1.1 Samfunnsperspektiv og Helsepolitikk

Redaktør: Geir Lahnstein
Si din mening i tilhørende Blogg

Lenker til aktuelle artikler:





Tema: Simpelt og urovekkende om prioritering ang. dyre medisiner.   Aftenposten 17. mars 2013.  Lederartikkel v/ Harald Stanghelle.

Debatten de to siste ukene om det offentlige skal betale for bruk av nye kreftlegemidler har vært svært urovekkende.  Til tider har debatten forfalt til simpel sjikane av helsedirektør Bjørn Guldvog.  Det er trist og det illustrerer at vi har langt igjen til helsemyndighetene har en bred, nødvendig ryggdekning i samfunet og i politikken for i  visse tilfeller å si nei til  svært dyr behandling.  Før helgen gjorde helsedirektøren det kalrt at staten ikek vil betale for medisinene Ipilimumab mot  føflkk-kreft og Abirateron mot prostatakreft.  Begge ble vurdert for dyre og med for liten effekt.  En grunn til den  stive prisen, på opp mot en million kroner hvert år, var at Helsedirektoratet sa nei til å holde rabatterte priser hemmelige.  Vi er bekymret for tonen i kritikken dette vedtaket utløste, og for hvor lett viktige prinsipper og ekte dilemmaer ble omgått av sentrale politikere og samfunnsaktører.  Høyres nestleder Bent Høie omtalte innstillingen fra Guldvog som «helt absurd».  Kreftforeningen  mente helsedirektøren drev med «juks».  Dagsavisens sjefredaktør Arne Strand kalte  Guldvog «en gjerrig prinsipprytter».  Og etter noen stormfulle dager sørget helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) for at Ipilimumab nå blir bredttilgjengelig gjennom et fremårig forsknignsprosjekt.

En  slik særbehanadlingav dette legemiddelent lsøer en politisk floke for Støre.  Det er også gode nyheter for de rundt 100 pasientene som nå fatter et svært forståelig håp om at livet kan forlenges noen dyrebare måneder.  For en liten andel av disse kan det vare opp mot to år.  Vi er bekymret for at etsystem for gode prioriteringer i spesialisthelsetjenesten er blitt stt tilbake som følge av politisk unnfallenhet.  Vi vil likevel understrke at Helsedirektoratet bare gjorde jobben sin da de sa nei.  Helsedirektøren la, slik han bør gjøre, vekt på det generelle poenget atfraværav klare prioriteringer fører til urettferdighet ved at prestisjefag, sterke pasientorganisasjoner og kommersielle interesser ellers lettvint vinner på bekostning av svake grupper.  Videre er han av Stortinget forpliktet til å vurdere at «kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt.  Og de to aktuelle legemidlene koster betydlig mer for et vunnet leveår enn det helsemyndighetene normalt godtar i henhold til normene for slikt som er utviklet i Norge.

Vi mener dessuten helsedirektøren uten tvil har rett i sitt nei til hemmelige priser på rabatterte legemidler. Det ville redusere konkurranse, hindre ettersyn av helsetjenestens ressursbruk og øke sjansene for misbruk av offentlige ressurser.  Det er oppsiktsvekkende at lederen av kontroll- og konstitusjonskomiteen Anders Ånundsen (Frp), av alle, ikke ser dette og omtaler Helsedirektoratets standpunkt som «helt håpløst».  Det er heller ikke riktig, som mange kritikere har hevdet, at helsedirektøren har neglisjert rådet fra sin  egen ekspertgruppe.   Gruppen som i januar konkluderte med at det var medisinsk forsvarlig å ta i bruk Ipilimumab, avholdt seg helt fra å vurdere kostnadene.  Den luksusen hadde ikke  helsedirektøren, og  den  luksusen har ikke vi som samfunn fremover i møte med en sterk vekst i nye, dyre kreftlegemidler.  Det politiske miljøet beso ikke denne prøven.  Mange evnet ikke en gang å vedgå det smertefulle, men likevel åpenbare: At selv i verdens rikeste land kan ikke alle alltid få de dyreste legemidlene for å forlenge livet med noen måneder.  Vi er bekymret for at det skjøre arbeidet med å utvikle et system for gode og forutsigbare prioriteringer i spesialisthelsetjensten er blitt satt tilbake som følge av denne politiske unnfallenheten. 


Tema: Kjøper seg ut av helsekøen.
Dagsavisen, 12. oktober 2010 v/ Dannevig, Tahir og Andreassen.
For fem år siden tegnet Kollektivtransortproduksjon a/s (KTP), tidligere en del av Oslo Sporveier, helseforsikring for de ansatte.  De ansatte ringer nå en spesiell «hjelpetelefon» i Storebrand som finner den raskeste behandlingen, I Norge eller i utlandet utenom ventedien i det offentlige.  Morten Lyndaas kom nylig tilbake til jobben som fagleder på T-banen etter en skulderoperasjon.  Det er ikke lenger siden enn juni at han gikk  til legen og fikk en vurdering.  Noen dager etter ble jeg operert.  Så var jeg sykemeldt i tre måneder.  Jeg gled rett igjennom og behøvde ikke å tenke på noen ting.  Hadde det vært i det offentlige helsevesen, ville jeg kanskje ikkk vært operert ennå.  Det er en gevinst for bedriftne.  Det er gull verdt, sier Lyngaas.  Vi innførte dette som et tiltak for å redusere sykefraværet, sier KTP.  For tre år siden la regjeringen fram en nasjonal strategi for utjevne helseforskjeller.  Der sies det privatehelseforsikrigner kan forsterke helseforskjellene.  Likevel har det de siste to årene vært en økning på nesten 40% i antall personer som har privat helseforsikring gjennom arbeidsgiveren.  Dette viser tall Dagsavisen har hentet fra Finansnæringsenes hovedorganisasjon og fra forsikringsselskapene.  Tallene bekrefter det Jørgen Skavlan, kåret til «årets almennlege», sa til Dagsavisen onsdag i forrige uke.  Han mener aldri å ha opplevd større klasseskiller i helsevesenet enn nå.  Han trakk særlig fram ventedida i det offentlige helsevesenet og viste tli at stadig flere kjøper seg forbi køen og velger private løsninger.  Konserndirektør for HR i KTP, Omberg sier at KTP ikke har noen betenkeligheter med privat helseforsikring.  Dette går ikke på beskostning av det offentlige.  Det er et tilbud i tillegg itl det offentlige tilbudet.  Vår forsikringsordning åpner for eksempel for  behandling i utlandet.  Vi går ikke foran i køen, vi går der det ikke er kø, på den måten kommer den enkelte raskere tilbake i arbeid.  Dette er positivt for den enkelte anstte, for oss som bedrift og for samfunnet.  En evaluering av de årene vi har hatt helseforsikring viser at de ansatte har kommet raskere tilbake i arbeid, enn de ellers ville ha gjort, sier hun.  Bjarke Thorøe i Storebrand mener  flere offentlige eide bedrifter ønsker private helseforsikringer, men ikke våger fordi det er politisk betent.  I KTP våget de, og angrer ikke.  Privat helseforsikring, statistikk hentet fra Finansnæringens Fellesorganisasjon:  Antall forsirkrede gjennom arbeidesgiver: Juni 2008 72.476,  Juni 2009 90.789, Juni 2010 116.355.
I en kommentar sier statssekretær Robert Kpåss (Ap) «Dette kan undergrave viljen i befolkningen til å være med å betale hva det koster å drive et sterkt offentlig helsevesen.»

Tema: Truer kommuner med tvang.
VG, 10. oktober 2010 v/ Bjørn Haugan.
Tålmodigheten med landets kommuner er over i Ap.  Nå trues de med tvangssammenslåing.Det er et demokratiproblem at vi har så mange småkommuner hvor innbyggerne ikek får et fullverdig tjenestetilbud.  Småkommuner utvikles i stedet et mylder av interkommunale samarbeid, ofte utenfor demokratiske kontroll, sier stortingsrepresentant Håkon Haugli (Ap) i Stortingets kommunal- og forvaltsningskomité.  Trass i sterke politiske ønsker om at mange av landets kommunerr slår seg sammen, skjer det absolutt ingenting.  Det er fortsatt 430 kommuner i landet.  Haugli sier at den viktigse årsaken er at kommunene taper økonomisk på å slå seg sammen.  For å gjøre det mer attraktivt økonomisk ber vi regjeringen om så raskt som mulig om  å omgjøre det økonomiske systemet.   Kommuner må gis positive incentiver til å slå seg sammen.  Stortinget kan ikke sitte og se på at barneombud og andre slår alarm om at mange ikke har et fullverdig tjenestilbud.  Gjermund Hagesæter (Frp) sier at vi i dag har 96 ligningkontorer i Norge.  Et forslag er i hovedsak å følge samme struktur for et nytt kommunekart. Frp har foreslått at vi må komme ned i 99 norske kommuner.

Tema: Tier om forskjellsbehandling av funksjonshemmede.
Dagsavisen 30. september 2010 v/ Hannah Gitmark.
Helsepolitisk talsmann i Høyre, Bent Høie, mener saken viser at dagens situasjon er svært problematisk.  Med dagens system ser vi en veldig  mostand i kommmunenes administrasjon mot denne ordningen.  Kun en lovfesting vil sikre de funksjonshemmede retten til å være sjef i eget liv, sier han.  Han mener den rødgrønne regjeringen utsetter saken, og sier han begynner å tvile på om de i det hele tatt ønsker å lovfeste retten.  Det har regjeringen selv sagt at de vil: Et lovforslag ble for første gang sendt på høring allerede i 2007.  Siden da har det vært stille.  Jon J. Gåsvatn i FrP  sier at det er en skam at de på tross av politisk flertall ikke har klart å ordne opp i saken.  Han mener det må bli slutt på lotteriet der kommunen du bor i er avgjørende for hvilket tilbud du får.  Det handler om å få leve et anstendig liv.  Det er byråkrater både i departementet og komunnene som motarbeider dette.  Da må vi politikere skjære igjennom, sier Gåsvatn.  Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Tone Toften, sier at  høringen i 2007 reiste en rekke nye praktiske og prinsipielle samt økonomiske problemstillinger som Stortinget er blitt informert om.  Høie fra Høyre sier at det det dreier seg om er at den enkelte selv får muligheten til å være sin egen arbeidsleder.  Dette vil også medføre at flere vil ha mulighet til å begynne å jobbe, og dermed også være med på å bealte skatt, sier han.  Nå skal saken bli sett i sammenheng med ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester som kommer  i høst.  Det betyr ny høring.  Forslagett har allerede vært på  høring én gang.  Da var 70% av uttalelsene positive.  At det skal sendes på  høring igjen, er uforståelig, sier Høie.  Helsepolitisk talsmann i SV Geir-Ketil Hansen legger seg flat og er enig i at det er kritikkverdig at det har tatt så lang tid å få dette på  plass. Jeg ønsker å være klar på at SV jobber for å få til en ordning der dette skal være brukerstyrt, i alle kommuner.  Det bør være en selvfølge, sier han.    

Tema: Nav utbetaler ulovlige innvanadrere.
Dagsavisen 30. september 2010 v/ Tore Letvik.
Vi oppdaget en rekke tilfeller hvor utlendinger blant annet hadde utbetalingsblanketter fra Nav, som de krevde å få hevet.  Dette til tross for at de hadde oppholdt seg ulovlig i Norge.  Vi er av den oppfatning at utlendinger ikke har rett på støtte fra Nav når de ikke har lovlig opphold og skal tvansreturneres, uttaler PU.  Politiet nekter derfor utlendingene åf å med  seg Nav-pernger  når de blir  tvangssendt ut av Norge.  Politiet nekter derfor utlendingene å få med seg Nav-pengene når de blir tvangssendt ut av Norge.  Konfliktene mellom politimannskapene og de uttransporterte om disse pengene er blitt så mange og problemet så omfattende at PU bestemte seg for å innlede egne undersøkelser.  Mye tyder på at varslingsrutinene til Nav er for dårlige. 

Tema: Egoismen truer velferdsstaten.
Dagsavisen 3. september 2010 v/ Maryam Tahir.
Middelklassen kan ikke melde pass.  De rike og velstående må punge ut til fellesskapet uavhengig av hva de får tilbake, mener forskere.  Solidaritetsbreget knyttet til økonomisk klasse blir for snevert.  Oppslutningen om en omfattende velferdspolitikk med universell målsetting krever noe mer enn bare en kalkulering av hva hver enkelt får igjen i forhold til hva en gir i form av skatter, mener Skirbekk.  Han mener at det er viktig å ha felles moralske preferanser i samfunnet. Det betyr ikke at alle skal være like.  For at en velferdsstat skal funger må man ha en nasjon med sterk «sammenhengskraft».  Den nasjonale kultur er på mange måter det limet som holder folket sammen i et moralsk felleskap, sier han.  Skirbekk kritiserer både høyresiden og venstresiden som i løpet av de siste generasjoner har bidratt til at vi har fått en kultur fokusert på ulike gruppers rett til å dyrke egne livsformer.  Og det vi da har fått er en «felles nasjonale klutur som er preget av underholdnignskulturen».  Den gir neppe det sterkeste moralske appellgrunnlaget i krisesituasjoner.  Vi som husker krigen og også holdnignen fra 1950-årene, kan se klare forskjeller mellom den gang og nå.  Det var en helt annen solidaritet under Gerhardsen. Les hele artikkelen: link 




Budskap
Det er i de senere år gitt mange innspill av politisk og administrativ karakter som bidrar til å forme morgendagens pleie- og omsorgstjeneste.  I stor grad kommer disse i form av lover, forskrifter, rundskriv og andre offentlige dokumenter (eks.: stortingsmeldinger, NOU´er).  Mange instanser (eks.: frivillige organisasjoner, utdannings- og forskningsinstitusjoner) samt enkeltpersoner/interessegrupper har også fokus på eldreomsorg og den kommende eldrebølgen. Disse innspill utgjør viktige rammevilkår (premisser) for vårt fokusområde som er «VELFERDSTEKNOLOGI».  I dette temaområdet vil vi primært fokusere på prinsipielle tanker og ideer som setter viktige rammebetingelser for bruk av moderne teknologi og IKT-støtte anvendt i  eldreomsorgen. 

For å oppnå de resultater som bl.a. Samhandlingsreformen (St.meld 47 2008 - 2009) legger opp til, er det helt avgjørende at man lykkes med å ta i bruk moderne teknologi og datastøtte på helhetlig, koordinert, effektiv og brukervennlig måte.

I et makroperspektiv om teknologiutviklingen er det følgende som gjør Omsorgsteknologi spesielt interessant og aktuell:  
  1. Innkjøp av teknologienheter har med årene blitt dramatisk billigere, 
  2. Mulighet for lagring av data er nå nærmest ubegrenset, 
  3. Kommunikasjon i sanntid (online/realtime) er betydelig mer avansert enn tidligere, 
  4. Datasikkerheten har økt, 
  5. Nye og interessante applikasjoner har sett dagens lys, 
  6. Folk i sin alminnelighet er blitt betydelig mer fortrolig med at vi lever i en elektronisk hverdag.  
Disse forhold i kombinasjon (helhetlig forståelse) gjør at forholdene ligger til rette for store gjennombrudd når det gjelder fornuftig bruk av Omsorgsteknologi i nær fremtid.


Utdyping 
Dette temaområde har som hovedformål å drøfte pleie- og omsorgspolitiske spørsmål som har spesiell relevans for planlegging, administrasjon og bruk av moderne omsorgsteknologi. Det er imidlertid svært vanskelig å holde seg orientert i det mangfold av ytringer, påstander og faktaopplysninger som kontinuerlig presenteres gjennom dokumenter og i den løpende helsepolitiske mediadebatt. 

Samhandlingsreformen er så viktig at den blir behandlet av oss på eget temaområde, se venstre margtekst pkt. 1.4.

Denne nettsiden vil bli bygd ut med aktuelle linker til relevante dokumenter samt vedlegg som er bearbeidelse og utdrag av andres innspill. 

Viktige aktører og premissleverandører: 
  • Helsedirektoratet
  • Kommunenes Sentralforbund (KS) 
  • Teknologirådet
  • Ulike interesseorganisasjoner 

Mer utdyping vil du finne på følgende link
 
Lenker:
Stortingsmelding nr 25 – Omsorgsmeldinga er en tidligere melding som er viktig. 


Det er vanskelig å ha oversikt over innspill som har betydning for "Mulighetenes eldreomsorg". 

Vi søker samarbeidpartnere som kan bidra til å holde denne nettsiden levende.  
Undersider (1): Samfunnsperspektiv utdyping
Comments