Patologisering av kunst

Bilde med tittel Mania, malt av Florencio Yllana
             terningskast: schizofren
             terningskast: paranoid
             terningskast: depressiv
             terningskast: anankastisk
             terningskast: skjønn

Denne siden heter nå vanvittig skjønn kunst. Før het den psykotisk kunst, men det diskriminerte kunstverket og kunstneren. Kunst er kunst. Hvis man diagnostiserer et kunstverk etter sykdomskriterier glemmer man kunstverkets egenverdi. Før ble abstrakte kunstverk som man ikke helt forsto kalt for "entartet". Et kunstverk burde ikke tilordnes schizofreni eller paranoia for å bli mer spektakulær. Når man snakker om vanvittige skjønne kunster er det et kompliment. Bildet ved siden av har kunstneren gitt navnet "Mania".

 

 


 

 

Kobler kreativiteten til løsere hjernestruktur


 

Lars Hertervig

Lars Hertervig var norsk maler. Han ble født 16. 2. 1830 Borgøy i Tysvær ved Haugesund og døde 6. 1. 1902  i Stavanger. I 1854  ble han psykisk syk og lot seg overtale til å legge seg inn på Gaustad asyl. Derfra ble han utskrevet  som uhelbredelig sinnsyk. Han fortsatte å male, men kunne ikke leve av det. Han regnes i dag som en typisk representant for den nordiske nasjonalromantikken. Hans stilretning tilhører den Düsseldorfer skole som eksisterte mellom 1819 og 1918. Landskapsmaleriet tiltrakk seg mange utlendinger og ca 2000 kunstnere ble mer eller mindre berømte ved Düsseldorfer kunstakademiet. I en periode ble den ledet av den norske kunstneren  Gude som var elev av Schirmer.  Hertervig var senere elev av Gude (Brudeferd i Hardanger). Hertervigs mest berømte bilde er 

"Gamle furutrær" fra 1865.  

 

 På Gaustad nektet han å male med begrunnelsen at han var kommet dit for å bli frisk. Selv mente han at årsaken til hans sykdom var "stirrende Iagttagelse af Landskaperne i Solskin". Sagt med andre ord, at det var lyset som var årsaken til at lysets maler ble syk.  



Ca 5000 bilder fra psykiatriske pasienter fra 1900 tallet som kan ses  i Samlingen Prinzhorn i Heidelberg.  Museet åpnet i 2001. Kunsthistorikeren og legen Hans Prinzhorn har utgitt boken "Die Bildnerei der Geisteskranken" og analysert bildene etter normale og patologiske prinsipper.
Prinsippene er fra 1920. De brukes muligens den dag i dag  for å skille mellom patologiske og ikke patologiske tilstander hos kunstneriske pasienter.
Mistenkelige kjennetegn på bildene: en irr blanding av linjer, bokstaver og sifre; enkeltmotiver som følger hverandre i rekke og rad uten mening og uten sammenheng med helheten, opphopning av formfragmenter og billedskrift-karakter.



Josef Forster (1878-1949) tegnet et "edeltmenneske" som kan gå gjennom luften selv om han har tunge vekter på stavene sine. Assosiasjoner til "Nordic walking" i dag er umiskjennelige.

 

Durch die Luft gehen




Josef Forster var dekorasjonsmaler som interesserte seg tidlig for kunst. 1916 ble han innlagt med diagnosen „Schizophrenie“ i Regensburger asyl Karthaus-Prüll. Han fortsatte å male med stor ekspressiv kraft, først og fremst portretter av sine medpasienter. Legen Dr. Adolf Vierzigmann sammelte hans verk. I maleri «Edelmenneske» går han over jorden  i luften med vekter på stavene.  


Man kunne ha kalt psykiatrien også egenrådighetens hus 


Johan Faulhaber 1908

 

 

 

Adolf Wölfli's bilder  er fra 1920årene. Adolf Wölfli (1864-1930) begynte etter fire år i Waldau psykiatrien å tegne og skrive. Han skrev sin autobiografi på mange tusen sider som han aldri fikk avsluttet. Han satt i 30 år av sitt voksne liv på en sikkerhetsavdeling ved Bern i asylet Waldau på grunn av seksuelle overgrep og ble diagnostisert som paranoid schizofren. Han hadde en utrolig skapertrang og laget 1460 tegninger, 1560 collager og 25.000 sider med tegninger. Han tålte ikke tomme flekker og dekket hele papiret med tegningene sine. I midten var det gjerne en sentral figur som var omgitt av ornamenter. Han brukte øyne og bart, men også mange andre symboler. Bildene har ikke perspektiv, de virker helt flatt, men fargene og tegningene utstråler en enorm kraft som er satt i en rigid ramme. De uttrykker også på en måte hans personlighet som han måtte beskytte mot destruktive indre krefter. Han led av fryktelige hallusinasjoner som var drivkraften for hans  enorme kunstneriske produksjon. I dag er han en anerkjent representant for brødkunsten, som betegner de kunstnere som er selvlært og tjener litt til livets opphold ved å selge sin kunst direkte. Nasjonalgalleriet i Oslo hadde fra 30.09.til 8.1.12 en utstilling med moderne mestere fra Sveits, der han var representert som fremste representant for outsiderkunsten. 

 

 

 

Adolf Wölfli
"Die Kreuzigung
Jesus Christi", 1917     

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Adolf Wölfli
"Niezohrn-West-
Trachter-Tunell", 1911

 

 

 

 

 

Adolf Wölfli
"Santta-Maria-Burg-Riesen-Traube: 100 Unitif Zohrn schwer", 1915
Aus: "Geographische und allgebräische Hefte"

 

 

 Heilanstalt Waldau 1920