Juli 2017

lagt inn 30. jun. 2017, 12:42 av Andreas Rupprecht

«Jeg gjentar at Marias ord ‘Jeg var Kirkens støtte ved dens fødsel, og det skal jeg være igjen ved tidenes ende’ Helt fra begynnelsen av vårt ordenssamfunn var disse ordene vårt grunnlag og vår oppmuntring.»      

 Jean-Claude Colin, 19.jan.1848

 

Kirken feirer to apostelfester denne måned, i begynnelsen (Thomas, den 3.) og mot slutten (Jakob, den 25.)  Alt vi vet om dem tyder på at de var meget forskjellige. Jakob og hans bror var kjent for et voldsomt temperament og ble kalt ‘tordensønnene’. Thomas derimot var noe innadvendt, nølende og kanskje litt kynisk.

Månedens to apostler illustrerer meget godt hvor sammensatt den første forsamling av troende må ha vært. Jean-Claude Colin yndet å betrakte Jesu Mor i rolig bønn blant de første disipler, men hva da med de naturlige gnistringer dem imellom? De var sterke, engasjerte menn, og evangeliene beretter om hvor lett de hadde for å krangle. Hva var Marias rolle? Var hun bare eksemplarisk ved å be uavlatelig? Ut ifra det glimt vi får av henne i Kana, kan det tenkes at hun også ville ha meglet, roet gemyttene og selv vært en betryggende ankerfeste for hele gruppen.

Colins innsikt var at bakom all dramatikk knyttet til apostlenes forkynnelse av Det glade Budskap, ute i gatene i myldret av utenlandske pilegrimer og fastboende, var det en skjult gruppe troende i kontinuerlig bønn og tilbedelse av Den Oppstandne. Han oppfattet Maria som den samlende person i dette, uten å være en leder i vanlig forstand. Det var slik han forstod at hun hadde vært Kirkens støtte ved dens fødsel. Han forstod at maristene hadde et kall til å være hennes nære medarbeidere i den samme rolle ‘ved tidenes ende’. Siden tiden ‘løper stadig fra oss’ er vi alltid ‘ved tidenes ende’. Vi behøver ikke vente på Dommedagen for å ta opp utfordringen!

Legmarister i Oslo har i nyere tid konkretisert dette kall som medlemmenes bønn for alle barn som ventes å fødes de nærmeste månedene.  En del unge par har satt pris på dette og bedt om forbønn. Er dette noe som kan utvides? Hva med andre anliggender? Maristpatrene i Europa hadde et provinskapittel i Januar i La Neylière, der p. Colin tilbragte sine siste år, i bønn for medbrødrene i pastoralt arbeid, ikke minst på øyene i Stillehavet. Kapitlet anbefalte at eldre marister skulle delta i en felles bønneaksjon for ulike formål, noe som nå settes ut i livet.

De eldste katolikker i Norge husker den gang hver menighet hadde en kommunitet av søstre, som var i kontinuerlig forbønn for de troendes familieliv, for barnekatekesen, for de syke, for presten, for hele menighetens ve og vel. Hva skjer nå? Hvem overtar søstrenes rolle, nå når vi ikke har dem lenger?

Rory Mulligan, sm

 

Fester og søndager

02   13.søn A Ev.Mt.10,37-42     

03   Apostelen Thomas (India)   

06   Maria Goretti, martyr                       

08   Sta Sunniva     

09   14.søn A Ev.My.11,25-30     

10   St Knut (Danmark)     

11   St Benedikt     

13   St Henrik (Finland)     

15   St Svithun (England/Stavanger)     

16   15.søn A Ev.Mt.13,1-23                     

20   Thorlàkr (Island)     

22   Sta Maria Magdalena     

23   16.søn A Ev.Mt.13,24-43 (Sta Birgitta, Sverige)        

25   Apostelen Jakob (Compostela)         

26   SS Joakim og Anna        

28   Sta Marta    

29   St Olav, Norges vernehelgen      

30   17.søn A Ev.Mt,13,44-46     

31   St Ignatius av Loyola

 

Forslag til forbønn

  • At alle som er på feriereiser må la seg inspirere av kirkebygg, gamle som nye, på de steder de besøker, - at de blir mottakelige for det kristne budskap som formidles av kunst og symboler, og av de lokale troendes fromhet.

  • At alle som lider av sykdom eller dårlig helse må få den nådegave å kunne gå i forbønn, midt i sine egne smerter, for alle verdens lidende.

Pavens intensjon

  • At alle som har forvillet seg bort fra troen, på nytt må oppdage Herrens barmhjertige nærhet og skjønnheten i det kristne liv, gjennom være bønner og vitnesbyrd om evangeliet.

Comments