Mariatanker          
som kan tas med i den daglige bønnestund



September 2017

lagt inn 31. aug. 2017, 04:46 av Andreas Rupprecht   [ oppdatert 31. aug. 2017, 04:47 ]

Vår forbønn her og nå

 

«Marias kirke følger Maria opp i fjellene, går sammen med henne og møter livet; den besøker menn og kvinner, og selv om den kan synes livløs, er den på utkikk etter det som kan bli, etter muligheter, etter det liv som pulserer.»

Francois Marc, sm,

 

Vi marister er kalt til å tenke, føle og handle som Maria, - ikke bare som Maria faktisk gjorde, men som vi har grunn til å regne med at hun ville ha gjort i vår situasjon i dag. Dette er begrunnelse for Colins begrep ‘Marias verk’. Selvfølgelig dreier det seg ikke om noe annet enn Kristi virke ved Den hellige Ånd, men den fokuserer, som Maria, på de personer og oppgaver som er blitt glemt, oversett eller nedprioritert av Guds Folk, Kirken, - både av fotfolk og av ledelsen.

Denne måneden er det snakk om krig og fare for krig så mange steder, Sør-Sudan, Venezuela, Nord-Korea kan komme på listen i tillegg til Syria og flere av nabolandene. Her er det flere bønneemner for oss. Vi får be fra hjertet, det er så få som gjør det, og de som er midt i lidelsen er ofte ute av stand til å be.

Vi står foran et stortingsvalg og burde tone flagg for kristne verdier. Våre muligheter er begrenset, men også her vil forbønn være på plass. Vi får be Gud lede våre politikkere og alle som deltar i den offentlige debatt til å fremme sanne verdier, beskytte de svake, verne om menneskeverd og landets kristne arv.

Særlig i utlandet, men mer og mer her hjemme ser vi at mediene formidler falske fakta, ‘nyheter’ som skal manipulere befolkningen. Rykter settes ut i store overskrifter og blir snakkeemne i et par dager, inntil de blir avsannet. I mellomtiden er motstanderen svertet og beklagelsen i mindre skrift blir oversett av de fleste. Vi kristne ser at det er løgn gjemt i enhver synd; de er alle ‘løgn i aksjon’ liksom. La os be om Den hellige Ånds renselse av all menneskelig kommunikasjon. Vår verden trenger sårt at Sannhetens Ånd tar affære for å beskytte oss mot oss selv.

Hva tror vi Maria er opptatt av å påpeke for sin Sønn i dag? Hva skal vi be om sammen med henne? I tillegg til de sakene som allerede er nevnt, det at vår kristne stemme er svekket av kirkelig splid og vi trenger hjelp til å ta pavens og den lutherske ledelsens felleserklæring fra november i fjor til følge. For tiden leser undertegnede Martin Luthers meditasjon over Marias lovsang igjen. Et nydelig utgangspunkt for dialog. Og hva med mer åpenhet overfor muslimer? En muslimsk venn har nettopp vist meg teksten i Koranen hvor Gud sørget for ferske dadler for Maria mens hun, høygravid som hun var, hvilte under et tre og så frem til å føde Jesus. Kan vi be Maria gå i forbønn med oss for en mer kristen holdning til annerledes troende? Kanskje kan vi gå et skritt lenger og innby en nabo til te?

Jesus sa til disiplene (Joh 15,11) at hans motivasjon var ‘at dere kan eie min glede, og deres glede kan være fullkommen. Den eneste forbønn fra Marias munn som vi kjenner til følger samme motivasjon, «De har ikke mer vin!»

Rory Mulligan, sm

 

Fester og søndager:   

01   Bønnedag for skaperverket    

03   22.søn A Mt.16,21-27    

08   Marias fødsel     

10   23.søn A Mt.18,15-20    

12   Marias navnedag    

13   Johannes Krysostymos    

14   Korsets opphøyelse    

15   Marias smerter    

17   24.søn A Mt.18,21-35    

20   Martyrene i Korea     

21   Matteus evang.   

24   25.søn A Mt.20,1-16 (Caritas-søn)    

26   Kosmas og Damian    

28   Lorenzo Ruiz filippinsk martyr    

29   Erkeenglene Mikael, Rafael og Gabriel.

 

Forslag til forbønn:

  • At Den hl. Ånd må veilede alle deltagere på maristpatrenes kapittel (20.sept – 11.okt. i Roma), ikke minst de to legmaristers representanter, slik at det blir en fornyelse av Marias Selskap etter Vårherres og Hans Mors hjerte.

  • At Gud må gi alle ledere i stater og økonomi en dyp lengsel etter fred og evne til å ta fredsfremmende beslutninger.

Pavens intensjon:

  • At våre menigheter, i lys av Jesu misjonsbefaling, må være steder hvor troen formidles og hvor nestekjærligheten er synlig.


Notér i din 7de sans! (En sjanse til å lære en del nye Mariasalmer!)

Høstens åpne seminar (og årsmøtet) finner sted den 28.okt hos St Josephsøstrene på Grefsen

Tema: «MARIAS LOVSANG – og Kirkens sang om henne.»

Innleder: Wolfgang Plagge, musikkprofessor, komponist, kåsør (av den humoristiske art)

Påmelding senest: 24.okt til Annefi Torp 41256888 eller annefi.torp@gmail.com

Kontingent: kr.150,- (til bevertning og en lett lunsj)


 

 

 

August 2017

lagt inn 2. aug. 2017, 03:32 av Andreas Rupprecht

Marias verk, - sett fra hengekøya

 

Ferietiden gir oss en pause fra den daglige rutine, lar oss senke skuldrene, og, særlig nå mot slutten, i august innbyr oss til å reflektere over livet vårt. Hvor bærer det hen? Hvem spiller vi på lag med? Hva vil vi fortsatt satse på, hva vil vi droppe? Hva er det som engasjerer oss, gir oss energi og lokker oss til innsats? Hvordan ser det ut, fra hengekøya?

Som kristne er vi kalt til å bidra til Guds rikes komme, - være Jesu disipler. Utfordringen kommer fra Guds Sønn og må sees i sammenheng med hele Guds visjon for oss som individer og som menneskelige familie. De fleste er klare over at det kristne liv ikke skal innskrenkes til kirkegang og bibellesning, ikke begrenses til Herrens dag (om formiddag!) Dette fordi Gud har skapt hele livet og er lykkelig over det han har skapt.

Vi kristne er kalt til å forvalte alle de talentene som er oss betrodd. Vi skal anvende våre ressurser til å tjene Guds verk, bane vei for Guds rikes komme, helbrede alt som er blitt sykt eller skadet og vikle oss selv og vårt samfunn fri fra arvesyndens kvelende tistler. Ja, vi er kalt til å bidra til Guds verk og han har gitt oss Kirken for å veilede, inspirere og nære oss (med ord og sakramenter) underveis.

Hva mener maristene når de likevel snakker om «Marias verk»? Selvfølgelig tenker de ikke på et alternativ til Guds verk, men heller på viktige sider av den som lett kan glemmes og en måte å leve troen etter Marias eksempel. De spør seg ofte: Hva ville Maria prioritert? - i den situasjon de opplever. De tar Jesu mor som forbilde for sin egen tjeneste som Kristi disipler. De vil så gjerne ha øye for folk som mangler vin til livets fest, - i overført betydning. De vil være til støtte for alle som prøver å leve etter evangeliet, men som kan miste motet under livets påkjenninger.

Noen vil innvende at evangeliene gir oss svært lite håndfast om Maria. Likevel vil de som blir inspirert av Jean-Claude Colins visjon for en ny, anderledes kirke vil svare: Lukas og Johannes og de GT tekster som peker på henne gir oss rikelig med verdier, holdninger og prioritering for å la oss ‘lese mellom linjene’. Da blir f.eks. Marias smerte tydelig for oss da Jesus hadde begynt sitt offentlige liv og forkynnelse, kommer hjem til Nasaret og blir avvist av folket. Han hadde vokst opp blant dem, men de prøvde å drepe ham! Evangeliet nevner ikke hans mors smerte med et ord. Er ikke vi kalt til en sorgens bønn i stillhet når vi er vidner til vår tids avvisning av Det glade Budskap? Eller den stigende angst hun må ha kjent mens hun fulgte ham sammen med en liten gruppe kvinner, da de fortalte om hva folk sa eller samtalte om ryktene om myndighetenes motstand?

Lukas forteller at Maria var blant de første troende, - i bønn. Hun fikk ikke noen lederstilling og vi kan vanskelig tro at hun ville ha ønsket den, men hun må ha vært til stor støtte for de bekymrede og engstelige disipler. Er ikke vi kalt til å støtte opp om våre venner som sliter med vanskelige barn, eller et dårlig fungerende ekteskap, eller frustrasjon over lite samarbeid i et menighetsråd, eller står for barnekatekese med lite støtte fra foreldrene, eller presten som føler at han aldri kommer til å lykkes med å møte de troendes krav?

Det er behov for flere marister blant oss. Folk som i bønn og engasjement er villige til å prioritere den delen av Guds verk som kan betegnes som Marias særinteressefelt, «Marias verk». Noe å tenke over i august, mens Kirken ærer hennes opptagelse i himmelen?

Rory Mulligan, sm

 

«Marias kirke står ved foten av korset. Den søker ikke tilflukt i en festning eller et kapell eller i forsiktig taushet, når mennesker blir knust. Den er sårbar både i ord og gjerning. Med ydmykhet står den ved siden av den mest ubetydelige».

Francois Marc, 1990

 

Pavens intensjon:

  • At vår tids kunstnere må bruke sin oppfinnsomme kreativitet til å hjelpe alle med å oppdage skaperverkets skjønnhet.

Forslag til forbønn:

  • At Gud må velsigne alle familier denne måneden og hjelpe dem med alle de utfordringer som følger med slutten på ferietiden.

  • At Gud må være nær alle som lider, er syke eller er i sorg.

 

Fester og søndager:

04 Jean Vianney, legmarist

06 Herrens forklarelse Ev: Mt 17,1-9

08 Hl Dominikus

09 Hl Edith Stein ocd

11 Hl Clara

13 19. søn A Ev: Mt 14,22-33  

14 Hl Maximilian Kolbe   

15 Marias opptagelse i himmelen    

20 20. søn A Ev: Mt 15,13-20   

27 21. søn A Ev: Mt 16,13-20

28 Hl Augustin   

29 Johannes Døperens martyrdød.

 

Sett  X  i kalenderen! Vår lørdagsseminar til høsten blir på den 28. oktober, og Wolfgang Plagge skal innlede om: Marias lovsang og kirkens sang om henne

Juli 2017

lagt inn 30. jun. 2017, 12:42 av Andreas Rupprecht

«Jeg gjentar at Marias ord ‘Jeg var Kirkens støtte ved dens fødsel, og det skal jeg være igjen ved tidenes ende’ Helt fra begynnelsen av vårt ordenssamfunn var disse ordene vårt grunnlag og vår oppmuntring.»      

 Jean-Claude Colin, 19.jan.1848

 

Kirken feirer to apostelfester denne måned, i begynnelsen (Thomas, den 3.) og mot slutten (Jakob, den 25.)  Alt vi vet om dem tyder på at de var meget forskjellige. Jakob og hans bror var kjent for et voldsomt temperament og ble kalt ‘tordensønnene’. Thomas derimot var noe innadvendt, nølende og kanskje litt kynisk.

Månedens to apostler illustrerer meget godt hvor sammensatt den første forsamling av troende må ha vært. Jean-Claude Colin yndet å betrakte Jesu Mor i rolig bønn blant de første disipler, men hva da med de naturlige gnistringer dem imellom? De var sterke, engasjerte menn, og evangeliene beretter om hvor lett de hadde for å krangle. Hva var Marias rolle? Var hun bare eksemplarisk ved å be uavlatelig? Ut ifra det glimt vi får av henne i Kana, kan det tenkes at hun også ville ha meglet, roet gemyttene og selv vært en betryggende ankerfeste for hele gruppen.

Colins innsikt var at bakom all dramatikk knyttet til apostlenes forkynnelse av Det glade Budskap, ute i gatene i myldret av utenlandske pilegrimer og fastboende, var det en skjult gruppe troende i kontinuerlig bønn og tilbedelse av Den Oppstandne. Han oppfattet Maria som den samlende person i dette, uten å være en leder i vanlig forstand. Det var slik han forstod at hun hadde vært Kirkens støtte ved dens fødsel. Han forstod at maristene hadde et kall til å være hennes nære medarbeidere i den samme rolle ‘ved tidenes ende’. Siden tiden ‘løper stadig fra oss’ er vi alltid ‘ved tidenes ende’. Vi behøver ikke vente på Dommedagen for å ta opp utfordringen!

Legmarister i Oslo har i nyere tid konkretisert dette kall som medlemmenes bønn for alle barn som ventes å fødes de nærmeste månedene.  En del unge par har satt pris på dette og bedt om forbønn. Er dette noe som kan utvides? Hva med andre anliggender? Maristpatrene i Europa hadde et provinskapittel i Januar i La Neylière, der p. Colin tilbragte sine siste år, i bønn for medbrødrene i pastoralt arbeid, ikke minst på øyene i Stillehavet. Kapitlet anbefalte at eldre marister skulle delta i en felles bønneaksjon for ulike formål, noe som nå settes ut i livet.

De eldste katolikker i Norge husker den gang hver menighet hadde en kommunitet av søstre, som var i kontinuerlig forbønn for de troendes familieliv, for barnekatekesen, for de syke, for presten, for hele menighetens ve og vel. Hva skjer nå? Hvem overtar søstrenes rolle, nå når vi ikke har dem lenger?

Rory Mulligan, sm

 

Fester og søndager

02   13.søn A Ev.Mt.10,37-42     

03   Apostelen Thomas (India)   

06   Maria Goretti, martyr                       

08   Sta Sunniva     

09   14.søn A Ev.My.11,25-30     

10   St Knut (Danmark)     

11   St Benedikt     

13   St Henrik (Finland)     

15   St Svithun (England/Stavanger)     

16   15.søn A Ev.Mt.13,1-23                     

20   Thorlàkr (Island)     

22   Sta Maria Magdalena     

23   16.søn A Ev.Mt.13,24-43 (Sta Birgitta, Sverige)        

25   Apostelen Jakob (Compostela)         

26   SS Joakim og Anna        

28   Sta Marta    

29   St Olav, Norges vernehelgen      

30   17.søn A Ev.Mt,13,44-46     

31   St Ignatius av Loyola

 

Forslag til forbønn

  • At alle som er på feriereiser må la seg inspirere av kirkebygg, gamle som nye, på de steder de besøker, - at de blir mottakelige for det kristne budskap som formidles av kunst og symboler, og av de lokale troendes fromhet.

  • At alle som lider av sykdom eller dårlig helse må få den nådegave å kunne gå i forbønn, midt i sine egne smerter, for alle verdens lidende.

Pavens intensjon

  • At alle som har forvillet seg bort fra troen, på nytt må oppdage Herrens barmhjertige nærhet og skjønnheten i det kristne liv, gjennom være bønner og vitnesbyrd om evangeliet.

Juni 2017

lagt inn 30. mai 2017, 07:02 av Andreas Rupprecht

«På en av de reisene jeg måtte ta for Selskapets skyld … kjente jeg en uovervinnelig motstand. Etter å ha gått i 20 minutter falt jeg på kne, midt på veien, i måneskinn og sa; Min Gud hvis dette ikke er din vilje, vil jeg la være å gjøre det. Men hvis du ønsker det, gi meg kraft igjen og på den måte vis meg om det er din vilje. Plutselig kjente jeg meg fri, glad og lettet; jeg gikk videre som en hare.»     

Jean-Claude Colin, på vei til et møte med biskopen, august 1842

 

En uke etter pinse feirer kirken Treenighetssøndag. Takket være vår feiring av pinse og apostlenes forkynnelse er vi meget vár Treenighetens plass i vårt Gudsforhold. Johannes’ evangelium gir oss så mange innblikk i Jesu forhold til Faderen og deres forhold til Ånden at en egen fest for Treenigheten må være en naturlig oppfølging av påske og pinse.

Mange av ikonene som viser Maria med Jesusbarnet, innebærer en symbolsk henvisning til hennes forhold også til Faderen og Ånden, ved to stjerner, den ene på sløret over hennes panne og den andre på den ledige skulder, på motsatt side til Barnet.

Vi marister er kalt til å gå inn i Marias rolle og dette innebærer en invitasjon til et liknende forhold til Faderen og Ånden. Ja, det er Kristus vi skal bære frem for vår samtid, men lydig mot Faderens vilje og mottakelig for Åndens veiledning. Er dette en inspirerende tanke å ta med når vi ber for maten, går inn i en kirke, innleder en bønnestund og ellers når vi gjør korstegnet?

Når vi legger mest vekt på Marias kall som Frelserens mor, blir vi opptatt av hennes sorg på langfredag og hennes glede påskemorgen. Likevel er vi på fastere grunn hvis vi tenker mest på hennes kall som disippel slik Jesus anbefaler (Lk 11,27), for da vil vi dele hennes frustrasjon over alle avvisninger av hennes Sønns budskap, men også hennes fryd over virkningen av apostlenes forkynnelse pinsedag. Dette er et av de skjulte meditasjonsemner som sjeldent nevnes i prekener.

I Apg 1,14 forteller Lukas at Maria var sammen i bønn med disiplene og de andre kvinnene i dagene etter Kristi himmelfart. Vi kan gjette om forholdet mellom henne og dem alle. Kanskje kan vi tillate oss å tenke over hvordan det kan ha vært for Peter og de andre å snakke med moren til den de hadde sviktet. I tomheten etter at Jesus har tatt farvel, kan det tenkes at hun som hadde holdt ut under korset nå kunne være et håpets holdepunkt?

Hva da med glede over det nye Israel, Guds Tjener, Kirken som kommer til syne i pinsetiden? Her vil Maria ha fått oppleve frukten av sitt kall og Sønnens offer, og kunne ane dens helbredende virkning for hele menneskeheten. Refleksjon over Marias stillferdige og beskjedne plass i beretningen om pinse, kan lede oss til et dypere og mer empatiske forhold til Kirken slik Gud har tenkt den og som vi er kalt til å virkeliggjøre, ved Åndens hjelp.

Rory Mulligan, sm

 

«Gud vår Far, vi takker deg for vårt kall til å følge din Sønn Jesus Kristus og tjene ditt folk på Marias måte. Mens vi forbereder kapitlet og tar en ny vending på vår pilgrimsvandring, skjenk oss din Ånds lys. Måtte Han lære oss dine veier og vise oss dine stier så vi kan vandre i din sannhet og vitne om din barmhjertige kjærlighet. Dette ber vi om ved Kristus vår Herre, trygge på Marias støtte, vår første og evige superior. Amen»

Bønn for maristpatrenes generalkapittel, sept.–okt. 2017

 

Fester og søndager:

03   Ugandas martyrer    

04   Pinsedag, Ev: Joh.20,19-23    

11   Treenighetsfest  Ev: Joh.3,16-18    

13   Antonius av Padua    

18   Kristi Legeme- og Blodsfest  Ev: Joh.6,51-58    

23   Jesu Hjertefest    

24   Johannes Døperens fødsel    

25   12.søn.år A  Ev.Mt.10,26-33    

29   Peter og Paulus

 

Pavens intensjon:

At nasjonale ledere må forplikte seg til å gjøre slutt på våpenhandelen, som går ut over så mange uskyldige mennesker.

Forslag til forbønn:

For alle tidligere troende som nå vegrer seg mot å ta kontakt på ny med kirken,
    - at Gud må gi dem mot til å gjøre det og la dem møtes med vennlig åpenhet.
For alle som prøver å hjelpe flyktninger og nødlidende,
    - at Gud må la dem få kjenne hvordan han støtter dem og setter pris på deres innsats.

Mai 2017

lagt inn 1. mai 2017, 02:40 av Andreas Rupprecht

«La oss se Maria i alt; la oss etterligne hennes liv i Nasaret»

 Jean-Claude Colin, sept 1854

 

Får vi lov til å ‘lese mellom linjene’ i den hellige Skriften? I grunnen er det nettopp det som den hellige Ignatius av Loyola anbefaler når han råder den bedende til å leve seg inn i de hendelsene som evangelistene beretter om. Han vil at vi skal forestille oss de personer og omgivelsene i teksten for så å være til stede liksom. Derved vil vi lettere kunne ta imot evangeliets budskap.

Som marister leser vi ofte mellom linjene i de tekstene som dreier seg om Marias rolle i Frelsesverket. Lukas forteller oss ikke noen gang om Maria og Josefs samtaler. De var neppe tause begge to, hele tiden! Ikke da de prøvd å finne ut av den uforklarlige situasjon Guds kall hadde ført dem inn i, heller ikke mens de let etter den nykonfirmerte Jesus i Jerusalem.

Selvfølgelig må vi ta hele NTs beretning med i våre refleksjoner og spesielt hele den bok hvor vi drister oss til å lese mellom linjene. Likevel er det klart at det skjedde langt mer og det ble sagt langt mer enn de fire evangelistene skrev ned. Mot slutten av Johannes leser vi at hvis alt som Jesus sa og gjorde var blitt skrevet ned ville ikke verden ha plass til alle bøkene.

Jean-Claude Colin tillater seg temmelig mye frihet i sin tolkning av Marias liv med Jesus og Josef i Nasaret. I fantasien plasserer han seg der, hjemme hos den hellige familien, og der, sier han, finner han det riktige ståsted, den riktige balanse for å vurdere de ulike utfordringer han står overfor. Dette sa han som råd til alle marister. Hvordan vil vi ellers kunne føle og handle som Maria?

Vi må få lov til å tro at Maria ville vært imot abort og fosterreduksjon, i lys av hennes besøk hos Elisabet og vi aner hennes avsky for dødshjelp og ‘eldre-reduksjon’. Vi aner også en holdning hos henne som ville vært mottakelig for pave Frans’ brev om omsorg for naturen og verden som menneskets felles hjem, - og for hans brev om familien.

Men hvordan ville Maria reagert på vår holdning til alle flyktninger som strømmer inn i Europa i nyere tid? Og til vår prioritering av egen bekvemmelighet over tiltak til å ta vare på naturen, både naturen rundt oss og menneskenaturen (som de diskriminerte, ekskluderte, ofre for slavehandel, ofre for krig eller annen vold). Evangeliene gir oss ikke svar på dette.

Men Lukas gir oss et portrett av Maria der de andre gir oss bare en skisse, Likevel får vi nok til å kjenne henne og ved meditasjon over evangeliene blir en hel del verdier synlige for oss; vi kommer mellom linjene og bakom beretningene og får innsikt i følgene av Marias ‘ja’.  Da vil vårt kall og rikdommen i marist-spiritualitet bli meget tydelig for oss etter hvert.

Rory Mulligan, sm

 

«Vi har intet annet forbilde enn den nyfødte Kirken. Selskapet begynte som Kirken; vi må være som apostlene og de som sluttet seg til dem . . .  De elsket hverandre som brødre».

Jean-Claude Colin, våren 1841

 

Fester og søndager: 

01   Hl Josef, håndverkeren     

03   Apostlene Filip og Jakob     

07   4.søn.påsken Ev: Jo 10, 1-10     

14   5.søn.påsken Ev: Jo 14,1-12   

15   St Hallvard   

18   St Erik   

20   Legmaristers minivalfart fra Hof kirke     

21   6.søn.påsken  Ev: Jo 14,15-21       

25   Kristi himmelfart  Ev: Mt.28, 16-20     

28   7.søn.påsken  Ev: Jo 17,1-11a    

31   Maria hos Elisabet

 

Forslag til forbønn:

  • At Gud må velsigne alle ungdommer som er oppe til eksamen denne måneden og hjelpe dem til å yte sitt beste.

  • At Gud må velsigne alle som venter barn; at han må hjelpe dem til å skape et trygd hjem som gjenspeiler Guds egen kjærlighet.

Pavens intensjon:

  • at kristne i Afrika må bære profetisk vitnesbyrd om forsoning, rettferdighet og fred, og slik etterligne den barmhjertige Jesus.

April 2017

lagt inn 30. mar. 2017, 13:27 av Andreas Rupprecht

«La maristene … anstrenge seg på å bli gjennomtrengt og oppildnet av Marias ånd: ydmykhetens og selvfornektelsens ånd, intim forening med Gud, og glødende kjærlighet til nesten.»

Maristenes grunnregel nr. 228

 

April preges av Jesu lidelse, død og oppstandelse. Som marister har vi det lett for å leve oss inn i Hans mors sorg og glede. Kanskje var hun allerede i Jerusalem på Palmesøndag, kanskje var hun med da Jesus kom ridende inn i byen på et esel, - og ‘ridende’ på en bølge av begeistring hos byens befolkning som ville gjøre ham til konge.

Hva slags tvetydighet lå i luften under denne tilsynelatende gledelig begivenhet? Hva for bange anelser uroet henne? For lenge siden hadde hun hørt Simeon forutsi at et sverd skulle gjennombore hennes hjerte, og minnet om naboenes hatske avvisning i Nasaret ga henne en forsmak av noe verre. Hva kunne denne uventede popularitet bety?

Slike spørsmål som evangeliene ikke gir svar på, kan stimulere vår meditasjon og fremme vår innlevelse i det de beretter. Hva snakket Maria og de hellige kvinner om imens; den gruppe som ellers aldri kommer til orde, med unntagelse av Maria Magdalena på påskemorgen? Skjønte de hvor farlig situasjonen var blitt? Jesus hadde latt Peter, Jakob og Johannes få et glimt av sin guddommelighet, for å styrke dem i forveien. Viste han en tilsvarende omsorg for sin mor og disse lojale kvinner? Vi kan ikke vite, men vi vet at de sto trofast med Johannes under korset, - et trøstende menneskelig nærvær under torturdødens grusomme ensomhet.

Forresten, de fleste er klar over at Jesu ord på korset «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» er et sitat, første vers av salme 22, men har de lest resten av salmen? Antagelig ba Jesus hele salmen som munner ut i en tillitserklæring: «Jeg vil leve for Herren, min ætt skal tjene ham og vitne om ham for kommende slekter. Til nye ættledd skal de fortelle at Han grep inn til frelse.» (v 30b-32) Salmen egner seg ypperlig som meditasjonstekst i slutten av fastetiden.

Vi kan tro at de kvinnene som hørte disse ord fra den dødende Jesus, var selv med-lidende med hele seg. Hva snakket de og Johannes om da alt var over, hvis de da orket å si noe i det hele tatt. Vi kan regne med at de var med på å stelle med liket til Herren, i all hast i de få timene som var igjen før starten på sabbaten. De må ha snakket om lintøy og de urter og alt de skulle bruke etter at sabbaten var over.

 Men hvordan uttrykte de sin sorg og fortvilelse? Hvordan forsøkte de å trøste hverandre? Det ville være uansvarlig å dikte opp glansbilder av en rolig Maria som var i stand til å trøste alle andre. Nei, hennes og deres sorg og savn var reel, ekte, menneskelig og smertefull. De var knuste, men de fire evangelister forteller oss ingen ting om dette, eller om Maris rolle i gruppen.

Det viktigst for oss er at hun tok imot Guds Ord, fødte ham, oppdro ham, fulgte ham og, trofast til det siste, sto under korset for å ta imot hans livløse legeme, for derved å fullføre sitt ‘ja’ som Herrens tjener. Slik fikk den nye ‘kirke-i-ferd-med-å-bli-født’ et forbilde og en mor, som vi den dag i dag, kan takke for. Og vi kan la henne, som oppdro Guds Sønn, oppdra oss i samme mønster.

Rory Mulligan, sm

 

«La oss bestrebe oss på å gjøre vår egen en beskjeden stil, som vekker minst mulig anstøt blant dem som vi bor blant, og som passer til vårt kall, og ånden til den hellige Jomfru, hvis navn vi bærer»

Jean-Claude Colin, desember 1847

 

Fester og søndager

02   5.søn i fasten, Ev.Jo.11,1-45     

09   Palmesøndag, Ev.Mt.26,14 – 27,66 (el.27,11-54)     

11   Oljevigselsmesse i St Olav, Ev.Lk.4,16-21     

13   Skjærtorsdag, Ev.Jo.13,1-15     

14   Langfredag, Ev.Jo.18,1–19,42    

15    Påskevigilien, Ev.Mt.28,1-10     

16   Påskedag, Ev.Jo.20,1-9     

23   Barmhjertighetens søndag, Ev.Jo.20,19-31     

25   Markus, evangelist      

28   Peter Chanel, sm      

29   Katarina av Siena, op     

30   3.søn i påsken, Ev.Lk.24,13-35

 

Forslag til forbønn

  • At Gud må ta vare på alle barn som ventes å fødes de nærmeste månedene; må han stryke og være nær de foreldre som venter på å ta dem imot.

  • At Gud må trøste alle som er på flukt og styrke alle som prøver å komme dem til unnsetning.

 

Pavens intensjon

  • At unge mennesker sjenerøst må svare på sine kall og på alvor vurdere å hengi seg til Gud gjennom preste- eller ordenslivet.

Mars 2017

lagt inn 28. feb. 2017, 15:39 av Andreas Rupprecht

«Marias ånd er egentlig en forlengelse, en videreføring av inkarnasjonen. Blant alle mennesker på jorden var det hun alene som ga Kristus til verden. Den marist som forsøker å leve etter hennes ånd må først og fremst være opptatt av å holde dette arbeidet ved like, det vil si: å gi Kristus til verden. Hans rolle er å gi ordet kjød.»  

Kevin Maher, sm, Ny-Zealand

 

Mars i år er fastetid; tid for anger og bot, tid for endring. Lengre dager, jevndøgnet og overgangen til sommertid varsler endringer i vår opplevelse av naturen. Tiltagende politiske markeringer varsler endringer i landets og verdens selvforståelse. Hjemme nærmer vi oss et Stortingsvalg, mens utenlands er det nylig blitt store endringer og flere skal være underveis. Hva så med kirkens anger og bot og endring, i mars, i fasten? Hva med vår?

Vi forbereder oss til Palmesøndag, Skjærtorsdag, Langfredag og selve Påsken. Jesus ga avkall på alt han ‘eide’, for å uttrykke og gjøre gjeldende Faderens kjærlighet for oss mennesker, - slik det beskrives i den liturgiske sangen som Paulus fletter inn i brevet til Filipperne (2, 6-11). Han ‘tømte’ seg for all rikdom og privilegier, til tross for at han var Gud lik. Han kalte alle som ville følge ham til å gjøre likedan. Hva så med Maria? Hva så med oss?

Selv om han var Gud lik, var det Ord og Visdom ved hvem Gud skapte alt (første vers) klamret Jesus seg ikke til denne verdighet. Men Maria og vi ble skapt i Guds bilde som kronen på skaperverket. Det er ikke ‘røvet gods’ å anerkjenne at vi er ekte dog bleke bilder av Gud selv og derved ukrenkelige. Et positivt selvbilde og en sunn selvtillit hører med til sannheten om Maria, - og oss.

Sangens andre vers skildrer Guds Sønn som ble født som menneske og ‘tjener’. Men det er som tjener at Maria presenterer seg og derved identifiserer seg selv med hele Guds folk, Guds tjener Israel. Tredje vers forteller om hans fornedrelse og lydighet som tjener, - inntil døden.

Er ikke alle troende kalt til denne holdningsendring og vaske andres føtter etter Jesu eksempel? Vi kan bare ane hva dette førte til for Maria. Hun måtte gi avkall på alle de naturlige ungpikedrømmer, etter hvert også på de naturlige mors stolthet og forventninger om sønnens fremgang, folkets takknemlighet og anerkjennelse. Isteden fulgte hun ham til Golgata og sto under korset mens han døde som en utstøtt kriminell.

Også vi er kalt til å gi avkall på vår ‘comfort zone’ for å tjene andre, prioritere andre og tåle vår samtids forakt. Men vi skal gjøre det i frihet og med rak rygg. Vi får velge i frihet hvordan vi vil tone flagg for Jesu sak. Vi får velge fritt hvordan vi vil faste, utover fra mat på Askeonsdag og Langfredag. Fasten kan være både bot og bønn, - et uttrykk for vårt ønske å være med Maria i å følge  vår Frelser så godt vi kan.

Rory Mulligan, sm

 

«Selv om Maria var Guds mor og det fullkomne bilde på Kirken, holdt hun seg blant apostlene i den nyfødte kirken som en vanlig troende. For pater Colin … et forbilde på hva maristenes liv skulle være i enhver tidsalder.»

Søstrenes regel

 

Fester og  søndager:

01  Askeonsdag    

03  Kvinnenes Verdens Bønnedag   

05  1.søn.fasten A, Ev.Mt.4,1-11 (Jesu fristelser)    

12  2.søn.fasten A, Ev.Mt.17,1-9 (Jesu forklarelse)    

17  Sankt Patrik   

19  3.søn.fasten A, Ev.Joh.4,5-42 (kvinnen ved brønnen)     

20  Hl. Josef    

25  Herrens bebudelse, Ev.Lk.1, 26-38    

26  4.søn.fasten A, Ev.Joh.9,1-41 (den blindfødte)

 

Pavens intensjon:

- At unge mennesker sjenerøst må svare på sine kall og på alvor vurdere å hengi seg til Gud i preste- eller ordenslivet.

Forslag til forbønn:

- At Gud må styrke vår biskop og alle som deler ansvaret for OKB med mot og visdom under de rettslige prosesser, som pågår for tiden.
- At Gud må gi ungdomsledere som forbereder de 3 påskeleire energi, nestekjærlighet og oppfinnsomhet, slik at de unge får finne sin plass i det kirkelige fellesskap.

Februar 2017

lagt inn 31. jan. 2017, 13:06 av Andreas Rupprecht

Denne måneden begynner med festen for Herrens Fremstilling i templet, 2.feb. Vi reflekterer over Simeons begeistring over å få se Messias som profetene hadde fortalt skulle komme. Men som marister tenker vi også over hans forutsigelse om Barnets skjebne og morens smerte: «Men også gjennom din sjel skal det gå et sverd.»

Noen dager senere skal vi minnes Lourdes og gjeterjenta Bernadettes møte med Maria, 11.feb. Den gang ga Maria seg til kjenne som ‘Den uplettede unnfangelse’ et teologisk uttrykk for at hun var blitt skånet for arvesyndens skader, men et uttrykk som lille Bernadette umulig kunne forstått. Dette ble faktisk et tegn på at hun snakket sant og soknepresten måte rapportere hendelsen til biskopen.

Når vi innser at en av følgene av Marias ‘uplettede unnfangelse’ ville vært at hun må ha vært usedvanlig sårbar og følsom, får Simeons ord enda sterkere betydning. Vi kan tenke på hennes reaksjon på hvert ledd i hennes kall, Bebudelsen, Josefs fortvilelse, Elisabets hilsen, avvisning i Betlehem, flukten til Egypt, leting etter Jesus i templet og senere hvordan folk i Nasaret avviste ham og truet ham på livet. Deretter kom styggere og farligere rykter inntil døden på Golgota.

Når vi tar i betraktning at Maria ville passet som hånd i hanske i alle åtte saligprisninger i Jesu Bergpreken, skjønner vi hvordan hennes lidelser var så nær et menneske kan komme Jesu egne lidelser og at tankene i ‘Stabat Mater’, som vi snart skal synge igjen i fastetiden, er fullt ut berettiget.

For å ta ett eksempel: ‘Salige er de rene av hjertet’: Marias hjerte må ha vært helt ubesudlet av maktbegjær, havesyke og andre onde dragninger. Da ville hun ha opplevd motstand mot det gode på full styrke. Sladder, krangel, oppfordring til synd i alle former ville gått dypt inn på henne på toppen av hennes bekymringer for Jesus.

Vi kan bare fantasere over hennes liv etter pinse. Hvordan opplevde hun den forfølgelsen som disiplene ble utsatt for? Og stridighetene dem imellom? Var livet hos Johannes en fredelig form for klosterliv, eller var hun midt i kirkelivet med alle de spenninger som også vi opplever i vår tid?

Rory Mulligan, sm

 

Forslag til forbønner:

  • For de fire kandidater til det permanente diakonatet, som skal ordineres i løpet av sommeren, at Gud må gi dem mot og visdom til tjeneste i blant oss.

  • For alle par som forbereder seg til ekteskap i år, at Gud må gi dem en dyp forståelse for hvordan de utgjør et ekte bilde på Gud i deres kjærlighet og ønske om å stifte familie.

Pavens intensjon:

  • For alle som lider nød, særlig fattige, flyktninger og marginaliserte, - at de må bli tatt vel imot og finne trøst i vårt fellesskap.

 

Fester og søndager:   

02    Herrens Fremstilling i templet    

05    5.søn A  Ev.Mt.5,13-16    

11    Vår Frue av Lourdes               

12    6.søn A Ev.Mt.5,17-37    

14    Kyrillos og Metodius (to av Europas vernehelgener)                         

19    7.søn A Ev.Mt.5,38-48     

22   Apostelen Peters stol     

26   8.søn A Ev.Mt.6,24-34

Januar 2017

lagt inn 31. des. 2016, 14:25 av Andreas Rupprecht   [ oppdatert 4. sep. 2017, 04:19 ]

 «… la dem tenke, vurdere, føle og handle slik som Maria.»

Jean-Claude Colin

 

På oktavdagen for Herrens fødsel, den 1. januar, feirer Kirken høytiden for Guds hellige mor Maria. I år er det spesielt gledelig for marister å feire denne fest, siden Pave Frans har kunngjort «Maria som forbilde» som tema for de kommende 3 år for alle katolske ungdommer i verden, - som forberedelse for Verdensungdomsdagen i Panama i året 2019.

 

Altså er vi ikke lengere litt perifer til hovedstrømningen i Kirken, men midtstrøms og får bidra etter beste evne til den refleksjon som ungdom kommer til å gå i bresjen for de nærmeste årene. Maria som forbilde for alle.  Maria som en Guds tjener. Maria i bønn, som lytter. Maria som avviser ikke det hun ikke forstår, men gjemmer det i sitt hjerte og grunner på det. Maria som tar imot Guds ord og Ordet som ble menneske i hennes livmor. Maria som synger av glede over Guds kall. Maria som led da Jesus ble avvist i hjembyen, men som må ha vært lykkelig over alle de lidende, hennes sønn helbredet. Maria som ante intuitivt den tiltagende motsetning mellom Jesus og de religiøse ledere. Maria som fulgte ham trofast helt til slutten på Golgata, der hun sto under korset.

 

Alt dette skal være et forbilde for oss og for våre menigheter, bispedømme og hele kirken som fellesskap. Og vi får dele hennes glede over Jesu oppstandelse og hennes vemodige samtykke i hans himmelfart. Og hele tiden spille et ansvarsbevisst rolle i kirken på hennes vis. Maria, Frelserens mor, den Oppstandnes mor gled inn i disiplenes fellesskap, nærmest ubemerket, - hele tiden i bønn og i takt med Sønnens Legeme, Kirken.

 

Pave Frans har foreslått for de unge å reflektere over Maria
som forbilde for TROEN i 2017,
    ut fra Luk 1,49 «Den mektige har gjort store ting mot meg, hellig er hans navn»,
som forbilde for KJÆRLIGHETEN i 2018,
    ut fra Luk 1,30 «Frykt ikke, Maria, for du har funnet nåde hos Gud»
og for HÅPET i 2019
    ut fra Luk 1,38 «Jeg er Herrens tjenerinne. La det skje som du har sagt».
Alt med et blikk på bibelens og kirkens historie (2017),
                        på vår samtid (2018)
                        og på fremtiden (2019).
Pave er derved i ferd med å orkestrere en grundig katekese på verdensplan som kan ha stor betydning for kirkens liv og evne til å være et lys for resten av verden. Vi kan tro at Jean-Claude Colin er overlykkelig. Saligkåringsprosessen for Colin går stadig fremover, ledet av erkebiskopen i Lyon.

Rory Mulligan, sm

 

«MARIAS KIRKE står ved foten av korset. Den søker ikke tilflukt i en festning eller et kapell eller i en forsiktig taushet, når mennesker blir knust. Den er sårbar både i ord og gjerning. Med ydmykhet står den ved siden av den mest ubetydelige.

  Francois Marc, sm

Desember 2016

lagt inn 30. nov. 2016, 15:03 av Andreas Rupprecht

«Kjære medbrødre, hold fast på ånden som hersket ved vårt Selskaps fødsel. … Beskjedenhetens, ydmykhetens, varsomhetens, enkelhetens, tilbakeholdenhetens ånd. La oss se Maria i alt, la oss etterligne hennes liv i Nasaret»

Jean-Claude Colin, september 1854

 

Advent og desember i år begynner i skyggeland for oss katolikker i Norge. Statsadvokaten har bøtelagt OKB for medlemsjuks, og tar ut tiltale mot en av biskopens viktigste medarbeidere. I tillegg har OKB sett seg nødt til å gå til søksmål mot staten for å få en mer rettferdig måte å beregne medlemskap på. Vi vet at vi aldri har søkt om støtte for så mange katolikker som faktisk er i landet, - de fleste er arbeidende skattebetalere! Selvfølgelig går vi alle i forbønn for biskop Bernt og hans medarbeidere mens disse tvistene verserer i rettsvesenet. Vi håper på en minnelig avslutning av kirkens snart 2 år i medienes gapestokk, og et best mulig grunnlag for kirkens arbeid i månedene fremover.

Tidlig i desember feirer vi festen for Marias uplettede unnfangelse. Helt fra unnfangelsen av ble hun skånet for skadene av arvesynden, som rammer oss alle. Likevel er det en gledens og håpets tanke at alle ble vi ‘unnfanget’ i Guds skapertanke som ‘uplettede’, helt uten synd. Ja, at det onde er noe fremmed for oss, og løgnaktig som ikke hører hjemme hos oss.

Det er også oppmuntrende å tenke hvordan landsbykvinnene som må ha hjulpet Maria i barselstimen, hyrdene som hørte englene og kom inn fra markene, og vismennene som fulgte stjernen fra Østen var til de grader ‘utenfra’, - alminnelige, fattige og fremmede. Alt de hadde å stille opp med var kanskje varmt vann og håndklær, et refreng fra englenes sang, og gull, røkelse og myrra. La oss leve oss inn i stallen i fantasi, kjenne på lukten, legg merke til dyrene og andre detaljer for så å tilby praktiske tjenester fra våre liv, som indirekte bereder veien for Jesu komme i verden av i dag. Vi kan synge ut vår glede og vi kan tilbe det sprudlende lille spebarn. Vi kan be i stillhet mens både Barnet og moren får sove litt. Vi kan glede oss over vår guddommelige Bror som kom for å gi oss vår verdighet tilbake og lede oss til Faderen. God JUL!

For oss marister er det en oppmuntrende nyhet at Pave Frans har bedt verdens unge katolikker om å forberede seg til Verdens Ungdomsdag i Panama 2019, med tema: Maria som forbilde, ved å reflektere over hennes Magnificat, Lk.1,49; engelens befaling: Frykt ikke, Lk.1,30 og hennes svar som Herrens tjenerinne, Lk.1,38 de kommende tre år.  Endelig kommer evangelienes Maria frem fra skyggene bak alle ulike folkslige fromhets tradisjoner og Colins anbefaling om «å tenke, handle og føle som Maria» kommer i fokus i Kirkens forkynnelse.

Til slutt kan vi humre litt, til tross for alt ubehag som vi kjenne til ved rettsakene, over det faktum at ‘Guds Salvede’ (Kristus) ble født i ‘Brødets Hus’ (Betlehem) og tilbedt bare av utlendinger (fra Østen) på grunn av myndighetenes krav om registrering!

Rory Mulligan,sm

 

«Jeg gjentar gjerne disse ord: ‘Jeg var Kirkens støtte ved dens fødsel, og det skal jeg være igjen ved tidenes ende’. Helt i begynnelsen av vårt Selskap var disse ordene vårt grunnlag og vår oppmuntring.»      

Jean-Claude Colin, januar 1848

 

Fester og søndager:

03  Frans Xaver    

06  Nikolas av Myra    

08  Maris uplettede unnfangelse    

13  Lucia    

14  Johannes av Korset            

24 julaften    

25 Herrens fødsel   

26  Stefan    

27  Johannes Evang.    

28  De uskyldige barn    

30  Den hl. Familie

 

Forslag til forbønner:

  • At Den hl. Ånd må veilede Biskop Bernt og hans medarbeidere i oppgjøret med myndighetene.

  • At alle krigs- og voldsofre, og alle som hjelper dem, får kjenne Guds nærvær og støtte.

Pavens intensjoner:

  • at den skandaløse verving av barnesoldater må avskaffes verden over.

  • At europeere må gjenoppdage evangeliets skjønnhet, godhet og sannhet, noe som gir livet glede og håp.

1-10 of 79