Stress

Eksempel: "Jeg anbefaler deg ikke å ta flere prøver." Sa dr.  Person. "Undersøkelsene tyder på at du lider av stress. Jeg vil anbefale deg å gå til psykolog. Du trenger å lære noen avslapningsteknikker og noen råd om stressmestring."

Stress: Stress er et begrep fra fysikken og betyr å utsette forskjellige materialer for belastning eller spenning for å se hvor mye de tåler. Fysisk stress og psykisk stress har forskjellige årsaker. Psykisk  stress forårsakes av krav og plikter og alt som krever tilpasning eller mestring. For det meste oppstår stress av tidskonflikter og andre konflikter og negativ tenkning. Psykisk stress oppstår  i hodet, utløst av  av forventninger og forpliktelser i en eller annen form.

Litt stress kan være nyttig for å motivere til aktivitet og gode prestasjoner. For mye stress, spesielt over et lengre tidsrom har negative kroppslige og psykiske konsekvenser. I Japan har mennesker bokstavelig dødd av overtid og overanstrengelse.

Høyt blodtrykk, migrene, fordøyelsesproblemer, panikkanfall, angst og depresjoner henger ofte sammen med stress. Hans Selye utforsket hvordan stress virket på dyr og fant en trefasmodell for stress. 

Stressreaksjoner i forskjellige faser: 
  • Alarmreaksjon eller kamp-flukt-reaksjon

  • Motstand ( stresshormonspeilet er kronisk forøket)

  • Utmattelse (lider av alvorlige kroppslige symptomer som følge av kronisk stress)

Tidstyver gir hverdagsstress:
Med mobiltelefon og internet lever vi i dag mer hektisk enn før. Vi har gjort oss avhengig av tidstyver som stjeler vår tid fra å gjøre noe nyttig eller virkelig tilfredsstillende. Ikke rart at vi får dårlig samvittighet og stress av at vi blir avbrudd og er så lite effektiv. Man trenger ikke kontinuerlig kontakt med andre mennesker for å forsikre seg at alt er i orden. Begrep som tidsklemme og stress fantes ikke før.


De fleste menneskene trenger en dekompensasjonsfase når de kommer hjem fra jobben, akkurat som dykkere trenger et opphold i dykkerklokken når de stiger opp. Trykkforskjellen mellom arbeid og hjemmet må altså utjevnes psykisk, og overgangen burde skje så mykt som mulig. Selv om man ikke har gjort noe fornuftig på jobben, trenger man en fase som gjør en fornøyd. Si til deg selv: "Supert, den dagen har jeg også klart å få overstått." Fordi: den som er vennlig med seg selv, er også mer tilfreds med seg selv og mer motstandsdyktig mot stress.Her er det noen forslag på hvordan man kan slappe av på en behagelig måte : Skift klær, ta en dusj eller et bad, legg deg for å hvile, lytt til musik, les en avis, ta en aperitiff eller en kopp te, ta en røyk hvis du røyker, sitt på balkongen, hagen eller på et annet rolig sted.

Enkle ting kan hjelpe til være en buffer og beskytte mot et rastløst liv som består av plikter og misnøye døgnet rundt. Gjør først noe godt mot deg selv, før du setter deg ned med din partner for å fortelle om en hektisk og frustrerende dag eller  før du hører på andres negative opplevelser. 


Hva skaper stress?
Vekstideologien
 
Effektivitetsmåling og krav om mer vekst og mer effektivitet på jobben skaper stress. Dessverre er det slik. Det er umenneskelig i det lange løp å kreve hvert år fem prosent mer salg eller effektivitet. Arbeidslivet verdsetter High-potentials som overgår seg selv stadig vekk. Slike folk anses som bedre arbeidstakere enn low-performers som bare yter 100 prosent. Det er på tide å granske egne eller andres holdninger.  Er det virkelig en katastrofe hvis man ikke klarer det målet som er satt. Forventer du mer av deg enn du kan prestere?  Forventer arbeidsgiveren mer? Er livet i balanse? Er livskvaliteten i orden? Er stressprisen du betaler riktig i forhold til kravnivået? Er du fortsatt villig til å betale stressprisen?  

Krav om work-life-balance skaper stress hvis man skjevfordeler sin totale arbeidskraft mellom jobb og fritid. Enten yter man for mye hjemme eller i fritiden sammen med familien eller så er det omvendt at man yter for mye på jobben. Gruppepress på hjemmefronten skaper dårlig samvittighet. Perfeksjonisme på jobben kan også føre til at man blir en gissel av sine egne krav. En jobber for nøyaktig og dermed for langsomt. En er for perfekt hjemme og må gjøre alt alene.

Gruppeidentiteten skaper forventninger og dermed stress hvis man ikke yter det som er typisk for sin egen sosiologiske gruppe. Noen ganger lønner det seg å stille seg utenfor sin sosiale gruppe og tåle belastningen som avviker.

 

 

 
 Tilbake til terapiformer