Mariatanker          
som kan tas med i den daglige bønnestund



Juni 2017

lagt inn 30. mai 2017, 07:02 av Andreas Rupprecht

«På en av de reisene jeg måtte ta for Selskapets skyld … kjente jeg en uovervinnelig motstand. Etter å ha gått i 20 minutter falt jeg på kne, midt på veien, i måneskinn og sa; Min Gud hvis dette ikke er din vilje, vil jeg la være å gjøre det. Men hvis du ønsker det, gi meg kraft igjen og på den måte vis meg om det er din vilje. Plutselig kjente jeg meg fri, glad og lettet; jeg gikk videre som en hare.»     

Jean-Claude Colin, på vei til et møte med biskopen, august 1842

 

En uke etter pinse feirer kirken Treenighetssøndag. Takket være vår feiring av pinse og apostlenes forkynnelse er vi meget vár Treenighetens plass i vårt Gudsforhold. Johannes’ evangelium gir oss så mange innblikk i Jesu forhold til Faderen og deres forhold til Ånden at en egen fest for Treenigheten må være en naturlig oppfølging av påske og pinse.

Mange av ikonene som viser Maria med Jesusbarnet, innebærer en symbolsk henvisning til hennes forhold også til Faderen og Ånden, ved to stjerner, den ene på sløret over hennes panne og den andre på den ledige skulder, på motsatt side til Barnet.

Vi marister er kalt til å gå inn i Marias rolle og dette innebærer en invitasjon til et liknende forhold til Faderen og Ånden. Ja, det er Kristus vi skal bære frem for vår samtid, men lydig mot Faderens vilje og mottakelig for Åndens veiledning. Er dette en inspirerende tanke å ta med når vi ber for maten, går inn i en kirke, innleder en bønnestund og ellers når vi gjør korstegnet?

Når vi legger mest vekt på Marias kall som Frelserens mor, blir vi opptatt av hennes sorg på langfredag og hennes glede påskemorgen. Likevel er vi på fastere grunn hvis vi tenker mest på hennes kall som disippel slik Jesus anbefaler (Lk 11,27), for da vil vi dele hennes frustrasjon over alle avvisninger av hennes Sønns budskap, men også hennes fryd over virkningen av apostlenes forkynnelse pinsedag. Dette er et av de skjulte meditasjonsemner som sjeldent nevnes i prekener.

I Apg 1,14 forteller Lukas at Maria var sammen i bønn med disiplene og de andre kvinnene i dagene etter Kristi himmelfart. Vi kan gjette om forholdet mellom henne og dem alle. Kanskje kan vi tillate oss å tenke over hvordan det kan ha vært for Peter og de andre å snakke med moren til den de hadde sviktet. I tomheten etter at Jesus har tatt farvel, kan det tenkes at hun som hadde holdt ut under korset nå kunne være et håpets holdepunkt?

Hva da med glede over det nye Israel, Guds Tjener, Kirken som kommer til syne i pinsetiden? Her vil Maria ha fått oppleve frukten av sitt kall og Sønnens offer, og kunne ane dens helbredende virkning for hele menneskeheten. Refleksjon over Marias stillferdige og beskjedne plass i beretningen om pinse, kan lede oss til et dypere og mer empatiske forhold til Kirken slik Gud har tenkt den og som vi er kalt til å virkeliggjøre, ved Åndens hjelp.

Rory Mulligan, sm

 

«Gud vår Far, vi takker deg for vårt kall til å følge din Sønn Jesus Kristus og tjene ditt folk på Marias måte. Mens vi forbereder kapitlet og tar en ny vending på vår pilgrimsvandring, skjenk oss din Ånds lys. Måtte Han lære oss dine veier og vise oss dine stier så vi kan vandre i din sannhet og vitne om din barmhjertige kjærlighet. Dette ber vi om ved Kristus vår Herre, trygge på Marias støtte, vår første og evige superior. Amen»

Bønn for maristpatrenes generalkapittel, sept.–okt. 2017

 

Fester og søndager:

03   Ugandas martyrer    

04   Pinsedag, Ev: Joh.20,19-23    

11   Treenighetsfest  Ev: Joh.3,16-18    

13   Antonius av Padua    

18   Kristi Legeme- og Blodsfest  Ev: Joh.6,51-58    

23   Jesu Hjertefest    

24   Johannes Døperens fødsel    

25   12.søn.år A  Ev.Mt.10,26-33    

29   Peter og Paulus

 

Pavens intensjon:

At nasjonale ledere må forplikte seg til å gjøre slutt på våpenhandelen, som går ut over så mange uskyldige mennesker.

Forslag til forbønn:

For alle tidligere troende som nå vegrer seg mot å ta kontakt på ny med kirken,
    - at Gud må gi dem mot til å gjøre det og la dem møtes med vennlig åpenhet.
For alle som prøver å hjelpe flyktninger og nødlidende,
    - at Gud må la dem få kjenne hvordan han støtter dem og setter pris på deres innsats.

Mai 2017

lagt inn 1. mai 2017, 02:40 av Andreas Rupprecht

«La oss se Maria i alt; la oss etterligne hennes liv i Nasaret»

 Jean-Claude Colin, sept 1854

 

Får vi lov til å ‘lese mellom linjene’ i den hellige Skriften? I grunnen er det nettopp det som den hellige Ignatius av Loyola anbefaler når han råder den bedende til å leve seg inn i de hendelsene som evangelistene beretter om. Han vil at vi skal forestille oss de personer og omgivelsene i teksten for så å være til stede liksom. Derved vil vi lettere kunne ta imot evangeliets budskap.

Som marister leser vi ofte mellom linjene i de tekstene som dreier seg om Marias rolle i Frelsesverket. Lukas forteller oss ikke noen gang om Maria og Josefs samtaler. De var neppe tause begge to, hele tiden! Ikke da de prøvd å finne ut av den uforklarlige situasjon Guds kall hadde ført dem inn i, heller ikke mens de let etter den nykonfirmerte Jesus i Jerusalem.

Selvfølgelig må vi ta hele NTs beretning med i våre refleksjoner og spesielt hele den bok hvor vi drister oss til å lese mellom linjene. Likevel er det klart at det skjedde langt mer og det ble sagt langt mer enn de fire evangelistene skrev ned. Mot slutten av Johannes leser vi at hvis alt som Jesus sa og gjorde var blitt skrevet ned ville ikke verden ha plass til alle bøkene.

Jean-Claude Colin tillater seg temmelig mye frihet i sin tolkning av Marias liv med Jesus og Josef i Nasaret. I fantasien plasserer han seg der, hjemme hos den hellige familien, og der, sier han, finner han det riktige ståsted, den riktige balanse for å vurdere de ulike utfordringer han står overfor. Dette sa han som råd til alle marister. Hvordan vil vi ellers kunne føle og handle som Maria?

Vi må få lov til å tro at Maria ville vært imot abort og fosterreduksjon, i lys av hennes besøk hos Elisabet og vi aner hennes avsky for dødshjelp og ‘eldre-reduksjon’. Vi aner også en holdning hos henne som ville vært mottakelig for pave Frans’ brev om omsorg for naturen og verden som menneskets felles hjem, - og for hans brev om familien.

Men hvordan ville Maria reagert på vår holdning til alle flyktninger som strømmer inn i Europa i nyere tid? Og til vår prioritering av egen bekvemmelighet over tiltak til å ta vare på naturen, både naturen rundt oss og menneskenaturen (som de diskriminerte, ekskluderte, ofre for slavehandel, ofre for krig eller annen vold). Evangeliene gir oss ikke svar på dette.

Men Lukas gir oss et portrett av Maria der de andre gir oss bare en skisse, Likevel får vi nok til å kjenne henne og ved meditasjon over evangeliene blir en hel del verdier synlige for oss; vi kommer mellom linjene og bakom beretningene og får innsikt i følgene av Marias ‘ja’.  Da vil vårt kall og rikdommen i marist-spiritualitet bli meget tydelig for oss etter hvert.

Rory Mulligan, sm

 

«Vi har intet annet forbilde enn den nyfødte Kirken. Selskapet begynte som Kirken; vi må være som apostlene og de som sluttet seg til dem . . .  De elsket hverandre som brødre».

Jean-Claude Colin, våren 1841

 

Fester og søndager: 

01   Hl Josef, håndverkeren     

03   Apostlene Filip og Jakob     

07   4.søn.påsken Ev: Jo 10, 1-10     

14   5.søn.påsken Ev: Jo 14,1-12   

15   St Hallvard   

18   St Erik   

20   Legmaristers minivalfart fra Hof kirke     

21   6.søn.påsken  Ev: Jo 14,15-21       

25   Kristi himmelfart  Ev: Mt.28, 16-20     

28   7.søn.påsken  Ev: Jo 17,1-11a    

31   Maria hos Elisabet

 

Forslag til forbønn:

  • At Gud må velsigne alle ungdommer som er oppe til eksamen denne måneden og hjelpe dem til å yte sitt beste.

  • At Gud må velsigne alle som venter barn; at han må hjelpe dem til å skape et trygd hjem som gjenspeiler Guds egen kjærlighet.

Pavens intensjon:

  • at kristne i Afrika må bære profetisk vitnesbyrd om forsoning, rettferdighet og fred, og slik etterligne den barmhjertige Jesus.

April 2017

lagt inn 30. mar. 2017, 13:27 av Andreas Rupprecht

«La maristene … anstrenge seg på å bli gjennomtrengt og oppildnet av Marias ånd: ydmykhetens og selvfornektelsens ånd, intim forening med Gud, og glødende kjærlighet til nesten.»

Maristenes grunnregel nr. 228

 

April preges av Jesu lidelse, død og oppstandelse. Som marister har vi det lett for å leve oss inn i Hans mors sorg og glede. Kanskje var hun allerede i Jerusalem på Palmesøndag, kanskje var hun med da Jesus kom ridende inn i byen på et esel, - og ‘ridende’ på en bølge av begeistring hos byens befolkning som ville gjøre ham til konge.

Hva slags tvetydighet lå i luften under denne tilsynelatende gledelig begivenhet? Hva for bange anelser uroet henne? For lenge siden hadde hun hørt Simeon forutsi at et sverd skulle gjennombore hennes hjerte, og minnet om naboenes hatske avvisning i Nasaret ga henne en forsmak av noe verre. Hva kunne denne uventede popularitet bety?

Slike spørsmål som evangeliene ikke gir svar på, kan stimulere vår meditasjon og fremme vår innlevelse i det de beretter. Hva snakket Maria og de hellige kvinner om imens; den gruppe som ellers aldri kommer til orde, med unntagelse av Maria Magdalena på påskemorgen? Skjønte de hvor farlig situasjonen var blitt? Jesus hadde latt Peter, Jakob og Johannes få et glimt av sin guddommelighet, for å styrke dem i forveien. Viste han en tilsvarende omsorg for sin mor og disse lojale kvinner? Vi kan ikke vite, men vi vet at de sto trofast med Johannes under korset, - et trøstende menneskelig nærvær under torturdødens grusomme ensomhet.

Forresten, de fleste er klar over at Jesu ord på korset «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» er et sitat, første vers av salme 22, men har de lest resten av salmen? Antagelig ba Jesus hele salmen som munner ut i en tillitserklæring: «Jeg vil leve for Herren, min ætt skal tjene ham og vitne om ham for kommende slekter. Til nye ættledd skal de fortelle at Han grep inn til frelse.» (v 30b-32) Salmen egner seg ypperlig som meditasjonstekst i slutten av fastetiden.

Vi kan tro at de kvinnene som hørte disse ord fra den dødende Jesus, var selv med-lidende med hele seg. Hva snakket de og Johannes om da alt var over, hvis de da orket å si noe i det hele tatt. Vi kan regne med at de var med på å stelle med liket til Herren, i all hast i de få timene som var igjen før starten på sabbaten. De må ha snakket om lintøy og de urter og alt de skulle bruke etter at sabbaten var over.

 Men hvordan uttrykte de sin sorg og fortvilelse? Hvordan forsøkte de å trøste hverandre? Det ville være uansvarlig å dikte opp glansbilder av en rolig Maria som var i stand til å trøste alle andre. Nei, hennes og deres sorg og savn var reel, ekte, menneskelig og smertefull. De var knuste, men de fire evangelister forteller oss ingen ting om dette, eller om Maris rolle i gruppen.

Det viktigst for oss er at hun tok imot Guds Ord, fødte ham, oppdro ham, fulgte ham og, trofast til det siste, sto under korset for å ta imot hans livløse legeme, for derved å fullføre sitt ‘ja’ som Herrens tjener. Slik fikk den nye ‘kirke-i-ferd-med-å-bli-født’ et forbilde og en mor, som vi den dag i dag, kan takke for. Og vi kan la henne, som oppdro Guds Sønn, oppdra oss i samme mønster.

Rory Mulligan, sm

 

«La oss bestrebe oss på å gjøre vår egen en beskjeden stil, som vekker minst mulig anstøt blant dem som vi bor blant, og som passer til vårt kall, og ånden til den hellige Jomfru, hvis navn vi bærer»

Jean-Claude Colin, desember 1847

 

Fester og søndager

02   5.søn i fasten, Ev.Jo.11,1-45     

09   Palmesøndag, Ev.Mt.26,14 – 27,66 (el.27,11-54)     

11   Oljevigselsmesse i St Olav, Ev.Lk.4,16-21     

13   Skjærtorsdag, Ev.Jo.13,1-15     

14   Langfredag, Ev.Jo.18,1–19,42    

15    Påskevigilien, Ev.Mt.28,1-10     

16   Påskedag, Ev.Jo.20,1-9     

23   Barmhjertighetens søndag, Ev.Jo.20,19-31     

25   Markus, evangelist      

28   Peter Chanel, sm      

29   Katarina av Siena, op     

30   3.søn i påsken, Ev.Lk.24,13-35

 

Forslag til forbønn

  • At Gud må ta vare på alle barn som ventes å fødes de nærmeste månedene; må han stryke og være nær de foreldre som venter på å ta dem imot.

  • At Gud må trøste alle som er på flukt og styrke alle som prøver å komme dem til unnsetning.

 

Pavens intensjon

  • At unge mennesker sjenerøst må svare på sine kall og på alvor vurdere å hengi seg til Gud gjennom preste- eller ordenslivet.

Mars 2017

lagt inn 28. feb. 2017, 15:39 av Andreas Rupprecht

«Marias ånd er egentlig en forlengelse, en videreføring av inkarnasjonen. Blant alle mennesker på jorden var det hun alene som ga Kristus til verden. Den marist som forsøker å leve etter hennes ånd må først og fremst være opptatt av å holde dette arbeidet ved like, det vil si: å gi Kristus til verden. Hans rolle er å gi ordet kjød.»  

Kevin Maher, sm, Ny-Zealand

 

Mars i år er fastetid; tid for anger og bot, tid for endring. Lengre dager, jevndøgnet og overgangen til sommertid varsler endringer i vår opplevelse av naturen. Tiltagende politiske markeringer varsler endringer i landets og verdens selvforståelse. Hjemme nærmer vi oss et Stortingsvalg, mens utenlands er det nylig blitt store endringer og flere skal være underveis. Hva så med kirkens anger og bot og endring, i mars, i fasten? Hva med vår?

Vi forbereder oss til Palmesøndag, Skjærtorsdag, Langfredag og selve Påsken. Jesus ga avkall på alt han ‘eide’, for å uttrykke og gjøre gjeldende Faderens kjærlighet for oss mennesker, - slik det beskrives i den liturgiske sangen som Paulus fletter inn i brevet til Filipperne (2, 6-11). Han ‘tømte’ seg for all rikdom og privilegier, til tross for at han var Gud lik. Han kalte alle som ville følge ham til å gjøre likedan. Hva så med Maria? Hva så med oss?

Selv om han var Gud lik, var det Ord og Visdom ved hvem Gud skapte alt (første vers) klamret Jesus seg ikke til denne verdighet. Men Maria og vi ble skapt i Guds bilde som kronen på skaperverket. Det er ikke ‘røvet gods’ å anerkjenne at vi er ekte dog bleke bilder av Gud selv og derved ukrenkelige. Et positivt selvbilde og en sunn selvtillit hører med til sannheten om Maria, - og oss.

Sangens andre vers skildrer Guds Sønn som ble født som menneske og ‘tjener’. Men det er som tjener at Maria presenterer seg og derved identifiserer seg selv med hele Guds folk, Guds tjener Israel. Tredje vers forteller om hans fornedrelse og lydighet som tjener, - inntil døden.

Er ikke alle troende kalt til denne holdningsendring og vaske andres føtter etter Jesu eksempel? Vi kan bare ane hva dette førte til for Maria. Hun måtte gi avkall på alle de naturlige ungpikedrømmer, etter hvert også på de naturlige mors stolthet og forventninger om sønnens fremgang, folkets takknemlighet og anerkjennelse. Isteden fulgte hun ham til Golgata og sto under korset mens han døde som en utstøtt kriminell.

Også vi er kalt til å gi avkall på vår ‘comfort zone’ for å tjene andre, prioritere andre og tåle vår samtids forakt. Men vi skal gjøre det i frihet og med rak rygg. Vi får velge i frihet hvordan vi vil tone flagg for Jesu sak. Vi får velge fritt hvordan vi vil faste, utover fra mat på Askeonsdag og Langfredag. Fasten kan være både bot og bønn, - et uttrykk for vårt ønske å være med Maria i å følge  vår Frelser så godt vi kan.

Rory Mulligan, sm

 

«Selv om Maria var Guds mor og det fullkomne bilde på Kirken, holdt hun seg blant apostlene i den nyfødte kirken som en vanlig troende. For pater Colin … et forbilde på hva maristenes liv skulle være i enhver tidsalder.»

Søstrenes regel

 

Fester og  søndager:

01  Askeonsdag    

03  Kvinnenes Verdens Bønnedag   

05  1.søn.fasten A, Ev.Mt.4,1-11 (Jesu fristelser)    

12  2.søn.fasten A, Ev.Mt.17,1-9 (Jesu forklarelse)    

17  Sankt Patrik   

19  3.søn.fasten A, Ev.Joh.4,5-42 (kvinnen ved brønnen)     

20  Hl. Josef    

25  Herrens bebudelse, Ev.Lk.1, 26-38    

26  4.søn.fasten A, Ev.Joh.9,1-41 (den blindfødte)

 

Pavens intensjon:

- At unge mennesker sjenerøst må svare på sine kall og på alvor vurdere å hengi seg til Gud i preste- eller ordenslivet.

Forslag til forbønn:

- At Gud må styrke vår biskop og alle som deler ansvaret for OKB med mot og visdom under de rettslige prosesser, som pågår for tiden.
- At Gud må gi ungdomsledere som forbereder de 3 påskeleire energi, nestekjærlighet og oppfinnsomhet, slik at de unge får finne sin plass i det kirkelige fellesskap.

Februar 2017

lagt inn 31. jan. 2017, 13:06 av Andreas Rupprecht

Denne måneden begynner med festen for Herrens Fremstilling i templet, 2.feb. Vi reflekterer over Simeons begeistring over å få se Messias som profetene hadde fortalt skulle komme. Men som marister tenker vi også over hans forutsigelse om Barnets skjebne og morens smerte: «Men også gjennom din sjel skal det gå et sverd.»

Noen dager senere skal vi minnes Lourdes og gjeterjenta Bernadettes møte med Maria, 11.feb. Den gang ga Maria seg til kjenne som ‘Den uplettede unnfangelse’ et teologisk uttrykk for at hun var blitt skånet for arvesyndens skader, men et uttrykk som lille Bernadette umulig kunne forstått. Dette ble faktisk et tegn på at hun snakket sant og soknepresten måte rapportere hendelsen til biskopen.

Når vi innser at en av følgene av Marias ‘uplettede unnfangelse’ ville vært at hun må ha vært usedvanlig sårbar og følsom, får Simeons ord enda sterkere betydning. Vi kan tenke på hennes reaksjon på hvert ledd i hennes kall, Bebudelsen, Josefs fortvilelse, Elisabets hilsen, avvisning i Betlehem, flukten til Egypt, leting etter Jesus i templet og senere hvordan folk i Nasaret avviste ham og truet ham på livet. Deretter kom styggere og farligere rykter inntil døden på Golgota.

Når vi tar i betraktning at Maria ville passet som hånd i hanske i alle åtte saligprisninger i Jesu Bergpreken, skjønner vi hvordan hennes lidelser var så nær et menneske kan komme Jesu egne lidelser og at tankene i ‘Stabat Mater’, som vi snart skal synge igjen i fastetiden, er fullt ut berettiget.

For å ta ett eksempel: ‘Salige er de rene av hjertet’: Marias hjerte må ha vært helt ubesudlet av maktbegjær, havesyke og andre onde dragninger. Da ville hun ha opplevd motstand mot det gode på full styrke. Sladder, krangel, oppfordring til synd i alle former ville gått dypt inn på henne på toppen av hennes bekymringer for Jesus.

Vi kan bare fantasere over hennes liv etter pinse. Hvordan opplevde hun den forfølgelsen som disiplene ble utsatt for? Og stridighetene dem imellom? Var livet hos Johannes en fredelig form for klosterliv, eller var hun midt i kirkelivet med alle de spenninger som også vi opplever i vår tid?

Rory Mulligan, sm

 

Forslag til forbønner:

  • For de fire kandidater til det permanente diakonatet, som skal ordineres i løpet av sommeren, at Gud må gi dem mot og visdom til tjeneste i blant oss.

  • For alle par som forbereder seg til ekteskap i år, at Gud må gi dem en dyp forståelse for hvordan de utgjør et ekte bilde på Gud i deres kjærlighet og ønske om å stifte familie.

Pavens intensjon:

  • For alle som lider nød, særlig fattige, flyktninger og marginaliserte, - at de må bli tatt vel imot og finne trøst i vårt fellesskap.

 

Fester og søndager:   

02    Herrens Fremstilling i templet    

05    5.søn A  Ev.Mt.5,13-16    

11    Vår Frue av Lourdes               

12    6.søn A Ev.Mt.5,17-37    

14    Kyrillos og Metodius (to av Europas vernehelgener)                         

19    7.søn A Ev.Mt.5,38-48     

22   Apostelen Peters stol     

26   8.søn A Ev.Mt.6,24-34

Januar 2017

lagt inn 31. des. 2016, 14:25 av Andreas Rupprecht

 «… la dem tenke, vurdere, føle og handle slik som Maria.»

Jean-Claude Colin

 

På oktavdagen for Herrens fødsel, de 1.januar feirer Kirken høytiden for Guds hellige mor Maria. I år er det spesielt gledelig for marister å feire denne fest, siden Pave Frans har kunngjort «Maria som forbilde» som tema for de kommende 3 år for alle katolske ungdommer i verden, - som forberedelse for Verdensungdomsdagen i Panama i året 2019.

 

Altså er vi ikke lengere litt perifer til hovedstrømningen i Kirken, men midtstrøms og får bidra etter beste evne til den refleksjon som ungdom kommer til å gå i bresjen for de nærmeste årene. Maria som forbilde for alle.  Maria som en Guds tjener. Maria i bønn, som lytter. Maria som avviser ikke det hun ikke forstår, men gjemmer det i sitt hjerte og grunner på det. Maria som tar imot Guds ord og Ordet som ble menneske i hennes livmor. Maria som synger av glede over Guds kall. Maria som led da Jesus ble avvist i hjembyen, men som må ha vært lykkelig over alle de lidende, hennes sønn helbredet. Maria som ante intuitivt den tiltagende motsetning mellom Jesus og de religiøse ledere. Maria som fulgte ham trofast helt til slutten på Golgata, der hun sto under korset.

 

Alt dette skal være et forbilde for oss og for våre menigheter, bispedømme og hele kirken som fellesskap. Og vi får dele hennes glede over Jesu oppstandelse og hennes vemodige samtykke i hans himmelfart. Og hele tiden spille et ansvarsbevisst rolle i kirken på hennes vis. Maria, Frelserens mor, den Oppstandnes mor gled inn i disiplenes fellesskap, nærmest ubemerket, - hele tiden i bønn og i takt med Sønnens Legeme, Kirken.

 

Pave Frans har foreslått for de unge å reflektere over Maria som forbilde for TROEN i 2017, ut fra Luk 1,49 «Den mektige har gjort store ting mot meg, hellig er hans navn», som forbilde for KJÆRLIGHETEN i 2018, ut fra Luk 1,30 «Frykt ikke, Maria, for du har funnet nåde hos Gud» og for HÅPET i 2019 ut fra Luk 1,38 «Jeg er Herrens tjenerinne. La det skje som du har sagt». Alt med et blikk på bibelens og kirkens historie (2017), på vår samtid (2018) og på fremtiden (2019). Pave er derved i ferd med å orkestrere en grundig katekese på verdensplan som kan ha stor betydning for kirkens liv og evne til å være et lys for resten av verden. Vi kan tro at Jean-Claude Colin er overlykkelig. Saligkåringsprosessen for Colin går stadig fremover, ledet av erkebiskopen i Lyon.

Rory Mulligan, sm

 

«MARIAS KIRKE står ved foten av korset. Den søker ikke tilflukt i en festning eller et kapell eller i en forsiktig taushet, når mennesker blir knust. Den er sårbar både i ord og gjerning. Med ydmykhet står den ved siden av den mest ubetydelige.

  Francois Marc, sm

Desember 2016

lagt inn 30. nov. 2016, 15:03 av Andreas Rupprecht

«Kjære medbrødre, hold fast på ånden som hersket ved vårt Selskaps fødsel. … Beskjedenhetens, ydmykhetens, varsomhetens, enkelhetens, tilbakeholdenhetens ånd. La oss se Maria i alt, la oss etterligne hennes liv i Nasaret»

Jean-Claude Colin, september 1854

 

Advent og desember i år begynner i skyggeland for oss katolikker i Norge. Statsadvokaten har bøtelagt OKB for medlemsjuks, og tar ut tiltale mot en av biskopens viktigste medarbeidere. I tillegg har OKB sett seg nødt til å gå til søksmål mot staten for å få en mer rettferdig måte å beregne medlemskap på. Vi vet at vi aldri har søkt om støtte for så mange katolikker som faktisk er i landet, - de fleste er arbeidende skattebetalere! Selvfølgelig går vi alle i forbønn for biskop Bernt og hans medarbeidere mens disse tvistene verserer i rettsvesenet. Vi håper på en minnelig avslutning av kirkens snart 2 år i medienes gapestokk, og et best mulig grunnlag for kirkens arbeid i månedene fremover.

Tidlig i desember feirer vi festen for Marias uplettede unnfangelse. Helt fra unnfangelsen av ble hun skånet for skadene av arvesynden, som rammer oss alle. Likevel er det en gledens og håpets tanke at alle ble vi ‘unnfanget’ i Guds skapertanke som ‘uplettede’, helt uten synd. Ja, at det onde er noe fremmed for oss, og løgnaktig som ikke hører hjemme hos oss.

Det er også oppmuntrende å tenke hvordan landsbykvinnene som må ha hjulpet Maria i barselstimen, hyrdene som hørte englene og kom inn fra markene, og vismennene som fulgte stjernen fra Østen var til de grader ‘utenfra’, - alminnelige, fattige og fremmede. Alt de hadde å stille opp med var kanskje varmt vann og håndklær, et refreng fra englenes sang, og gull, røkelse og myrra. La oss leve oss inn i stallen i fantasi, kjenne på lukten, legg merke til dyrene og andre detaljer for så å tilby praktiske tjenester fra våre liv, som indirekte bereder veien for Jesu komme i verden av i dag. Vi kan synge ut vår glede og vi kan tilbe det sprudlende lille spebarn. Vi kan be i stillhet mens både Barnet og moren får sove litt. Vi kan glede oss over vår guddommelige Bror som kom for å gi oss vår verdighet tilbake og lede oss til Faderen. God JUL!

For oss marister er det en oppmuntrende nyhet at Pave Frans har bedt verdens unge katolikker om å forberede seg til Verdens Ungdomsdag i Panama 2019, med tema: Maria som forbilde, ved å reflektere over hennes Magnificat, Lk.1,49; engelens befaling: Frykt ikke, Lk.1,30 og hennes svar som Herrens tjenerinne, Lk.1,38 de kommende tre år.  Endelig kommer evangelienes Maria frem fra skyggene bak alle ulike folkslige fromhets tradisjoner og Colins anbefaling om «å tenke, handle og føle som Maria» kommer i fokus i Kirkens forkynnelse.

Til slutt kan vi humre litt, til tross for alt ubehag som vi kjenne til ved rettsakene, over det faktum at ‘Guds Salvede’ (Kristus) ble født i ‘Brødets Hus’ (Betlehem) og tilbedt bare av utlendinger (fra Østen) på grunn av myndighetenes krav om registrering!

Rory Mulligan,sm

 

«Jeg gjentar gjerne disse ord: ‘Jeg var Kirkens støtte ved dens fødsel, og det skal jeg være igjen ved tidenes ende’. Helt i begynnelsen av vårt Selskap var disse ordene vårt grunnlag og vår oppmuntring.»      

Jean-Claude Colin, januar 1848

 

Fester og søndager:

03  Frans Xaver    

06  Nikolas av Myra    

08  Maris uplettede unnfangelse    

13  Lucia    

14  Johannes av Korset            

24 julaften    

25 Herrens fødsel   

26  Stefan    

27  Johannes Evang.    

28  De uskyldige barn    

30  Den hl. Familie

 

Forslag til forbønner:

  • At Den hl. Ånd må veilede Biskop Bernt og hans medarbeidere i oppgjøret med myndighetene.

  • At alle krigs- og voldsofre, og alle som hjelper dem, får kjenne Guds nærvær og støtte.

Pavens intensjoner:

  • at den skandaløse verving av barnesoldater må avskaffes verden over.

  • At europeere må gjenoppdage evangeliets skjønnhet, godhet og sannhet, noe som gir livet glede og håp.

November 2016

lagt inn 31. okt. 2016, 15:12 av Andreas Rupprecht

 «Vi har intet annet forbilde enn den nyfødte Kirken. Selskapet begynte som Kirken; vi må være som apostlene og de som sluttet seg til dem … De elsket hverandre som brødre.»

    Jean-Claude Colin

 

Denne måneden minnes vi våre avdøde slektninger og venner. Vi skylder dem takk for så meget! Ordene strekker ikke til, men ved å delta i messen for de avdøde lar vi Guds eget Ord ta opp alt vi har på hjertet, for å la det komme videre i Guds grenseløse barmhjertighet.

Måneden begynner med feiring av Allehelgensfest i alle Kirkens menigheter, ledet av Pave Frans i Malmø. Dagen etter, med Allesjelersmesse minnes vi alle som i årenes løp ble forfulgt til og med gikk i døden for sin oppriktige kristne tro, - i ulike tradisjoner. Vi ber om Guds tilgivelse for all urett som ble begått på begge sider i rettroenhetens navn de siste 500 år.

Deretter gjør våre personlige minner oss oppmerksomme på fortidens vennskap og innbyr oss til takknemlighet. Samtidig husker vi konfliktene og kjenner behov for å tilgi og kanskje be om tilgivelse. Alt omsvøpt av Guds grenseløse barmhjertighet.

Vår ‘Hill deg, Maria’ og ordene ‘nå og i vår dødstime’ får en ny dimensjon når vi speider ut over dødens avgrunn, og vi ber henne gå i forbønn for oss og for våre slektninger.

Den 19.november minnes vi pater Jean-Claude Colin, vår stifter. Han har formidlet en levedyktig og slitesterk spiritualitet til både samtiden og ettertiden. Den dag i dag kan vi anvende hans innsikter i f.eks. Maria som forbilde for disipler, Hennes enkle liv i Nasaret, hennes nærvær blant disiplene i påvente av Den hl. Ånds komme, hennes handlekraft i Kana, hennes evne til å ta imot mysterier og grunne på dem i sitt hjerte m.m.

Søndag den 20 er siste søndag i kirkeåret og en gledesfest: Kristi Kongefest. Dagen etter er en mindre Mariafest for hennes fremstilling i templet som barn. Dette står det ingen ting om i NT, men er en tradisjon fra ganske tidlig likevel og understreker hennes jødiske identitet og oppdragelse.

Siste søndag i november er 1.søndag i Advent. Vi starter et nytt år med å være våkne og vente på Jesu andre komme ved tidenes ende, slik Maria var våken og kunne ta imot Guds budskap ved engelen Gabriel ved Jesu første komme.

Rory Mulligan, sm

 

«Selskapet må begynne en ny Kirke. I dette uttrykket legger jeg ikke den bokstavelige mening, det ville vært bespottelig, men på et vis må vi begynne en ny Kirke.»

 Jean-Claude Colin

 

Fester og søndager:

01   Allehelgensdag    

02   Allesjelersdag    

06   32.søn.C Ev: Lk.20,2738    

11   Martin av Tours            

13   33.søn.C Ev: Lk.21,5-19    

15   Jean-Claude Colins dødsdag 1875    

17   Elisabet av Ungarn            

20   Kristi Kongefest Ev: Lk.23,25-43    

21   Marias fremstilling i templet    

24   De vietnamesiske martyrer    

25   Salig Niels Steensen    

27   1.søn Adv,A Ev:24,37-44    

30   Apostelen Andreas

 

Forslag til forbønn:

  • At Gud må lede oss dypere i vårt kall, at vi blir disipler etter Marias eksempel, stille, våkne, selvoppofrende og glade.

  • At Gud må lede flere til å slutte seg til oss, for sammen å være en surdeig i kirken.

Pavens intensjoner:

  • At alle som engasjerer seg i omsorg for flyktninger må få styrke til å fortsette, all kritikk, motgang og likegyldighet til tross.
  • At alle troende må samarbeide for fellesskapet, uten å miste mot.

Oktober 2016

lagt inn 1. okt. 2016, 12:20 av Andreas Rupprecht   [ oppdatert 15. okt. 2016, 05:11 ]

 «Mine herrer, jeg gjentar gjerne disse ordene her: ‘Jeg var Kirkens støtte ved dens fødsel, og det skal jeg være igjen ved tidenes ende.’ Helt i begynnelsen av vårt Selskap var disse ordene vårt grunnlag og vår oppmuntring. De var alltid med oss» 

Jean-Claude Colin, maristenes stifter.

 

Vi kan tro at Jesu Mor setter pris på festen for Rosenkransen, den 7.okt. Denne form for bønn kan ofte ha en egen symbolsk betydning, f.eks. var en medbror (marist seminarist) i ferd med å be den på morgentoget for noen år siden. Han hadde den i frakkelommen, men la den synlig over kneet da han la merke til en ung muslim som satte seg overfor seg og ba bønnekjedet uanfektet. Etter en stund reiste den unge mann seg for å gå av toget. Han snudde seg i døra, så på min medbror med et konspiratorisk blikk og et stort smil, og ga ham tommelen opp. Mellomreligiøse forbrødring uten ord!

 

Hva synes Maria om månedens andre fester? Vi får 2 Teresaer, 2 apostler, 2 paver ved siden av Frans av Assisi og årets evangelist, Lukas. Ved å reflektere over hvordan disse har beriket Kirken og hvordan de muligens fremstår i Jesu mors øyne, kan vi hente mye inspirasjon.

 

Det må være opplagt at både Teresa av Avila (den ‘store’) og Thérese av Lisieux (den ‘lille’) får en høy stjerne hos Maria, men vi kan lure likevel på om det er den siste hun identifiserer seg mest med, rent menneskelig.

 

Hva da med de to apostler, Simon og Judas (sønn av Jakob) som hun må ha kjent, ikke minst i bønnekretsen etter Jesu himmelfart og i hele pinsetiden? Hva skjedde mellom apostlene i denne periode, hva kan Maria ha vært vitne til og reagerte på mens Den hl. Ånds energi brøt gjennom de ulike personligheter med ulike svakheter, begrensninger, innsikter og engasjement? Vi kan bare ane og gjette, men samtidig kan vi lære mer toleranse for vår egen tids apostlers begrensninger, de ulike biskopers og pavers feiltrinn, blindpunkter og dårlige personlighetstrekk.

 

For ikke så lenge siden har vi fått helligkåret to paver. Johannes den 23. var kanskje den som tjente Herren og Kirken mest på Marias måte mens Johannes Paul den 2. dro til Fatima for å takke henne for å ha reddet ham da han ble utsatt for et attentat.

 

Vi kan regne med Marias begeistring for ‘den lille fattige’ fra Assisi, som med sitt helhjertede og enkle liv fortsetter å sjarmere alle slags mennesker med evangeliets grunnsatser. Ikke-kristne så vel som kristne, ikke-praktiserende så vel som fromme blir lokket til et ‘ja’ til Marias Sønn.

 

Og til slutt kan vi reflektere over Lukas, evangelisten som gir oss et portrett av Maria, - riktignok bare en skisse, men i tydelige og sterke linjer. Vi vet at det oppstår ofte et nært forhold mellom den som avbildes og kunstneren. Mye tyder på at Lukas var lege og en av medhjelpere som Paulus nevner. I følge tradisjon var han også maler, og på Malta kan en se et bilde av Maria med Jesusbarnet, malt på siden av grotten der Paulus ble holdt som fange. Det sies at dette ble malt av Lukas.

Rory Mulligan, sm

 

«Ingen vet hvilken hengivenhet apostlene hadde for den hellige Jomfru. Hvilken ømhet for denne guddommelige mor. … La oss etterligne dem. La oss se Gud i alt!»      

J-C Colin, maristenes stifter.

 

Fester og søndager:

01   Thérèse av Lisieux  

02   27.søn C Ev. Lk.17,5-10  

04   Frans av Assisi  

07   Vår Frue av Rosenkransen  

09   28.søn C Ev.Lk.17,11-19 

11   Johannes XXIII  

15   Teresa av Avila  

16   29.søn C Ev.Lk.1-8   

18   Lukas evangelisten  

22   Johannes Paul II  

23   30.søn C Ev.Lk.18,9-14  

28   Apostlene Simon og Judas  

30   31.søn C Ev.Lk.19,1-10

 

Forslag til forbønn:

  • At Gud må styrke alle som arbeider for flyktningers velferd

  • At Gud må la Den hl. Ånd veilede kirkens biskoper i håndtering av alle problemer som mangel på prester fører til

  • At Gud må kalle flere til prestetjeneste og til ordenslivet

Pavens intensjoner:

  • At alle journalister må være motivert av respekt for sannheten og av en sterk etisk drivkraft.

  • At alle kristne fellesskap må fornye evangeliets glede og ta ansvar for å forkynne den.


ÅPENT LØRDAGSSEMINAR

29.okt 2016, kl.11 - 15

St Joseph Retrettsenter, Grefsen

 

Legmaristene har innbudt

Pater Arne Marco Kirsebom, ss.cc.

til å holde et foredrag om

Pave Frans rundskriv «Laudato Si’»

som grunnlag for vår refleksjon over hvordan vi,

 som prøver å gjøre alt «slik Maria ville ha gjort det»,

skal være med på det som paven kaller

OMSORG FOR VÅRT FELLES HJEM

 

Vi avslutter med Non og lunsj ca.14.15

 

KONTINGENT (for å dekke enkel lunsj og bevertning) kr.150,-

PÅMELDING (for å kunne beregne bevertning)

til Annefi Torp, 41256888 eller annefi.torp@gmail.com

senest torsdag 27.okt

 


September 2016

lagt inn 31. aug. 2016, 14:52 av Andreas Rupprecht

Simeon velsignet dem og sa til hans mor Maria: ‘Dette barn skal bli til fall og til oppreisning for mange i Israel, - et tegn det skal stå strid om. Ja, også ditt hjerte skal bli rammet av et sverd!»    

Lukas 2,34-35

 

Det blir de vietnamesiske HELLIGE KORS søstrenes jubileum som danner temaet for OKBs kallsmesse i september i St Olav domkirke, Oslo. Søstrene på Lillestrøm har vært her i 25 år.  De er fra bispedømmet Quy-Nhon; siden har også Hellige Kors søstre fra Nha Trang kommet til Hønefoss og Bergen. Siden kirken feirer Det hellige Kors den 14.september, valgte man å innby søstrene til å utforme liturgien for denne messe.

Fromhet knyttet til Det hellige Kors er basert på Pauli tekster og til St Helene (keiser Konstantins mor) som angivelig fant det opprinnelige Jesu kors i Jerusalem den 14.sept 320. At Jesu mor stod under korset mens han led og døde minnes av kirken ved en fest dagen etter. Festmessen innledes med Simeons ord til Maria, som er sitert øverst.

Middelalderens fromhet var noe fiksert på tall, særlig tallet 7 sto høyt. Det var lett å finne 7 smerter i Marias liv. Vi kunne lett finne 10 eller 15. Poenget likevel er at hennes ja til engelen Gabriel medført en delaktighet i Kristi egne lidelser. Vi kan betrakte Maria som den første for hvem Pauli ord i Kolosserbrevet 1, vers 24 gjelder: «Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere, og det som ennå mangler i Kristi lidelser, utfyller jeg i min egen kropp; jeg lider for hans legeme, kirken.»

Her får vi en anledning til å tilføye våre egne lidelser, som oftest er smertefulle i kraft av å våre meningsløse, en ny funksjon og mening. Maria som fødte Kirkens hode, ble bedt om å våre mor også for dens legeme, oss troende. Det er hennes moderlige forbønn som preger folkefromhet om Maria i katolsk trosliv. Men også vi er innbudt til forbønn som søsken til alle som lider, om det så er i krigsrammede Syria eller jordskjelvrammede i Italia.  Og våre bønner blir forsterket og får ny gyldighet i kraft av våre egne lidelser.

Festene den 14. og 15. september gir en ny dybde til festen den 12.september, Marias navnedag, i hvert fall for oss marister som bærer hennes navn. Også månedens søndager gir inspirasjon, først med korset som en del av disippelkallet og til slutt Lasarus som lider i fattigdom. Ja, her er det mange tanker som kan stimulere vår refleksjon under legmaristenes valfart fra Gamle Tingelstad kirke til Gran den 1.oktober.

Rory Mulligan, sm

 

«Marias kirke» står ved foten av korset. Den søker ikke tilflukt i en festning eller i et kapell eller i en forsiktig taushet når mennesker blir knust. Den er sårbar både i ord og gjerning. Med ydmykhet står den ved siden av den mest ubetydelige.  

Francois Marc, sm  Frankrike

 

FORSLAG til forbønn:

  • for alle som vier seg til omsorg for de rusavhengige, - at Gud må gi dem styrke og utholdenhet og være dem nær.

  • for alle som fristes til å ta sitt eget liv, - at Gud må gi dem håp og trøst

PAVENS intensjoner:

  • at enhver må bidra til å sette enkeltmennesket i sentrum.

  • at kristne må være bevisst sitt kall til å forkynne evangeliet.

1-10 of 76