1.9 Helsefag og Sykdomsbilde

Redaktør: Geir Lahnstein
Si din mening i tilhørende Blogg

Lenker til aktuelle artikler:






Tema: Leger krever dyrere snacks og godteri. Blir irritert av dårlig merking.  Vårt Land 29.9.2012 v/ Lise Marit Kalstad

Legeforeningen vil gjøre usunn mat dyrere og fjerne momsen på frukt og grønt. - Det skjer en dramatisk fedmeutvikling. Vi er helt nødt til å snu den trenden vi ser i dag, sier president Hege Gjessing i Den norske legeforening.
I mandagens Vårt Land fikk Nøkkelhullsmerket kritikk for å villede forbrukerne når de skal velge sunn mat. Lederen i Landsforeningen for overvektige (LFO), Jørgen Foss, kalte ordningen latterlig fordi frossenpizza blir merket som sunn mat. Legeforeningen er enig med Foss i at sunn mat må merkes på en bedre måte. Foreningen har vedtatt et notat der de tar til orde for at sunne kostholdsvalg må gjøres enklere. «Legeforeningen mener merking av matvarer som nøkkelhullordningen er et skritt i riktig retning. Ordningen må nå følges opp med nye og bedre tiltak, for eksempel merking av saltinnhold på bearbeidede matvarer også når det gjelder fisk og kjøtt», står det i notatet. 


Vil forby transfett. Videre lister Legeforeningen opp flere tiltak de mener vil bidra til en bedre folkehelse:

Det må innføres differensiert momssystem på sunne og usunne matvarer. Momsen på frukt og grønt må fjernes. Avgiften på sukker og sukkerholdige varer må økes.

Det må innføres skjerpede retningslinjer for markedsføring av usunn mat overfor barn og unge. Matvarer må merkes så det blir enkelt å velge sunt. Det må innføres et generelt forbud mot transfett i matvarer solgt i norsk dagligvarehandel. 

Gratis frukt og grønt hver skoledag må innføres for alle elever i grunnskolen og finansieres med øremerket tilskudd. 

Helsetjenesten må styrke sin ernæringskompetanse, blant annet ved individuelt tilpassede kostholdsråd. 

Listen ble vedtatt av sentralstyret i Legeforeningen 23. august. 

. Omtrent 20 prosent av voksne nordmenn lider av fedme. Cirka 135.000 personer i aldersgruppa 0 til 79 år bruker legemidler mot diabetes. Bare 15 prosent av befolkningen får i seg den anbefalte mengden grønnsaker hver dag. 

- Det er definitivt et samfunnsansvar å forebygge livsstilsykdommer. Norge har muligheten til å bli et foregangsland når det gjelder folkehelse, understreker Gjessing. 

Etter Vårt Lands sak mandag, beskyldte trimdronning Kari Jaquesson Jørgen Foss for ansvarsfraskrivelse. Jaquesson skrev i et innlegg på sin egen blogg at ingen tvinger overvektige til å spise mer enn de burde. Hege Gjessing mener vi er forbi det stadiet der vi kan snakke om den enkeltes ansvar. 

- Det holder ikke å skylde på enkeltpersoner. Poenget er at myndighetene må gjøre det praktisk mulig å spise sunt, for alle grupper i samfunnet, sier lege-presidenten. 

l verdidebatt.no/grorug Hvordan kan vi bekjempe fedmeproblemene. Diskuter i vårt debattforum. Kilde: nokkelhullsmerket.no 

Arild Stokkan-Grande (Ap) i familie- og kulturkomiteen har sett seg lei på det han mener er villedende merking av såkalt sunn mat. Nå har han kontaktet Forbrukerrådet og Jørgen Foss i Landsforeningen for overvektige (LFO) for å diskutere bedre matmerking i neste uke. 

- Som forbruker blir jeg -irritert når jeg ikke finner frem til god og riktig informasjon om hva en matvare faktisk inneholder og hvorvidt den er sunn. Nøkkelhullsmerket er for mangel-fullt, og innholdsdeklarasjonene må man jo nærmest være- ernæringsfysiolog for å forstå, sier Stokkan-Grande. 

Endringer. har fulgt debatten etter Vårt Lands oppslag mandag, og mener det er på høy tid at matvarer merkes på en mer forståelig måte. Han tar initiativet på vegne av Arbeiderpartiets familie- og kulturfraksjon.  - Jeg synes vi skal ta på alvor at det til stadighet kommer frem at forbrukerne ikke er fornøyde- med dagens ordning. Det må bli enkelt å ta de sunne valgene, -sier han. 

Jørgen Foss i LFO er glad for at utspillet hans i starten av uka kan føre til konkrete endringer. - Jeg tror Nøkkelhullsmerket har et stort potensial til å bli bedre. Alle må ta ansvar for hva de putter i munnen, men myndighetene må også legge til rette for at folk skal kunne ta de sunne valgene, understreker han. 

Trafikklysordning.  Stokkan-Grande ser for seg en «trafikklysordning», der maten får grønne, oransje eller røde merker som tydeliggjør bedre hvor sunt produktet er. Han tror også et scanningsystem kan være aktuelt. Systemet -eksisterer allerede- for kosmetikk, der forbrukeren ved hjelp av en smarttelefon kan lese av en kode på produktet og finne ut om det inneholder skadelige stoffer. 

Fagdirektør Gunstein Instefjord i Forbrukerrådet mener Stokkan-Grande tar et viktig skritt i riktig retning.  Nøkkelhullsmerket er bedre enn ingenting, men det er langt fra optimalt. Vi ser absolutt behovet for et møte om bedre merking av matvarer, sier han. I vår gikk Forbrukerrådet ut og kritiserte at kyllingfileter sprøytet med saltvannslake ble Nøkkelhullsmerket. 

- Vi er opptatt av at Nøkkelhullet skal gi best mulig veiledning til forbruker. Den saken er et godt eksempel på at kriteriene i dagens ordning må bli strengere. Det sier seg selv at kylling med saltlake ikke er like sunt som kylling uten saltlake, sier Instefjord. 

Nøkkelhullsmerket.  Skal hjelpe forbrukerne til å velge sunn mat. 
Ordningen er et samarbeid mellom norske, danske og svenske myndigheter. I Norge har Helsedirektoratet og Mattilsynet ansvar for ordningen. 

Matvarene må oppfylle visse kriterier. For eksempel: Ferdige middagsretter skal ha minst 25 gram frukt og grønt per 100 gram. Maks 30 prosent av energiinnholdet skal komme fra fett. 

Deigen i ferdigpizza skal inneholde en viss mengde fullkorn. 
Frokostblandinger med maks 13 gram sukker per 100 gram. 
Merkingen sammenligner matvarer i samme matvaregruppe. Derfor har frossenpizza Nøkkelhullsmerket.  «Det er definitivt et samfunnsansvar å forebygge livsstilssykdommer» 

Hege Gjessing, Den norske legeforening.


Tema: En av ti eldre feilmedisineres.  Dagens Medisin, 30. november 2011 v/ Arne Bakke.

Pekte på kommunalt ansvar.  Ifølge Helse Nord poengterte Merete Steen at kommune og sykehjemsledelse må ta mer tak i hvordan legemiddelbehandlingen legges til rette. Hun og Heimli rettet blant annet fokuset mot sårbare pasienter og utrygg tilrettelegging av denne behandlingen i norske sykehjem.
Steen fortalte at Helsetilsynet i perioden 2008-2010 økte sin tilsynsaktivitet på legemiddelområdet i norske sykehjem. Tilsynet fant avvik fra lovkrav i 51 av 67 sykehjem. Avvikene gjaldt blant annet mangelfull tilrettelegging av legetjenesten, uklare oppgaver og ansvarsfordeling og lite kontroll med hvordan legetjenesten fungerte. 

Mangelfull opplæring.  Det ble også funnet avvik som gikk på mangelfull opplæring om legemidler og observasjon av bivirkninger samt mangel på systemer for å gå gjennom pasientenes legemiddelbehandling.
Merete Steen opplyste også at Helsetilsynet hvert år får om lag 2000 meldinger om uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten. 13 prosent av alle meldingene som ble registrert i 2010 gjaldt hendelser knyttet til legemiddelfeil. 

Skal hindre feilbruk.  Hilde Heimli fortalte at Helsedirektoratet for tiden utarbeider en nasjonal veileder for legemiddelgjennomgang.
Målet er å hindre feil bruk av legemidler. Hensikten med en slik veileder er å lage gode prosedyrer for legemiddelgjennomgang, som inkluderer tverrfaglig samarbeid og bidrar til standardisering av legemiddelbehandling. Et utkast av veilederen vil i  høst bli sendt ut til aktuelle fagmiljø for innspill og kommentarer.

Tverrfaglige team.  Heimli tok til orde for tverrfaglige team, som bør bestå av lege, farmasøyt, sykepleier og relevant helsepersonell med nødvendig kompetanse til å vurdere pasientens helhetlige legemiddelbehandling. 
Målet med en legemiddelgjennomgang er å vurdere pasientens totale legemiddelbruk når det gjelder både diagnoser, effekt og bivirkninger.

Legen er ansvarlig.  Legen er ansvarlig for å stille riktig diagnose og gi riktig legemiddelbehandling. En legemiddelgjennomgang i tverrfaglige team kan støtte opp under legens ordinasjon, komplementær faglighet og forståelse for pasientens legemiddelbehandling, sa Heimli, ifølge helse-nord.no.
Helse Nord var vert for årets nasjonale pasientsikkerhetskonferanse, som denne gangen ble arrangerert i Bodø 28.–29. september. Dette var fjerde gang at konferansen ble arrangert.


Tema: 8 smittet av superbakterie.  Vårt Land, 27. november 2010 v/ Marit Kalstad.
Folk flest tenker ikke over hvor farlig det kan være å bli operert eller havne på sykehus i utlandet, sier infeksjonsmedisiner Dag Berild.  Skrekkscenarioet er at vi er uten antibiotika om 50 år.  De åtte tilfellene kan henføres til Arendal, Drammen og Levanger. Det er stort overforbruk av antibiotika som har skapt den såkalte superbakterien.  I enkelte eksotiske land har det overhode ikke vært noen restriksjoner på bruk av antibiotika.  Det vikktigste er at vi bruker minst mulig av bredspektret antibioika.  Bredspektret antibiotika blir brukt  når legen er usikker på hvilken bakterie pasienten er smittet av.  Å behandle en pasient for superbakterien vil koste kr. 130.000 i utprøving av forskjellige legemidler, mens en tradisjonell infeksjon koster rundt kr. 20.000 i medisiner. 

Tema: Du kan være hjertesyk uten nå vite det.  Dagbladet, 30. oktober 2010 v/ Hilde Marie Tvedten.
At vi ikke har et sentralt hjerteregister gjør at vi vet lite om både risikofaktorer for stumme infarketer og hva som karakteriserer dem, sier Øivind Kristensen, fagkonsulent for hjerte- og karsykdommer i Nasjonalforeningen for folkehelsen.  Vi vet fra Sverige at 12 % av dem som har et hjerteinfarkt, får et nytt infrarkt i løpet av et år, sier han.  En annen hjertesykdom som kan oppstå uten symptomer er såkalt stum ischemi, innsnevring av lbodårene som gjør at hjertet ikke får nok oksygen, - en av de vanligste årsakene til etterfølgende hjertesvikt. 

Tema: Snille leger gir økt sykefravær.  Aftenposten, 30. september 2010.
180.000 arbeidtagere kommer ikke på jobben i dag.  På en vanlig arbeidsdag er nesten åtte prosent av oss borte fra jobben fordi vi er syke.  Sykefraværet koster staten 36,6 milliarder kroner i året.  Fastlege Hanne Undlien ved Vinderen legekontor sier at det alltid er en menneskelig faktor. Det er lettere å svare ja enn nå si nei, ikke minst i en travel hverdag med stress og sstor pågang.  Jo mer faglig engasjert og oppdatert du er, og jo mer stolthet du har til arbeidet,jo stærre er sjansen for at du vil  bruke litt ekstra tid og våte å ta konfrontasjoner.  Alle leger får et rykte i lokalmiljøet. Får du ord på deg of å være lett på sykemeldingen, så får du kanskje flere pasienter som ønsker nettopp det.   Nordmenns sykdomsvaner  fascinerer  internasjonle forskere, siden fraværet er svært høyt og meget varierende.  I tillegg har innføringen av fastlegeordningen medført en voldsom tilgang av pasientdata, slik at det knapt er noen som blir grundigere analysert enn syke nordmenn.  De nye tallene kommer frem i et omfattende forskningsprosjekt om sykefravær i Norge, som Frisch-senteret gjør på oppdrag fra Forskningsrådet.  Forskerne har undersøkt 3,7 millioner sykemeldinger fra nesten 2 millioner nordmenn, noe som gir et unikt innblikk i hvorfor mange som ikke er på jobb i dag.  Alle arbeidstagere som var borte fra jobben mellom 2001 og 2006 er med i datagrunnlaget.  Legene har tidligere protestert kraftig på at de skal få skylden for høyt sykefravær.  Forskerne gir legene rett i at mesteparten av forskjellene skyldes at noen fastleger har sykere pasienter enn andre, samt forhold ved arbeidsplassen.  Men selv når forskerne tar hensyn til (korrigerer for) alle andre faktorerer som helse, inntekt, familiebakgrunn, yrke og utdannelse, så er det likevel betydelige forskjeller mellom legene.

Tema: Kraftig nedgang i det legemeldte sykefraværet.  Statistisk Sentralbyrå, 21. september 2010.
Det totale sykefraværet gikk ned fra 7,1 til 6,3 prosent fra 2. kvartal 2009 til 2. kvartal 2010. Dette tilsvarer en nedgang på 10,7 prosent. 
Det legemeldte sykefraværet gikk ned fra 6,3 prosent i 2 kvartal 2009 til 5,5 prosent i 2. kvartal 2010, noe som tilsvarer en nedgang på 12,3 prosent. Egenmeldt sykefravær holdt seg uendret på 0,8 prosent. Sykefraværet for menn har gått ned fra 5,7 til 5 prosent det siste året. For kvinner har andelen falt fra 8,8 til 8 prosent. Dette tilsvarer nedgang på henholdsvis 12,2 og 9,5 prosent. Siden 2. kvartal 2001, som var året da avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv første gang ble inngått, har sykefraværet gått ned 9,4 prosent.
Sterk nedgang i bygg og anlegg. Samtlige næringer hadde en nedgang i sykefraværet fra 2. kvartal 2009 til 2. kvartal 2010. Blant de større næringene var nedgangen sterkest innenfor bygge- og anleggsvirksomhet samt informasjon og kommunikasjon, med henholdsvis 16,9 og 15,3 prosent. Offentlig administrasjon hadde den minste nedgangen med 7,8 prosent.
Størst nedgang i Telemark.  Fordelt etter arbeidssted gikk sykefraværet ned i alle fylker.Fortsatt er det Finmark som har det høyeste nivået på sykefraværet, med 8,3 prosent, mens Rogaland har det laveste med 5,1 prosent. Sykefraværet i privat sektor hadde sterkest nedgang, med 11,2 prosent. Statlig forvaltning (inkludert helseforetakene) og kommunal forvaltning hadde nedgang på henholdsvis 8,2 og 10,7 prosent. Innenfor statlig forvaltning var nedgangen i undervisningsnæringen (universiteter og høgskoler) på 9,2 prosent, mens nedgangen i helse- og sosialnæringen (i hovedsak helseforetakene) var 8,4 prosent. Innenfor kommunal forvaltning var nedgangen også sterkest i undervisningsnæringen (grunn- og videregående skoler), med 12,8 prosent, mens helse- og sosialtjenester gikk ned med 9,1 prosent.  Nivået på sykefraværet var lavest i privat sektor og i statlig forvaltning – 6 prosent i begge. Kommunal forvaltning hadde det høyeste sykefraværet, med 7,8 prosent. Sterk nedgang i alle aldersgrupper.   Det hevdes ofte at sykefraværet er høyere i Norge enn i andre land. Det er ikke lett å trekke sikre konklusjoner om dette siden det er vanskelig å finne sammenlignbar sykefraværsstatistikk mellom land. Dette er nærmere omtalt i en artikkel i tidsskriftet Samfunnsøkonomen nr. 3-2010.

NAV publiserte også 21. september 2010 en kommentarartikkel når det gjelder sykefraværet.
Det har nå vært en sterk nedgang i sykefraværet to kvartaler etter hverandre.Det kan være flere årsaker til at sykefraværet nå er på vei ned. Noe av nedgangen kan sees i sammenheng med situasjonen på arbeidsmarkedet. Det er kjent fra tidligere forskning at sykefraværet ofte går ned når arbeidsledigheten stiger. Det er også mulig at det sterke fokuset på sykefraværet har ført til at både leger og partene i arbeidslivet har blitt mer bevisste på sine roller, sier arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie. Angst og depresjoner er blant de hyppigste årsakene til langtidsfravær. Hvert femte tapte dagsverk skyldes en psykisk lidelse. Det er stor interesse for å lære mer om sykefravær og psykisk helse blant arbeidsgivere. Det viser blant annet NAVs arbeidsgiverkurs ”Sees i morgen”, som har vært fulltegnet over hele landet. Målet er å skape gode og inkluderende arbeidsplasser hvor man legger til rette for at medarbeiderne skal holde seg friske og i jobb, sier Saglie. Ved psykiske helseproblemer kan sykmeldinger bidra til å forsterke opplevelsen av sosial isolasjon og passivitet. Dette kan gjøre det enda vanskeligere å komme tilbake på jobb, sier Saglie. Arbeids- og velferdsdirektøren understreker hvor viktig det er at både arbeidsgiver, arbeidstaker, NAV og helsetjenesten samarbeider om tiltak for å forebygge sykefravær og for å gjøre det enklere for den sykmeldte å komme tilbake i jobb, enten helt eller delvis.  Nesten en av fire av de sykmeldte er nå delvis sykemeldt. Andelen med gradert sykemeldinger gikk opp fra 21 prosent i 2. kvartal 2009 til 23 prosent i 2. kvartal 2010. Dette er en ønsket utvikling fordi kontakten med arbeidsplassen er svært viktig. Sykefraværet falt mer for menn (-14 %) enn for kvinner (-10,8 %). Sykefraværet gikk mest ned for unge menn i aldersgruppene mellom 20-29 år. Blant kvinner var det aldersgruppene mellom 20-34 år som hadde den største nedgangen. Sykefraværet for kvinner er på 7,1 prosent og for menn er sykefraværet på 4,3 prosent. I næringer som er dominert av privat sektor har sykefraværet har gått mest ned. Bygg- og anleggsbransjen har hatt den største nedgangen i sykefraværet på 18,3 prosent. Deretter følger informasjon og kommunikasjon med en reduksjon på 17, 3 prosent og jordbruk, skogbruk og fiske med en nedgang på 15,3 prosent. Helse og sosiale tjenester har det klart høyeste sykefraværet på 7,7 prosent, mens bergverksdrift og utvinning har det laveste med 3,2 prosent.
Sykefraværet er nå gått ned 12,3 prosent siden inngåelsen av IA-avtalen i 2001. Et av målene i IA-avtalen er å redusere sykefraværet med 20 prosent. Oslo er det fylket som ligger nærmest måloppnåelsen med en nedgang på 19 prosent, mens Nord-Trøndelag har den minste nedgangen med 1,5 prosent.
 



Comments