1.4 Somatiske sykehus

RedaktørGeir Lahnstein
Si din mening i tilhørende Blogg

Lenker til aktuelle artikler:




Ikke bygg nytt sykehus i Drammen. Asker og Bærum Budstikke 23.4.2016 v/ J. Svenningsen og E. Tangen

Asker og Bærums politikere med klar melding til Vestre Viken.  Man bør nøye seg med å modernisere dagens sykehus i Drammen.  Alternativet er å bygge et flunkende nytt Drammen sykehus på Brakerøya.  Det blir 1,5 milliard kroner dyrere enn å pusse opp dagens sykehus.  Artikkelen er et partsinnlegg for å bevare Bærum sykehus.  Les artikkel her. 

Tema: Det ustyrlige sykehuset OUS.
Dagens Næringsliv, 30. september 2011 v/ Magne Lerø.

Styrelederen uttalelse er uklarhet satt i system. Hvem er disse «dem» han snakker til. Er det fungerende administrerende direktør, Jan Eirik Thoresen? Er det klinikksjefene eller er det alle i sykehuset som har fullmakt til å ansette?  Styrelederen stiller seg på en måte utenfor organisasjonen og «kjefter» på dem innenfor for at de ikke nedbemanner. Det er ikke bra. Hvis et styre har fattet et vedtak, plikter administrerende direktør å iverksette det. Hvis det ikke skjer, må administrerende direktør avsettes. Et styre kan ikke leve med at ens beslutninger ikke gjennomføres.

Men det er nettopp mangel på presise beslutninger i styret som er problemet. Styret har gjort vedtak om at det skal nedbemannes og at budsjettet skal holdes. Men dette skal vel og merke skje uten at noen sies opp. Styremedlemmer har uttalt offentlig at ingen skal sies opp. Enten skal en få folk til å slutte frivillig, akseptere å bli overført til et annet sykehus eller en skal ikke ansette nye når noen slutter. De er heller ikke satt av midler til sluttpakker.  Planen er å kutte 700 ansatte i år og 500 neste år. Det må skje primært etter ostehøvelprinsippet. Nå foreligger det i alle fall en plan for hvor mye det skal kuttes i hver klinikk. Ytterligere nedbemanning får ikke innsparingseffekt i år. Derfor styrer en mot et underskudd på en milliard i år.  Styreleder Stiernstedt peker på at man har 6 prosent nedgang i pasientkonsultasjoner, men bare en nedgang på 2,5 prosent i årsverk. Han mener det er 140 leger for mye i forhold til pasientgrunnlaget. Det er imidlertid ikke automatikk i dette. En god del kostnader forblir, selv om pasientstrømmen blir lavere.

Foretakstillitsvalgt for legene, Aasmund Bredeli, er overrasket over at vedtaket om oppsigelser og ser det som et uttrykk for at styret ønsker å vise handlekraft. Det er nettopp det det er. Eieren, representert ved Helse Sør-Øst, har etterlyst en slik handlekraft.  Det vil de nå få, og det i en situasjon hvor Bredeli hevder at sykehuset er i ferd med å kollapse.  Ledelsen kan ikke klare å nedbemanne uten å forhandle og samarbeide med fagorganisasjonene. De vil kjøre prinsippet om ansiennitet. Det kan tenkes å slå ut på en måte som rammer pasientene hardere enn om man velger å si opp en annen lege eller sykepleier som har vært ansatt lenger. Enkelte avdelinger er såpass presset at det kan være fagorganisasjonene vil hevde at en oppsigelse er usaklig, og henvise til arbeidsmiljø, pasientsikkerhet og pasienters rett til behandling innenfor gitt frister.  Når det nå spisser seg til, vil vi få flere historier om pasienter som ikke får den behandling de har krav på i mediene. I tillegg til nedbemanning er avdelingen også blitt bedt om å kutte kraftig på bruk av overtid. Det rammer også pasientene.

Når styret nå har vedtatt at en er rede til å ta belastningen med oppsigelser, og med den risikoen det medfører for å ende opp i arbeidsrettssaker, vil en lykkes med å nedbemanne kraftig fram mot årsskiftet.  Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen hadde forrige fredag et møte om situasjonen ved Oslo Universitetssykehus. Hun lovet da sykehuset 300 millioner kroner ekstra til omstillingstiltak. Et spytt i havet, men dog bedre enn ingen ting. Styret fikk i juni en plan som forutsatte at det ble satt av 16 milliarder kroner til omstilling, nybygg og rehabilitering ut over de ordinære driftsbudsjettene. Samtidig understreket hun at budsjettet måtte holdes, og hun oppfordret ledelse og ansatte til å samarbeide.Det virker som i alle fall legene er i ferd med å gi opp både sjefen i Helse Sør-Øst, Bente Mikkelsen og helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Legenes talsmann, Aasmund Bredeli, skrev i forrige uke en artikkel i Dagens Næringsliv der han ba om at Stortinget behandlet saken før enda mer skade skjer. Det vil ikke skje på annen måte enn som spørsmål i Stortinget. Da kommer helseministeren til å svare at bemanningen må ned og vise til lederne for de tre andre helseforetakene, som mener det brukes for mye penger på sykehusene i Oslo.  Det blir nok verre enn det er ved OUS. Det er ikke til å unngå at den store nedbemanningen som nå skal skje, vil ramme pasientene. OUS kan bevege seg inn i en styringskrise som får konsekvenser for pasientene, noe som regjeringen ikke kan leve med.   

Tema: Det ustyrlige sykehuset OUS.
Vårt Land, 26. september 2011 v/ Magne Lerø.
Drømmeri.  Helse Sør-Øst med Bente Mikkelsen i spissen, mener OUS kunne spart seg å legge fram slike planer.  For henne er det drømmeri, ikke planlegging.  Konflikten endte med at Siri Hatlen trakk seg som direktør for vel tre måneder siden.  Nå seiler OUS-skuta videre uten klare planer og med en midlertidig ledelse.  I år går det mot et underskudd på nærmer en milliard.  Søknadsfristen for stillingen som ny direktør har gått ut.  Aftenposten kan fortelle at av de 8 tidligere søkerne, er nå 7 ikke lenger interesserte.  Dette er blitt en stilling der de  best kvalifiserte ikke står i kø.  For de økonomiske rammebetingelsene en skal jobbe under er uklare, stemningen internt elendig og ingen vet hvordan en skal klare å få til fusjonen sik den er tenkt  dette er en jobb hvor sjansen for å  kjære i grøfta er stor-  vepsebolet OUS kan bli drepen for karrieren.  Lederne for landets andre helseforetak skrev i et innlegg at de forventer at OUS kutter og omstiller slik de selv har gjort.  Etter deres oppfatning er det for mange leger og sykepleiere i Oslo.  I Helsedepartementet mener de også at sykehusdriften i Oslo koster for mye i forhold til andre deler av landet.

Tragedie.   På papiret ser OUS helt glimrende ut.  Da ideen om NAV ble presentert, var det også stort sett bare «ja og amen».  NAV endte opp i en tragedie av en fusjon.  1. januar innføres samhandlingsreformen.  På papiret er også den imponerende og overbevisende.  Det er imidlertid praksis som teller-  problemet for OUS er at det er ingen som med troverdighet kan stå frem og si hvordan en skal komme i mål med fusjonen.  I høst må de kutte rundt 300 årsverk, neste år kan 700 ansatte bli barbert vekk.  

Fungerende sjef ved OUS Jan Erik Thoresen, sa noe som Bente Mikkelsen ikke likte å  høre: «Skal vi holde budsjettene, vil det kunne bety lengre ventetider».  Selvsagt må de holde budsjettene.  Siden de ikke kan trylle, betyr færre ansatte mindre behandling.  Mikkelsen har nærmest lovet et mirakel, for det er det politikerne ønsker seg.  Hun har sagt at det er mulig å gjennomføre fusjonen innenfor gitte økonomiske rammer uten at det rammer pasientene.  Problemet er hvordan?  Og hum må finne noen som orker å prøve seg på en «mission impossible» etter Hatlen.  Det er praktisk umulig å skru fusjonsklokker tilbake.  OUS vil hangle videre.   De mest pessimistiske sår at det kommer til å gå rett vest med hele Helse Sør-Øst.  De tror ikke på alle stordriftsfordelene det mases om.  Alt tyder på at situasjonen vil forverre seg framover.  Intern uro gir laver motivasjon som igjen gir lavere effektivitet.

Ingen  tillit.  Alle fagforeningene sa i forrige uke at de ikke har tillit til Mikkelsen som har ledet fusjonen som eierrepresentant fra starten av Mikkelsen kan leve med at hun ikke har tillit hos de ansatte.  Det er sitt eget styre og helseministeren hun er avhengig av tillit hos.  Mikkelsen har ennå tid på seg.  Hun har den fordel at hun ikke er direkte ansvarlig for noen driftsenheter og kan skyve ansvaret nedover i systemet – ennå en stund .  klarer hun ikke å gjennomføre omstillingen i Oslo om lag innenfor gitte budsjetter og uten at tilbudet til pasientene er omtrent på dagens nivå, har hun revet listen på den høyden hun selv har lagt.  Hun har kun ett forsøk igjen.

Tema: Lokalsykehus redder liv.
VG, 28. desember 2010 v/ overlege Mads Gilbert, Universitetssykehuset i Nord-Norge. 
Når statsministeren og to helsedirektører uttaler seg samstemt negativt om lokalsykehusenes framtid bør det bygge på gjennomtenkt politikk og god dokumentasjon.  De tre mener færre lokalsykehus og flere store sykehusenheter vil «redde flere liv».  Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen uttalte at «lokalmedisinske sentre» kan dekke svært mange behov som i dag dekkes av lokale akuttsykehus.  Assisterende helsedirektør Bjørn Guldvog brukte skarpere lut da han forsvarte sentralisering av sykehusfunksjoner md uttalelsen «flere menneske kan dø hvis lokalsykehusene opprettholdes som i dag».  Han mente seg feilsitert, men formulerte likevel at en sentralisering av medisinsk kompetanse vil kunne redde liv til pasienter som trenger avansert behandling, og viste til at bedre behandling av kreftpasienter og pasienter som har hatt hjerne. Og hjerteslag har ført til at stadig flere av disse pasientene overlever.  Statsministeren hevdet samme syn på sin pressekonferanse og sa at et mer sentralisert sykehusvesen med høyere spesialisering redder liv.

Angrepene blander begrep, mål og metode på en måte som får lokalsykehusene til å framstå som farlige pasientfeller.  For å rydde litt i rotet:  Det er ingen stor faglig uenighet om at avansert, spesialisert behandling av kroniske sykdommer som alvorlig kreftsykdom skal skje i større spesialiserte sykehusenheter.  Tilsvarende skal for eksempel avansert brannskadebehandling, store traumer, hjertekirurgi og hjernekirurgi sentraliseres til større sykehus.   Imidlertid er det desentralisering, ikke sentralisering, av akuttfunksjoner som har vist seg å bedre overlevelse og behandlingsresultat når de vanligste tidskritiske tilstander oppstår.  Eksempler er primærbehandling og stabilisering av akutt livstruende sykdom i hjerne og hjerte som følge av blodpropp, alvorlige pustevansker og ulykker.

Akutt hjerneslag og akutt hjerteinfarkt skal diagnostiseres o ehanadles innen kortes mulig tid for å redde både liv og funksjon.  Hvert minutt teller.  Behandlingsmålet er at blodproppen som hindrer blodstrøm til hjernen eller hjertemuskelen skal fjernes fortest mulig med blodproppoppløsende medikamenter («plumbo»).  Dette kombineres me mer avansert rørleggerarbeid for permanent utblokking og reparasjon av skadde eller forsnevra blodkar på  høyspesialiserte sykehus.  Dette avtalte samspillet fungerer allerede godt mellom lokal- og sentralsykehus.

For å kjøpe tid har vi i Nord-Norge bevisst og systematisk desentralisert slike nue, avanserte behandlingsformer de siste 12 åra.  Ambulansen har blitt utstyrt med spesielle EKG-apparatur og «Plumbo-medikamener, ambulansepersonell har fått grundig opplæring og delegert myndigheter for avansert behandling av akutt hjerteinfarkt, landsdelens lokale akuttsykehus har skjerpet den lokale beredskap og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har 24-timers beredskap på sitt avanserte «rørleggerverksted» og bildediagnostikk.  I løpet av de siste ti åra har dette nøye planlagte og faglig omforente samspillet mellom primærhelsetjeneste, ambulansene, lokale akuttsykehus og UNN-Tromsø spart halvannen time i akuttfasen før oppstart med «Plumbo» og redusert dødelighet ved akutt hjerteinfarkt med om lag 30 prosent.

Tilsvarende overlevelseskjede gjelder diagnose og behandling av akutt hjerneslag som ramme 15.000 nordmenn årlig.  Disse pasientene har ogs svært dårlig tid: 85 prosent med akutt hjerneslag har en livstruende blodpropp i en hjernepulsåre.  Primærlege og ambulanse samarbeider med AMK for raskest mulig å bringe pasienten til lokalt akuttsykehus for CT-diagnose.  Hjerneblødning utelukkes før «Plumbo-behandlingen».  Jo tidligere jo bedre resultat.  Alle sykehus i i vår region har egen slagenhet for oppfølging av disse pasientene.  Å sentralisere lokalsykehusenes diagnose- og behandlingstilbud til akutt hjerne- og hjerte vil gi tidstap og og ramme distriktsbefolkningen hardt.  Oppgavene kan ikke overtas av Larsens «lokalmedisinske sentre».

Det er ingen motsetning mellom kjappe, avanserte responsmønstre forankret i gode akuttrutiner i kommunenhelsetjenesten, ambulansetjenesten og lokale akuttsykehus som tidsbesparende førstelinje, og et planmessig andrelinjetilbud på større sentrale sykehus.  Det er jo slik vi jobber i dag.  Kanskje Larsen, Guldvog og Stoltenberg bør ta en uke voksenopplæring der ute hvor lokale akuttfunksjoner fungerer planmessig og godt basert på vitenskap, evidens, geografi og avtalt funksjonsfordeling mellom sykehusene?  Vi er verken fanatiske lokalpatrioter eller faglig uakterutseilte, men vi vet at tid er liv og tid er avstand. 

Kortreist akuttberedskap som bygger på gode lokalsykehus for dagligdagse sykdommer, kombinert med høyspesialiserte sentrale sykehus med klar funksjonsfordeling og en bærekraftig medisinsk modell.  I tillegg er det positivt for miljøet, økonomien og desentralisert bosetting.   Små sykehus e billigere i drift enn store, sammenslåtte enheter.  Sammenslåing gir bare unntaksvis innsparing.  Lokalsykehusene er viktige hjørnesteinsbedrifter i lokalsamfunnene.  Forskning i USA har vist at langt flere pasienter dør av sykehusinfeksjon på store sykehus sammenlignet med små.  Norske data viser tilsvarende.  Spesial. Og regionsykehus har flest sykehusinfeksjoner, lokalsykehusene færrest.  Nærhet til familie, venner og egne sosiale nettverk og tileven kultur, språk og heimsted har stor betydning for forløp av sykdom, skade og fødsel/barsel.  Psykososial støtte fra et nærmiljø kan styrke immunapparatet og øke følelsen av kontroll over egen helse.  Lange reiseavstander gjør det dyrt og vanskelig å holde familien samlet, spesielt i akuttsituasjoner.  Lokal akuttberedskap med gode lokalsykehus er avgjørende for nasjonal beredskap.  Askeskyen viste hvor sårbar luftambulansesystemene er.  Vi som bor og jobber i distriktene vet at vinter, vær og samtidighet gjør at vi ofte ikke kan tilby kjapp transport direkte til fjerntliggende sentraliserte akuttsykehus.  Da er lokalsykehusene også gode å ha.

En bærekraftig utvikling av norsk helsevesen skal så langt mulig sikre likeverdig helsetilbud til alle.  Moderne akuttmedisin har styrket, ikke svekket, argumentene for gode lokale akuttsykehus.  Nå er en tredjedel av våre rundt 50 lokalsykehus truet.  En fersk meningsmåling viser at 9 av 10 vil opprettholde lokale akuttsykehus.  Når statsministeren og de to helsedirektørene bruker til dels villedende argumenter for å legge ned lokale akuttsykehus, er de på kollisjonskurs med både folk og fag.

Tema: Stormønsstring mot nedleggelse av lokalsykehus.
Groruddalen avis, 3. desember 2010 v/ Are Saastad, leder i Fagforbundet Aker.
Aker sykehus som «samhandlingsarena» er et luftslott.  De som tror på dette, gir foretaksdireketørene ro til å rasere Groruddalens sykehus. Om Oslo-politikerne avblåser kampen for Aker nå, svikter de i realiteten hele byen.  Borte er Akers akuttmottak og alle medisinske og kirurgiske døgnavdelinger.  Borte er Nordens største og beste urologiske fagmiljø.  Borte er vår topp moderne infeksjonspost, karkirurgien, ortopedien, akuttpsykiatrien og en lang rekke andre unike døgntilbud.  Det er bare 28 dager til Ahus får ansvaret for 170.000 av Akers nåværende befolkningsgrunnlag.  Samme dag, 1.1.2011 flyttes et budsjett på 1,8 milliarder samme vei.  Er så Ahus klare til å ta over Akers pasienter?  Styret i Ahus opptrer som klarsynte, og har allerede vedtatt av svaret er ja.  Realiteten er at Ahus fortsatt mangler 80 sentrale fagfolk (leger og psykepleiere) på toppen av en stresset organisasjon og en uferdig bygningsmasse.  Vi vet at januar er høysesong for hjerte- og karlidelser, lårhalsbrudd og influensakomplikasjoner.  Aker vi ha minimal mulighet til å hjelpe til ved et sammenbrudd i akuttkapasiteten på Ahus og er heller ikke bedt om å forberede seg på dette.  Det finnes ingen kjent bufferkapasitet bygget opp på andre sykehus.  Situasjonen er ute av kontroll.  En akutt krise vil kunne utvikle seg til å bli en langvarig situasjon i hele hovedstadsområdet.  Helse Sør-Øst har hittil møtt dette med mangel på konsekvensutredninger og uholdbare befolkningsframskrivninger. Ahus er bygget for å klare sitt opptaksområdes folketall fra 2015.  Aker-saken viser at sykehuspolitikken i Norge nå er uten styring.  Lit faktaopdateirng: I dag er det to sykehus i Hlese Nordmøre og Romsdal, ett i Molde og ett i Kristiansund.  Tidligere i år skulle det etter planen vedtas bygging av et nytt sykehus i Molde ilt 2,8 milliarder kroner med ferdigstillelse i 2015.  I fjor høst ble det kjent at akuttfunksjoner og fødeavdelingen i det lokale helseforetaket kunne bli samlet, sannsynligvis til det nye Molde sykehus.  Planen om funksjonsfordeling førte til opprør i Kristiansund.  Det ble krevd at sykehusplanenen i Molde måtte stoppes og at ett felles sykhus måtte utredes.  Utredningen viste at det driftsøkonomisk skilelr lite mellom de to alternativene.  Styret i det lokale helseforetaket skal 5. november behandle den fremtidige sykehusstrukturen.  Den endelige avgjørelsen tas av helseministeren.  

Tema: Sykehuskamp mellom Molde og Kristiansund sliter på helsen.
Aftenposten, 1. november 2010 v/ Arnfinn Mauren.
For en uke siden passerte konflitnivået en ny grense.  En av de ansattes representanter i helseforetaksstyret mottok en trussel på Facebook som han valgte å politianmelde.  Det vanskelige i denne saken er at det brukes ord, uttrykk og virkemidler som er med på å forsterke konfliktnivået.  Det siktes her bl.a. til den «krigserklæring» ordføreren i Kristiansund kom med for et knapt år siden.  Litt faktaoppdatering: I dag er det to sykehus i Helse Nordmøre og Romsdal, ett i Molde og ett i Kristiansund.  Tidligere i år skulle det etter planen vedtas bygging av et nytt sykehus i Molde til 2,8 milliarder kroner som skulle ferdigstilles i 2015.  I fjor høst ble det kjent at akuttfunksjoner og fødeavdelingen i det lokale helseforetaket kunne bli samlet, sannsynligvis til det nye Molde sykehus.  Planene om funksjonsfordeling førte til opprør i Kristiansund.  Det ble krevd at sykehusplanene i Molde måtte stoppes og at ett felles sykehus måtte utredes.  Utredningen viste at driftsøkonomisk skiller det lite mellom de to alternativene.   Styret i det lokale helesforetaket skal 5. november behandle den fremtidige sykehusstrukturen.  Den endelige avgjørelsen tas av Helseministeren.

Tema: Sviktende dømmekraft.  Saken gjelder Omland som prosjektdirektør i Helse Sør-Øst).
Asker og Bærum Budstikke, 29. oktober 2010 leder.
Ventelisteskandalen ved Bærum sykehus er blant de hendelsene som sterkest har rystet Asker og Bærum - for ikke å si Helse-Norge - i nyere tid.  For snart et år siden ble det kjent at to pasienter ikke var innkalt til kontroll ved kirurgisk avdeling, og kort tid etter anmeldte Statens helsetilsyn Vestre Viken helesforetak etter påstander om triksing med ventelister.  I ettertid har sykehuset gjennomgått 3.500 pasientjournaler, og det er avdekket at 1.875 pasienter har fått endret tidspunkt for behandling.  Sannsynligvis har tre pasienter fått forkortet livet på grunn av feil som er begått ved kirurgisk avdeling, mens man frykter alvorlige konsekvenser for ytteligere ni.  Totalt har sykehuset meldt inn 42 saker til Helsetilsynet for vudering.  Naturlig nok ruller hoder i slike saker.  Det er nødvendig å for å statuere eksempler, og for så starte den møysommelige prosessen med å bygge opp igjen tillit og troverdighet.  Noe som er spesielt viktig for institusjoner i helsevesenet.  Bærum sykehus hadde siden starten i 1924 stått som en bauta over soliditet og etterrettelighet.  I løpet av dager var alt revet bort.  I april ble presset så stort at Erik Omland, tildigere direktør ved Børum sykehus, trakk seg som direktør i Vestre Viken.  Det er derfor mildt sagt oppsiktsvekkende at Omland nå er på vei inn i en direktørstilling i Helse Sør-Øst heleforetak, morselskapet til Vestre Viken og altså ett trinn  høyere i helsehierarkiet. Som prosjektdirektør blir han kollega med Bente Mejdell, som tidligere i høst måtte gå av som leder for Vestre Vike-styret i kjølvannet av ventelisteskandalen.  Vi ser det hensiktsmessig å benytte Omlands kompetanse videre, forklarer viseadministrerende direktør Steinar Marthinsen i Helse Sør-Øst.  Det er nesten så man ikke tror hva man hører.  Dette er ikke eliteserien i fotball, der rekrutteringen av trenere lenge er basert på resirkulering.  Avskjedigelser og nedrykk har ingen betydning for mulighetene til å skaffe seg ny jobb.  Det vi nå snakker om er toppen av norsk helsevesen!  Ganske riktig har Omland lang fartstid, som helseadministrator, men Marthinsen glemmer at det var under Omlands ledelse det fikk utvikle seg en ukultur der budsjettet ble viktigere enn pasientene ved Bærum sykehus.  Han glemmer at behandlingen av politianmeldelsen fremdlees pågår.  I realiteten er Omland under politietterforskning.  Ansettelsen er et utttrykk for sviktnede dømmekraft og at ledelsen i Helse-Norge ikke tar sitt omdømme alvorlig når det kommer til stykket.  Det er ikke godt å si hva som er verst; at Omland ble tilbudt jobben, eller at han aksepterte den.  Han har ikke tiltrådt.  Begge parter har fremdeles mulighet til å ombestemme seg.  Det burde de gjøre. 

Tema: Lover lokalsykehusomkamp.
Nationen, 19. oktober 2010 v/ Michael Brøndbo.
Det nye høringsutkastet til Nasjonal helse- og omsorgsplan legger ikke debatten om lokalsykehusene død:  Det står at akuttfunksjoner og fødetilbud ikke nødvendigvis skal gis ved alle sykehus, og det følger opp et punkt om at ingen lokalsykehus skal legges ned, med et punkt om at noen lokalsykehus  likevel vil kunne bli lagt ned, og funksjonene til flere bli flyttet/slått sammen i et nytt sykehus som bygges i nærheten.  Det står også at alle skal sikres «Nærhet til lokalsykehusfunksjoenr med god kompetanse og kvalitet», at berørte kommuner skal trekkes inn i arbeidet i større grad enn i dag, og at punkter som avstand, geografi og reisetid skal vektlegges ved strukturering av tilbud. Navarsete sier at det er viktig for meg at lokalsykehusenes plass i det nye systemet skal være tydelig.  Det står klart at vi skal ha en desentralisert sykehusstruktur og større trygghet rundt eventuelle endringer i fødetilbud og akuttmotakstjenester.  Høringsutkastet til ny helse- og omsorgsplan sier at foretaksmodellen som ligger til grunn for sykehusene også skal evalueres.  Det åpner for en debatt om foretaksmodellen og om den er egnet til å styre norsk helsevesen. Laila Dåvøy Krf. sier at hvis Navarsete mener planen er et forsvar for lokalsykehusene, ja da leser hun planen på en helt annen måte enn meg.  Det vi har sett i praksis er at regjeringen ikke definerer lokalsykehus, men fjerner funksjon etter funksjon, helt til det som er igjen i virkeligheten bare er et lokalmedisinsk senter med litt akuttilbud.  Da er det bedre at regjeringen kaller en spade for en spade og innrømme at de ønsker å legge ned lokalsykehus. 

Tema: Krigen om lokalsykehusene.
Nationen, 13. oktober 2010 v/ Drude Beer.
Drama: Lokalbefolkningen frykter for liv og helse når lokalsykehus legges ned.  Det er best slik, sier sykehusmakta.  Inn i politikken: SV og Sp vil ha kampen om sykehusene tilbake i politikken.  Taust mindretall: Tre av fire er imot nedleggelser av lokalsykehus.  Hva med dem som synes større sykehus er tryggest?  Våger de ikke si imot den sinte majoriteten?  Taushet: Der lokalsykehus er truet av nedleggelse, går folket i fakkeltok.  Mens de som synes det er tryggest med støre sykehus ikke tør si stort.  Unge kvinner føder i taxi.  Barn og gamle dør på vei til sykehuset.  Det er best sånn, sier helsebyråkratene og politikere, og legger ned stadig flere lokalsykehus.  Begrunnelse: De små sykehusene er for små.  Det handler om kompetanse og kostbart utstyr.  Desstuen kan dere dra til sykehuset med helikopter, sier sykehusnedleggerne for å trøste nedleggelsesmotstanderne.  Hvor dumme tror politikerne at vi er, roper aksjonistene og brenner fakler.  Omtrent slik kan sykehusdebatten i 2010 oppsummeres.  Men fullt så enkelt er det likevel ikke.  Etter planen skal regjeringen legge fram sin Nasjonale helseplan i nesete uke.  Deretter skal den ut på høring.  Det blir neppe mindre bråk av det.  I går gikk folk i Arendal i fakkeltog for å bevare sentrale funksjoner på sykehuset sitt.  Aksjonistene er lokalsykehusenes utrettelige forsvarere.  De føler seg sviktet av både fagfolk, sykehusbyråkrater og politikere.  Fagfolkene tenker mest på seg selv, og på faglige miljøer og bedre karrieremuligheter på større sykehus.  Mens helseforetakene tenker økonomi, og regjeringen synes det er greiest å slippe å bry seg, mener sykehusaksjonistene.  Men i dagens Nationen kan vi lese at Senterpartiet og SV setter foten ned for den nedlegelsespolitikken deres egen regjering stort sett har latt skje de senere årene.  Regjeringen har prøvd å holde seg unna debattene.  Det skal være opp til de regionale helesforetakene å disponere ressursene og kutte budsjettene i de respektive regionenen, heter det.  I Soria Moria står det at flere lokalsykehus ikke skal legges ned foreløpig.  Regjeringen skal bare gripe inn når helseforetakene foretar disponeringer som får samfunnsmessig betydning.

Men sykehusnedleggelser har neste alltid store, samfunnsmessige følger.  Det har med helse og tryøgghet, arbeidsplaser og bosetting å gjøre.  Derfor krever nå SV og Sp at nedleggelsesdebatten må inn i det politiske rom.  SV´s Geir-Kjetil Hansen sier i dagens avis at partiet vil ha helseforetakenes regionale planer, inkludert fødeplaner, inn i Nasjonal helseplan.  På den måten vil vårens stortingsdebatt om Nasjonal heleplan bli en debatt om sykkehusstrukturer.  Og Stortinget blir selv nødt ilt å ta stilling til hvilke sykehus som skal legges ned og hvilke som skal drives videre.  Debatten om sykehusnedleggelser har lenge vært overlatt ttil aksjonister og fakkelbærere.  Engasjementet på grasrota viser hvor mye dette betyr for folk.  Men saken har flere sider som ikke så godt kommer fram i det flakkende lyset fra faklene.  De er forståelig at det kjennes tryggere å ha sykehus med  akuttfunksjoenr og fødetilbud noen kvarer unna, ennå måtte reise i timer  for å komme på sykehus i en dramatisk situasjon. I noen tilfeller er kort eller lang vei forskjellen på liv og død.  Så banalt, og så fryktelig, er det.  Undersøkelser viser at tre av fire vil beholde lokalsykehuset sitt.  Men hva vil den siste fjerdedelen?  Disse folkene hører vi lite fra.  Forstår de ikke sitt eget beste? De kan vel ikke selv være nedleggingsglade byråkrater eller karrierekåte leger alle sammen.  Kan det rett og slett være et betydelig mindretall der ute som tror på det fagfolkene sier om utilstrekkelig kvalitet på en del små sykhehus?  Kanskje de faktisk ikke tror at smått nødvendigvis er godt når det gjelder sykehus og helsestell. I så fall gjør dette mindretallet mistenkelig lite ut av seg.  Det kan bety at de som søttter nedleggelse av det lokale sykehuset, fordi de tror på bedre og tryggere hjelp på et større sykehus, ikke våger å åpne munnen.  De skal mot til å marsjere i motsatt retning av et helt fakkeltok.  Slik det nå er, preges debatten for mye av mistenkeliggjøring.  Lokalsykehusene mistror fagfolkenes argumenter.  Og sentraliseringsforkjemperne framstiller lokalsykehusene som farlige helsefeller.  Det sykehustilbudet folk i Norge skal leve og dø med, er for viktig til å forblø i en skyttergravskrig. 
Comments