Mariatanker          
som kan tas med i den daglige bønnestund



November 2019

lagt inn 31. okt. 2019, 13:46 av Andreas Rupprecht

«Å bære navnet til Maria er som en sti som leder oss til å lære av henne å være troende, å stå beskjedne til tjeneste for Gud, å glede seg og takke for de undrene Han gjør i oss i dag, undre som skjult frukt i den vanlige hverdag, hvor Han gir seg til oss.»    

 - Bernard Thomasset, sm  Frankrike

 

Kirkens november begynner med Allehelgensdag og Allesjelersdag, og den avsluttes med festen for den hellige Andreas, apostel og martyr. Måneden er viet bønn for de avdøde, med stor takknemlighet for de eksemplariske helgenene og deres heltemodige innsats for å sette evangeliet ut i livet og derved bidra til kirkens troverdighet.

Men la oss ikke glemme de mange hellige trekk ved det store flertallets kristne liv, til tross for feiltrinn og tilkortkommenhet. Det er tross alt til dette flertall vi sogner, vil jeg tro. Paulus kaller også disse for ‘de hellige’, - de som døde i troen på Kristus og hans løfte om evig liv. Helligkåring eller ‘kanonisering’ som en offisiell anerkjennelse slik det praktiseres i dag, var heller en begrensning, - en kvalitetssikring om man vil, - fra middelalderen.

Allehelgensfest markerer hvordan vi tror at de som levde et konsekvent kristent liv utgjør den del av det kirkelige fellesskap som allerede er i himmelen og kan gå i forbønn for oss andre. Allesjelersdag gir oss en anledning til, sammen med helgenene, å gå i forbønn for de avdøde under den renselsesprosess vi tror vil lede til deres inntog i himmelen.

Vi kan regne med at Jesu Mor har en ledende rolle i helgenenes forbønn og det er med henne at vi ber for slektninger og venner. Hver ‘Hill deg Maria’ slutter med bønn om hennes bønn i dødsstunden, - noe vi ber sammen med henne, ikke noe som vi overlater til henne. Det vi kanskje kan gjøre er å utvide vår bønn til å omfatte ikke bare de som alt er døde, men også alle som ligger for døden. Vi kan be Herren lindre smerten og angsten hos de døende; en ekte nestekjærlighets bønn. Også denne kan vi be sammen med Maria.

21.nov feirer kirken en mindre Mariafest, hennes fremstilling i templet. Maria fulgte jødisk skikk også i dette som var en markering på slutten av barseltiden. Festen understreker hvordan Maria oppfattet seg selv som en helt alminnelig jøde, - en av oss vanlige borgere.

Nok en vri på vår bønn i november kan være en bønn for alle som tar seg av de terminalt syke, det som heter palliativ pleie. Også de kan gå trett i tjenesten og kan ha behov for et bekreftende smil fra Vårherre. Jesus sier at vi skal be om alt det vi trenger og at Gud Fader vil høre på oss. Vi kan regne med at bønn for andre, hvis behov vi ser, vil nå frem til den barmhjertige Guds hjerte.

November avsluttes med å minnes apostelen og martyren Andreas. I likhet med sin bror, Simon Peter, mente han at han ikke var verdig å bli korsfestet på samme måte som Jesus. Mens Peter ble korsfestet opp ned, ble Andreas korsfestet på et kryss, noe som går igjen i det skotske flagg. Som kjent har Skottland valgt Andreas som vernehelgen.

Rory Mulligan, sm

 

Fester og søndager:

01   Allehelgensdag      

02   Allesjelersdag        

03   31.søn C, Ev: Lk 19,1-10 Jesus besøker Sakkeus                     

10   32,søn C, Ev: Lk 20, 27 og 34-38 Fariseere lager en felle for Jesus      

11   Hl. Martin av Tours                          

17   33.søn C, Ev: Lk 21,5-19 forfølgelse er å regne med.      

21   Jomfru Marias fremstilling i templet         

24   Kristi Kongefest Ev: Lk 23, 35-43  soldater driver gjøn med den døende Jesus   

30  Hl. Andreas

 

Pavens intensjon:

-        At en ånd preget av dialog, vilje til å møtes og forsoning trer frem i det nære Østen, hvor ulike religiøse fellesskap deler livet med hverandre.

Forslag til forbønn:

-        At synoden om kirkens oppgaver i Amazonas, som ble avsluttet nylig, må inspirere til en ny giv for kirken, særlig blant urfolkene i området.

-        At kristen gjestfrihet og folkeskikk må overvinne den bølge av fremmedfrykt og til og med hat, som skyller inn over flere land i vår tid.

Oktober 2019

lagt inn 30. sep. 2019, 03:00 av Andreas Rupprecht   [ oppdatert 12. okt. 2019, 16:06 ]

«Maria fokuserte helt på Guds komme, på Jesus som gikk rundt i byene og landsbyene i Judea og ble grepet av medlidenhet ved synet av de herjede og oppgitte folkemengdene; dette er de bildene som næret Colins meditasjon over maristenes misjonskall. Deres misjonserfaring setter denne meditasjon i en sammenheng som er mer konkret, tydeligere definert og mer rotfestet i tid og rom.»

Gaston Lessard, sm,  Canada

 

Pave Frans har bedt oss alle om å engasjere oss i en ny evangelisering og om å vie oktober måned til bønn for og refleksjon over dette. Foranledning er en 100 års markering av Pave Benedikt XV sitt kall til ny evangelisering, - noe som kirken som helhet knapt la merke til, distrahert som folk var av andre begivenheter. Klimakrisen og Pave Frans personlige karisma kan forhåpentlig gi saken vind i seilene.

Colins formaning til maristene om å være villige til å dra fra sted til sted må selvfølgelig forståes ikke bare geografisk, men først og fremst som en åpenhet for stadig nye oppgaver, et raust engasjement som er åpnet for nye oppdrag så snart det finnes andre som kan overta det første.

Evangeliene gir oss bare noen få glimt av Maria på reisefot, men reisen fra Nasaret til Betlehem må ha vært en påkjenning (ifølge Lukas), som også reisen til Egypt må ha vært det (ifølge Matteus) og senere får vi Lukas’ beretning om valfart til Jerusalem (sannsynligvis i forbindelse med Jesu ‘Bar mitzva’ som 12 åring.)

Men likevel får vi et helhets bilde av en som tar den utfordringen som dukker opp på strak arm, som da det manglet vin til bryllupsfesten i Kana (ifølge Johannes) Vi aner at slik ble det også under Herrens vandring i de tre år mellom Kana og korsfestelse. Hun var en blant de kvinnene som fulgte med, uten å skille seg ut, hverken da eller senere etter oppstandelsen.

Så hvordan skal vi forstå Pave Frans utfordring til kirken i vår situasjon? De ikke-troende er like ved siden av oss, ikke bare langt borte i eksotiske land. Som Biskop Bernt var inne på i sitt hyrdebrev, er de på mange måter fremmede for oss og kirkens tradisjon. De kjenner til noen av våre skikker, noen av våre ord og begrep, men oftest har de funnet egne fortolkninger av disse og trenger å treffe levende troende som kan vise dem hvordan trossannheter omsettes i det levde liv.

Nettopp dette er vårt kall, alle sammen, og som marister, etter Marias eksempel i all enkelhet, upretensiøst og med en inkluderende vennlighet. ‘Ubemerket og liksom gjemt’ var stikkord som Colin brukte til stadighet. Det gjør man uansett ved å be for de ikke-troende og søkende, f.eks. med Rosenkrans som feires tradisjonelt i oktober måned.

Rory Mulligan, sm

 

Fester og søndager:

01    Therèse av Lisieux      

02    Verneenglene      

03    Frans av Assisi      

06    27.søn C, Ev: Lk. 17, 5-10 – tro nok til å flytte på et tre          

07    Rosenkransen          

11    Hl.Johannes XXIII                 

13    28.søn C, Ev: Lk 17, 11-19 – gi Caesar hva Caesars er        

15    Teresa av Avila                        

18    Evangelisten Lukas            

20    29.søn C, Ev: Lk.18, 1-8 – enken hos den falske dommeren      

22    Hl.Johannes Paul           

27    30.søn C, Ev: Lk 18, 9-14 – fariseeren og tolloppkreveren i templet.    

28    Apostlene Simon og Judas Taddeus

 

Pavens intensjon:

  • At Den hellige ånd må blåse en ny misjonsiver inn i kirken.

Forslag til forbønn:

  • At Gud må kalle flere til ordensliv og prestetjeneste og derved styrker alle som kjenner et kall til å tjene Gud som legfolk

  • At Den hellige ånd må styrke alle studenter som nå gir seg i kast med et nytt studieår


September 2019

lagt inn 31. aug. 2019, 05:34 av Andreas Rupprecht

«Jeg elsker denne levende kirke som er i bevegelse, og som gir enkelhet, åpenhet og tjeneste en fremtredende plass. Der har jeg lært å se Maria, i all hennes enkelhet, i lys av Evangeliet, ikke som en utilgjengelig dronning, men en kvinne som jeg kan nærme meg og som forbilde.»

     -Francoise Reynès, Frankrike

 

Søndager feires alltid som påskedag i kirken, og kalenderens festdager må vike plass for søndager og den serie lesninger som det er lagt opp til. Den 8.september i år faller på en søndag og Marias fødselsdag feires ikke. Leit å gå glipp av en Mariafest vil noen si, men vi må huske at å feire fødselsdager er noe moderne som ville vært helt ukjent for Maria og for hennes jødiske samtid.

Heldigvis har vi en ‘reserve’ fest, nemlig Marias navnedag, som feieres den 12. september, da som maristenes patronatsfest. De fleste ordensmarister, søstre som brødre og prester har avlagt sine ordensløfter på denne dag. Det hører med til sakens natur at kommuniteter har lettere for å sette av en dag til en større markering enn legfolk som må ta hensyn til både familie og jobb.

Likevel er alle innbudt til å sette av den dag til bønn for hverandre og for det arbeid og vitnesbyrd som Gud og Maria ønsker at marister skal stå for. Dette er spesielt viktig av to grunner: 1. ordensfolk i såkalte utviklede land blir færre og færre og må gi institusjoner som skoler fra seg, - en smertefull prosess! og 2. de unge kandidatene i Afrika, Latin Amerika, Filippinene og på Stillehavsøyene som i modig tro vier seg til kirkens tjeneste i Marias ånd.

Som kjent er maristspiritualitet et forsøk på å slå følge med Jesu Mor i hennes tjeneste av Guds Sønn som hun fikk i oppdrag å føde i Betlehem, oppdra i Nasaret og følge helt til Golgata. Heller dette enn en kult av Guds Mor som æres som himmeldronning.

Maristenes plass er midt i kirken, med Maria i forbønn, der hvor mennesker mangler ‘vin’ til fest for å feire livet og kreftene må samles for å ‘gjøre det som min sønn sier!’ Vi skal også være med de troende som er samlet til bønn og er redde for tidsånden og avvisning i dagens samfunn, - da i påvente av Den hellige Ånds komme og støtte i hver krise som oppstår under vår valfart gjennom historien.

I juli deltok ca. 100 legmarister i en europeisk samling i Irland. Fra Norge var det tre deltakere; også undertegnede var med. Foredrag og diskusjoner dreide seg om vår spiritualitets relevans for dagens kirke og verden. Tanker derfra kommer til å prege de kommende måneders Mariatanker.

Det må være opplagt at når vi prøver å tenke, vurdere og handle slik vi tror at Maria ville gjort, er vi med på å forandre kirken, ja, til og med bane vei for en ny kirke.

  • Rory Mulligan, sm

 

Fester og søndager:

01   22.søn C, Ev: Lk 14, 1,7-14 – om ydmykhet.       

08   23.søn C Ev: Lk 14, 25-33 – om disippelkallets krav.         

12   Marias navnedag       

14   Korsets opphøyelse           

15   24.søn C  Ev: Lk 15, 1-32 – Jesu identitet.       

21   Evangelisten Matteus       

22   25.søn C  Ev: Lk 16, 1-13 – umulig å tjene både Gud og penger.       

28   Lorenzo Ruiz – filippinsk helgen         

29   26.søn C  Ev: Lk 16, 19-31 – Lasarus og den rike mann.

 

Pavens intensjon:

  • At politikere, vitenskapsmenn og økonomer må samarbeide om å beskytte verdens hav og sjøer.

Forslag til forbønn:

  • At Den hellige Ånd må veilede våre ungdommer i valg av studieretning og yrke.

  • At Den hellige Ånd må styrke og inspirere alle som står for katekese for barn og unge i våre menigheter.

August 2019

lagt inn 31. jul. 2019, 01:24 av Andreas Rupprecht

«For marister var Maria den første som fulgte Kristus i å ‘gi avkall på sitt eget’ (se Fil.2,7) Hun krevd ikke ære og anerkjennelse som hans mor, men fant seg i å være ukjent. Hun var tilfreds med å ikke bli lagt merke til og hun ‘lagde ikke støy’ slik Colin yndet å si.»

Justin Taylor, sm - New Zealand

 

August gir oss to fester som utfordrer vår tro og samtidig styrker vårt håp: Herrens forklarelse (6.aug) og Marias opptagelse i himmelen (15.aug). Begge kan være givende emner å meditere over sammen med Maria.

Tre evangelister (synoptikerne) forteller om Jesu forklarelse på fjellet. Ifølge tradisjonen fant dette sted på Tabor-fjellet (588m) sør i Galilea. Jesu klær ble skinnende hvite i det hans ansikt strålte som solen (Matteus); hans ansikt ble forvandlet for øynene på dem (Markus); han skiftet utseende (Lukas). De fikk se hans herlighet, fikk et glimt av hans guddommelige natur.

Alle tre forteller at disiplene så Mose og Elija komme og tale med Jesus, men bare Lukas forteller hva de snakket om, nemlig hans bortgang og den skjebne han skulle få i Jerusalem. Det er klart at hendelsen var mer enn et forvarsel, en faktisk opplysning. Den var en omsorgsfull forberedelse for å styrke dem under hans lidelse og død.

For oss er det lett å skjønne at Peters forslag var bare vrøvl, - han visste ikke hva han snakket om. Men hva med vår bønn, våre ønsker for eget og andres liv, drømmer for menighet, for kirken? Er det ikke mulig, ja, neste sannsynlig at også vi ikke vet hva vi ber om? Hva skjer med disse ideer når vår bønn blir en bønn med Jesu mor?

Skyen som senker seg over dem er den kjente bibelske tegn på Guds nærvær (Israelittene ble ledet gjennom ørkenen, m.m.) og stemmen gir disiplene klar beskjed om å ha tillit til Jesus uansett hva skjer. Vår bruk av røkelse i messefeiring er liksom et ‘sisat’ og uttrykker vår tro på Guds nærvær i Nattverden.

Hele hendelsen kan være til stor trøst for oss i dag med rykter og prognoser om forestående katastrofer i naturen og tydelig fare for krig flere steder. Hva om vi ber for vår tid, våre samtidige, naturen og verden sammen med Maria? Hva ville det bety for vår prioritering? Vi aner vel at Jesus, som ville styrke sine nærmeste disipler også ville gitt Maria en dypere innsikt i hans oppdrag fra Faderen.

Marias opptagelse i himmelen er en folkekjær fest, men har ofte fått underlige, for ikke å si uheldige, trekk i ulike tradisjoner. Prosesjoner flere steder har utartet seg etter hvert og nordiske turister har vært vitner til ‘tilbedelse’ av vaklende statuer på vei gjennom trange gater sørpå. Også kunstnere har fremstilt saken som et parallell til Jesu himmelfart og skjønnmalt Maria som 30 år yngre! Siden Jesus var noe og tretti da han døde, må hans mor ha vært betraktelig over 50 da hun, etter noen år hos Johannes, forlot denne verden. Altså en eldre dame, som hadde sovnet inn!

Rory Mulligan, sm

 

Fester og søndager:

02   Peter Julian Eymard (tidl. sm, stifter av Sakramentspatrene)    

04   18.søn C, Ev: Lk 12, 13-21 mot grådighet  

06   Herrens forklarelse    

08   Hl Dominikus     

09   hl Teresa Benedicta (Edith Stein)    

11   19.søn C, Ev: Lk 12, 35-40 – tjenere skal være på vakt!   

14   hl Maximilian Kolbe    

15   Marias opptagelse i himmelen    

18   20.søn C, Ev: Lk 12, 49-53 - vil sette verden i brann       

20   hl Bernhard    

22   Marias dronningverdighet     

24   apostelen Bartolomeus      

25   21.søn C Ev: Lk 13, 22-30    

27   hl Monika    

28   hl Augustin     

29   Johannes Døperens martyrdød

 

Pavens intensjon:

  • At alle familier gjennom bønn og kjærlighet stadig klarere må bli ‘skoler for sann menneskelig vekst’.

Forslag til forbønn:

  • At Den hl. Ånd må lede deltagerne på den Europeiske Legmaristers møte i Irland til nye innsikter og tiltak for å spille en effektiv rolle i kirken av i dag.

  • At Gud må velsigne bispesynoden for Amazonas, slik at kirken kan tale de svakes rett mot politiske og kommersielle krefter.

Juli 2019

lagt inn 30. jun. 2019, 12:00 av Andreas Rupprecht

«En Maria-preget kirke er en kirke som velger medlidenhet fremfor konkurranse; som velger personlige relasjoner fremfor dogmatikk; ydmykhet heller enn makt; tjeneste fremfor herredømme.»     

Craig Larkin, sm, New Zealand

 

Det er nesten 200 påmeldte til den europeiske samling av legmarister som skal finne sted i Irland fra den 28.juli. Craig Larkins tanker om kirken og vår rolle som marister i den, blir et bakteppe til diskusjoner og innlegg. Det anbefales forbønn for samlingen, - at Gud må åpne våre hjerter og øyne for de nye oppgaver og muligheter som endringer i verden byr på.

Et innlegg av et marist ektepar har fått tittelen: Å hente Maria fra bibelen og bringe henne inn i vår verden av i dag. Det blir spennende. Vel er det viktig å se Maria i hennes jødiske kultur og sammenheng, (f.eks. se hvordan hennes Magnificat er en omskrivning av Hannas lovsang etter at hun fødte Samuel, 1.Sam.2), men for å handle må vi se nærmere på vår egen kultur og sammenheng., slik at hennes Magnificat kan klinge ekte i våre liv og tjeneste.

Pave Frans har gjentatte ganger fremhevet noe som marister er meget bevisst, nemlig at Maria er ikke bare å æres som Guds Mor, heller ikke bare å be om forbønn, men hun er først og fremst vårt forbilde. Da gjelder det ‘å tenke, føle, bedømme og handle slik hun ville ha gjort’, slik Jean-Claude Colin uttrykte det. Vårt kall er å være Herrens tjenere, å gjøre hans vilje, å la det skje som han har sagt og å finne vår glede i å være hans barn, slik Maria gjorde. Hennes lovsang skal være vår lovsang.

Ellers blir det innlegg om utfordringene til alle kirkens tradisjonelle spiritualiteter som ligger i den nye verdensanskuelse som vitenskap har åpnet for oss. Det dreier seg om menneskers plass i og ansvar for naturen og universet, ikke minst vår egen menneskenatur (f.eks. genetisk manipulasjon). Et innlegg om de mer sosiale og politiske sider ved alt dette står også på programmet.

Likevel blir hovedvekten under denne samling lagt på utveksling av innsikter blant deltakerne. De kommer til å dele erfaringer og skuffelser, smerte over skandaler, frustrasjon og håp, sinne og glede og famle etter en Maria-preget respons med Den Hellige Ånds hjelp. John Larsen, som er patrenes overordnede, vil til slutt foreslå noen tanker for veien videre; felles ‘niste’ både for legmarister og for våre ordensbrødre, søstre og prester på vår vandring i Jesu fotspor sammen med Hans Mor.

Det blir seks deltakere fra Norge på denne europeiske samling av ca.200 fra sju land. De kommer til å dele tankene derfra senere, forhåpentligvis også på denne hjemmeside, slik at alle lesere, ‘marist-interesserte’ så vel som legmarister kan bli inspirert og hente ny energi i vårt kall.

Rory Mulligan, sm

 

Fester og søndager:

03 Apostelen Tomas    

07 14.søn C Ev: Lk 10, 1-10 (disiplene sendes ut to og to)    

08 Hl Sunniva             

09 Hl Zhao Rong, døde 1815 i Kina    

10 Hl Knut, Danmark     

11 Hl Benedikt, klosterlivets ‘far’                    

13 Hl Henrik, Finland    

14 15.søn C Ev: Lk 10, 25-37 (Den gode samaritan)    

16 Vår Frue av Karmel       

20 Hl Thorlakr, Island    

21 16.søn C Ev: Lk 10, 38-42 (Maria og Marta)    

22 Hl Maria Magdalena              

23 Hl Birgitta    

25 Apostelen Jakob     

26 Hl Joakim og Anna, Jesu besteforeldre    

28 17.søn C Ev: Lk 11,1-13 (Fader vår)     

29 Hl Olav, Norges skytshelgen    

31 Hl Ignatius av Loyola

 

Pavens intensjon:

  • At alle med ansvar for orden og rett, må utøver sine oppgaver med integritet og rettferdighet.

Forslag til forbønn:

  • At Den Hellige Ånd må lede maristenes leg- og ordensfolk til nye oppgave og roller i dagens kirke.

  • At ferietid må åpne for bedre kommunikasjon og samhold i alle familier.

Juni 2019

lagt inn 31. mai 2019, 00:13 av Andreas Rupprecht

 «Selv om pater Colin gjentok frasen ‘ignoti et occulti’ (ukjent og skjult) stadig vekk, sa han også og like ofte at vi er blitt kalt til å ofre oss, til å gjøre store ting for Gud. Han til og med betraktet sitt ‘ignoti et occulti’ som selve grunnstsen for store prestasjoner.»

- Gabriel-Claude Mayet, sm   Frankrike, 1867

 

‘Ukjent og liksom skjult’, uttrykket er liksom vevd inn i maristenes historie. Når marister refererer til sin stifter og når de diskuterer nye planer, håp for fremtiden eller tar stilling til dagens utfordringer, kommer uttrykket frem, oftest på latin: ignoti et quasi occulti. Denne modifikasjon med ‘quasi’ (liksom) er viktig og finnes i den offisielle grunnregelen.

I muntlig tale, som etter kommunitetens middag, sa Colin oftest ‘ignoti et occuli’. Dette kunne lett bli misforstått slik at maristene skulle arbeide med den hensikt å bli skjult. Derfor finner vi Mayets korrigering ovenfor. Mayet var handikappet og hadde mistet stemmen. Han viet sitt liv til å skrive ned alt som stifteren sa, med dato, sted og sammenheng sirlig notert.

Hvorfor skrive om dette tema nå, i juni? Nei det er ikke et tema som gjelder mer for denne enn for andre måneder. Men med Legmaristenes Europeiske samling i Irland i juli like rundt hjørnet, hvor forresten det blir FEM norske deltager pluss undertegnede, blir frasen nevnt flere ganger. Siden den misforståes fra tid til annen, er det nyttig med en forklaring. I tillegg bemerket er juni den måned hvor de frommes oppmerksomhet er rettet mot Treenigheten, Kristi legemes og blods fest (Corpus Christi) og Jesu hjertefest. Og i år dominerer Pinsefesten. Maria er lite synlig i landskapet, men kanskje enda mer tilstede og virksom - ‘ukjent og liksom skjult’?

Den enkleste misforståelse er allerede nevnt; å tro at å være ukjent og skjult skulle være et mål for maristene. Dette tilbakeviser Mayet kontant. Den andre misforståelse har mer for seg; det riktige strategi for forkynnelse i moderne tid er ‘ukjent og liksom skjult’. Mange av de første marister så fordelen av diskresjon i det rådende pastorale situasjon. De kunne også ta Colin til inntekt for dette. Likevel var stifterens idé mer en etterligning av Jesu mors handlemåte ville før til at maristene ville forbli ukjent og likesom skjult. Colin konstaterte at en slik virkning ville unngå å provosere og vil heller gagne saken.

Så hvor fant Colin og stifteren av Maristsøstrene dette uttrykk? Det var et meget kjent uttrykk i den åndelige litteratur som var tilgjengelig for dem. Vi vet at de leste f.eks. jesuittpatrene Surin og Lallemand som begge anvendte uttrykket i forbindelse med Jesu liv i Nasaret. For Colin var det der i det skjulte, i Marias livmor, i huset til Josef og Maria, i en vanlig oppvekst ubemerket, ukjent og liksom skjult at Guds Sønn satte i gang sitt frelsesverk. Det var der i det skjulte at han ‘tømte seg’ av sine guddommelige privilegier og ble et menneske som vi, som Paulus beskriver i Fil 2.

For Colin var det å følge Jesu eksempel slik teksten i Filipperbrevet beskriver ham det avgjørende og han mente at Jesu mor var vårt forbilde i så henseende. Han ser at bakom tekstene om bebudelse, besøk hos Elisabet, frembæring i templet, og leting etter den 12årige Jesu, foregikk det en parallell renselse eller ‘uttømming’ hos Maria. Og det er å følge henne på en liknende menneskelig utgave av Jesu engasjement i Filipperbrev kap. 2, som Colin forstår å være maristenes sentrale kall. Det var derfor at ‘ukjent og liksom skjult’ ble så viktig for ham.

Rory Mulligan, sm

 

 

 

Fester og søndager:

02    7.søn påsken C Ev: Jo 17,20-26 (at alle må være ett)

03    Hl Karl Luanga m.fl.

05    Hl Bonifatius

06    Hl Marcellin Champagnat

08    Pinsevigilien

09    Pinsedag Ev: Jo 20,19-23 (sendelse)

11    Hl Barnabas

16    Treenighetsfest Ev: Jo 16,12-15

23    Kristi legems- og blods fest Ev: Lk 9,11-17

24    Johannes Døperens fødsel

28    Jesu hjertefest Ev: Lk 15,3.7

29    Ap. Peter og Paulus Ev: Mt 16,13-19

30    13.søn år C Ev: Lk 9, 51-62 (disippelkallets absolutte krav)

 

Pavens intensjon:

  • -at alle prester gjennom et beskjedent og enkelt liv må vise seg solidarisk med de fattige.

Forslag til forbønn:

  • At Gud må velsigne og hjelpe våre prestekandidater (flere er oppe til eksamen)

  • Vi ber spesielt for diakonen Hai (Nguyen, Peter Hai Duy) som skal prestevies under høymesse kl.12.00 lørdag den 22.juni i St Johannes kirke,

Mai 2019

lagt inn 30. apr. 2019, 14:08 av Andreas Rupprecht

«Maria møy, Maria mor – lær meg å være oppmerksom på Kristus i min nærhet. Må tankene mine vandre til ham bestandig og tanken på ham åpne for at Guds nåde får virke i mitt indre.»            

fra en bønn ved Augustin Doyle, sm, Irland.

Påsken kom meget sent i år, slik at hele mai er i påsketiden. Søndags evangelier er tatt fra Johannes evangeliet, slik at vi får høre Prologen om Ordet som kom til verden; om Den gode Hyrde; om budet om å elske hverandre som Jesus har elsket oss og om Talsmannen som skal komme. Sannelig de mest sentrale elementer i Jesu forkynnelse.

Maria nevnes ikke i disse tekster, men hvis hun fortsatte med å undres og gjemme mysterier i sitt hjerte mens hun bodde hos Johannes, må det være klart at nettopp disse temaer var av stor betydning for henne. Hun var tross alt en meget sentral aktør i Johannes prolog, uten å nevnes ved navn. Hun var vitne til utviklingen i den skoleflinke tolvåring som hun fant i templet, i empati og evne til omsorg som gjorde ham til Den gode Hyrde. Hun hadde erfart på nært hold hans kjærlighet som overgikk til de grader 5 Moseboks ‘elsk din neste som deg selv’. Og hun hadde spilt på lag med Den hellige Ånd i årevis. Søndagene i mai gir oss alle mye å meditere over og frister oss marister til å undres over samtalene mellom Jesu mor og hans yndlings disippel i Efesos, som sannsynligvis kretset rundt alt vi har arvet som det 4. evangeliet.

I katolsk tradisjon er mai måned viet Maria. I ulike land er det prosesjoner, blomsterkrans på Mariastatuer, sanger som lovpriser henne, takker henne, ber om hennes forbønn. Siden 1916 er festen for Vår Frue av Fatima blitt høydepunkt for dette. Her i Norge, i likhet med andre nordeuropeiske land, er mange markblomster oppkalt etter henne, blomster som preger skog og mark på forsommeren. Alt dette understreker hvordan Maria i de troendes bevissthet er våren som varsler at sommeren er forestående, - moren sier ja og Ordet ble kjød.

Mai gir oss anledning til å feire håp og glede. Maria viser at vi mennesker kan spille på lag med det gudommelige, - noe hennes Sønn innbyr til. La oss be henne lære oss til å stole på Gud, håpe på Hans løfter og tro på hans kjærlighet for oss som et vitnebyrd til den dypeste sannhet om oss selv. Da vil vi kjenne et tilløp til ‘Magnificat’ens glede. Hvis Maria er vårt forbilde, må Magnificat også være vår lovsang.

 

Fester og søndager:

01    Hl Josef, håndarbeideren       

03    Apostlene Filip og Jakob       

05    3.søndag i påske Ev: Joh 21, 1-14 (Ordet ble menneske)       

12    4.søndag i påske Ev: Joh 10, 27-30 (Den gode hyrde, - kallssøndag)         

13    Vår Frue av Fatima            

14    Apostelen Mattias       

15    Hl Hallvard       

18    Hl Erik       

19    5.søndag i påske Ev: Joh 13, 31-35 (innbyrdes kjærlighet)      

26    6.søndag i påske Ev: Joh 14, 23-29 (Den hl. Ånd skal undervise dere)      

30    Kristi himmelfart       

31    Maria hos Elisabet
 

Pavens intensjon:

  • At kirken i Afrika kan være enhetens frø blant folkeslagene og et håpets tegn for hele kontinentet.

Forslag til forbønn:

  • At Sri Lankas befolkning må finne trøst i tillit til Gud, uansett religiøs oppfatning og holde sammen til alles beste.

  • At kristne blant årets russ må dempe ytterliggående feiring og utskeielser.

April 2019

lagt inn 31. mar. 2019, 13:10 av Andreas Rupprecht

«Marias kirke står ved foten av korset. Den søker ikke tilflukt i en festning eller i et kapell eller i en forsiktig taushet når mennesker blir knust. Den er sårbar både i ord og gjerning. Med ydmykhet står den ved siden av den mest ubetydelige.»  

 Francois Marc sm, Frankrike

 

April i år blir dominert av gudstjenester til minne om Jesu lidelse og oppstandelse, særlig Langfredag og Påske. Mellom disse to er det en tom, men megetsigende stillhet. Det gjelder ‘lørdagen da det ennå ikke hadde vært en oppstandelse’, slik sangeren og dikteren Tone Ringen har uttrykt det i sitt ‘Maria kabaret’.

Overgangen fra fredagen til søndagen er voldsom. Det utgjør et veritabelt kvantumsprang, - fra Peters fornektelse og mengdens raseri og Jesu avvisning som en kriminell folkefiende til Maria Magdalenas famlende gjenkjennelse, Peters vantro, Johannes’ tro, disiplenes tvil – og den gryende glede som sprenger all tenkelig glede. Å leve seg inn i Marias og Jesu venners erfaring på denne lørdagen setter vår fantasi på prøve. De var sønderknuste der og da, mens vi er etterpåkloke fordi evangeliene og den kristne tro som vi har arvet, sperrer for oss. Dette var sannelig lørdagen forut for Oppstandelsen.

Maristpatrenes generalsuperior, John Larsen, har nettopp sendt oss et fastetidens brev med denne lørdagen som tema. Han påpeker at mange i vår tid kjenne både skuffelse og fortvilelse som likner på disiplenes følelser, dagen etter Langfredag. Skandaler i kirken, til og med blant kardinaler, som Pell (Australia), McCarrick (USA) og Barbarin (Frankrike), har satt troen på prøve for mange. Massakren av bedende muslimer i New Zealand skapte den samme avsky og selvransakelse som den hos oss på Utøya for noen år siden. I smerten som vi deler med så mange av våre trosfeller og nylig med mange muslimer, er det mengder av knuste håp, svik og rådvill maktesløshet som ulmer.

Som marister vender vi oss til Jesu mor, stående under korset (Joh 19, 26). På lørdagen kan hun umulig ha forstått det som skjedde dagen før. Poenget er at hun stod fast. Hun rømte ikke fra den virkeligheten som rammet sin Sønn. Ordløs, knust og uten forståelse var hun fremdeles Herrens tjener. Med et blindt håp gjemt i sitt hjerte, forble hun det som hele Israel og Kirken, den nye Israel, er kalt til å være.

Vår karisma er å forbli trofaste sammen med henne, skriver Larsen. Som ‘Herrens tjener’, kollektivt og hver for oss, er vi kalt til å tilby våre samtidige vårt nærvær og diskret tegn på det blinde håp som er gjemt i våre trofaste hjerter. Vi er trygge, forvisset om at ‘våren kommer’ også i kirken, at den barmhjertige Gud vil vise seg å være trofast, selv om vi mennesker fortsetter vår svikefulle ferd.

Maria synger i sin lovsang «Sultne mettet han med gode gaver» og at han «kom i hu sin tjener, Israel». Vi og hele Kirken, den nye Israel, Guds Folk og Guds Tjener, er kalt til å handle i håp. Sammen med Maria skal vi være et lys for våre samtidige som tier i fortvilelsens taushet, som disiplene på lørdagen mellom Langfredag og Påsken.

Rory Mulligan, sm

 

Fester og søndager:

07   5.søn fasten C, Ev: Joh 8, 1-11      

14   Palmesøndag, Ev: Lk 23, 1-49      

18   Skjærtorsdag, Ev: Joh 13, 1-15      

19   Langfredag, Ev: Joh 18,1 – 19,42     

20   Påskevigilien, Ev: Lk 24, 1-12    

21   Påskedag, Ev: Joh 20, 1-9     

28   2.søn påske C, Ev: Joh 20, 19-31 (Hl. Peter Chanel)     

29   Hl Katarina av Siena

 

 Pavens intensjon:

  • For alle leger og deres humanitære medhjelpere som risikerer livet for å redde andre i krigssoner

Forslag til forbønn:

  • For alle muslimer i vestlige land som føler seg utrygge etter massakren i New Zealand og enkelte lederes uttalelser i senere tid.

  • For alle som vil ‘bygge broer og åpne dører’ i vår splittede verden.   

   

Jubileer: Maristpatrene i Norge markerer i år ulike jubileer for løfteavleggelse, ordinasjon og runde år, med en fellesfeiring i St Gudmund kirke, Jessheim den 1.mai. De innbyr alle som har anledning til det, til å delta i messe kl.12.00 og kirkekaffe.

Mars 2019

lagt inn 28. feb. 2019, 14:42 av Andreas Rupprecht

«Simeon velsignet dem og sa til hans mor Maria: ‘… Men også gjennom din sjel skal det gå et sverd’»

Lk 2,35b

 

Hvordan ber Kirkens Mor og forbilde for Kirken nå for tiden? Opplever hun at Simeons ord bekreftes nok en gang? Som mor til Den gode Hyrde må vi regne med at hun forstod godt hva Jesus mente med «La de små barn komme til meg!» og hvorfor han mente at å bli som barn igjen var en forutsetning for å komme inn i Gud Rike.

Vi ber støtt om Marias forbønn for oss syndere nå og i vår dødstime. Vi vil at hun ber om tilgivelse for våre egne synder, men kanskje er det en god tanke i vår tid å be henne om forbønn for tilgivelse av Kirkens syndere, særlig lederes, presters og biskopers synder mot de små, de forsvarsløse barn og unge.

Selvfølgelig er vi mest opptatt av ofrene som er blitt utsatt for misbruk, men vi må vokte oss for selvgode tanker, mens vi dømmer ugjerningene. Vi kan fristes til å betrakte misbrukerne som har handlet på en avskyelig måte, som selv avskyelige. Dét vil neppe være Jesu holdning; heller ikke Marias.

Den 6.mars er ASKEONSDAG. I fastetiden kan vi forsterke vår forbønn for ofrene og misbrukere, for Kirken og for verden ved vår faste. Etter Jesu eksempel kan vi ta på oss andres synder og faste som stedfortredende bot. Det kunne være en fin måte å følge i Herrens fotspor frem til påsken. Kirken ber oss faste fra mat på Askeonsdag og Langfredag, - og å avstå fra kjøtt på fredagene. Ellers kan vi godt faste fra hva det enn er som vi bruker for mye tid eller penger på. Hva med å ‘faste’ positivt? For eksempel ved å besøke eller skrive til glemte slektninger? Dette kan vi lett gjør på Marias måte, - på en naturlig, men diskré måte.

Den 25.mars minnes Bebudelsen og Marias svar på Guds plan som omkalfatret hennes liv fullstendig. Hva slags ungpikedrømmer hadde hun forut for dette besøk? Hvordan fortalte hun Josef om dette og forklarte det for egne foreldre og kanskje søsken? Lukas forteller oss ingen ting. Vi får likevel Elisabets vitnebyrd, ‘Salig er hun som trodde at det Herren hadde sagt til henne skulle gå i oppfyllelse.’ Lk.1,45

Fritatt for arvesyndens laster og velsignet i Herrens tjeneste, Maria må ha vært meget følsom på godt og ondt. Derved var hun angripelig for ‘sverdet’ som Simeon snakket om, men samtidig kunne hun erfare en livsglede utenom det vanlige, slik hun selv synger om i møte med Elisabet. Er det tenkelig at både Vårherre og hans mor gleder seg over de troendes reaksjoner på de utallige skandaler som er blitt avdekket? En synders omvendelse utløser glede i himmelen, sier Herren. Er bestrebelsene på å få slutt på systemisk synd i kirkelederes rekker også til glede for Ham?

Rory Mulligan, sm

 

Fester og søndager:

03   8.søn C, Ev: Lk 6,39-45        

06   ASKEONSDAG Ev: Mt 6,1-6 og 16-18       

10   1.søn. fasten C Ev: Lk 4,1-13     

17   2.søn. fasten C Ev: Lk 9, 28-36     

19   Hl Josef, Marias mann     

24   3.søn. fasten C Ev: Lk 13,1-9     

25   Herrens Bebudelse     

31   4.søn. fasten C Ev: Lk 15,1-3 og 11-32

 

Pavens intensjon:

  • At kristne menigheter som utsettes for forfølgelse, får kjenne at Kristus er dem nær og at de får sine rettigheter respektert.

Forslag til forbønn:

  • At Gud gir alle biskoper som har deltatt i møtet om misbruk av barn (hos paven, 20.-24.feb), evne til å motivere sine kolleger til å gjennomføre alle de endringer som møtet anså påkrevet.

  • At ungdommer som har vært på Verdensungdomsdag i Panama klarer å begeistre sine jevnaldrende her hjemme.

Februar 2019

lagt inn 31. jan. 2019, 14:55 av Andreas Rupprecht

«Marias kirke følger Maria opp i fjellene, går sammen med henne og møter livet, … og selv om mye kan synes livløst, er den på utkikk etter det som kan bli, etter muligheter, etter det liv som pulserer.»      

Francois Marc, Frankrike

 

Annen februar feirer kirken minnet om Herrens fremstilling i templet (Lukas 2, 22-40) Alle som Lukas beretter om, er blitt kalt til å spille en rolle i Guds plan for det lille Barnet som bæres frem: - Simeon, som en profet som har fått et personlig løfte om å få se frelseren, - Anna, også som et vitne til barnets identitet, - Josef, som ifølge Matteus er den lydige og rettskafne Guds tjener som får alle instrukser fra Gud for å ta vare på Barnet og dets mor, - og Maria, som ble kalt til å unnfange og føde Frelseren som menneske.

Disse fire handler på grunnlag av et personlig kall og i kraft av en nådegave til å kunne følge det. Anna har viet sitt liv til bønn. Simeon har vært et bønnens menneske i trofast tjeneste i templet. De to tar imot Den hellige Familie i bygningen hvor løftet om Messias er blitt forkynt i generasjoner. Når en skjønner hvor de står som Herrens tjenere, er det lettere å se hvorfor kirken har valgt denne fest som «Ordenslivets dag». Festens budskap er myntet på hele kirken, ikke bare på nonner og munker, men som vi også feirer ‘farsdag’ og ‘morsdag’ er det fint å feire denne variasjon på vårt kristne kall, - det formelle ‘gudviede liv’.

Alle er vi kalt til å dyrke dydene tro, håp og kjærlighet. Tro er ikke bare noe å ha, men noe å være; vi skal være trofast, med andre ord lydige. Hele kirken skal være lydig som Guds tjener, det nye Israel, - lydig mot de fattiges nødrop, lydig mot vår neste. Håp bryter frem allerede i vår hverdag, og i vår verden for de som ser med troens øyne, men peker hele tiden mot det evige liv, som kallet til sølibatet også gjør. Kjærlighet bruker aldri andre mennesker, men elsker dem; den elsker ikke ting, penger o.l., men bare bruker dem, som er tanken bak fattigdoms løftet. Alle er kalt til å leve disse evangeliske dyder som svar på det vi kjenner som Guds kall til oss personlig.

Men også vi skal møte korset; det er ikke bare Maria som skal dele Jesu smerter, slik Simeon forutser. Hvordan takler vi utfordringen?  Tradisjonell fromhet sier at vi bør ‘ofre’ lidelsen (nederlag, sykdom, avvisning o.l.) sammen med Vårherre for å veie opp mot egne og verdens synd. Vi kan også gjøre våre smerter til forbønn, særlig for alle som er utsatt for et liknede kors. Eller vi kan gjøre den til en stedfortredende botsgang for andres ondskap.

Kanskje aller best vil det være å meditere over Kol. 1, 24, hvor Paulus sier at de lidelsene han gjennomgår ‘fullfører alt som ennå mangler i Kristi lidelser’. Dette er vanskelig å fatte, inntil en tenker på Jesus som hode på en mystisk kropp der vi utgjør cellene. ‘Hodet’ fortsetter å lide gjennom generasjoner i våre smerter.

Derved øyner vi håp i de kors vi møter, i selve smertens mørke, slik Maria gjorde inntil hun fikk i oppdrag på Golgata å være mor for Johannes og for oss.

Rory Mulligan, sm

 

 

Fester og søndager

02   Herrens fremstilling i templet; Ordenslivets dag.     

03   4.søn år C, Ev: Lk 4, 21-30 (Jesus fravist fra Nasaret)     

06   Paul Miki og ledsagere, - martyrer i Nagasaki i 1597.     

10   5.søn år C, Ev: Lk 5, 1-11 (Det store fiskefangst)     

11   Vår Frue av Lourdes     

14   Kyrillos og Metodius som forkynte på Balkan og i Øst-Europa på 800-tallet.     

17   6.søn år C, Ev: Lk 6, 17.20-26 (Salig- prisninger)     

22   Peters stol (embete)     

24   7.søn år C, Ev: Lk 6, 27-38 (Barmhjertighet)

 

Pavens intensjon:

  • At ofrene for menneskehandel får hjelp til å gjenvinne sin verdighet.

Forslag til forbønner:

  • At de unge katolikker som har vært i Panama evner å formidle gleden og iveren de erfarte der, spesielt under messen som pave Frans feiret med dem.

  • At Den hl. Ånd må lede paven og biskopene som samles i Roma denne måneden for å finne bedre tiltak mot misbruk av unge i kirken.

1-10 of 105