Barn



Barnefordeling

Barneoppdragelse

Tilknytningsteori

"Big four" for foreldretrening i barneoppdragelse

Klikk her hvis du vil se et bilde om samarbeid

Klikk her hvis du vil lese departementets retningslinjer om barnefordeling 

Klikk her hvis du vil lese en artikkel om lifestyle og det virkelige livet med barn, å ha barn er hell i uhell

Praxismaterialer for diagnostikk og terapi

Rettsmegling
Har siden 1997 vært praktisert ved stadig flere domstoler . Fra og med i år tilbyr alle domstoler rettsmegling, med unntak av Høyesterett.
Partene i alle sivile saker (dvs. der stevning er tatt ut ved en domstol) skal få meglingstilbudet, både i såkalt første og annen instans, dvs. tingrett og lagmannsrett. I fjor behandlet norske domstoler ca. 15 000 sivile saker.
Megling berammes vanligvis betydelig raskere enn en hovedforhandling, og de fleste meglinger utføres i løpet av en halv eller en dag. Partene betaler i utgangspunktet selv sine (advokat)omkostninger - som normalt er betydelig lavere enn hvis saken går videre til hovedforhandling i retten. En dommer leder meglingsmøtene, og underskriver avtalen som partene blir enige om å inngå. Meglingsrollen er en del av dommernes normalarbeid. Når avtale inngås, betales dobbelt rettsgebyr, dette beløpet utgjør i dag kr. 1720. Forøvrig er meglingen gratis. I sakene som blir meglet, oppnås forlik i ca. 80 prosent av tilfellene.




Megling i saker etter barneloven

En minnelig løsning er særlig viktig å tilstrebe mellom parter som fortsatt skal ha et samarbeid i fremtiden, og dette har nå kommet klart til uttrykk ved de nye regler i barneloven som trådte i kraft 1. april 2004. Disse reglene bygger i stor grad på erfaringene fra prosjektet ”Konflikt og forsoning” i Indre Follo tingrett, et prosjekt også andre tingretter har prøvd ut. Hovedtanken bak prosjektet er at den tradisjonelle måten å løse disse sakene på øker konfliktnivået mellom partene. Saksforberedelsen med flere prosesskrift og en hovedforhandling hvor partene fokuserer på konflikten, på fortid, og i stor grad den andre parts negative sider, samt mobiliserer forsvar mot anklager rettet mot dem selv, oppleves krenkende og sårende, og samarbeidsklimaet blir dårlig. Konfliktsituasjonen vil videre vanskeliggjøre at foreldrene får nødvendig innsikt i egen situasjon og sakens realiteter. Barna saken gjelder preges av konflikten, og det er stor risiko for at barna tar skade. Modellen ”Konflikt og forsoning” har som hovedformål å unngå at partene skal gå videre med opplevelse av krenkelse. Fokus i prosessen er derfor rettet på løsning, barnet, foreldreskap, samarbeid og mestring.

Prosessen vil i mange tilfeller kunne lede frem til en enighet mellom partene om å prøve ut en foreløpig ordning i en avtalt periode, for eksempel et par måneder. Ved utløpet av prøveperioden holdes et møte, og utfallet av dette kan enten bli nok en periode med en midlertidig løsning, en avtale om en mer permanent ordning eller at saken går til hovedforhandling. Etter Follo-modellen blir det vanligvis tilbudt inntil tre saksforberedende møter mellom partene, og disse blir holdt over et tidsrom på inntil et halvt år før man om nødvendig går til hovedforhandling. Det har vist seg at det sjelden er nødvendig med hovedforhandling, da partene svært ofte kommer til enighet. Svært få av de barnefordelingsakene som har vært behandlet i Follo-prosjektet tas opp igjen. Andelen ligger på ca 5 %. Dette peker i retning av at Follo-metoden ikke bare leder frem til et forlik vedrørende de aktuelle tvistespørsmålene mellom partene, men også virker forsonende. For en nærmere fremstilling vises det til Knut Rønbeck, ”Fra konflikt til forsoning – barnefordeling i et rettsbasert forsøksprosjekt” (2004) i Tidsskrift for norsk psykologiforening (nr 41 2004) side 275 til 281.

Hovedessensen i Follo-modellen er nå lovfestet i barneloven. Det vises til barneloven § 59 som gir dommeren i disse sakene en særskilt plikt til å vurdere om det er mulig å oppnå forlik mellom partene, og legge forholdene til rette for det. Lovens § 61 gir retten flere virkemidler i denne prosessen, blant annet muligheten til å trekke en sakkyndig sentralt inn i meklingsprosessen.