Makt og avmakt

Autoritet

Makt og avmakt

Maktesløs: Man kan tvinge en hest i vannet, men ikke til å drikke.

Bare når man føler at man er seg selv, kan man være fri og føle at man kan elske og være sterk og mektig. Når man er nødt til å være lydig og undertrykke sine behov, føler man seg falsk og ynkelig og undertrykt. Det er ikke godt for ens selvbildet at man hele tiden må gi etter og ikke kan ta få rett. Et barn som lever under stress fordi det veltes for mye ansvar på det, et barn som blir avvist, et barn som blir bortskjemt, et barn som ikke får det til, kan føle seg maktesløs og bli ekstra sårbar i relasjon til andre. Det griner for ingenting eller får raseriutbrudd. Årsaken til at barnet er i ubalanse er at barnet begynner å synes synd på seg selv uten at det kan trøste seg selv. Dette fører til økt oppmerksomhet fra de voksne og en ond spiral av avvisning, medlidenhet og selvmedlidenhet er i gang. 
Hvor mye man tåler av motgang er avhengig av hvordan man ser på seg selv. Psykoterapi gir muligheter for å bli seg selv og beskytte seg i situasjoner som tapper en for krefter og i relasjoner til andre mennesker.

For Rollo May er human makt identisk med evnen til kjærlighet. Bare det produktive menneske kan elske og skape. Det opplever på den måten hele tiden en utvidelse av Jeget.

Rollo May skiller mellom fem lag eller faser av makt som finnes i et menneske. Det første skiktet er makten til å leve og eksistere i denne verden. Det neste skiktet er selvbekreftelsen. Det betyr å føle seg anerkjent og betydningsfull for andre. Ut fra denne følelsen vokser sikkerhet og suverenitet. Fra suverenitet eller selvhevdelsen er det bare et lite skritt til aggresjon og vold hvis man ikke har hatt det så bra i de andre skiktene eller maktfasene. Lengselen etter bare å være, etter selvbekreftelse og selvhevdelse kan slå om til ødeleggelse av seg selv eller fremmede. Hvis et menneske ikke finner noen måte å utøve sin medmenneskelighet på for å opprettholde sin selvrespekt, kan det føre til aggresjon. Det er et kjent fenomen fra familievolden og fra kriminalomsorgen at voldsutøveren lider av et dårlig selvbilde og avmaktsfølelse.

Avmakt er ofte en mislykket selvhevdelse og kan føre til psykiske lidelser og til vold og ufornuft. Avmakt er fundamentet for nevroser, psykoser, perversjoner, kriminalitet og rusmisbruk. Et avmektig menneske føler seg stadig frustrert. Hele verden og de fleste medmenneskene er fiender. Hvis et individ bygger opp nevrotiske symptomer og blir rusavhengig, forsvarer det seg på den måten mot sine omgivelser, som til enhver tid oppleves som farlig. Inngangen til det gode felleskapet og samfunnet er dermed stengt. Individet har tapt verden rundt seg. Et siste forsøk på å forsvare seg selv  blir stemplet som en desperat, selvmorderisk, farlig, misforstått og usømmelig relasjon til andre.

I forlengelse til Rollo May som snakker om en utvidelse av "Jeget" ved det kjærlige maktfulle menneske, kan man tenke seg en oppløsning av "Jeget" ved det hatefulle maktløse menneske. Hatet er kanskje det eneste som blir igjen av dette menneske. Avmakt kan man oppnå med såkalt "clean torture".  Avmakt kan være en farligere psykisk tilstand enn makt fordi den innebærer aggresjon under trykk.

Makt  kan oppfattes som slem. De som har makt kan også oppfatte seg selv som slemme og får skyldfølelser. Slem er definert som vond, hard, stygg, ubarmhjertig, grov, dårlig, farlig og alvorlig. Ingen vil ha slike negative trekk. For bedre å akseptere skyggesiden av makten sier man derfor at vedkommende er tydelig. Tydelighet høres bra ut, men i terapeutisk sammenheng kan tydelighet være negativ fordi den kan virke taktløs. Som psykolog og psykiater man må passe seg for ikke å bli misforstått. Er man tydelig kan man virke grov, arrogant  og vulgær på pasientene som føler seg såret. Ny forskning viser at når folk blir ledere og får makt, forandrer de personlighet. Makt kan gå til hodet på folk. Psykologer, prester og psykiatere er ingen unntak. Ved en forfremmelse kan de overvurdere seg selv som spesialister og blir innbilske. Den innbilske varianten er enda farligere enn den varianten med skyldfølelser.


Her kommer diktet av Jens Bjørnebo som hadde et anstrengt forhold til autoriteter og makta:

De "ti bud til en ung mann som vil frem i verden" (Jens Bjørneboe, 1963)

Tenk alltid på hva folk vil si, og ta den sterkestes parti

Og tviler du, så hold deg taus til du ser hvem som får applaus.

Tenk nøye ut hva du bør mene.

Det kan bli dyrt å stå alene.

Følg ingen alt for høye krav, men si hva du har fordel av.

Si alle hva de gjerne hører.

Gå stille gjennom alle dører.

For sannhet bringer sorg og nød, mens daglig løgn gir daglig brød.


Slike mennesker trenger verden.

Kvinner og menn som ikke kan bli kjøpt, som holder det de har lovet, som setter karakter over penger, som har meninger og vilje, som setter indre storhet over karrieren, som ikke nøler, som våger skritt i retning sin tro, som ikke taper sin identitet i mengden, som er ærlig i små og i store ting, som ikke inngår kompromisser med falskhet, som begrenser sine ambisjoner ikke i forhold til personlige fordeler, som ikke sier: Vi gjør det fordi alle andre gjør det, som er trofast overfor sine venner i suksess og ulykke, som ikke tror at raffinerte triks og beregninger er de eneste nøkler til suksess, som ikke skammer seg å stå for sannheten, selv om de er upopulære, som kan si "nei" med bestemthet, selv om hele verden sier  "ja". Elijah Morgan/Peter Riederer


Selvhevdelse

Wer sich nicht wehrt landet am Herd.

Den som ikke gjør motstand ender ved komfyren


Undersider (1): autoritet