Mariatanker          
som kan tas med i den daglige bønnestund



Januar 2018

lagt inn 1. jan. 2018, 08:46 av Andreas Rupprecht

 «Jeg ser deg, Maria, når alt er over, mens englene synger og barnet ditt sover. Hill deg, Maria, min søster, min mor, du er den veien han fulgte til jord.»

Det er ti år siden den lutherske prest og salmedikter Eyvind Skeie, ga oss disse fine linjer (1.vers av nr.190 i salmeboken ‘Adoremus’) De taler til oss  nå ved begynnelsen av 2018, mens vi feirer fest for Maria, Guds Mor. Selv opplever vi at julen snart er over og at hverdagen melder seg. Vi hviler ut kanskje, og kan tenke hvordan Maria hvilte da Barnet sov og Josef tok seg av praktiske ting. Kanskje blundet hun mens hun lot både englesang og hyrdenes begeistrede stemmer klinge ut.

Hva lover festen oss for året som vi nå er inne i? Pave Frans har utropt et ‘håpets år’, og vi konstaterer at hvis det er noe som verden sårt trenger, så må det være nettopp dét, håpet altså. Maria er klar over at hun har fått føde hele Israels håp, men som ‘Herrens tjener’, - som sangene i Jesajas bok skildrer som den ‘lidende’ tjener, den som tok våre synder på seg.

Tro mot Lukas’ beretning, hvor Josef og Maria tar Jesusbarnet til templet i Jerusalem, ser Eyvind Skeie oppfyllelsen av Simeons spådom i vers 2: Maria  under korset, med sverd gjennom hjertet. Begrunnelsen for vårt håp ligger selvfølgelig i betydningen av Jesu offer, bevitnet av hans egen mor. Her berører vi Marias rolle som trøst for alle lidende, spesielt for de som er utsatt for urett og vold.

I siste verset ser Skeie Maria blant stjernene og engler og minner oss om at hun ble forløst ved den Sønn hun bar til verden, - noe vi katolikker forstår som et privilegium på forskudd, men like fullt i kraft av Jesu frelsesverk.

Et salmesitat til, hvis leseren orker (!), som for meg utfyller bildet av Maria finnes i innledning til festens matutin, i 2.vers «Men månen bleiknar ikkje av, for klårest oppi himmelhav skin ho som allheims sol oss gav.» Maria er blitt betegnet som stjerne i mange sanger, bønner og litanier, men det er sjeldent at den til de grader dekkende og treffende metafor ‘måne’ blir nevnt. Den er en helt riktig symbol. Stjernene er lyskilder, det er ikke Maria. Hun gjengir, gjenspeiler menneskenes lys som hun fødte, solrenningen fra det høye, tilstrekkelig til å formidle håp for fortvilede og bortkomne.

Derved er vi tilbake ved vårt tema for et HÅPETS år!

Rory Mulligan, sm

 

«Du skjønner at ‘Marias kirke’ ikke fortviler over noen, og at den ikke slukker en rykende veke. Når den finner et menneske som er såret av livet, blir den beveget av medlidenhet og steller sårene med ømhet. Den er den trygge havn, … barmhjertighetens mor.»    

Francois Marc, Frankrike

 

Fester og søndager:

01   Guds hellige mor Maria     

06   Herrens Åpenbaring     

07   Herrens Dåp Mk 1, 7-11 

08   Torfinn    

14   2.søn B Ev Jo.1,35-42    

18   Bønneuken for kristen enhet     

19   Henrik 

21   3.søn B Ev Mk 1, 14-20     

25   Paulus’ omvendelse     

26   Eystein (Trondheim)         

28   4.søn B Ev Mk 1, 21-28     

31   Don Bosco

 

Forslag til forbønn:

  • at bønneuken for kristen enhet må inspirere alle troende til å ta vare på samhold også innad i kirken og i familier og menigheter.

  • at Guds Mor må be med oss som ønsker fred og rettferdighet overalt ii verden.

Pavens intensjon:

  • at kristne og andre religiøse minoriteter i asiatiske land må få praktisere sin tro i frihet. 

Desember 2017

lagt inn 30. nov. 2017, 05:30 av Andreas Rupprecht

 «Marias kirke gleder seg og synger. Istedenfor å klage over sin skjebne og verdens elendighet er den i undring over jorden og menneskehjertets skjønnhet, når den ser hva Gud utfører der.»  

 - Francois Marc, sm

 

Den sjette av Jesu saligprisninger (Mt.5,8) forteller at «… de rene av hjerte … skal få se Gud.» Dette forklarer hvordan Francois Marc, en fransk maristpater som døde i 1996, forstod at Maria kunne se og fremdeles ser skjønnheten i menneskers hjerter og alt som Gud fremelsker der. Hvis man får evnen til å se Gud, får man også øye på hvert glimt av Gud i alt han gjør, i dem han leder, i alt som gjenspeiler noe av hans godhet, kjærlighet og fred i våre medmennesker.

 

En slik positive innstilling kommer godt med i årets adventstid med så mye mørke i mediene. Verden vår trenger sårt å få tegn på håp, spor av Guds nærvær. Dessverre har makt-, penge- og alt annet begjær gjort en generasjon med urene hjerter fullstendig blind for de tegn som kan trøste oss. Derfor er de fristet til å miste håp. Hva kan julens budskap bety for dem da? For det meste gir de seg hen til de samme begjær som har gjort dem blinde, i et fortvilet forsøk på å fortrenge, hvis ikke møte, deres hjerters dypeste lengsler.

Den 8.desember feirer kirken Marias uplettede unnfangelse. Maria var utvilsomt en av de ‘rene av hjerte’, skånet for arvesyndens blindhet slik hun var. Derfor kan vi regne med at hun kan se alt godt som Gud ser og virker til i hvert menneske. Da kan vi be henne gå i forbønn for oss syndere, som Gud ser så mye godt i og vil lokke til det gode. Vi kan regne med at hun deler i den utstrekning det er menneskelig mulig, Guds egen lengsel etter vår omvendelse, vår anger, at vi vender hjem.

 

Advent innleder et nytt kirkeår, år B, og vi skal lese gjennom Markus’ evangelium på de fleste søndager. Allerede i advent får vi klar beskjed! (Markus uttrykker seg veldig direkte og siterer Jesus uten omsvøp) Våk og be! Det gjelder å være forberedt, ikke bare på feiring av Jesu fødsel i Betlehem, men enda viktigere, på hans andre komme, ved tidenes ende! 2.søndagen får vi Johannes Døperens kall til omvendelse og 3.søndag Jesu beskrivelse av Johannes’ rolle.

 

Vår forberedelse til jul er lagt opp, liturgisk sett, som et program til å vikle oss fri fra alle ‘uordnede tilbøyeligheter’ for å bruke den ignatianske betegnelse, slik at vi med rene (i hvert fall renere) hjerter kan får synet igjen, får evnen til å se hva Gud ser i hverandre. Da får vi friheten til å elske alt som Gud elsker i den verden han har skapt av kjærlighet. Vi kan trygt be Jesu mor om forbønn, at hun må be med og for oss, slik at vi kan dele noe av hennes glede over Frelserens fødsel.

 

Kanskje kan vi dele noe av vår gledesvisjon med slektninger og venner. Uansett kan vi glede dem mer etter en bevisst feiring av advent, i kraft av vårt skarpere syn. Syndens synsskader gjelder mest i de nære forhold, ikke sant?

Velsignet adventstid og god jul!

Rory Mulligan, sm

 

Fester og søndager:

03     1.søn Advent år B,  Ev Markus 13, 33-37

06     Nikolas av Myra

08     Marias uplettede unnfangelse

10     2.søn Adv B  Ev Mk.1, 1-8

13     Lucia

14     Johannes av korset

17     3.søn Adv B  Ev Jo.1, 6-8; 19-28

24     4.søn Adv B  Ev Lk.1, 26-38  /   Julaften  Ev Mt.1, 18-25    

25     JESU FØDSEL  Ev Jo 1, 1-18

26     Stefan

27     Johannes evangelisten

28     De uskyldige barn

30     Juleoktaven

31     Den hl. Familie  Ev Lk 2,22; 39-40

 

Pavens intensjon:

  • at eldre troende kan formidle både visdom og tro til unge familier.

Forslag til forbønn:

  • at alle katolikker i Norge må ta all kritisk omtale i mediene i forbindelse med rettsaken om registrering med tålmodighet og ikke la frustrasjon friste til innbyrdes splid.

  • at alle kristne i Norge må ta til orde for å forsvare kristne verdier som respekt for liv og den enkeltes samvittighet, respekt for flyktninger og innvandres verdighet og behov for en ansvarlig forvaltning av den natur som er oss betrodd.

 

November 2017

lagt inn 1. nov. 2017, 01:48 av Andreas Rupprecht

«Må den allmektige og barmhjertige Gud unne oss en rolig natt og en salig død.»

 

Slik avsluttes klostrenes tidebønnsrekke hver kveld. Deretter vender alle seg til Maria-ikonet eller statue og synger årstidens Maria-hymne. Oftest synger de ‘Salve Regina’, men f.eks. i påsketiden synger de ‘Regina Coeli’. Da avrundes dagens bønn med å be Maria om å slutte seg til vår bønn, med blikk på nattens ro og livets slutt når hver og én får sove inn.

Bønnen ‘Hill deg Maria’ avsluttes på samme måte og vi kan spørre: ‘Hvorfor ønsker så mange brudepar at ‘Ave Maria’ skal synges under bryllupet deres? Og hvorfor en enda høyere prosent av folk ønsker den sunget i begravelser?’ Legg også merke til ordlyden – ‘be for oss syndere og i vår dødstime’. NÅ gjelder øyeblikket, noe som alltid er en liten død, blir plutselig borte for aldri å komme tilbake! Derved får vi en teologisk sammenheng for de gamle romernes ‘Carpe diem’ (grip dagen).

November er viet til å minnes de avdøde, sannelig en sunn tradisjon, bygget på sunn pietet, i ordets opprinnelige betydning. Vi skylder den avgåtte slekten vår takknemlighet for livet, for kulturarven, for det økonomiske grunnlag for vårt samfunn. De har sådd og dyrket alt det som vi høster frukten av: vår tro, vår evne til samhold og nestekjærlighet, vår iboende håp og optimisme for vår verden under Guds velsignelse. Døden gjorde dem urolige i sin tid og den gjør oss urolige nå. Men hva sier bibelen om og om igjen? Frykt ikke!

Maria ble konfrontert med faren for at Jesus kunne drepes allerede da han begynte å preke offentlig. Hennes naboer i Nasaret var innstilt på å ta liv av tømmermannens sønn, som hadde vokst opp og arbeidet blant dem i 30 år. Hun må ha vært vettskremt. Vi kjenner ikke detaljene, men vet at Jesus flyttet til Kapernaum. Flyttet Maria med?  Var hun alltid blant de hellige kvinner som fulgte Jesus og disiplene? Vi vet ikke, men uansett svaret må det at Sønnen var i fare ha uroet hennes hele tiden, noe som ble forsterket da hun fikk høre at Johannes Døperen var blitt henrettet.

Jesus varslet disiplene flere ganger om sin død, noe de hadde vanskelig for å forestille seg. Til slutt tok han de 3 nærmeste med seg opp på Taborfjellet for å vise dem sin egentlige identitet og la dem høre samtalen med Moses og Elias om døden som nærmet seg. Vi forstår dette som uttrykk for Jesu omsorg for disiplene i forkant av den påkjenning korsfestelsen ville bli for dem. Hva med hans omsorg for Maria? Hva hadde han fortalt henne? Hvor hentet hun styrken fra for å kunne stå i timevis under korset mens han døde? Og holde ut dagen etter, sabbaten da oppstandelsen ennå ikke var mer enn et løfte?

Evangeliene gir oss ikke svar på slike spørsmål. Likevel får vi lov til å reflektere over dem og kjenne på hennes smerte, - uten å dikte opp fantasifulle egne svar! La oss alltid respektere Skriftens diskresjon og la være å invadere Morens sorg. Noen av de vakreste bilder av henne viser hennes innsovning eller død i forkant av hennes opptagelse i himmelen. Da ville hun ha vært minst 50 år og var blitt, etter den tids forventninger, en eldre kvinne. Kunstnere som skildrer hennes ‘assumptio’ som om hun igjen var bare 20 år, tar antagelig grundig feil! Å tenke på Marias død fullfører det forbilde hun skal være for oss alle, noe som pave Frans er så opptatt av.

Rory Mulligan, sm

 

«Marias kirke står ved foten av korset. Den søker ikke tilflukt i en festning eller i et kapell eller i en forsiktig taushet når mennesker blir knust. Den er sårbar både i ord og gjerning. Med ydmykhet står den ved siden av den mest ubetydelige»  

Francois Marc, sm

 

Fester og søndager:

01   Allehelgensdag           

02   Allesjelersdag     

05   31.søn A Ev.Mt.23, 1-12     

11   Martin av Tours     

12   32.søn A Ev.Mt.25, 1-13     

19   33.søn A Ev.Mt.25, 14-30     

21   Marias fremstilling i templet     

22   Cecilia     

24   Vietnamesiske martyrer     

26   Kristi kongefest Ev.Mt.25, 31-46     

30   Andreas apostel  

 

Forslag til forbønn:

  • At de rettsakene som OKB er involvert i må få en minnelig avslutning.

  • At Gud må påvirke hjertelaget til alle som ypper til strid; må han lede alle til å velge fred.

Pavens intensjon:     

  • At kristne i Asia må vitne om evangeliet i ord og handling ved å fremme dialog, fred og gjensidig respekt, særlig i forhold til dem som tilhører andre religioner.

Oktober 2017

lagt inn 2. okt. 2017, 00:15 av Andreas Rupprecht

«Marias kirke står ved foten av korset. Den søker ikke tilflukt i en festning eller i et kapell eller i en forsiktig taushet når mennesker blir knust. Den er sårbar både i ord og gjerning. Med ydmykhet står den ved siden av den mest ubetydelige.»  

Francois Marc, Frankrike

 

Maristpatrene er midt i et generalkapittel i Roma når disse linjene skrives. Dette er en anledning for overblikk, tilbakeblikk, selvransakelse og veivalg for fremtiden for hele vårt ordenssamfunn. Særlig de siste 8 år og de neste 8 år blir lagt under lupen for de 30 delegater fra 20 land.  De er samlet i nærheten av Roma siden 19.sept. og kapitlet varer inntil den 11.okt. Blant annet skal det velges en ny generalsuperior for de kommende 8 år.

 

Alle marister og maristinteresserte innbys til bønn om Den hl. Ånds veiledning for kapitlet. Alle er vi overbevist at vår spiritualitet og tjeneste utgjør en umistelig del av kirken i dens møte med verden av i dag. Likevel må vi spørre: Hva er de konkrete oppgaver vi skal ta oss av? Hva er blitt glemt? Hvor er vårt kall her og nå? Pave Frans temaforslag til verdens ungdom om Maria som forbilde viser at vi er midtstrøms i kirkens liv.

 

Temabehandling hittil, ifølge de korte rapporter som er blitt sendt ut, viser at oppgaver som mange vil kalle ‘diakonale’ står høyt på dagsorden. Ellers er det åndelige tjenester (person til person) som får mest oppmerksomhet, heller enn den vanlige presterollen (menigheter). Husk Marias initiativ i begynnelse av Jesu virke, - «De har ikke mer vin!» Er det romani barn, hun vil komme til unnsetning i dag?

 

Omsorg for flyktninger som kommer fra Burma over elven til Ranong i Thailand er et av SMs største prosjekter for tiden. Nå er mottaket der godt etablert, med boliger, sosiale strukturer og gode skoler helt til universitetsnivå (fjernstudier). Flere steder har vi bykjerne ‘dropp-in’ (rådgivning, språkundervisning, mat, o.l.) - for å gjøre evangeliet og kirkens tjenester mer tilgjengelige for folk i alle lag av samfunnet midt i arbeidsmiljøer som er kjent for stress.

 

Samtidig er det tydelig at vår samtid preges av åndelig sult ettersom det gudløse samfunn viser sine umenneskelige og ubarmhjertige sider. Hvor er kirkens tiltak for å støtte de som søker et dypere åndsliv, hvor får folk veiledning i bønnelivet? De siste 30 år har det virket som om ingen var interessert i noe slikt, men nå roper flere om åndelig veiledning (egentlig hjelp til selvhjelp) og retrettsteder. Det er klart at folk mangler ‘vin’ til livets fest!

 

Maristpatrene har alltid hatt retrettarbeid og åndelig veiledning som en del av sitt pastorale engasjement, både individuelt og kollektivt. I en del land har de hatt egne hus for å ta imot folk på retrett, i andre har de dannet team som ledet menighetsretretter lokalt. Kanskje er tiden kommet for å prioritere denne siden ved kirkens liv foran andre tradisjonelle oppgaver.

 

La oss huske Marias reaksjon da Jesus avviste hennes varsel om vintørke under bryllupet i Kana. Hun fortalte tjenerne: «Det han sier dere, skal dere gjøre» Der har vi kjernen i Åndelig veiledning og retretter i et nøtteskall! Hensikten er å tilby personlig støtte til å lytte til hva Herren sier.

Rory Mulligan, sm

 

Fester og søndager

01   26.søn A, Ev.Mt.21, 28-32     

02   Verneenglene    

04   Frans av Assisi   

07   Rosenkransen   

08   27.søn A, Ev.Mt.21, 33-43     

15   28.søn A, Ev.Mt.22,1-10    

16   Hl Olavs omvendelse    

18   Lukas, evangelisten    

22   29.søn A, Ev.Mt.22, 15-21   

28   Simon og Judas, apostler     

29   30.søn A, Ev.Mt.22, 34-40

 

Pavens intensjon:

  • At alle arbeidere må oppleve å bli respektert og at rettighetene deres beskyttes, og at arbeidsledige må få mulighet til å bidra til det felles gode.

Forslag til forbønn:

  • At Den hl. Ånd må veilede maristpatrenes generalkapittel i Roma, slik at SM kan spille den rolle i Kirken som Gud ønsker og som Maria ber om.

  • At Gud må forbarme seg over verdens flyktninger og inspirere tilstrekkelig mange toil å yte hjelp. Må han velsigne Caritas verdensomspennende aksjon.

 

Datoer å notere:

# Legmaristenes høstseminar, med innledning ved Wolfgang Plagge over temaet: «Marias lovsang – og Kirkens sang om henne», finner sted hos St Josephsøstrene, Grefsen den 28.okt kl.11.00   

Kontingent (til bevertning og lunsj) kr.150,-

Påmelding senest 24.okt til Annefi Torp 41256888 eller annefi.torp@gmail.com

 

#Legmaristenes retrett på Grefsen – 25.-28.januar 2018

September 2017

lagt inn 31. aug. 2017, 04:46 av Andreas Rupprecht   [ oppdatert 31. aug. 2017, 04:47 ]

Vår forbønn her og nå

 

«Marias kirke følger Maria opp i fjellene, går sammen med henne og møter livet; den besøker menn og kvinner, og selv om den kan synes livløs, er den på utkikk etter det som kan bli, etter muligheter, etter det liv som pulserer.»

Francois Marc, sm,

 

Vi marister er kalt til å tenke, føle og handle som Maria, - ikke bare som Maria faktisk gjorde, men som vi har grunn til å regne med at hun ville ha gjort i vår situasjon i dag. Dette er begrunnelse for Colins begrep ‘Marias verk’. Selvfølgelig dreier det seg ikke om noe annet enn Kristi virke ved Den hellige Ånd, men den fokuserer, som Maria, på de personer og oppgaver som er blitt glemt, oversett eller nedprioritert av Guds Folk, Kirken, - både av fotfolk og av ledelsen.

Denne måneden er det snakk om krig og fare for krig så mange steder, Sør-Sudan, Venezuela, Nord-Korea kan komme på listen i tillegg til Syria og flere av nabolandene. Her er det flere bønneemner for oss. Vi får be fra hjertet, det er så få som gjør det, og de som er midt i lidelsen er ofte ute av stand til å be.

Vi står foran et stortingsvalg og burde tone flagg for kristne verdier. Våre muligheter er begrenset, men også her vil forbønn være på plass. Vi får be Gud lede våre politikkere og alle som deltar i den offentlige debatt til å fremme sanne verdier, beskytte de svake, verne om menneskeverd og landets kristne arv.

Særlig i utlandet, men mer og mer her hjemme ser vi at mediene formidler falske fakta, ‘nyheter’ som skal manipulere befolkningen. Rykter settes ut i store overskrifter og blir snakkeemne i et par dager, inntil de blir avsannet. I mellomtiden er motstanderen svertet og beklagelsen i mindre skrift blir oversett av de fleste. Vi kristne ser at det er løgn gjemt i enhver synd; de er alle ‘løgn i aksjon’ liksom. La os be om Den hellige Ånds renselse av all menneskelig kommunikasjon. Vår verden trenger sårt at Sannhetens Ånd tar affære for å beskytte oss mot oss selv.

Hva tror vi Maria er opptatt av å påpeke for sin Sønn i dag? Hva skal vi be om sammen med henne? I tillegg til de sakene som allerede er nevnt, det at vår kristne stemme er svekket av kirkelig splid og vi trenger hjelp til å ta pavens og den lutherske ledelsens felleserklæring fra november i fjor til følge. For tiden leser undertegnede Martin Luthers meditasjon over Marias lovsang igjen. Et nydelig utgangspunkt for dialog. Og hva med mer åpenhet overfor muslimer? En muslimsk venn har nettopp vist meg teksten i Koranen hvor Gud sørget for ferske dadler for Maria mens hun, høygravid som hun var, hvilte under et tre og så frem til å føde Jesus. Kan vi be Maria gå i forbønn med oss for en mer kristen holdning til annerledes troende? Kanskje kan vi gå et skritt lenger og innby en nabo til te?

Jesus sa til disiplene (Joh 15,11) at hans motivasjon var ‘at dere kan eie min glede, og deres glede kan være fullkommen. Den eneste forbønn fra Marias munn som vi kjenner til følger samme motivasjon, «De har ikke mer vin!»

Rory Mulligan, sm

 

Fester og søndager:   

01   Bønnedag for skaperverket    

03   22.søn A Mt.16,21-27    

08   Marias fødsel     

10   23.søn A Mt.18,15-20    

12   Marias navnedag    

13   Johannes Krysostymos    

14   Korsets opphøyelse    

15   Marias smerter    

17   24.søn A Mt.18,21-35    

20   Martyrene i Korea     

21   Matteus evang.   

24   25.søn A Mt.20,1-16 (Caritas-søn)    

26   Kosmas og Damian    

28   Lorenzo Ruiz filippinsk martyr    

29   Erkeenglene Mikael, Rafael og Gabriel.

 

Forslag til forbønn:

  • At Den hl. Ånd må veilede alle deltagere på maristpatrenes kapittel (20.sept – 11.okt. i Roma), ikke minst de to legmaristers representanter, slik at det blir en fornyelse av Marias Selskap etter Vårherres og Hans Mors hjerte.

  • At Gud må gi alle ledere i stater og økonomi en dyp lengsel etter fred og evne til å ta fredsfremmende beslutninger.

Pavens intensjon:

  • At våre menigheter, i lys av Jesu misjonsbefaling, må være steder hvor troen formidles og hvor nestekjærligheten er synlig.


Notér i din 7de sans! (En sjanse til å lære en del nye Mariasalmer!)

Høstens åpne seminar (og årsmøtet) finner sted den 28.okt hos St Josephsøstrene på Grefsen

Tema: «MARIAS LOVSANG – og Kirkens sang om henne.»

Innleder: Wolfgang Plagge, musikkprofessor, komponist, kåsør (av den humoristiske art)

Påmelding senest: 24.okt til Annefi Torp 41256888 eller annefi.torp@gmail.com

Kontingent: kr.150,- (til bevertning og en lett lunsj)


 

 

 

August 2017

lagt inn 2. aug. 2017, 03:32 av Andreas Rupprecht

Marias verk, - sett fra hengekøya

 

Ferietiden gir oss en pause fra den daglige rutine, lar oss senke skuldrene, og, særlig nå mot slutten, i august innbyr oss til å reflektere over livet vårt. Hvor bærer det hen? Hvem spiller vi på lag med? Hva vil vi fortsatt satse på, hva vil vi droppe? Hva er det som engasjerer oss, gir oss energi og lokker oss til innsats? Hvordan ser det ut, fra hengekøya?

Som kristne er vi kalt til å bidra til Guds rikes komme, - være Jesu disipler. Utfordringen kommer fra Guds Sønn og må sees i sammenheng med hele Guds visjon for oss som individer og som menneskelige familie. De fleste er klare over at det kristne liv ikke skal innskrenkes til kirkegang og bibellesning, ikke begrenses til Herrens dag (om formiddag!) Dette fordi Gud har skapt hele livet og er lykkelig over det han har skapt.

Vi kristne er kalt til å forvalte alle de talentene som er oss betrodd. Vi skal anvende våre ressurser til å tjene Guds verk, bane vei for Guds rikes komme, helbrede alt som er blitt sykt eller skadet og vikle oss selv og vårt samfunn fri fra arvesyndens kvelende tistler. Ja, vi er kalt til å bidra til Guds verk og han har gitt oss Kirken for å veilede, inspirere og nære oss (med ord og sakramenter) underveis.

Hva mener maristene når de likevel snakker om «Marias verk»? Selvfølgelig tenker de ikke på et alternativ til Guds verk, men heller på viktige sider av den som lett kan glemmes og en måte å leve troen etter Marias eksempel. De spør seg ofte: Hva ville Maria prioritert? - i den situasjon de opplever. De tar Jesu mor som forbilde for sin egen tjeneste som Kristi disipler. De vil så gjerne ha øye for folk som mangler vin til livets fest, - i overført betydning. De vil være til støtte for alle som prøver å leve etter evangeliet, men som kan miste motet under livets påkjenninger.

Noen vil innvende at evangeliene gir oss svært lite håndfast om Maria. Likevel vil de som blir inspirert av Jean-Claude Colins visjon for en ny, anderledes kirke vil svare: Lukas og Johannes og de GT tekster som peker på henne gir oss rikelig med verdier, holdninger og prioritering for å la oss ‘lese mellom linjene’. Da blir f.eks. Marias smerte tydelig for oss da Jesus hadde begynt sitt offentlige liv og forkynnelse, kommer hjem til Nasaret og blir avvist av folket. Han hadde vokst opp blant dem, men de prøvde å drepe ham! Evangeliet nevner ikke hans mors smerte med et ord. Er ikke vi kalt til en sorgens bønn i stillhet når vi er vidner til vår tids avvisning av Det glade Budskap? Eller den stigende angst hun må ha kjent mens hun fulgte ham sammen med en liten gruppe kvinner, da de fortalte om hva folk sa eller samtalte om ryktene om myndighetenes motstand?

Lukas forteller at Maria var blant de første troende, - i bønn. Hun fikk ikke noen lederstilling og vi kan vanskelig tro at hun ville ha ønsket den, men hun må ha vært til stor støtte for de bekymrede og engstelige disipler. Er ikke vi kalt til å støtte opp om våre venner som sliter med vanskelige barn, eller et dårlig fungerende ekteskap, eller frustrasjon over lite samarbeid i et menighetsråd, eller står for barnekatekese med lite støtte fra foreldrene, eller presten som føler at han aldri kommer til å lykkes med å møte de troendes krav?

Det er behov for flere marister blant oss. Folk som i bønn og engasjement er villige til å prioritere den delen av Guds verk som kan betegnes som Marias særinteressefelt, «Marias verk». Noe å tenke over i august, mens Kirken ærer hennes opptagelse i himmelen?

Rory Mulligan, sm

 

«Marias kirke står ved foten av korset. Den søker ikke tilflukt i en festning eller et kapell eller i forsiktig taushet, når mennesker blir knust. Den er sårbar både i ord og gjerning. Med ydmykhet står den ved siden av den mest ubetydelige».

Francois Marc, 1990

 

Pavens intensjon:

  • At vår tids kunstnere må bruke sin oppfinnsomme kreativitet til å hjelpe alle med å oppdage skaperverkets skjønnhet.

Forslag til forbønn:

  • At Gud må velsigne alle familier denne måneden og hjelpe dem med alle de utfordringer som følger med slutten på ferietiden.

  • At Gud må være nær alle som lider, er syke eller er i sorg.

 

Fester og søndager:

04 Jean Vianney, legmarist

06 Herrens forklarelse Ev: Mt 17,1-9

08 Hl Dominikus

09 Hl Edith Stein ocd

11 Hl Clara

13 19. søn A Ev: Mt 14,22-33  

14 Hl Maximilian Kolbe   

15 Marias opptagelse i himmelen    

20 20. søn A Ev: Mt 15,13-20   

27 21. søn A Ev: Mt 16,13-20

28 Hl Augustin   

29 Johannes Døperens martyrdød.

 

Sett  X  i kalenderen! Vår lørdagsseminar til høsten blir på den 28. oktober, og Wolfgang Plagge skal innlede om: Marias lovsang og kirkens sang om henne

Juli 2017

lagt inn 30. jun. 2017, 12:42 av Andreas Rupprecht

«Jeg gjentar at Marias ord ‘Jeg var Kirkens støtte ved dens fødsel, og det skal jeg være igjen ved tidenes ende’ Helt fra begynnelsen av vårt ordenssamfunn var disse ordene vårt grunnlag og vår oppmuntring.»      

 Jean-Claude Colin, 19.jan.1848

 

Kirken feirer to apostelfester denne måned, i begynnelsen (Thomas, den 3.) og mot slutten (Jakob, den 25.)  Alt vi vet om dem tyder på at de var meget forskjellige. Jakob og hans bror var kjent for et voldsomt temperament og ble kalt ‘tordensønnene’. Thomas derimot var noe innadvendt, nølende og kanskje litt kynisk.

Månedens to apostler illustrerer meget godt hvor sammensatt den første forsamling av troende må ha vært. Jean-Claude Colin yndet å betrakte Jesu Mor i rolig bønn blant de første disipler, men hva da med de naturlige gnistringer dem imellom? De var sterke, engasjerte menn, og evangeliene beretter om hvor lett de hadde for å krangle. Hva var Marias rolle? Var hun bare eksemplarisk ved å be uavlatelig? Ut ifra det glimt vi får av henne i Kana, kan det tenkes at hun også ville ha meglet, roet gemyttene og selv vært en betryggende ankerfeste for hele gruppen.

Colins innsikt var at bakom all dramatikk knyttet til apostlenes forkynnelse av Det glade Budskap, ute i gatene i myldret av utenlandske pilegrimer og fastboende, var det en skjult gruppe troende i kontinuerlig bønn og tilbedelse av Den Oppstandne. Han oppfattet Maria som den samlende person i dette, uten å være en leder i vanlig forstand. Det var slik han forstod at hun hadde vært Kirkens støtte ved dens fødsel. Han forstod at maristene hadde et kall til å være hennes nære medarbeidere i den samme rolle ‘ved tidenes ende’. Siden tiden ‘løper stadig fra oss’ er vi alltid ‘ved tidenes ende’. Vi behøver ikke vente på Dommedagen for å ta opp utfordringen!

Legmarister i Oslo har i nyere tid konkretisert dette kall som medlemmenes bønn for alle barn som ventes å fødes de nærmeste månedene.  En del unge par har satt pris på dette og bedt om forbønn. Er dette noe som kan utvides? Hva med andre anliggender? Maristpatrene i Europa hadde et provinskapittel i Januar i La Neylière, der p. Colin tilbragte sine siste år, i bønn for medbrødrene i pastoralt arbeid, ikke minst på øyene i Stillehavet. Kapitlet anbefalte at eldre marister skulle delta i en felles bønneaksjon for ulike formål, noe som nå settes ut i livet.

De eldste katolikker i Norge husker den gang hver menighet hadde en kommunitet av søstre, som var i kontinuerlig forbønn for de troendes familieliv, for barnekatekesen, for de syke, for presten, for hele menighetens ve og vel. Hva skjer nå? Hvem overtar søstrenes rolle, nå når vi ikke har dem lenger?

Rory Mulligan, sm

 

Fester og søndager

02   13.søn A Ev.Mt.10,37-42     

03   Apostelen Thomas (India)   

06   Maria Goretti, martyr                       

08   Sta Sunniva     

09   14.søn A Ev.My.11,25-30     

10   St Knut (Danmark)     

11   St Benedikt     

13   St Henrik (Finland)     

15   St Svithun (England/Stavanger)     

16   15.søn A Ev.Mt.13,1-23                     

20   Thorlàkr (Island)     

22   Sta Maria Magdalena     

23   16.søn A Ev.Mt.13,24-43 (Sta Birgitta, Sverige)        

25   Apostelen Jakob (Compostela)         

26   SS Joakim og Anna        

28   Sta Marta    

29   St Olav, Norges vernehelgen      

30   17.søn A Ev.Mt,13,44-46     

31   St Ignatius av Loyola

 

Forslag til forbønn

  • At alle som er på feriereiser må la seg inspirere av kirkebygg, gamle som nye, på de steder de besøker, - at de blir mottakelige for det kristne budskap som formidles av kunst og symboler, og av de lokale troendes fromhet.

  • At alle som lider av sykdom eller dårlig helse må få den nådegave å kunne gå i forbønn, midt i sine egne smerter, for alle verdens lidende.

Pavens intensjon

  • At alle som har forvillet seg bort fra troen, på nytt må oppdage Herrens barmhjertige nærhet og skjønnheten i det kristne liv, gjennom være bønner og vitnesbyrd om evangeliet.

Juni 2017

lagt inn 30. mai 2017, 07:02 av Andreas Rupprecht

«På en av de reisene jeg måtte ta for Selskapets skyld … kjente jeg en uovervinnelig motstand. Etter å ha gått i 20 minutter falt jeg på kne, midt på veien, i måneskinn og sa; Min Gud hvis dette ikke er din vilje, vil jeg la være å gjøre det. Men hvis du ønsker det, gi meg kraft igjen og på den måte vis meg om det er din vilje. Plutselig kjente jeg meg fri, glad og lettet; jeg gikk videre som en hare.»     

Jean-Claude Colin, på vei til et møte med biskopen, august 1842

 

En uke etter pinse feirer kirken Treenighetssøndag. Takket være vår feiring av pinse og apostlenes forkynnelse er vi meget vár Treenighetens plass i vårt Gudsforhold. Johannes’ evangelium gir oss så mange innblikk i Jesu forhold til Faderen og deres forhold til Ånden at en egen fest for Treenigheten må være en naturlig oppfølging av påske og pinse.

Mange av ikonene som viser Maria med Jesusbarnet, innebærer en symbolsk henvisning til hennes forhold også til Faderen og Ånden, ved to stjerner, den ene på sløret over hennes panne og den andre på den ledige skulder, på motsatt side til Barnet.

Vi marister er kalt til å gå inn i Marias rolle og dette innebærer en invitasjon til et liknende forhold til Faderen og Ånden. Ja, det er Kristus vi skal bære frem for vår samtid, men lydig mot Faderens vilje og mottakelig for Åndens veiledning. Er dette en inspirerende tanke å ta med når vi ber for maten, går inn i en kirke, innleder en bønnestund og ellers når vi gjør korstegnet?

Når vi legger mest vekt på Marias kall som Frelserens mor, blir vi opptatt av hennes sorg på langfredag og hennes glede påskemorgen. Likevel er vi på fastere grunn hvis vi tenker mest på hennes kall som disippel slik Jesus anbefaler (Lk 11,27), for da vil vi dele hennes frustrasjon over alle avvisninger av hennes Sønns budskap, men også hennes fryd over virkningen av apostlenes forkynnelse pinsedag. Dette er et av de skjulte meditasjonsemner som sjeldent nevnes i prekener.

I Apg 1,14 forteller Lukas at Maria var sammen i bønn med disiplene og de andre kvinnene i dagene etter Kristi himmelfart. Vi kan gjette om forholdet mellom henne og dem alle. Kanskje kan vi tillate oss å tenke over hvordan det kan ha vært for Peter og de andre å snakke med moren til den de hadde sviktet. I tomheten etter at Jesus har tatt farvel, kan det tenkes at hun som hadde holdt ut under korset nå kunne være et håpets holdepunkt?

Hva da med glede over det nye Israel, Guds Tjener, Kirken som kommer til syne i pinsetiden? Her vil Maria ha fått oppleve frukten av sitt kall og Sønnens offer, og kunne ane dens helbredende virkning for hele menneskeheten. Refleksjon over Marias stillferdige og beskjedne plass i beretningen om pinse, kan lede oss til et dypere og mer empatiske forhold til Kirken slik Gud har tenkt den og som vi er kalt til å virkeliggjøre, ved Åndens hjelp.

Rory Mulligan, sm

 

«Gud vår Far, vi takker deg for vårt kall til å følge din Sønn Jesus Kristus og tjene ditt folk på Marias måte. Mens vi forbereder kapitlet og tar en ny vending på vår pilgrimsvandring, skjenk oss din Ånds lys. Måtte Han lære oss dine veier og vise oss dine stier så vi kan vandre i din sannhet og vitne om din barmhjertige kjærlighet. Dette ber vi om ved Kristus vår Herre, trygge på Marias støtte, vår første og evige superior. Amen»

Bønn for maristpatrenes generalkapittel, sept.–okt. 2017

 

Fester og søndager:

03   Ugandas martyrer    

04   Pinsedag, Ev: Joh.20,19-23    

11   Treenighetsfest  Ev: Joh.3,16-18    

13   Antonius av Padua    

18   Kristi Legeme- og Blodsfest  Ev: Joh.6,51-58    

23   Jesu Hjertefest    

24   Johannes Døperens fødsel    

25   12.søn.år A  Ev.Mt.10,26-33    

29   Peter og Paulus

 

Pavens intensjon:

At nasjonale ledere må forplikte seg til å gjøre slutt på våpenhandelen, som går ut over så mange uskyldige mennesker.

Forslag til forbønn:

For alle tidligere troende som nå vegrer seg mot å ta kontakt på ny med kirken,
    - at Gud må gi dem mot til å gjøre det og la dem møtes med vennlig åpenhet.
For alle som prøver å hjelpe flyktninger og nødlidende,
    - at Gud må la dem få kjenne hvordan han støtter dem og setter pris på deres innsats.

Mai 2017

lagt inn 1. mai 2017, 02:40 av Andreas Rupprecht

«La oss se Maria i alt; la oss etterligne hennes liv i Nasaret»

 Jean-Claude Colin, sept 1854

 

Får vi lov til å ‘lese mellom linjene’ i den hellige Skriften? I grunnen er det nettopp det som den hellige Ignatius av Loyola anbefaler når han råder den bedende til å leve seg inn i de hendelsene som evangelistene beretter om. Han vil at vi skal forestille oss de personer og omgivelsene i teksten for så å være til stede liksom. Derved vil vi lettere kunne ta imot evangeliets budskap.

Som marister leser vi ofte mellom linjene i de tekstene som dreier seg om Marias rolle i Frelsesverket. Lukas forteller oss ikke noen gang om Maria og Josefs samtaler. De var neppe tause begge to, hele tiden! Ikke da de prøvd å finne ut av den uforklarlige situasjon Guds kall hadde ført dem inn i, heller ikke mens de let etter den nykonfirmerte Jesus i Jerusalem.

Selvfølgelig må vi ta hele NTs beretning med i våre refleksjoner og spesielt hele den bok hvor vi drister oss til å lese mellom linjene. Likevel er det klart at det skjedde langt mer og det ble sagt langt mer enn de fire evangelistene skrev ned. Mot slutten av Johannes leser vi at hvis alt som Jesus sa og gjorde var blitt skrevet ned ville ikke verden ha plass til alle bøkene.

Jean-Claude Colin tillater seg temmelig mye frihet i sin tolkning av Marias liv med Jesus og Josef i Nasaret. I fantasien plasserer han seg der, hjemme hos den hellige familien, og der, sier han, finner han det riktige ståsted, den riktige balanse for å vurdere de ulike utfordringer han står overfor. Dette sa han som råd til alle marister. Hvordan vil vi ellers kunne føle og handle som Maria?

Vi må få lov til å tro at Maria ville vært imot abort og fosterreduksjon, i lys av hennes besøk hos Elisabet og vi aner hennes avsky for dødshjelp og ‘eldre-reduksjon’. Vi aner også en holdning hos henne som ville vært mottakelig for pave Frans’ brev om omsorg for naturen og verden som menneskets felles hjem, - og for hans brev om familien.

Men hvordan ville Maria reagert på vår holdning til alle flyktninger som strømmer inn i Europa i nyere tid? Og til vår prioritering av egen bekvemmelighet over tiltak til å ta vare på naturen, både naturen rundt oss og menneskenaturen (som de diskriminerte, ekskluderte, ofre for slavehandel, ofre for krig eller annen vold). Evangeliene gir oss ikke svar på dette.

Men Lukas gir oss et portrett av Maria der de andre gir oss bare en skisse, Likevel får vi nok til å kjenne henne og ved meditasjon over evangeliene blir en hel del verdier synlige for oss; vi kommer mellom linjene og bakom beretningene og får innsikt i følgene av Marias ‘ja’.  Da vil vårt kall og rikdommen i marist-spiritualitet bli meget tydelig for oss etter hvert.

Rory Mulligan, sm

 

«Vi har intet annet forbilde enn den nyfødte Kirken. Selskapet begynte som Kirken; vi må være som apostlene og de som sluttet seg til dem . . .  De elsket hverandre som brødre».

Jean-Claude Colin, våren 1841

 

Fester og søndager: 

01   Hl Josef, håndverkeren     

03   Apostlene Filip og Jakob     

07   4.søn.påsken Ev: Jo 10, 1-10     

14   5.søn.påsken Ev: Jo 14,1-12   

15   St Hallvard   

18   St Erik   

20   Legmaristers minivalfart fra Hof kirke     

21   6.søn.påsken  Ev: Jo 14,15-21       

25   Kristi himmelfart  Ev: Mt.28, 16-20     

28   7.søn.påsken  Ev: Jo 17,1-11a    

31   Maria hos Elisabet

 

Forslag til forbønn:

  • At Gud må velsigne alle ungdommer som er oppe til eksamen denne måneden og hjelpe dem til å yte sitt beste.

  • At Gud må velsigne alle som venter barn; at han må hjelpe dem til å skape et trygd hjem som gjenspeiler Guds egen kjærlighet.

Pavens intensjon:

  • at kristne i Afrika må bære profetisk vitnesbyrd om forsoning, rettferdighet og fred, og slik etterligne den barmhjertige Jesus.

April 2017

lagt inn 30. mar. 2017, 13:27 av Andreas Rupprecht

«La maristene … anstrenge seg på å bli gjennomtrengt og oppildnet av Marias ånd: ydmykhetens og selvfornektelsens ånd, intim forening med Gud, og glødende kjærlighet til nesten.»

Maristenes grunnregel nr. 228

 

April preges av Jesu lidelse, død og oppstandelse. Som marister har vi det lett for å leve oss inn i Hans mors sorg og glede. Kanskje var hun allerede i Jerusalem på Palmesøndag, kanskje var hun med da Jesus kom ridende inn i byen på et esel, - og ‘ridende’ på en bølge av begeistring hos byens befolkning som ville gjøre ham til konge.

Hva slags tvetydighet lå i luften under denne tilsynelatende gledelig begivenhet? Hva for bange anelser uroet henne? For lenge siden hadde hun hørt Simeon forutsi at et sverd skulle gjennombore hennes hjerte, og minnet om naboenes hatske avvisning i Nasaret ga henne en forsmak av noe verre. Hva kunne denne uventede popularitet bety?

Slike spørsmål som evangeliene ikke gir svar på, kan stimulere vår meditasjon og fremme vår innlevelse i det de beretter. Hva snakket Maria og de hellige kvinner om imens; den gruppe som ellers aldri kommer til orde, med unntagelse av Maria Magdalena på påskemorgen? Skjønte de hvor farlig situasjonen var blitt? Jesus hadde latt Peter, Jakob og Johannes få et glimt av sin guddommelighet, for å styrke dem i forveien. Viste han en tilsvarende omsorg for sin mor og disse lojale kvinner? Vi kan ikke vite, men vi vet at de sto trofast med Johannes under korset, - et trøstende menneskelig nærvær under torturdødens grusomme ensomhet.

Forresten, de fleste er klar over at Jesu ord på korset «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» er et sitat, første vers av salme 22, men har de lest resten av salmen? Antagelig ba Jesus hele salmen som munner ut i en tillitserklæring: «Jeg vil leve for Herren, min ætt skal tjene ham og vitne om ham for kommende slekter. Til nye ættledd skal de fortelle at Han grep inn til frelse.» (v 30b-32) Salmen egner seg ypperlig som meditasjonstekst i slutten av fastetiden.

Vi kan tro at de kvinnene som hørte disse ord fra den dødende Jesus, var selv med-lidende med hele seg. Hva snakket de og Johannes om da alt var over, hvis de da orket å si noe i det hele tatt. Vi kan regne med at de var med på å stelle med liket til Herren, i all hast i de få timene som var igjen før starten på sabbaten. De må ha snakket om lintøy og de urter og alt de skulle bruke etter at sabbaten var over.

 Men hvordan uttrykte de sin sorg og fortvilelse? Hvordan forsøkte de å trøste hverandre? Det ville være uansvarlig å dikte opp glansbilder av en rolig Maria som var i stand til å trøste alle andre. Nei, hennes og deres sorg og savn var reel, ekte, menneskelig og smertefull. De var knuste, men de fire evangelister forteller oss ingen ting om dette, eller om Maris rolle i gruppen.

Det viktigst for oss er at hun tok imot Guds Ord, fødte ham, oppdro ham, fulgte ham og, trofast til det siste, sto under korset for å ta imot hans livløse legeme, for derved å fullføre sitt ‘ja’ som Herrens tjener. Slik fikk den nye ‘kirke-i-ferd-med-å-bli-født’ et forbilde og en mor, som vi den dag i dag, kan takke for. Og vi kan la henne, som oppdro Guds Sønn, oppdra oss i samme mønster.

Rory Mulligan, sm

 

«La oss bestrebe oss på å gjøre vår egen en beskjeden stil, som vekker minst mulig anstøt blant dem som vi bor blant, og som passer til vårt kall, og ånden til den hellige Jomfru, hvis navn vi bærer»

Jean-Claude Colin, desember 1847

 

Fester og søndager

02   5.søn i fasten, Ev.Jo.11,1-45     

09   Palmesøndag, Ev.Mt.26,14 – 27,66 (el.27,11-54)     

11   Oljevigselsmesse i St Olav, Ev.Lk.4,16-21     

13   Skjærtorsdag, Ev.Jo.13,1-15     

14   Langfredag, Ev.Jo.18,1–19,42    

15    Påskevigilien, Ev.Mt.28,1-10     

16   Påskedag, Ev.Jo.20,1-9     

23   Barmhjertighetens søndag, Ev.Jo.20,19-31     

25   Markus, evangelist      

28   Peter Chanel, sm      

29   Katarina av Siena, op     

30   3.søn i påsken, Ev.Lk.24,13-35

 

Forslag til forbønn

  • At Gud må ta vare på alle barn som ventes å fødes de nærmeste månedene; må han stryke og være nær de foreldre som venter på å ta dem imot.

  • At Gud må trøste alle som er på flukt og styrke alle som prøver å komme dem til unnsetning.

 

Pavens intensjon

  • At unge mennesker sjenerøst må svare på sine kall og på alvor vurdere å hengi seg til Gud gjennom preste- eller ordenslivet.

1-10 of 83