Juni 2017

lagt inn 30. mai 2017, 07:02 av Andreas Rupprecht

«På en av de reisene jeg måtte ta for Selskapets skyld … kjente jeg en uovervinnelig motstand. Etter å ha gått i 20 minutter falt jeg på kne, midt på veien, i måneskinn og sa; Min Gud hvis dette ikke er din vilje, vil jeg la være å gjøre det. Men hvis du ønsker det, gi meg kraft igjen og på den måte vis meg om det er din vilje. Plutselig kjente jeg meg fri, glad og lettet; jeg gikk videre som en hare.»     

Jean-Claude Colin, på vei til et møte med biskopen, august 1842

 

En uke etter pinse feirer kirken Treenighetssøndag. Takket være vår feiring av pinse og apostlenes forkynnelse er vi meget vár Treenighetens plass i vårt Gudsforhold. Johannes’ evangelium gir oss så mange innblikk i Jesu forhold til Faderen og deres forhold til Ånden at en egen fest for Treenigheten må være en naturlig oppfølging av påske og pinse.

Mange av ikonene som viser Maria med Jesusbarnet, innebærer en symbolsk henvisning til hennes forhold også til Faderen og Ånden, ved to stjerner, den ene på sløret over hennes panne og den andre på den ledige skulder, på motsatt side til Barnet.

Vi marister er kalt til å gå inn i Marias rolle og dette innebærer en invitasjon til et liknende forhold til Faderen og Ånden. Ja, det er Kristus vi skal bære frem for vår samtid, men lydig mot Faderens vilje og mottakelig for Åndens veiledning. Er dette en inspirerende tanke å ta med når vi ber for maten, går inn i en kirke, innleder en bønnestund og ellers når vi gjør korstegnet?

Når vi legger mest vekt på Marias kall som Frelserens mor, blir vi opptatt av hennes sorg på langfredag og hennes glede påskemorgen. Likevel er vi på fastere grunn hvis vi tenker mest på hennes kall som disippel slik Jesus anbefaler (Lk 11,27), for da vil vi dele hennes frustrasjon over alle avvisninger av hennes Sønns budskap, men også hennes fryd over virkningen av apostlenes forkynnelse pinsedag. Dette er et av de skjulte meditasjonsemner som sjeldent nevnes i prekener.

I Apg 1,14 forteller Lukas at Maria var sammen i bønn med disiplene og de andre kvinnene i dagene etter Kristi himmelfart. Vi kan gjette om forholdet mellom henne og dem alle. Kanskje kan vi tillate oss å tenke over hvordan det kan ha vært for Peter og de andre å snakke med moren til den de hadde sviktet. I tomheten etter at Jesus har tatt farvel, kan det tenkes at hun som hadde holdt ut under korset nå kunne være et håpets holdepunkt?

Hva da med glede over det nye Israel, Guds Tjener, Kirken som kommer til syne i pinsetiden? Her vil Maria ha fått oppleve frukten av sitt kall og Sønnens offer, og kunne ane dens helbredende virkning for hele menneskeheten. Refleksjon over Marias stillferdige og beskjedne plass i beretningen om pinse, kan lede oss til et dypere og mer empatiske forhold til Kirken slik Gud har tenkt den og som vi er kalt til å virkeliggjøre, ved Åndens hjelp.

Rory Mulligan, sm

 

«Gud vår Far, vi takker deg for vårt kall til å følge din Sønn Jesus Kristus og tjene ditt folk på Marias måte. Mens vi forbereder kapitlet og tar en ny vending på vår pilgrimsvandring, skjenk oss din Ånds lys. Måtte Han lære oss dine veier og vise oss dine stier så vi kan vandre i din sannhet og vitne om din barmhjertige kjærlighet. Dette ber vi om ved Kristus vår Herre, trygge på Marias støtte, vår første og evige superior. Amen»

Bønn for maristpatrenes generalkapittel, sept.–okt. 2017

 

Fester og søndager:

03   Ugandas martyrer    

04   Pinsedag, Ev: Joh.20,19-23    

11   Treenighetsfest  Ev: Joh.3,16-18    

13   Antonius av Padua    

18   Kristi Legeme- og Blodsfest  Ev: Joh.6,51-58    

23   Jesu Hjertefest    

24   Johannes Døperens fødsel    

25   12.søn.år A  Ev.Mt.10,26-33    

29   Peter og Paulus

 

Pavens intensjon:

At nasjonale ledere må forplikte seg til å gjøre slutt på våpenhandelen, som går ut over så mange uskyldige mennesker.

Forslag til forbønn:

For alle tidligere troende som nå vegrer seg mot å ta kontakt på ny med kirken,
    - at Gud må gi dem mot til å gjøre det og la dem møtes med vennlig åpenhet.
For alle som prøver å hjelpe flyktninger og nødlidende,
    - at Gud må la dem få kjenne hvordan han støtter dem og setter pris på deres innsats.
Comments