Maritim ordliste


LISTE OVER MARITIME ORD OG UTTRYKK

Affutasje

En fellesbetegnelse for all form for understell til en kanon.

En rappert, som er betegnelsen på det mest benyttede maritime kanonfundament,

og en lavett, som er den mest benyttede på landjorden, er begge affutasje.

Ankerspill

Anretning som brukes til å hive opp ankrene.

Akterspeil

Den flate del av et skips akterende.

Tidligere ble akterspeilet på skipet besmykket med billedskjærerarbeider.

Avtakle (Rigg)

Motsatt av tiltakle  eller takle.

Ta ned stående og løpende rigg på et seilfartøy. Samt demontering av master og rær.

 

Babord

Skipets venstre side sett aktenfra.

Bakk

Fremre oppbygde dekk på et skip.

Ballast

Nødvendig vekt i bunnen av et tomt skip.

Gjerne sand, jord, stein e.l. Dette for at skipet skulle bli stabilt under seiling.

Banjer

Oppholdssted under dekk for mannskapet.

Bankestokk

Annet ord for bedding, det vil si den stokken som kjølen blir strukket på og skipet senere bygget på.

Bark

Skværrigget seilskip med minst tre master.

På barken er alltid den aktre masten uten rær.

Barkholt

Tykkere hudbord ved spanteskjøtene.

Forsterkning av skutesiden ved dekkskonstruksjon.

Batteridekk

Dekket hvor skipets artilleri er oppstilt.

Baugspryd

Kraftig rundholt som er festet til fartøyets stevn.

Ofte forlenget, og da kalles den ytre del  klyverbom.

Bedding

Det underlaget skipsskroget står på under byggingen (se bankestokk).

Blinde, blinderå

Lite skværseil som henger på en rå (blinderåen) under baugsprydet.

Fikk navnet fordi det sperrer utsynet forover.

Blokk

Talje med en eller flere skiver. Beregnet på tauverk eller vaier. Blir brukt til å forsterke  den halende kraft, eller der hvor tauverk skal endre trekkretning.

Brannrør.

Tennrøret der antennelsen inn til sprengladningen skjer.

Brattspill.

Liggende ankerspill. Betjenes av løse spaker som stikkes inn i tilpassete slisser

(se også pumpespill).

Bredside

Avfyring av samtlige kanoner på samme side og på samme dekk samtidig.

Brigg

Tomastet skværrigget seilskip. Briggen fører råseil på begge mastene.

 

Commercelester

Måleenhet på drektigheten av skip. En commercelest er omlag to reg. tonn.

 

Dannebrog

Navn på det danske nasjonalflagg.

Davit

Svingbare kraner som henger enten på siden eller akter. Brukes til å sjøsette livbåter.

Dekk

Kledning som deler skroget horisontalt i flere rom, eller avslutter skroget oventil.

Dekkshus

Frittstående hus oppe på dekk. Kunne inneholde bysse (kjøkken). beboelsesrom eller oppbevaringsrom for redskaper o.l.

Drue

Den lille runde enden bak på en kanon.

Dørk

Gulvet ombord på et skip innendørs. Utendørs kalles det dekk.

 

Eskadre

Større flåteenhet. Ordet er oftest brukt i militær sammenheng.

 

Falkonett

En finkalibret kanon, som regel montert på en gaffel.

Kunne skyte kardesk eller blykuler. Ble også brukt som salutt- og signalkanon.

Fallrepstrapp

Sammenleggbar trapp som både kan  heises og vris.

Brukes som landgang og som trapp for bording av skip i sjøen.

Fenghull

Luntehull på kanon. 

Finkenett

Forhøyelse av rekken i tre eller seilduk, hvor man på orlogsskipene stuet hengekøyene på dagtid. Dette for å beskytte mannskapet i en krigssituasjon.

Flaggskipper

Han som har den egentlige kommandoen ombord i kraft av sertifikater eller erfaring. Skipet kan bestyres av en annen.           

Flaggspill

Liten mast som står helt akter på skipet. Brukes til å føre nasjonalflagg.

Også kalt kampanjen.

Fløy

Vimpel som er festet i en av mastetoppene. Angir skipets navn, rederi eller nasjonalitet.

Fregatt

Tremastet, fullrigget orlogsfartøy med lukket batteridekk.

Fullrigger

Seilskip med minst tre master utstyrt med råseil.

 

Gallionsfigur

Utskåret figur festet i stevnen på skipet under baugsprydet.

Forestiller som oftest en person eller et dyr. Har kun utsmykkingsmessig funksjon.

Gangspill

En trommel som står festet på dekk med en vertikal aksel. Betjenes av lange spaker som blir stukket inn i trommelen. Brukes til å hale inn de tunge trossene ved at flere menn går rundt trommelen og skyver på spakene.

Garnering

Innvendig hud eller beskyttelse. Trekledning i lasterommet på innsiden av spantene. Kan også være løs og monteres/ilegges ved behov.

Gebet

Andakt/gudstjeneste ombord.

Gjøs

Se kongegjøs.

 

Haubitser

Grovkalibret kort, lett skyts. Ser ut som en kanon, men kunne skyte i større vinkel.

Ble brukt til granater, brannkuler, steinkuler og lette bomber.

Hekk

Skipets utoverhengende akterende over vannlinjen.

Hudbord

Plankene som skipets skrog er kledd med. 

Hyre

Mannskapets lønn.

 

Jomfru

Bred skive med tre hull, gjerne av pokkenholt. Blir brukt til å stive opp vantene,

på samme måte som våre dagers strekkfisk.

 

 

Kabeltau

Grovt tauverk omspunnet med ståltråd eller tynnere tauverk..

Kahytt

Oppholds- og soverom ombord på et skip forbeholdt kapteinen.

I nyere tid også øvrige befal.

Kampanje

Liten mast som står helt akter på skipet. Brukes til å føre nasjonalflagg.

Kan i enkelte tilfeller også føre et lite seil

Kanonbåt

Rofartøy på 70-80 fot, bemannet med 60-70 mann. En kanon i hver ende.

Kanonport

Luke i skipssiden til å stenge hullet som kanonen blir kjørt frem i.

Kaperbrev

En "bevilgning" utstedt av regjeringen som gav innehaveren tillatelse til å ta fiendtlige skip som "prise", dvs. at skipperen kunne føre det erobrede skipet hjem.

Med kaperbrev fikk man behandling av krigsretten om man ble tatt til fange, uten kaperbrev ble man behandlet som sjørøver og avstraffet deretter.

Kappe

Liten oppbygning på dekk over nedgangen til innredningen.

Kapphorner

Sjømann som har rundet Kapp Horn i Sør-Amerika i lastet seilskip uten hjelpemotor.

Kardesk

Esker i blikk fylt med skrapjern og/eller blykuler.

Ble brukt som ammunisjon i kanoner,  gjerne til å klarere dekket.       

Katt

"Nihalet katt", pisk med ni reimer, alle forsynt med knute i enden.

Ble brukt til avstraffelse  av sjømenn.

Katte ankeret

Heise ankeret opp under kranbjelken.

Kause

Dråpeformet eller rund ring. Spleises inn som forsterkning i en øyespleis.

Kiming

Overgangen fra side til bunn på et skipsskrog.

Den delen som har den største krummingen på spantet

Kjøl

Langsgående bjelke som binder de to skutehalvdelene sammen.

Er også retningsstabiliserende.

Klipper

Skværrigget skip som var meget skarpseilende.

Utviklet av amerikanerne midt på 1800-tallet. 

Klossmodell

Betegnelse som blir brukt om modellen dersom skroget er laget av en kloss. Klossen kan enten være en hel kubbe, eller den kan bestå av planker som er limt sammen og deretter skåret til.

Klyss

Åpning i bordkledningen til ankertau eller fortøyningstrosser.

Som oftest kledd med bly eller hardved slik at tauene ikke skulle skamfiles.

Klyverbom

Forlengelsen av baugsprydet, nedre feste for flere forseil.

Knop

Fartsangivelse. 1 knop = 1 nautisk mil (1852 m) per time.

Også en knute.

Kobberhud

Tynne kobberplater som ble lagt på utsiden av trehuden. Dette for å forhindre at skipsbunnen ble begrodd av vekster. Også for å beskytte trehuden mot is.

Koffardi

Kommer fra det hollandske ordet koepvardij, som betyr handelsfart.

Koffardiskip

Handelsskip.

Kofilnagle

(Koffernagle). Nagle eller bolt av tre eller jern, omlag 30 cm. Lang.

Står i naglebenk, og blir brukt til fastgjøring av løpende rigg.

Kolterstokk

En vertikal forlengelse av rorkulten, nærmest en rorpinne, men flere meter lang. Ble brukt til å styre skipet med før ratt ble vanlig. Ble på større fartøy operert ved hjelp av et taljesystem. Kalles også kullerstokk.

Kongegjøs

Lite nasjonalitetsflagg anbrakt i skipets forstevn.

Benyttes som oftest av orlogsskip når de ligger i havn eller til ankers.

Konvoi

Flere skip i følge, oftest med militær beskyttelse.

Kranbjelke

Bjelke som stikker ut fra sidene på bakken, blir brukt til opphiving av ankeret.

Krybbe

En innretning bygget av trestokker til å sette skipsbåter i på dekk, slik at de står støtt.

Kullerstokk

Se kolterstokk.

 

Lanterne

Utvendig lyskilde på et fartøy.

Leseilbom

Leseil er seil heist utenfor de vanlige skværseilene. Ble heist når vinden var spesielt gunstig for å oppnå høyere hastighet. En leseilbom er rundholtet dette seilet hadde som øvre feste. 

Linjeskip

Tremastet, fullrigget orlogsfartøy.

Hadde to eller tre batteridekk og var bestykket med 60 til 130 kanoner.

Loskanon

Liten kanon gjerne på ¼ pund, eller en annen kanon som er lett tilgjengelig og egnet til formålet. Ladet med løst krutt og forladning for å kalle på losens oppmerksomhet.

Løpende rigg

Alle liner og tau i en rigg som går gjennom blokker, og som blir brukt for å betjene den stående rigg og seilene

 

Mers

Av holl. bet. kurv. På de gamle seilskutene var det en kurv eller plattform på toppen av undermasten, i masteskjøten. Dette har gitt denne delen av masten navnet.

Morter

Skyts med kort løpslengde. Prosjektilene skytes ut med stor utgangsvinkel og liten hastighet, og har en meget krum bane.

Munningspropp

Propp som tetter munningen på kanonen når denne ikke er i bruk.      

Muskedunder

Et stort gevær med traktformet løp og med boring fra 14-25 mm, som øker i størrelse ut mot munningen til 2-5 cm. Muskedunderen blir også omtalt som trompetbørse, trombonebørse, blunderbuss eller donnerbusse. Alle disse navnene er relatert til torden og annen buldrende lyd. Det norske navnet kommer antagelig av musketten som lager en dundrende lyd. Dette våpenet ble også i enkelte tilfeller brukt som loskanon.

Muskett

Håndskytevåpen. Gevær, med flintlås, luntelås eller hjullås.

Lades med svartkrutt og rund blykule

 

Naglebenk

Sterk trebjelke med hull hvor kofilnaglene ble stukket ned.

Her ble alle belagte liner festet.

Natthus

En beskyttelse for kompasset, formet som en halvkule, med åpning for avlesning av kompasset. Hadde integrert en svak lyskilde.

Nihalet katt

"Katt", pisk med ni reimer, alle forsynt med knute i enden.

Ble brukt til avstraffelse av sjømenn.

Nikkepumpe

Pumpe som brukes til å lense skipet for vann.

Betjenes av en horisontal spak som pumpes opp og ned.  

 

Optisk korrigert       

Skipsmodell som har fått endrede proporsjoner. Dette som oftest i forbindelse med kirkeskip. Skrogstørrelsen ble redusert, og master, rær, blokker, jomfruer, kanoner o.l. forstørret. Dette for at man ikke skulle se kun et skipsskrog når man så modellen nedenfra eller på avstand.

Orlog

Kommer av det hollandske ordet Oorlog, som betyr krig.

Orlogsskip

Krigsskip.

 

Pertline

Tau eller vaier som henger under en rå. Denne sto sjøfolkene på når de arbeidet med seilene. Av og til hadde de en ryggpert som sikret mot fall bakover. Og noen ganger en håndpert til å holde i, eller å stikke armen gjennom.

Pitch Pine

Bartre med rett og hard stamme. Godt egnet til master og skrog.

Meget god råtebestandighet.

Pokkenholt

Meget hardt  og tungt, harpiksrikt treslag fra mellom og Sør-Amerika. Brukt som skiver i blokkhjul, jomfruer og andre steder hvor de trengte et hardt treverk. Pokkenholten er selvsmørende, og blir også brukt som undervannslagere.

Portmalt

Skipsskroget er malt på en slik måte at det ser ut som om det har kanonporter.

Pumpespill

Spillkonstruksjon som betjenes av to lange armer som blir ført opp og ned.

Bevegelsen overføres til et tannhjul på spillet og driver det rundt.

Brukes til å heve ankrene (se også brattspill).

Props

Korte tømmerstokker.

Pøs

Bøtte eller lite spann.

 

Rakke

Ring eller klave av tre, tau eller jern, gjerne med flere trekuler tredd innpå. Rakken har til oppgave å holde råen inntil masten. Den hindrer også slitasje på masten når man hever og senker råen.

Rappert

Understellet, dvs. det rammeverket en kanon står på ombord i et skip.

Kan også betegnes som affutasje.

Rekke

Rekkverk som står langs kanten av et dekk. Rekken er åpen, dvs. at den består av stolper og en reling på toppen.

Rigg

Master, stenger og rær med tilhørende tauverk og stag.

Det skilles mellom stående og løpende rigg.

Riksdaler-species

Myntenhet i Danmark-Norge i perioden 1544 -1813. Ble i 1813 avløst av riksbankdaler, som i 1816 igjen ble avløst av spesidaler. Riksdaler specie finnes kun i papirpenger eller i hele riksdalermynter. Skillingsmyntene var i riksdaler courant, myntenheten som ikke var like mye verd. Det gikk 96 skilling courant på én riksdaler courant, mens det gikk 120 skilling på en riksdaler specie. Specie ble som oftest benyttet som en regneenhet, mens betalingen gjerne foregikk i courant, unntatt ved særs store beløp.

Rosjalupp

Robåt, ofte på rundt 30 fot, som ble brukt ombord på et orlogsskip.

Ruff

Felles sove- og oppholdsrom for mannskapet, beliggende foran stormasta.

Rundholt

Fellesbetegnelse på master, stenger, rær, baugspryd, gafler og bommer.

Uavhengig av om det er tre eller et annet materiale.

Røstjern

Kraftige beslag av jern eller stål. Røstjernene er festet på utsiden av skipets skrog, og blir brukt til å feste vantene.

Rå (entall) Rær (flertall)

De tverrgående rundholt på mastene som seilene på en skværrigger er festet til.

Råseil

Kvadratiske seil som er festet til en rå.

 

Salutt

Hilsning som vises med å avfyre et av anledningen bestemt antall løsskudd med kanon.

Skanse

Det øverste dekket akter på skipet.

Skansekledning

Tett rekkverk som går langs et dekk..

Skonnert

Seilskip med to eller flere master utstyrt med sneiseil.

Skott

Vegger mellom to rom i et skip.

Skrog

Fartøyets legeme uten rigg og annet inventarium.         

Skværrigger

Seilskip med kvadratiske seil festet på rær.

Skværseil

De kvadratiske seilene som er festet til en rå.

Skylight

Lysinngang i taket på  ruffen eller i dekket.

Slappert

Tykt tau festet i skipets skrog før det ble sjøsatt.

Dette for å hindre at skroget gled av før tiden. 

Slabeiter

Støtteblokker satt opp ved “kimingen” på fartøyet for å stabilisere retningen ved sjøsettingen.

Sløiekne        

Forsterkning av gallionen mot skipets baug. Av jern eller tre.

Ble boltet fast til baug og gallion for å motstå sidetrykket.

Snapphane

Geværtype fra det 16- og 17-århundre.

Snau

Tomastet skværrigget seilskip. Meget lik en brigg, men med den forskjellen at på snauen  ble sneiseilet satt på en egen stang som stod nesten helt inntil den aktre masten.

Sneiseil

Seil som er festet til langsgående stag og bommer.

Spaker

Se gangspill.

Spanter

Innvendige kraftige bjelker som skipets ytre hud er festet til. 

Stag

Tau eller vaier som har til oppgave å stive av mastene i langskipsretning.

Stang eller stenger ( i forbindelse med master)

Øvre del av oppbygget mast, f.eks. mersestang og bramstang.

Stander ( i forbindelse med flagg)

Av lat. exten'dere. Betyr bre ut.

Langaktig trekantflagg eller flagg med splitt.

Styrbord

Høyre side på skipet sett aktenfra.

Stående rigg

Master, stenger, rær samt alle faste stag, vant og barduner.

Svanehals

Utluftingsrør som er krumt i toppen.

Svinerygg

Forsterket stykke av rekken på bakken, som ankeret hviler på.

 

Takling

Endesurring av tauverk. 

Talje

Se blokk.

Tordenbørse

Se muskedunder. 

 

Vakt

Ombord i et skip ble vanligvis vaktene delt inn på følgende måte:

24-04: hundevakt, 04-08: dagvakt, 08-12: dagvakt, 12-16: ettermiddagsvakt., 16-20: plattfotvakt, 20-24: førstevakt.

Inndelingen var styrbordsvakt, som skipperen var ansvarlig for, og babordsvakt, hvor styrmannen var ansvarlig. Skipperen overlot vanligvis sitt ansvar til annenstyrmannen. Det var i regelen to vaktmannskap som hver hadde vakt 12 timer per døgn.

For at de to vaktmannskapene ikke skulle få samme vakten hvert døgn, ble vanligvis de to dagvaktene slått sammen.

Vant

Tauverk eller vaier som støtter mastene tverrskips.

Ventil

Metallring med glass festet i skutesiden eller i dekkshuset med et hengsel slik at det kan åpnes. Lys og luftåpning.

Vindmøllepumpe

Pumpeverk til lensing av skipet. Blir drevet av en vindmølle som står på dekk.

Votivskip

Votiv av. lat. Betyr løfte.

Modellskip opphengt i kirke som følge av et løfte som er gitt under en bestemt situasjon, f.eks. ved skipsforlis.