Mariatanker          
                                       som kan tas med i den daglige bønnestund



Desember 2020

lagt inn 30. nov. 2020, 07:52 av Andreas Rupprecht

«La oss gå hvor som helst; la oss gjøre alt det gode vi makter, mens vi forblir ubemerket og usynlige. … (Vi) må ikke nøle i møte med noen utfordring, (men gå) der hvor det er farlig, der hvor det er behov for vår tjeneste.»

 Jean-Claude Colin, 1847

 

Det engelske språk har skaffet seg et nytt ord: ‘woke’. Alle bevegelser og protester i det siste, ikke minst ‘Black Lives Matter’, avdekket et behov for et eget ord for det som var Jesu poeng i vår evangelielesning, 1.søndag i advent. «Våk og be», sa Jesus. Ordet ‘woke’ er nå utbredt på engelsk, etter hvert så smått også på norsk, som betegnelse på en årvåken bevissthet.

Egentlig skal hele adventstid preges av slik våkenhet, eller ‘woke’ om man vil. Vi skal ikke bare være bevisst naturvern og utjevning av ulike urettferdige ulikheter i samfunnet. Vi skal våke i et annet perspektiv, siden Jesus sier: «Våk og be!» Jesu ord inkluderer alt godt i de bevegelser og protester det er snakk om. Han bekrefter all bevisstgjøring på alle plan, særlig der det dreier seg om rettferdighet. Men han går lengere, dypere, og setter alt i en større sammenheng.

Våkenhet i adventstid gjelder ikke bare adventskalenderens vindu-for-vindu forventninger frem til feiring av Jesu fødselsdag. Den skal hovedsakelig dreie seg om vår mottagelighet for ham ved hans andre komme. Han håper på en bedre velkomst enn første gang, hos oss som individer, som kirkelig fellesskap, som samfunn. Derfor vil pave Frans at hver og en skal være et evangeliets vitne. Det glade budskap er for alle, ikke bare for kirken.

Hvor står Maria i alt dette? Hennes ‘uplettede unnfangelse’ som vi feirer den 8.des. minner oss om vår menneskelige verdighet, uplettede som vi var i Guds skapertanke. Vi er ikke skapt til synd, vold og grådighet, men er skapt i Guds eget bilde. Maria alene ble skånet for skadene som følge av Adams og Evas synd. Hun, ved sitt vesen, gir oss bevis på hva Kristus ønsker at vi skal bli; hva Den hl.Ånds virke i oss skal føre til.

Vi kan trygt regne med at Maria er med i bønn for alle som protesterer mot urettferdighet, alle som brenner for å beskytte naturen, alle som engasjerer seg i kampen mot rasisme. Spesielt kan vi tro at hun vil være nær dem som ber med henne og derved gir disse viktige saker en religiøs dimensjon.

Blant disse siste må være de engelske legmarister, som inkluderte forbønner for disse tidsaktuelle saker i sin zoom retrett sist lørdag, 28.nov. Jeg var privilegert som observatør. Dette var et imponerende tiltak med 24 deltakere, som forhåpentlig vil gi oss mot til å gjøre noe tilsvarende blant legmarister her hjemme.

I tillegg til rikelig med bibelske og teologiske innsikter serverte en innleder denne fantasifulle fortelling:

Marias vonde drøm, slik hun fortalte om den til Josef.

Langt ut i framtiden i et land langt borte, så hun en familie som ville feire hennes sønns ‘bursdag. De hadde satt opp et nåletre i stuen, med lys og pynt i all slags farger. De hadde samlet mange presanger under treet, men da Maria så nærmere på disse, var det bare gaver til hverandre. Ingen gave til ‘bursdagsbarnet. Mens de snakket i munnen på hverandre, ble han heller ikke nevnt. Det slo Maria at hvis Jesus skulle komme innom, vil han føle seg helt utenfor!! Da våknet hun av skrekk.

Velsignet advent og en velsignet jul!

Rory Mulligan, sm

 

Fester og søndager:

03    Hl Frans Xaver, sj         

06    2.søn Advent B, Ev: Mk 1, 1-8 (Døperen bereder veien for Herren)       

08    Jomfru Marias uplettede unnfangelse      

13    3.søn Advent B, Ev: Joh 1, 6-9 og 19-28 (Døperen varsler at Messias nærmer seg)      

14    Hl Johannes av korset       

20    4.søn Advent B, Ev: Lk 1, 26-38 (Herrens bebudelse)      

25    Kristi fødselsfest Ev. midnatt: Lk 2, 1-14 (julefortellingen) Ev. på juledag: Joh 1, 1-14 (Johannes’ prolog)       

26    Hl Stefan      

27    Den hl.Familie, Ev: Lk 2, 22-40 (Barnet frembæres i templet)      

28    De uskyldige barn

 

Forslag til forbønn:

At Gud må trøste og være nær alle familier som ikke kan samles til jul i år. Må han la dem finne kreative løsninger og symboler, som likevel styrker familiens samhold.

At Gud må velsigne og styrke alle som prøver å ta vare på fattige og hjemløse i juletiden. 

November 2020

lagt inn 31. okt. 2020, 14:58 av Andreas Rupprecht   [ oppdatert 30. nov. 2020, 08:03 ]

«Det jeg synes er det mest typiske i maristenes forhold til Maria, er den sterke indre vinklingen den har fått, og hvor konsekvent det fører folk til å søke det gode i Marias liv istedenfor å vie henne selv spesiell oppmerksomhet. Pater Colin ønsket at jomfru Maria må ses i hennes forhold til den kirken hun levde i, heller enn å bli omtalt.»

    - Jean Coste, sm  marist historiker, Frankrike

 

November åpner med en gledes fest for alle helgener. Helt siden pinsedag har det vært heltemodige kvinner og menn blant de troende. Mange av disse gikk i døden fordi de vitnet om Jesu ‘glade budskap’. Alle har de vært med på å videreføre Jesu åpenbaring av Guds barmhjertighet og hans kall til oss å vise barmhjertighet og å leve i rettferd og fred. Marias ‘ja’ til engelen Gabriel har vært et fellesforbilde for dem, hennes utholdenhet under korset en kilde til mot i dødsfare.

I en tid preget av løgnaktighet kan vi finne håp og trøst i dette, at vi tilhører et fellesskap av sannhetsvitner. Helgenene har etterlatt oss meget sterke eksempler på sanndru livsførsel. Er ikke det betegnende at jeg må ty til et ord som er gått ut på dato, er snart helt avleggs, for å dekke den redelighet og helstøpte ærlighet som jeg sikter til? Helgenene med Maria i spissen, sto for alt vi troende står for eller i hvert fall ønsker å stå for. Under livets kamp mot det onde gjør vi klokt i å be om deres forbønn.

Noen kan påpeke at enkelte helgener hadde feil og skavanker, men vi må forklare at kirken bare kaller dem for helgener, ikke engler! Bortsett fra Maria hadde de alle noe på samvittigheten, og kan ha tatt feil i ord og handling. Kanonisering er bare en anerkjennelse av Guds inngrep i disse troendes liv, slik at de kan være oppbyggelige forbilder for oss andre. Husk at Paulus kaller alle de troende for ‘de hellige’. Egentlig er vi kalt til å være helgener alle sammen. Festen er en invitasjon til oss!

Den 2.november minnes vi de avdøde, særlig våre slektninger og nære venner. Vi har så mye å takke dem for. Kollektivt har de vitnet om troen for oss. De har også økt det kirkelige fellesskaps bevissthet om f.eks. toleranse, noen hakk. Tenk på vår holdning i dag til dødsstraff, andre religioner, kristen økumenikk m.m. Blant ‘alle sjeler’ må det ha vært mange ukjente helgener og halvhelgener. Det er med rette at vi føler at det blir nok plass også til oss blant disse en gang i fremtiden.

Søndagene i november gir oss evangelielesninger som fokuserer på dommedagen. Da er det fint at vår ‘Ave Maria’ ber Jesu mor være oss nær, ikke bare her og nå, men spesielt når vi engang nærmer oss livets slutt. Vi har lest oss gjennom Matteus’ evangelium i år og nå er vi kommet til kapittel 25, like før Jesus blir arrestert. Siste søndag i november begynner vi et nytt kirkeår, og da skal vi gi oss i kast med Markus’ evangelium.

Rory Mulligan, sm 

Fester og søndager:

01   Allehelgensdag Ev: Mt 5,1-12 (Bergpreken)      

02   Allesjelersdag       

08   32.søn A, Ev: Mt 25, 1-13 (Fem kloke/ukloke jomfruer)      

11   Hl. Martin av Tours      

15   33.søn A, Ev: Mt 25, 14-15 og 19-21 (Talentene)      

21   Marias fremstilling i templet      

22   Kristi Kongefest, Ev: Mt 25, 31-46 (Dommedagen)       

30   Apostelen Andreas

 

Forslag til forbønn:

-          At Gud må være nær og trøste alle ofre for Covid-19 som ligger for døden i ensomhet, uten sine nærmeste slektninger rundt seg.

-          At Gud må la Maria trøste alle som lider som pårørende til ofre for pandemien.

-          At Gud må inspirere alle leger og sykepleiere som tar seg av pandemiens ofre.

Oktober 2020

lagt inn 1. okt. 2020, 02:02 av Andreas Rupprecht



«Det som gikk opp for de første marister var dette, at Maria ikke var bare en dronning i saligheten, men også en dynamisk kvinne ved siden av oss, engasjert i dagens oppgaver. … For våre stiftere var det ikke så mye at de ba henne om hjelp, men at Maria vervet dem, med deres tid og evner og engasjement til å bistå henne i å utbre Kristi rike.»

Romuald Gibson, marist skolebror, Skottland 


Hvert år gir oktober måned oss en anledning til både å bruke og å takke for Rosenkransen. Denne forenklete tidebønn kan brukes av lærde og ulærde, syke som friske, ordensfolk i klostrets stillhet eller travle arbeidsfolk på vei til eller fra jobben på buss eller tog. I år får vi rikelig med viktige saker å be for i tillegg til krig og pandemien, klimaendringer og skogbrann, - om man vil, nettopp med rosenkransen.

Den 3.oktober bispevies tidligere abbed, cistercienseren Erik Varden i Nidarosdomen. For en historisk begivenhet! Og for en glede å se det vennlige samarbeid som er blitt mulig mellom Lutheranere og oss katolikker. Rent praktisk betyr dette at en full Corona-tidens kvote får lov til å delta på bispekonsekrasjonen, - siden det blir plass nok til trygg avstands tagen i den store nasjonale helligdom. Vi kan tro at Maria så gjerne vil følge med oss i vår rosenkrans for biskop Erik Varden.

På samme dag vil pave Frans dra til Assisi for å undertegne et nytt rundskriv ‘Tutti Fratelli’, som ventes, i likhet med sine tidligere brev, å bære preg av den hellige Frans av Assisis spiritualitet. Denne gang blir budskapet rettet til alle mennesker på jorden, slik tittelen antyder (Alle søsken!) Lett å tro at Jesu Mor, Kirkens Mor, vil glede seg over vår forbønn for en positiv mottagelse av brevet hos både troende og annerledes troende, sågar også ikke-troende. Frans er alene blant tidens store ledere å tale utvetydig om slike verdier.

Undertegnede har nylig hatt et kort opphold på sykehus på grunn av en gammel brokkoperasjon som siden har slått seg vrang og måtte opereres igjen. Blant annet ble dette en meget personlig opplevelse av Rosenkransens praktiske side, - anvendelig gående (med rullestol) som liggende, i overkommelige økter, om natten eller om dagen. Den beholder også mønstret fra tidebønnene, fem ganger innledning med ‘Fader vår’ (antifon) og ti ganger ‘Ave Maria’ (salme) og ‘Ære være’ til slutt. Temaene kretser rundt hele Frelseshistorien.

Rory Mulligan, sm 



Fester og søndager:

01 Hl Thérèse av Lisieux

02 Verneenglene

03 Bispevigsel - strømmes live på katolsk.no -- Pave Frans undertegner rundskrivet ‘Tutti Fratelli’

04 27.søn A, Ev: Mt 21,33-43 (De onde forpaktere)

07 Vår Frue av Rosenkransen

11 28.søn A, Ev: Mt 22,1-10 (De inviterte bryr seg ikke om bryllupsfesten)

15 Hl Teresa av Ávila

16 Hl Olavs omvendelse

18 29.søn A, Ev: Mt.22,15-21 (Gi til Caesar hva Caesars er)

19 Hl Johannes Brébeuf og Isaac Jogues (Canada 1646)

22 Hl Johannes Paul II -- Biskop Eidsvigs bispevielsesdag

25 30.søn A, Ev: Mt.22, 34-40 (Det største bud i Loven)

28 Apostlene Simon og Judas



Forslag til forbønn:

- At Gud må velsigne våre trosfeller i Midt-Norge mens de tar imot biskop Erik Varden. Må Han beskytte og veilede den nye biskop i årene fremover.

- At Kirken og verden må være mottagelige for budskapet i Pave Frans’ rundskriv. Må alle besinne seg ut ifra Jesu ‘glade budskap’ slik paven ser at det gjelder for oss i dag.





September 2020

lagt inn 1. sep. 2020, 13:14 av Andreas Rupprecht

«Legfolk som kjenner en kommunitet eller et Marist ‘prosjekt’, kan av og til gi et bedre svar (på hvem maristene er). De antyder en måte å leve på, holdninger som kanskje identifiserer dem: jordnær, empatisk, åpne. Forhåpentlig noe som stemmer med virkelighet.»

  - Francois Drouilly, sm – Frankrike

 

Med en eim av høst og noen gule blad på bjerkene er september her og innleder noen uker med et fargerikt landskap og etter hvert litt frost på bakken om morgenen. Høsten slår ujevnt ut i år med ødelagte epler, men med gode og mange plommer.

Denne måneden feirer kirken tre Mariafester: hennes fødselsdag, hennes navnedag og hennes smerter. Måneden avsluttes med erkeengelfesten; Gabriel er den meste kjente av disse, siden han bar Guds budskap til Maria.

Vi vet at jødene på Marias tid ikke feiret fødselsdager. Det er mye senere at denne alminnelige skikk gjorde det naturlig for kirken å feire dens mors fødsel, - særlig etter den dogmatiske erklæring om hennes uplettede unnfangelse, med fest på den 8.desember. Hennes navnedag følger også moderne skikk i flere land.

Uansett er festen en anledning til å feire Jesu mor med hengivenhet og glede. For de fleste av oss marister vil festen også preges av takknemlighet for kallet, som ordensmedlem eller legmarist, til å finne et trygt ståsted i kirken, med Maria som forbilde. Den trygghet skaper sinnsro i en turbulent tid, hvor vi finner mye tegn på håp i pave Frans ledelse. Man kan likevel bli engstelig når man leser om svært kritiske røster fordi han maner til innsats mot fattigdom, ødeleggelse av vårt felles hjem, opprustning mm. – alt sammen det motsatte av Jesu ord, skulle man tro.

Marias navnedag er en mindre fest i verdenskirken, men feires med begeistring hos ordensmarister. Den har vært dagen for løfteavleggelse for de fleste og regnes mer som familiens egen fest. En dag å komme sammen og gratulere hverandre. Gratulerer på forhånd!

Rory Mulligan, sm

 

Fester og søndager:

06   23. søn A, Ev: Mt 18,15-20 (broderlig irettesettelse)

08   Jomfru Marias fødselsdag      

12   Jomfru Marias navnedag      

13   24. søn A, Ev: Mt 18, 21-35 (tilgi 77 ganger)      

14   Korsets opphøyelse      

15   Marias smerter      

20   25. søn A, Ev: Mt 20, 1-16 (samme lønn for ulik arbeidstid)       

21   Evangelisten Matteus           

27   26.søn A, Ev: Mt 21, 28-32 (et ja blir til nei og et nei til ja)    

29   Erkeenglene Mikael, Gabriel og Rafael

 

Forslag til forbønn:

At Gud må trøste og styrke alle som opplever de offentlige regler for å stanse pandemien, som en psykisk påkjenning, særlig de som allerede lider av depresjon.

 

Et aktuelt tips:

Det ser ut til at bispevielsen av abbed Erik Varden i Trondheim den 3.oktober vil bli strømmet, slik at vi alle kan dele gleden til våre trosfeller i Midt-Norge ved å klikke på katolsk.no             

 

august 2020

lagt inn 2. aug. 2020, 02:34 av Andreas Rupprecht

«Maria fokuserte helt på Guds komme, på Jesus som gikk rundt i byene i Judea og ble grepet av medlidenhet ved synet av de herjede og oppgitte folkemengdene; dette er de bildene som næret Colins meditasjon over maristenes misjonskall, (- noe de setter) i en sammenheng som er mer konkret, tydeligere definert og mer rotfestet i tid og rom.»

Gaston Lessard, sm   Canada

 

Hele denne serie med helbredelser av ulike slag over hele Galilea og Judea, satte Maria i gang   under en bryllupsfest i Kana. Da hun gjorde Jesus oppmerksom på den pinlige situasjon hvor det manglet vin til festen, svarte han at hans ‘tid’ var ikke kommet. Hun instruerte betjeningen om å ‘gjøre som min sønn sier’. Johannes forteller at på grunn av vinundret ‘kom hans venner til å tro på ham’. De ble til disipler.

Hva må vi tro at Maria er opptatt av i vår verden av i dag? Hvor og hos hvem ser hun at mennesker ‘ikke har mer vin’ til å feire livets fest i glede og takknemlighet som Guds frie barn? Hva tror vi kan være på listen over Marias forbønn i vår tid? Kan vi lytte til henne, for siden å gjøre som hennes Sønn sier?

Vi kan fort lage en lang liste over tragediene. Vi behøver bare å lese dagsavisen eller se på kveldsnytt.  overvelder oss. De enorme mengder av lidende mennesker i vår tid, som følge av tilsynelatende uløselige problemer, lammer oss. Og så mye nødhjelp virker som flikking på mer omfattende problemer, som klimaendringer og markedsstrukturer. Det globale bilde tar motet fra oss.

Hvis vi derimot ser tiggeren ved supermarkedet, ser uteligger under jernbanebroen, ser den enkeltes nød, kan vi lytte til Marias Sønn: ‘For jeg var sulten, og dere gav meg mat; jeg var tørst, og dere gav meg drikke; jeg var fremmed og dere tok imot meg; jeg var uten klær, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’ Matteus 25,35

Ja, da kan vi handle og bidra til Guds Rikes komme. Om det bare er et frokost smørbrød til den uteligger vi går forbi under broen på vei til jobben, om det bare er en næringsrik matbit til tiggeren på hjørnet, om det bare er en høflig hilsen til den deprimerte kollega, som er i ulag i dag, om det bare er et prospektkort til en gammel slektning på aldershjemmet, om …, om …,

Vi kan slå følge med Maria i hennes forbønn til Jesus allerede i dag. Vi kan være med på å bringe litt lys inn i livet til en annen. Vi kan gjøre ‘som hennes Sønn sier!’ Det ville være den best tenkelige måten å feire hennes festdag den 15.august.

-          Rory Mulligan, sm

Fester og søndager i august:

02    18.søn A, Ev: Mt 14,13-21 (Brødundret)         

04    Hl Jean Vianney, Curé d’Ars (legmarist)     

06    Herrens forklarelse      

08    Hl Dominikus      

09    19.søn A, Ev: Mt 14,22-33 (går på vannet)      

10    Hl Laurentius       

11    Hl Klara av Assisi      

14    Hl Maximilian Kolbe      

15    Marias Opptagelse i himmelen         

16    20.søn A, Ev: Mt 15, 21-28  (kvinnen som ber for sin datter)      

20    Hl Bernhard av Clairvaux      

22    Marias dronningverdighet      

23    21.søn A, Ev: Mt 16,13-20 (Simon blir til ‘Peter’, klippen)      

24    Apostelen Bartolomeus    

27    Hl Monika     

28    Hl Augustin 

30    22.søn A, Ev: Mt 16,21-27 (Disipler må ta opp sitt kors)

 

Forslag til forbønn:

- for alle som er rammet direkte eller indirekte, av covid-19 pandemien og især for alle pleiepersonale.

- for alle som er engasjerte i å få slutt på rasistiske holdninger i samfunnet.  

 

Juli 2020

lagt inn 1. jul. 2020, 01:40 av Andreas Rupprecht

«De som stiftet maristene (Marcellin Champagnat, Jeanne Marie Chavoin og Jean-Claude Colin) innså at Maria slett ikke ønsker å være opphøyet og på avstand, men at hun er en kvinne som vil være sammen med oss og arbeider med oss, en kvinne som vil forlater pidestall og trone for å være vår følgesvenn. Hun venter ikke på at vi henvender oss til henne, men selv tar initiativet i en utrettelig innsats for å bygge Guds Rike blant oss».

Romuald Gibson, fms – maristskolebroder, New Zealand, 1984

 

Hvor ofte har vi måttet forklare for ikke-katolske venner at vi ber Maria om å gå i forbønn for oss, at vi ikke ber til henne, og slett ikke tilber henne, slik noen kan finne på å spørre? Det blir litt slitsomt i lengden, og verre blir det noen av våre nye innvandre-trosfeller (med foreløpig dårlig norsk) sliter med preposisjonen ‘til’, og svarer at det gjør de så gjerne.

Denne juli måned gir oss god anledning til bønn. Når vi følger med på nyhetene, ser vi mye å be Gud om. Det gjør vi også under hver søndagsmesse. Det er bestandig ulike saker som nevnes i Kveldsnytt som kan tilføyes hver enkeltes aftenbønn. Men forbønn som uttrykk for nestekjærlighet har flere sider.

Tradisjonelt har vi katolikker bedt Maria gå i forbønn for oss syndere, nå og i vår dødstime, delvis fordi det føltes litt uærbødig å be Frelseren selv, kongenes konge, om hjelp med de hverdagslige og verdslige ting. I nyere tid er alt blitt alminneliggjort, og færre føler behov lenger for å be Maria be på vegne av oss.

Hva gjør vi marister? Vi fokusere på evangeliene og Johannes beretning om bryllupet i Kana. Jesus gjør ikke sitt første under eller tegn fordi det finnes er problem, et menneskelig behov. Han gjør det fordi hans mor tar initiativet og instruerer de ansvarlige om å gjøre som hennes sønn ville si.

Vi tror at Maria har hatt et ord med i Guds kall til oss å leve ut i fra marist spiritualitet. Da er det ikke så mye et spørsmål om at hun skal be på vegne av oss, som et kall til å be henne om å be med oss. Vi får åpne våre øyne for verdens mange problemer og ber henne slutte seg til oss, be Gud ta imot vår velmente nestekjærlighets bønn for våre lidende medmennesker.

Eller har jeg likevel fått alt bakvendt? At egentlig er det Maria som innbyr oss til å slutte oss til hennes rekke av bønneintensjoner og åpne våre hjerter og øyne for all verdens elendighet. I følge med henne kan vi være modige og våge å se problemer som er urovekkende for enhver, og som vi helst ville forbli uvitende om. Sammen med henne i bønn om Guds nåde for en skadet verden kan vi få mot til endring og en omprioritering av våre ønsker og krav. Dette er den omvendelse som pave Frans snakker om og åpner for en ny evangelisering.

Da er vi på gli inn i Marias engasjement i å berede veien for Guds Rikes komme.

Rory Mulligan, sm

 

Fester og søndager:

03   Apostelen Thomas    

05   14.søn A, Ev: Mt 11,25-30 (Kom alle som sliter, … mitt åk er godt å bære.)      

08   Hl Sunniva     

10   Hl Knut (Danmark vernehelgen)     

11   Hl Benedikt (en av Europas vernehelgener)      

12   15.søn A, Ev: Mt.13 1-9 (Hvetekorn faller 4 ulike steder)     

13   Hl Henrik (Finlands vernehelen)        

16   Jomfru Maria av Karmelberget     

19   16.søn A, Ev: Mt.13 24-30 (Ugress blant korn)     

20   Hl Thorlákr (Islands vernehelgen)    

22   Hl Maria Magdalena   

23   Birgitta av Vadstena (en av Europas vernehelgener)   

25   Apostelen Jakob (Compostela)     

26   17.søn A, Ev: Mt 13,44-46 (Perlen av stor verdi)   

28   Hl Marta   

29   OLAV den hellige, Norges vernehelgen     

31   Hl Ignatius av Loyola

 

Forslag til forbønn:

·         At Gud må trøste og styrke alle som er blitt rammet av Covid-19-pandemien: de syke, de avdødes pårørende, leger, sykepleiere og andre omsorgspersoner.                                                                                  

·         At Gud må velsigne all rettferdige innsats for å rette opp økonomien der hvor pandemien har ført til økt fattigdom.    

 

Juni 2020

lagt inn 30. mai 2020, 15:27 av Andreas Rupprecht

«Maria i Kirkens begynnelse. Maria på terskelen til gjenoppbyggingen av Kirken i det 19.århundre. Maria sammen med oss i vår Kirke av i dag. Skal vi tro Colin, kan hennes nærvær være den ‘nye Kirkens’ garantist. Forutsatt at vi begynner den med henne.»

- Francois Drouilly sm, Frankrike, i boken ‘Bønn for en Ny Kirke’

 

Juni begynner nå med en Mariafest, ‘Maria, Kirkens Mor’. Tradisjonelt har 2.pinsedag vært en ikke-dag i kirkelig sammenheng, så Pave Frans så sitt snitt å fremme sin hjertesak om Maria som forbilde og mor. Vi marister gleder oss, det er nettopp den tanken vi har hatt på hjertet hele tiden.

Pinsen får oss til å meditere over Kirkens begynnelse. Vi kan lett identifisere oss med apostlenes skrekkslagne lammelse etter Jesu store utfordring før Himmelfarten. De skulle dra ut og gi Jesu budskap videre til alle mennesker, utover alle grenser! Noe vil de kunne resonnere om, som f.eks. hvordan Jesus oppfylte profetenes ord og skriftens løfter, men det var så mye som aldri kunne forklares, bare forkynnes, ikke minst Oppstandelsen.

Lukas forteller (Apg 1,14) at de ‘holdt sammen og var utholdende i bønn; også kvinnene og Maria, Jesu mor, og hans brødre var med dem.’ Her har vi Colins viktige innsikt om Marias riktige plassering i Kirken, i bønn, blant disipler og støttespillere. Igjen er hun nesten like usynlig som i Nasaret og har Johannes som beskyttende adoptivsønn. Der, sier Colin, har vi vårt forbilde.

Denne holdning til Maria er meget evangelisk og derfor lett å dele med andre kristne. Verre kan det være i blant med andre katolikker, som er litt vel begeistret for hennes ‘dronningverdighet’, eller nyere åpenbaringer, eller særskilte titler, eller ‘paralleller’ med Jesus, f.eks. 20. juni Marias Rene Hjerte etter Jesu Hjertefest. Denne populære fromhet kan av og til virke ubalansert, og Pave Paul VI skrev et veiledende rundskriv som motvekt. Pave Johannes Paul II ga rosenkransen et mindre Maria-fokus og en evangelisk vri ved å introdusere ‘Lysets mysterier’. Pave Frans foreslo for ungdom i forberedelse til Verdens ungdomsdag i Panama å meditere på ulike sider ved Maria som forbilde.

Vi må ha respekt for disse ulike fromhetsskikker, men likevel forankre vår egen holdning til Maria i hennes liv i Nasaret, under Korset og blant disiplene før og etter pinse. Vi vet selvfølgelig ingen ting om Marias liv med Johannes, hennes forhold til ’Jesu brødre’ (Josefs barn fra et tidlig ekteskap? eller bare nevøer?) eller hennes bidrag til Johannes’ innsikt i Jesu budskap. Skriften nevner henne ikke mer. I følge tradisjonen skal hun ha flyttet med Johannes til Efesos, på vestkysten av dagens Tyrkia. Der tok trofaste disipler vare på Det Glade Budskap slik Johannes forkynte det, han som hadde vært øyenvitne, slik at de kunne gi oss det 4. evangelium.

Den 6.juni minnes den hellige Marcellin Champagnat, en av de første maristpatrene. Hans livsverk var å stifte Marist Skolebrødrenes ordenssamfunn, for å tilby grunnutdannelse i fattige grisgrente strøk. Brødrene ble raskt mer tallrike enn prestene og har en stund hatt over 9000 medlemmer, med skoler over hele verden. La oss be sammen med St. Marcellin for dagens barn og ungdom i kirken, som møter en materialistisk verden som avviser troen.

Rory Mulligan, sm

 

Fester og søndager:

01   (2.pinsedag) Maria, Kirkens Mor

03   Hl. Karl Lwanga, matyr i Uganda

05   Hl. Bonifatius

06   Hl. Marcellin Champagnat, sm

07   Treenighets søndag (s.715 i messeboken) Ev: Joh 3,16-18

11   Apostelen Barnabas

13   Hl. Antonius av Padua (oppr. Lisboa)

14   Festen for Kristi Legeme og Blod Ev: Joh 6,51-58

19   Jesu Hjertefest

20   Marias Rene Hjerte

21   12. søn A, Ev: Mt 10,26-33 (Frykt ikke dem som slår legemet i hjel)

24   Johannes Døperens fødsel

28   13. søn A, Ev: Mt 10, 37-42 (Ta opp korset for å følge meg)

29   Apostlene Peter og Paulus

 

Forslag til forbønn:

-        At Gud må gi hele folket innsikt i menneskets sakrale verdighet. Må han styrke de som kjemper for respekt for liv fra unnfangelse til naturlig død og gi dem evne til å dele sin innsikt med andre.

Mai 2020

lagt inn 30. apr. 2020, 13:00 av Andreas Rupprecht   [ oppdatert 30. apr. 2020, 13:01 ]

«Hvis vi skulle lete etter et åndelig midtpunkt i maristenes foretak, ville vi muligens finne det i to ‘øyeblikk’ i Marias liv, som ved første øyekast synes nesten motstridende: Marias liv i Nasaret og hennes liv i den tidlige kirken etter pinse. Enkelte ganger (ville Colin) skille dem og enkelte ganger se dem sammen, som om de var to sider av samme mynt.»

Jean Coste, sm, Frankrike

 

Maristene over hele verden, både leg og ordinerte, har nettopp gjennomført en 9 dagers bønneserie eller ‘novena’ knyttet til St Peter Chanels festdag den 28.april. Bønnen hver dag var illustrert av et av glassmaleriene i kapellet på La Neylière. Landstedet ligger i fjellene, ca.80km vest for Lyon, og det var her at Colin selv og mange marister gjennom årene har kunnet trekke seg tilbake for refleksjon og hente nye krefter.

Bildene viste ulike sider ved Jesu oppvekst i Nasaret og hvordan Maria var vitne til Ordets menneskelige modning, noe som må ha krevd veiledning og oppdragelse fra hennes og Josefs side. Vinduene viser grunnlaget for Colins fokus på livet i Nasaret, som gir oss et eksempel i modning i forhold til både Gud og mennesker.

Tradisjonelt er mai en måned som er viet Maria, med blomsterandakter og prosesjoner. Nå med økt bruk av Facebook o.l. er det mange tilbud på de katolske hjemmesider. De anbefales alle sammen, selvfølgelig, men de mer evangelietro ligger nærmere maristenes spiritualitet.

Pave Frans har også bedt alle, gjerne hele familier samlet, om å be Rosenkransen. Det er noe som inkluderer også barn, særlig hvis de får ‘lede’ hver et ledd i tur og orden og har en aktuell sak som intensjon, f.eks. Marias besøk hos Elisabet kan kobles til bønn for en gammel slektning på sykehjem som ikke får besøk for tiden.

Dessverre går vi glipp av festen for Marias møte med Elisabet. Den skulle feires den 31.mai og avrunde Maria-måneden, men i år faller pinsen på den dagen. Det forhindrer oss ikke i å meditere videre, i Colins ånd, over Marias skjulte plass i den nyfødte kirke.

Rory Mulligan, sm

 

Fester og søndager:

01   Hl Josef      

03   4 søn påsken Ev: Joh 10,1-10 (Sauene trygge kun hos dem som kommer i Jesu navn)       

10   5.søn påsken Ev: Joh 14, 1-12 (Jesus er veien, sannheten og livet)      

14   Hl Mattias     

15   Hl Hallvard  

17   6.søn påsken Ev: Joh 14, 15-21 (Talsmannen kommer til dere)      

18   Hl.Erik, Sveriges skytshelgen       

21   Kristi himmelfart, Ev: Mt 28, 16-20      

24   7.søn påsken Ev: Joh 17, 1-11 (Jesu bønn til Faderen)          

29   Hl Paul VI      

31   Pinsedag Ev: Joh 20, 19-23 (Ta imot Den Hellige Ånd)

 

Forslag til forbønn:

  •  at Gud må trøste alle som har mistet slektninger og venner under pandemien og trøste alle som lider av angs
  •  at Gud må styrke alle helsearbeidere og alle som er i tjenester hvor det er risiko for å bli smittet


April 2020

lagt inn 31. mar. 2020, 07:14 av Andreas Rupprecht

Kjærleiks kjelde, moder milde, eg so gjerne gråta vilde attmed krossen hans med deg.

Sæle mor, vil du det gjera, at i hjarta eg fær bera her på jord min Frelsars sår?

Lat meg attmed krossen standa, tårone med dine blanda til eg kjem hans hjarta nær!

Utdrag av ‘Stabat Mater’, oversettelse Ragnhild Foss

 

I årenes løp faller påsken enten i slutten av mars eller, som oftest, i april. I år et det annen uke i april som er den Stille Uke, og lørdagen, altså den 11. april, er en spesiell dag for oss marister å meditere over.

Selvfølgelig er vi helt med i Palmesøndagens jublende markering av Jesu inntog i Jerusalem og lesning av Jesu lidelseshistorie. Like selvfølgelig lever vi med i Skjærtorsdagens fotvasking og nattverd. Vi følger årvåkne, men med blandede følelser av takknemlighet og forferdelse, Langfredags beskrivelse av Jesu korsfestelse. Men lørdagen?

Lørdag skjedde ingen ting; det var sabbat. Ingen kunne gå ut og slett ikke besøke noe så urent som en grav eller et rettersted.

Sov Maria natt til lørdag? Sov noen av hans disipler og venner? Vi kan vanskelig tro at Simon Peter fikk en natts søvn. Eller at noen av kvinnene som hadde fulgt ham fra Galilea, gjorde det. Evangelistene forteller ikke noe om dette; de har større saker på hjertet.

Likevel kan en tilsynelatende liten saken, en bisak som søvnløshet hos Jesu nærmeste, være en givende inngang til hele frelsesmysterium. Denne lørdagen var en oppstandelse utenkelig, sånt hadde aldri skjedd. Den enkeltes sorg var preget av grenseløst savn. Hvor var Maria i dette landskap? Vi skal vokte oss for fristelsen å skjønnmale eller åndelig-gjøre hennes sorg. Jesu døde en virkelig menneskelig død, som sant menneske. Hans mor må ha sørget som mor og opplevd all den fortvilelse og smerte som tragedien fremkalte.

Etter å ha delt Marias smerte i løpet av Den Stille Uke, blir det med helhjertet glede at vi kan være med henne på påskemorgen. Igjen leser vi mellom linjene hos evangelistene. Noen vil tro at Jesus ville ha vist seg først for sin mor uansett; andre tror at hun ville vært blant disiplene og kvinnene og tok imot de ulike meldinger om oppstandelsen sammen med dem. Uansett kan vi lett leve oss inn i hennes overveldende glede over at Frelsesverket er fullført. Hennes egen misjon også, eller …?

På korset hadde Jesus gitt Maria en ny beskytter og en ny oppgave. I mangel på en bror som ville overtatt det sosiale ansvar for moren, utnevner Jesus den disippel han hadde kjær, Johannes, til å være en sønn for henne. Men samtidig gir han Maria ansvar for å være mor for Johannes. Tidlig i Kirkens liv ble dette forstått som Marias fortsatte rolle i det kristne fellesskap, som forbeder, trøstende mor, forbilde og en håpets budbringer.

-        Rory Mulligan, sm

 

Fester og søndager:

05   Palmesøndag Ev: Mt.21,1-11 og 27,11-54         

09   Skjærtorsdag Ev: Joh 13,1-15 (fotvasking)             

10   Langfredag (fastedag) Ev: Joh 18,19-42        

11   Påskevigilien (3 evt 7 lesninger) Ev: Mt 28, 1-10       

12   PÅSKEDAG Ev: Joh 20,1-9         

19   2.søn i påsken Ev: Joh 20, 19-31       

25   Evangelisten Markus         

26   3.søn i påsken Ev: Lk 24, 13-35       

28   Hl Peter Chanel, sm       

29   Hl Katrina av Siena

 

Forslag til forbønn:

-        at Gud må velsigne og styrke alle som leder an i kampen mot Coronaviruset, særlig de som risikerer egen helse i tjeneste for alle.

-        at Gud må være nær alle familier som sliter med ‘brakkesyke’ og følgende personlig irritasjon. 

Mars 2020

lagt inn 1. mar. 2020, 08:12 av Andreas Rupprecht

«Det gjelder noe mer enn å betrakte Maria og la seg inspirere av hennes måte å leve på. Det gjelder noe dypere. Maria skal være en støtte for Kirken i dag, slik hun var det i Kirkens begynnelse, og en måte for henne å få dette til er å bruke oss. … Vår måte å bygge denne ‘nye’ kirke på er ved å tenke, vurdere situasjoner og ting, føle og handle på Marias måte i alt.»

         - et utvalg av irske marister, 1993

 

Marsmåned innbyr oss til å reflektere over den unge intetanende Maria, bevisst sin tro, men ut fra egen forståelse av den, uvitende om sine nådegaver og kall. Den 25. mars feirer vi Herrens Bebudelse, Ordets komme til jorden som Marias barn. Lukas’ tekst antyder at hun var noe forfjamset, for å si det mildt. Som jøde er hun klar over at hun er kalt til å være Herrens tjener, som også hele folket er det, og som Messias som profetene snakket om skal være fremfor noen. På et slik grunnlag er hun mottakelig for Gabriels kall.

Mars er fastetidens måned og innbyr oss til en hjertets renselse. Kirken er det nye Israel (Isra-el = Folket som tilhører Gud) og er kalt til å være Guds tjener, - et redskap for Guds inngripen i menneskers historie. Som Maria er vi kalt, individuelt og kollektivt å være Guds tjener, for derved å identifisere oss med Kristus, som vi kommer til å minnes i den Stille Ukens liturgi som Guds lidende tjener.

Med Jean-Claude Colins ord om å være tilstede i kirken slik Maria var/er det i tankene, er det oppsiktsvekkende å lese Pave Frans ord til Vatikanets kommisjon (dicaster) for ‘legfolk, familie og liv’ sist november. Etter å ha foreslått tankene og Kirken som mor og dens medlemmer som søsken, påpeker han hvordan Maria er et forbilde for Kirkens rolle som mor, og samtidig hvordan hun bidrar til samhold blant oss som søsken. Han sa:

 «Jeg håper at disse to bilder som jeg legger frem for dere, vil hjelpe dere på veien videre i deres arbeid. Begge får oss til å rette blikket mot Maria, hun som personifiserer Kirken-Mor på fullkommen vis og som lærer alle sin Sønns disipler til å leve sammen som søsken.»

Hvordan skal vi få renset våre hjerter slik at vi kan stille opp som Herrens tjenere, gå i bresjen for Kirkens fornyelse som Mor, og virke i alt som samlende søsken? Er det ikke for mye forlangt? Bønn og faste er nøkkelen, slik vi blir minnet om hvert år, også ved Biskop Bernts Fastebudskap nylig. Vel og bra at vi drømmer om å fornye Kirken, men vi skal begynne med oss, - som er kirken.

Colin drømte også om en fornyet kirke og hans oppfordring om å tenke, vurdere alt og handle slik Maria ville gjort dekker på en personlig og symbolsk måte alle de punktene i Ignatius av Loyolas råd om den rette innstilling overfor Kirken, - å tenke, fornemme, vurdere, sammen med kirken.

Mars gir oss også jamdøgnet, og en uke senere overgang til sommertid. Våren melder seg og ny vekst bryter frem. Hele naturen synger om fornyelse. Vår drøm om en Kirkens fornyelse skal gå i oppfyllelse ved Den hl. Ånd, - men den begynner med hver av oss.

Rory Mulligan, sm

 

 

Fester og søndager:

01   1. søn fasten A, Ev: Mt 4,1-11 (Jesus fristes i ørkenen)     

08   2. søn fasten A, Ev: Mt 17,1-9 (Forklarelse på berget)     

15   3. søn fasten A, Ev: Joh 4,5-42 (kvinnen ved brønnen)     

17   Hl Patrick     

19   Hl Josef    

22   4. søn fasten A, ‘gledens søndag’ Ev: Joh 9,1-41 (en som var født blind får se)  

25   Herrens bebudelse

29   5. søn fasten A, Ev: Joh 11,1-45 (Lasarus vekkes til live)

 

Forslag til forbønn i mars:

-        At Gud må trøste alle som er rammet av Coronaviruset, eller lever i angst for det; må han styrke alle som pleier de smittede eller forsker for å finne en effektiv vaksine.

-        At Gud må hjelpe alle som er engstelige for forandringer i Kirken, til å innse behovet for endringer som følge av nye utfordringer.

-        At Gud må skjenke den vordende biskop i Trondheim, cistercienserabbed Erik Varden, god helse for å kunne tiltre embetet snarest.

1-10 of 118