November 2018

lagt inn 31. okt. 2018, 14:33 av Andreas Rupprecht

Marias kirke står ved foten av korset. Den søker ikke tilflukt i en festning eller et kapell eller i en forsiktig taushet når mennesker blir knust. Den er sårbar både i ord og gjerning. Med ydmykhet står den ved siden av den mest ubetydelige.

 Francois Marc, sm, Frankrike

 

I november minnes vi de som er gått forut for oss. Først feirer vi og takker for de som kirken har anerkjent som helgener og forbilder for oss alle. Dagen etter minnes vi alle avdøde, ikke minst våre slektning og venner. Vi har så mye å takke dem for, og det er en pietetshandling i ordets opprinnelige forstand å gå i forbønn for dem. På denne måten gjør vi det kirkelige fellesskap gjeldende, dødens avgrunn til tross.

Hver ‘Ave Maria’ avsluttes med å be Jesu mor om å be med oss og for oss ‘nå og i vår dødstime’. Men hva legger vi i disse ord? For mange gjelder det å be om sjelefred ved livets slutt og like før vi møter Kristus ansikt til ansikt. Visstnok er han vår Frelser som elsket oss inntil døden, men han er like fullt vår dommer. Kanskje blir vi plutselig klare over hvordan vi har sviktet og motarbeidet Frelseren, ja, til og med avvist hans grenseløse kjærlighet på ulike måter hele livet i gjennom. Blir denne bevisstgjøring vår egentlige skjærsild? Innledning til himmelens glede kan bli smertefull, slik møtet med den Oppstandne ble det for Peter.

Ved å gå i forbønn og ved å trøste oss har Maria en sentral rolle i katolikkenes november, en måned som ikke har noen Mariafest. Riktignok markerer kirken hennes ‘fremstilling i templet’, en from tradisjon uten dekning i Det nye Testament. Tanken er basert på den apokryfiske Jakobs evangelium og ble feiret som fest i perioder, særlig i Østen. Det virker i dag som en ‘slik må det bare ha vært’ tanke, tilsvarende Jesu fremstilling i templet. Likevel kan vi tro at Marias foreldre var fromme jøder som betraktet sin datter som en gave fra Gud.

Pave Frans har flere ganger anbefalt Jesu mor som et forbilde for det kristne liv. I dette følger han hellig Paul VI som argumenterte sterkt for en bibelbasert Maria-fromhet, heller enn de mange fromme påfunn. Han ville gi prioritet til Marias gjesting hos Elisabet, hennes svar på erkeengel Gabriels budskap, hennes undring over Guds handlemåte, hennes sorg under korset og ønsket at titler som f.eks. dronning av ulike land, ulike yrker, skulle få mindre oppmerksomhet.

Vi kan i tillegg tenke, føle og be med Maria ettersom nye emner dominerer nyhetsbildet, som menneskehandel og #me/too og flyktninger. Det er lite sannsynlig at kirkens mor ikke er rørt til tårer ved mye av det som fyller våre medier hver dag. Og til glede over Asia Bibis frikjennelse, og de 106 deltakere på NUK/Caritas’ forberedelse av årets Adventsaksjon på Mariaholm nylig. Personlig tror jeg at Maria gleder seg over hvordan pave Frans innfører en ny form for ledelse av kirken, hvor autoritets sentralisering erstattes av kollektive (synodal) konsultasjoner. La oss be Maria for kirkens ledelse både i Roma og her hjemme, hvor vi venter at en ny biskop i Trondheim blir utnevnt før jul.

Rory Mulligan, sm

 

Fester og søndager:  

01   Allehelgensdag

02   Allesjelersdag

04   31. søn B Ev: Mk 12,28-34

11   32. søn B Ev: Mk 12,38-44

18   33. søn B Ev: Mk 13,24-32

21   Marias ‘fremstilling i templet’

24   Vietnamesiske martyrer

25   Kristi Kongefest Ev: Joh 18,33b-37

30   Andreas, apostel

 

Pavens intensjon:

  • At kjærlighet og dialog overvinner alle verdens konflikter.

 

Forslag til forbønn:

  • At medienes terping på misbruksskandaler i kirken ikke må ta motet fra Guds Folk, men inspirere alle ansvarshavende i arbeidet med å rense kirken grundig.

  • At Den Hl. Ånd må inspirere kirkens ungdommer, også de som ikke kan delta selv, i anledningen av verdens ungdomsdag med pave Frans, i Panama kommende januar.

Comments