Rettsmegling i barnesaker

Barnefordeling

Barnefaglig utredning
 
Før hovedforhandlingen:
Man oppsøker advokat eller er selvprosederende
Man blir innkalt til rettsmøte
 
Under rettssaken:
Barnelov-eller barnefordelingssaker er sivile saker. Som i alle andre sivile saker kan partene bli enige. Begge må være enige i at de vil droppe hele saken. Dette kalles for partenes rådighet over saken.

Noen begreper: 
saksøker (sitter til høyre, sett fra dommeren)
saksøkte (sitter til venstre, sett fra dommeren)
stevning
tilsvar
prosesskrift
saksforberedende møte
hovedforhandling 


Psykologens rolle i meglingsfasen: Psykologen skal vurdere saken ut fra sine faglige kunnskaper og erfaringer. Dette skal gi retten et bedre grunnlag for å treffe riktig avgjørelse for barnets beste. Psykologen er med "der det trengs", jf bl § 61 nr. 1 og 3. I praksis betyr det at den ene eller begge parter begjærer at det blir oppnevnt en sakkyndig. Uansett må retten vurdere behovet. Ved behov får psykologen et mandat fra dommeren og innkalles til saksforberedende møtet sammen med partene og deres advokater for å forsøke å komme frem til en midlertidig eller endelig løsning. Den sakkyndige kan benyttes for å hjelpe foreldrene til å bli enige om avtaler. Forlikspresset er en subjektiv følelse som nesten alltid vil være til stede hos den parten som føler seg som den svakere part. Styrkeforholdet mellom foreldrene kan være ulikt og enkelte foreldre makter ikke å få frem og begrunne sitt syn tilstrekkelig. Hvis rettsaktørene ikke er særlig oppmerksomme på den mindre selvhevdende og subjektivt sårbare forelder, må den sakkyndige gjøre retten oppmerksom på det. Fra tid til annen bør partene vurdere de psykologiske og økonomiske belastninger som de utsetter seg for gjennom prosessen, om de er verdt det. Stikkordet er selvgransking. Spørsmålet man bør stille seg er, om man svikter barnet, hvis man gir opp prosessen. Kampen om barnet, er bare en klisjé og det kan være dypere grunner for at man fører en rettssak. Foreldrene skal ikke presses for mye, men tilstrekkelig  slik at partene presses nok til å komme frem til fornuftige forlik. Riset bak speilet er at saken ellers blir avgjort ved dom. Dommeren respekterer selvsagt at foreldrene har forskjellige syn om saken, men det er ikke hans oppgave å løse saken, men å dømme saken.

Noen ganger møter en part uten advokat og er selvprosederende. Det kan være en fordel i den tidlige meglingsfasen. Hvis partene ikke blir forlikt, går man over til den tradisjonelle modellen med hovedforhandling. Jeg har ikke opplevd at en part møter til hovedforhandling uten advokat, men det er teoretisk mulig. Det hender at advokater møter i rettsmøtet alene uten far eller mor. Det tolkes negativt fordi retten da blir berøvet det umiddelbare personlig inntrykk av far eller mor og må bedømme saken uten førstehåndsinformasjon. Noen ganger blir rettsmøtet utsatt i håp om at far eller mor møter neste gang. Min erfaring er at det sjeldent nytter.

I meglingsmodellen er bruk av psykologen fleksibelt. Den kan brukes før, under og etter forberedende rettsmøte. Tanken er å komme inn på et tidlig stadium for å se hvordan den daglig omsorg og samvær fungerer. Alt foregår muntlig. Hvis partene kommer til enighet blir saken forlikt og partene underskriver en avtale uten at det blir en hovedforhandling.

Psykologens rolle i hovedforhandlingen
Hvis saken etter to eller tre meglingsmøter ender i en hovedforhandling,hører dommeren først med partene om det er i orden at den allerede oppnevnte psykologen fortsetter, og hvis alle er enige, fortsetter den. Psykologen skriver en rapport, helst kort, om de undersøkelsene som er foretatt og foretar eventuelt nye undersøkelser. Det kan være at den sakkyndige opptrer som barns talsperson. Den sakkyndige skriver også et referat av samtaler med foreldrene, barna eller andre som har noe vesentlig å opplyse om barna og hvordan barna har det. Det kan på mange måter være problematisk å forholde seg til den samme sakkyndige både i meglings- og i hovedforhandlingsfasen. Det kommer an på om partene opplever den sakkyndige som nøytral. Mange blir skuffet over den rollen den sakkyndige har i hovedforhandlingen. Noen av partene føler seg rett og slett lurt. Noen sitter igjen med følelsen at den sakkyndige bruker opplysningene fra meglingsfasen, der den sakkyndige oppmuntret partene om å være grei, samarbeidsvillig, åpen og smidig, og hvor partene har sagt ting som de ikke kan ta tilbake i hovedforhandlingen. Partene må aldri bli forledet til å betrakte den sakkyndige som sin terapeut bare fordi den tilfeldigvis opptrer menneskelig og medfølende. Den sakkyndige møter under hovedforhandlingen og kan stille spørsmål til parter og vitner og gir en muntlig redegjørelse for rapporten og svarer på spørsmål fra advokatene og retten. Den sakkyndige må også avgi en forklaring at den har utført vervet sitt samvittighetsfullt og etter beste overbevisning. Etter den muntlige redegjørelsen for rapporten er den sakkyndige ferdig med oppdraget og forlater rettslokalet. Saken behandles for lukkede dører. 


Comments