men dessverre sjelden de samme (Aftenposten 9. sept. 2011)

Av: Solveig Ruud m.fl. 
Ap-løfte om faste hjemmehjelpere er brutt.  Det er minst 10 forskjellige pleiere innom i løpet av en uke, sier slagrammede Tore Holmsen (63).  Under halvparten (44%) av landets kommuner har innført faste hjelpere i hjemmesykepleien.  Behovet for å slippe og forholde seg til stadig nye og ukjente hjelpere i hejjetjenestene har vært et tema i flere år.  I forrige valgkamp snakket mange om færre hjelpere.  Men når det gjelder hjemmesykepleien gir kommunene uttrykk for at det er vanskelig å organisere tjensten slik at man kan få faste pleiere å forholde seg til.  Les mer: Utfordringer i eldreomsorgen.

Tema: 

Harry og Inger vil bare være sammen til det siste ( Drammens Tidende 3. sept. 2011 )

Av: Silje Sjursen Skiphhamn. 
Harry på 91 og Inger Hansen på 89 har vært gift i 69 år.  Selv om Inger kunne trengt sykehjemsplass, bor de fortsatt hjemme.  Inger vil ikke dra noen steder uten meg.  Vi må få være sammen til vi dør, ber Harry.  Drammen har ikke så mange muligheter for ektepar som vil være sammen til det siste. Harry regner seg som frisk og sterk, men sier at det er ingen glede å bli gammel. I Drammen kommune fins det  bare fire dobbeltrom på sykehjem.  Helse- og sosialdirektør Ingar Pettersen i Drammen kommune sier at det bør stå på menyen å gi større muligheter for ektepar i videreutviklingen av pleie- og omsorgstjenestene.


Tema: 

Danmark blir papirløst: Borger og kommune i papirløst forhold.  Morgenavisen, Jyllands-Posten 19. august 2011.

Hanne Fall Nielsen
Danmarks regjering får til det Norge ikke klarer. Har fokus bedring og forenkling ved håndtering av de offentlige tjenestene med kraftig reduksjon av dagens byråkrati innen 2015. 
Borgerne skal tvinges til å bruke datamaskinen når de skal kontakte det offentlige. Det kan spares milliarder sier den Danske finansminister Claus Hjort Fredriksen (V)


Tema: Robotselen Paro kjenner igjen Sverre.  NRK 29. august 2011 v/ Aina Beate Indreiten.

Robotselen Paro har blitt Sverre Mathiassens beste venn på Bjønnesåsen bo- og behandlingssenter på Nøtterøy.  Den lille robotselen Paro ser ut som en liten kosebamse, men er utstyrt med teknologi som gjør at den både lager lyder og beveger seg som en sel.
Gode venner. Når Sverre Mathiassen får Paro i fanget lyser han opp og begynner å stryke den over pelsen samtidig som han godsnakker med dyret. Og Paro gir respons. Den lille robotselen logrer med halen, åpner og lukker øyene og snur hodet sitt mot den eldre kameraten sin.
Teknologi i eldreomsorgen. Et regjeringsutnevnt utvalg har lagt fram et forslag om å ta i bruk mer teknologi i eldreomsorgen. Utvalget vil i følge VG ha roboter til å ta seg av toalettbesøk og dusjing, sensorer som registrerer om den gamle har nok klær eller har falt ut av senga og GPS som kan spore opp pasienter som går seg bort. Forslaget har skapet reaksjoner, men Kjeldsberg er positiv. Selv ville jeg heller hatt en teknologi jeg kunne styre selv til å hjelpe meg med intimhygienen, enn en pleier, og jeg skulle gjerne hatt en robot som tok gulvvasken her på huset, men teknologi må alltid være et supplement til pleiere og ikke istedenfor, mener hun.  Deler av denne teknologien er allerede tatt i bruk.  Vi har GPS som vi har brukt på noen pasienter og vi har jo toalett som både skyller og tørker i dag, sier Kjeldsberg og forklarer at ikke alle de ansatte er glad for den nye teknologien som Paro er et eksempel på.
Virker beroligende.  Noen av pleierne synes dette er tull, men de som har sett at det virker er positive, sier hun og forklarer at de hadde en pasient tidligere som i perioder var svær urolig, men som roet seg ned når hun fikk kose med Paro.  Hvis vi kan redusere bruken av medikamenter ved hjelp av Paro er det jo verdt det, sier Kjeldsberg og forklarer at det lille robotdyret koster 50.000 kroner.  Også Sverre Mathiassens sønn Bjørn Mathiassen er positiv til den teknologiske omsorgen.  
God kontakt.  Faren min har stor glede av Paro og ser ut til å kose seg veldig sammen med ham. Den svarer ham med lyder og bevegelser, så det er god kontakt der, sier han og forklarer at faren har vært hvalfanger tidligere.  De jaktet aldri på sel, men de så jo mye sel i Sørishavet den gangen og kanskje det er noe gjenkjennelig med robotselen, sier Mathiassen.  Men han er samtidig opptatt av at teknologien ikke må erstatte den menneskelige omsorgen. Det gjør den heller ikke, ifølge Kjeldsberg.  Pasientene er aldri alene når de har besøk av Paro. Det er alltid noen sammen med dem, og passer på, sier hun.  
Fascinerende robot.  Det lille robotkosedyret har kunstig pels og ser utvilsomt ut som et kosedyr. Men likevel er det noe fascinerende med den lille lodne roboten.  Sverre lar NRKs reporter kose litt med dyret og da jeg klør den bak øret, snur den seg mot meg og grynter fornøyd. Jeg kan ikke dy meg og spør om å få holde Paro litt. Sverre lar meg få lov, men Paro er ikke like fornøyd. Da jeg tar den i fanget spreller den med halen og kommer med noen misfornøyde lyder. Jeg rekker den tilbake til Sverre som klapper den varsomt og godsnakker til den.  Så, så det er ikke farlig sier han, overbevist om at han har et ordentlig dyr i armene. Jeg er nesten fristet til å tro ham.

Sverre Mathiassen (93) er en av flere demente som får kose med selen og han setter stor pris på selskap fra den lille krabaten, forklarer leder av Bjønnesåsen bo- og behandlingssenter, Anne-Britt Kjeldsberg. Paro har blitt en venn som han kan kose med og gi omsorg til.  Paro kjenner igjen Sverre. Den gjenkjenner stemmer og bevegelser, forklarer Kjeldsberg.  Se også bilder av Paro.



Tema: 

At 600 Offentlige datanettverk ikke snakker sammen, er et reelt hinder for fornying av Offentlig Sektor. Aftenposten 25. august 2011.


Per Morten Hoff, Generalsekretær i IKT-Norge

Ingen har oversikt. Vi må se til Storbritannia, hvor regjeringen bygger ett offentlig «supernettverk» som skal levere årlige milliardbesparelser fra 2014.
Les hele artikkelen i Aftenposten her: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article4208206.ece


Tema:

Oracle støtter vårt OASIS CAM-arbeid ( Oracle 11. august 2011 )

David Webber, ( Information Architect-Oracle Public Sector/ Board EPR-forum )

Oracle har  nå sørget  for å støtte det pågående arbeidet med anvendelse av templat-prosessering basert på OASIS CAM standarden ( Content Assembly Mechanism )
Dette dreier seg om et gratis "open source"-verktøy for å sikre sikker samhandling på tvers av offentlige etater og institusjoner.
 OASIS CAM standarden er en av de viktigste internasjonale tjenestedrevne standardene som EPR-eFolder og EPR-eDevice bygger på.

Her er tilknyttede linker til Oracle's involvering:


Oracle:              http://www.oracle.com/goto/niem




Tema:

Velferdsteknologi og Sosialt Entreprenørskap ( Drammens Tidene 17. juni 2011 )

Geir Lahnstein (BI) og Hans Aanesen (EPR-forum/OASIS)
Link PDF-format

Kommuner kutter i psykisk helse.  Vårt Land 27. juli 2011 v/  Astrid Dåstøl.

Psykolog Kjersti Hildonen er bekymret for at flere unge fra Lørenskog vil ende som uføre, når kommunen kutter i gratis psykisk helsetjeneste for barn og unge.  Lørenskog er kjent for å ha et av landets beste tilbud for behandling av psykiske vansker. Men fra 2011 må helsetjenesten i kommunen spare 3,7 millioner, og foreslår blant annet å kutte i Psykisk helsetjeneste for barn og unge. Kommunen føyer seg dermed til i rekken av kommuner som har kuttet eller vurderer å kutte. Unge mellom 13 og 23 år i Lørenskog vil stå uten psykisk helsetilbud dersom kuttene vedtas. Helsetjenesten foreslår også en egenandel for barn og unge på 350 kroner i timen for å snakke med en behandler. Hittil har tilbudet vært gratis. En ny undersøkelse utført av Vista Analyse konstaterer at samfunnet sparer en milliard kroner på å få 100 nordmenn ut av uførekøen.

Venter flere. – Ungdomstiden er en spesielt sårbar alder for utvikling av mer alvorlige psykiske lidelser. Kuttene innebærer en betydelig nedbygging av det psykiske helsetilbudet for ungdom i Lørenskog. Dette vil trolig føre til merkostnader for kommunen på lengre sikt, fordi vi ikke vil kunne tilby rask hjelp til unge med blant annet angst og depresjon, sier psykolog Kjersti Hildonen ved Psykisk helsetjeneste for barn og unge (PHBU) i Lørenskog.  Hun er også hovedtillitsvalgt for Norsk Psykologforening i kommunen.

 Øremerking borte. I de fleste kommuner i Norge må du fortsatt henvises fra fastlege til spesialisthelsetjenesten for å få psykisk helsehjelp. Det krever at du har symptomer på en psykisk lidelse. Gjennom den ti år lange Opptrappingsplanen for psykisk helse fikk kommuner øremerkede midler til å etablere sentre med tilgjengelig psykisk helsepersonell som kan gripe inn tidligere. Da perioden med opptrappingsplan var over i 2009, ble de øremerkede kronene omgjort til frie midler. Hver sjette kommune kuttet i tilbudet innen psykisk helse, viser en rundspørring Helsedirektoratet gjorde blant landets fylkesmenn i fjor. Resten opprettholdt eller styrket tilbudet.

Samtidig viser uførestatistikken at tilbudet trengs. 57 prosent av uføretrygdede mellom 18 og 39 år er borte fra yrkeslivet fordi de sliter med psykiske plager, ifølge tall fra Nav. En fjerdedel av dem har aldri fått hjelp, ifølge Mental Helse og Norsk Psykologforening. 22 prosent av det legemeldte sykefraværet skyldes psykiske lidelser.  Antallet henvendelser til psykisk helsetjeneste i Lørenskog økte med 50 nye tilfeller i fjor.  – Vi forventer et stadig økende antall henvendelser i tiden fremover, konstaterer Hildonen.

Uførekø. – Dette er et godt eksempel på hvordan man kan spare seg til fant, sier leder Tor Levin Hofgaard i Norsk Psykologforening.  Norsk Psykologforening frykter at milde psykiske plager ender i et liv på uføretrygd for stadig flere, når kommuner som har et lavterskeltilbud nå velger å trappe ned.

 Knapt med kroner. Når Psykologforeningen spør kommunepolitikere om hvorfor de kutter, svarer de at et psykisk helsetilbud ikke er lovpålagt og at det er knapt med kroner å ta av. Psykologene krever at regjeringen lovfester et psykisk helsetilbud i kommunene, på lik linje med det fysiske helsetilbudet. Du skal kunne finne psykologen på samme sted som legen og fysioterapeuten. Fastlegene er hundre prosent finansiert av staten, og Psykologforeningen ønsker et lignende finansieringssystem for psykologhjelp.

Depresjon er Norges dyreste lidelse, ifølge Folkehelseinstituttet. Hofgård mener mange deprimerte kunne vært reddet ut av tungsinnet før de synker for dypt.

– Mildt deprimerte bør få tilbud om samtaleterapi. De fleste kommer i stedet til fastlegen, som verken har tid eller kompetanse til å gi dette. Da gjenstår ofte bare medisiner som eneste alternativ, konstaterer han.

Lavterskel:Fra den rødgrønne regjeringens politiske plattform:

  • Det forebyggende arbeidet må styrkes. Mye av velferdsstatens utgifter har sammenheng med for sen innsats for å forebygge sosiale, fysiske og psykiske problemer og miljøproblemer. Dette fører til at mange støtes ut av arbeidsliv, skole og samfunn.
  • Regjeringen har i sitt budsjett for 2009 og 2010 lagt opp til en videreføring av satsingen på psykisk helsearbeid i kommunene.
  • Skedsmo og Lørenskog har vært foregangskommuner i å gi innbyggerne lavterskeltilbud. Nå skjærer kommunene ned.
  • Det er også kuttet ved Østbytunet behandlingssenter i Akershus, Hagen behandlingsenhet i Hedmark, ungdomspsykiatrisk enhet ved Sykehuset Telemark, klinikken for psykisk helsevern og rus i Finnmark og psykiatrisk avdeling ved Sentralsykehuset i Akershus.
  • I Narvik er det kuttet i beredskapsteamet på voksenpsykiatrisk avdeling, og vedtatt innsparinger på helligdager og fridager i psykiatritilbudet i kommunen.
  • I Karmøy er det vedtatt å kutte ut tilbudet Møteplassen for ungdom, et tiltak for eldre ungdom som sliter.
  • Kilde: Politisk plattform for den rødgrønne flertallsregjeringen, Norsk Psykologforening, Mental Helse


Innovasjon i Omsorg ( Hagenutvalget 16. juni 2011 )

Hagen-utvalget lagt ut sin utredning for regjeringen

Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon av 26. juni 2009
Avgitt til Helse- og omsorgsdepartementet 16. juni 2011


Tema: Ta helse-styringen fra tabloidavisene.  Dagens Næringsliv 15. juni 2011 v/ Jonas Blich Bakken.

Alt om helse på ett sted, det er kort fortalt ambisjonen for det nye nettstedet som helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen åpnet i dag.  Du skal kunne bestille legetime og få tilbakemeldinger fra fastleger. Du skal kunne finne alt som er registrert på deg, som søknader og kjernejournal, samt gjennomføre e-konsultasjon med leger, forteller Strøm-Erichsen og Christine Bergland, divisjonsdirektør for e-helse og ikt i Helsedirektoratet.

Dette er vel og merke en beskrivelse av hvor man vil med prosjektet. I dag var det lansering av portalen, og foreløpig er det mest generelle informasjonstjenester som ligger ute – slik som en full beskrivelse av alle medisiner som er godkjent i Norge, samt en større samling artikler om ulike sykdommer og sunnhetsråd.  Vi skal ha en portal med råd istedenfor at tabloidavisene hver dag skal gi deg råd om hva som er best for deg, sa Strøm-Erichsen under presentasjonen.  Les mer: Helsenett og infrastruktur

Tema: Helse- og omsorgsminteren åpner helseportalen.  Helseportalen 15. juni 2011.

Onsdag lanserte helse- og omsorgsministeren den nye helseportalen helsenorge.no
e-Helse er et viktig satsingsområde for regjeringen. Gjennom Helsenorge.no brukes ny teknologi til å gi folk bedre hjelp og bedre helsetjenester, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen åpner onsdag 15. juni den nasjonale helseportalen. 
Det skjer på departementets dialogkonferanse om e-helse: En ny og styrket pasientrolle i en digital hverdag.

Tema: 

Leder: Helsebudsjetter.  Dagens Næringsliv 30. mai 2011.

Overlege Rolf Lindemann ved barneavdelingen på Ullevål sykehus bekymrer seg for nyfødte barns liv og helse, skriver Dagsavisen.  Sykehusets kvinne- og barneklinikk er nødt til å kutte 95 årsverk som følge av den vanskelige økonomiske situasjonen ved Oslo Universitetssykehus.  Det er naturligvis ikke bra dersom de som føder på Ullevål skal måtte bekymre seg for at de får adekvat medisinsk behandling.  På den annen side er det vanskelig å ta slike advarsler alvorlig. Til det trekkes hensynet til pasientenes sikkerhet litt for ofte frem, enten det er i lønnsforhandlinger eller upopulære omorganiseringer ved sykehusene. Skulle politikerne bevilget mer penger hver gang en overlege bekymret seg i avisene, ville sykehusenes budsjetter fort vokst ut av alle proporsjoner.  En relativt hardhendt utgiftskontroll ved sykehusene er dessuten nødvendig. Egenandeler ved de fleste behandlingsformer ved norske sykehus er lav. Når en ettertraktet vare er tilnærmet gratis, er det ikke merkelig at etterspørselen blir høy. I mangel på pris må det rasjoneres på annet vis.  Paradokset er at denne form for rasjonering kan resultere i et dårligere tilbud enn det velgerne egentlig er villig til å betale for. Det er godt mulig at skattebetalerne er villige til å betale mer skatt, dersom de var sikre på at pengene gikk til et bedre helsetilbud, og ikke til, for eksempel, subsidier til landbruket eller kontantstøtte til dem som har lyst til å være hjemme med barna sine.

NHH-professor Victor Norman har - som et tankeeksperiment - foreslått en gradert helseskatt, alt etter hvilket kvalitetsnivå den enkelte ønsker på helsetjenester. I Normans modell kan folk velge høy skatt som gir deluxe-behandling, eller lav skatt, som gir en behandling som dekker bare det høyst nødvendige.  Mange, særlig på den rødgrønne siden av politikken, vil sikkert fnyse av slike forslag, og innvende at de er umulig å gjennomføre i praksis, og dessuten gir velstående personer mulighet til å betale seg ut av helsekøer eller inn til bedre behandling.  Men Normans tanker fortjener både oppmerksomhet og å bli gjenstand for en fordomsfri debatt.  Et utgangspunkt kan være at gode helsetjenester er så viktig at prioriteringen av dem ikke bør overlates til staten alene.

Tema: 

Indvandrere indlægges tre gange så ofte med hjerte-kar-sygdomme.  Politiken 8. Maj 2011. 

Etniske minoriteter indlægges tre gange så ofte for hjerte-kar-sygdomme som folk, der er etnisk danske. Det fremgår af en ny rapport fra Hjerteforeningen, der bliver offentliggjort fredag, skriver MetroXpress.  »Det bekymrer os rigtig, rigtig meget«, siger Inge Vestbo, direktør for Hjerteforeningen til avisen.  Rapporten viser også, at etniske minoriteter dør hyppigere som følge af hjerte-kar-sygdomme, ligesom børn og unge ligger højt i statistikkerne.  Fedme er væsentlig årsag. 
En af årsagerne til den markante overrepræsentation er fedme, mener Kim Fleischer Michaelsen, professor i børneernæring, Institut for Human Ernæring, Københavns Universitet.  »Inden for børneernæring er der meget, der tyder på, at de her befolkningsgrupper har en øget risiko for hjerte-kar-sygdomme«, siger Kim Fleischer Michaelsen.  »Det skyldes ofte en kombination af en tidlig underernæring og dårlig kost og en senere overernæring. De to ting giver en større risiko for hjerte-kar-sygdomme«, siger professoren.  Sproglige misforståelser spiller også rolle. 
En anden forklaring på de mange indlæggelser skal findes i sproglige misforståelser, mener Inge Vestbo.  »Det hænger ofte sammen med, at de på nogle punkter er sværere at nå end de etniske danskere på grund af sprogproblemer«, siger Inge Vestbo, der opfordrer regionerne til at tage hånd om problemet.  Synspunktet bakkes op af overlæge Morten Sodemann fra Indvandrermedicinsk Klinik på Odense Universitetshospital.  Han oplever til daglig vanskelighederne ved at kommunikere med etniske minoriteter om deres sygdom.  På mange sprog bruger man udtrykket 'jeg blev ramt af vinden', og det betyder smerte i alt mellem maven og ørerne. Det kan være et blødende mavesår, en myose i ryggen eller ondt i halsen«, siger Morten Sodemann.

Tema: Forvandling av dagens Offentlige styringsform i et globalt perspektiv.  Workshop 7. januar 2011. Hans Aanesen.


OASIS eGov MS Workshop Washington 9. desember 2010
EPR-forum tilslutter seg et Globalt eGov-initiativ til felles arbeid med paradigmeskiftet fra Offentlig-sentrert forvaltning til de Borger-sentrerte og tjenestebaserte Forvaltningsløsninger

Dette Globale og åpne eGov-initiativ får nå sin egen tekniske OASIS-komité med navn "Transformational Government Framework Technical commitee" ( OASIS TGF TC ) som EPR-forum vil dedikere mye av sitt arbeid til, spesielt med tanke på de nye kommende helse- og omsorgs-løsningene.

TGF TC fremmer et overordnet rammeverk for bruk av informasjonsteknologi for å forbedre levering av de offentlige tjenestene.
I motsetning til de foreldede tradisjonelle e-Government strategier , tar TGF utgangspunkt i borgernes behov og engasjement for å sikre økt bruk og avkastning av de offentlige IKT-investeringene. TGF-arbeidet omfatter definisjon av rammene, identifikasjon av brukstilfeller, og gir tilpasning og veiledning for regjeringer over hele verden, uavhengig av deres tidligere gjennomføring av eGov-initiativer.
                      ( Ved å klikke på figuren blir den forstørret )

Mer eGov-stoff omkring dette finner du her

Også Brønnøysundregistrene begynner "å se lyset":
Nye nettbaserte tjenester kan selvfølgelig også bli ekstremt lønnsomme for Norge. En spe begynnelse. Se artikkel: Investerer en milliard kroner for å spare 17 milliarder.  Allerede i september 2004 tok EPR-forum og OASIS initiativ til et samarbeidsprosjekt mellom Norge og UK vdr slike Overbygninger( Cloud Transformation ).  Se brev ( som dessverre den gang aldri ble besvart av de norske myndigheter)

Comments