Familien som skjebne

Lykkelig barndom

Man denkt an das, was man verliess
Was man gewohnt war, bleibt im Paradies (Goethe) Kilde: Faust 2, II, Am unteren Peneios. (Mephistopheles)

Oversatt: Man tenker på det som man forlot. 
Det som man var vant med, forblir i paradiset.


Problematisk barndom

Mer enn halvparten av foreldre-barn-relasjoner, sier psykolog Dieter Ferring, er problematiske. Han har spurt 1200 voksne om hvordan de opplever sitt forhold til sine foreldre. 12 % mente forholdet var uharmonisk, 23 % karakteriserte forholdet som emosjonelt distansert og 22 % mente at forholdet var konfliktfylt. Selv de 43% som beskrev kjærlige familiebånd, hadde opplevd problematiske faser, der man sitter sammen uten å kunne snakke sammen, og der man skilles i uvennskap. Det er altså ikke mange voksne som kan elske sine foreldre i en avslappet form. Nokså mange relasjoner preges av at de voksne ikke kommer over skuffelsene som de har opplevd i sin barndom. De kunne godt tenke seg en unnskyldning fra foreldrene, mer anerkjennelse, mer toleranse og mer hjertevarme, men de får det ikke sånn uten videre. De første skritt til tilnærming må ofte gjøres av den som lider under forholdene.



Belastende hendelser i barndommen kan eventuelt påvirke helsen og levekår også i voksen alder. Et forskerteam ved Medical Examiner Cristina Barboza Solis fra den franske Health Research Institute Inserm analyserte data fra 7500 britiske borgere. Studien begynte i 1958. Forskerne fokuserte på personer som hadde opplevd mer enn to stressende hendelser i familien, da de var mellom 7 og 16 år. Gruppen omfatter også forsømte barn, der hvor en forelder var alkoholiker eller i fengsel. Den inkluderer også jenter og gutter som opplevde skilsmisse eller som har en forelder som lider av en psykisk lidelse. Forskerne undersøkte om folk som sliter med slike forhistorier må kjempe med større belastninger som voksne. De undersøkte om de ble røykere eller ble overvektig. De undersøkte under hvilke sykdommer de led og kartla deres sosiale status og utdanningsnivå. Ut fra disse faktorene beregnet forskerne en såkalt allostatisk belastning. Det er helheten av alle belastninger og stressfaktorer som oppleves i løpet av livet og som muligens kan være kronisk stress. Forskerne var i stand til å se forskjeller mellom folk med og uten stress i barndommen. Dermed er det sannsynlig at dårlige opplevelser i barndommen påvirker helsen senere i livet. Grupper som hadde negative opplevelser i barndommen kan bære på kostnadene hele livet. Det gjenspeiles i deres fysiologiske slitasje i voksen alder.Til tross for store datamengder var det ikke mulig å bevise en sikker sammenheng mellom barndomsopplevelser og senere allostatisk belastning. Men dataene viste en svært sannsynlig sammenheng. Eksperter roste kvaliteten av studien og forklarte resultatene. I barndommen blir mange nevrologiske kontrollkretser og prosesser formet i hjernen, noe som har konsekvenser for livslang helse. Tidligere studier har pekt i samme retning, men har ikke hatt samme kvalitet som denne. Ulike undersøkelser har vist i ordets konkrete betydning at tidlige traumatiske opplevelser går under huden og har biologiske konsekvenser senere i livet.



Familieintervensjoner





Familiebilde
 
I 1925 laget maleren Otto Dix et portrett av en gjennomsnittsfamilie. Bildet har en saklig desillusjonert undertone. Personene virker noe trist, men ikke håpløst fortvilet.

Familien har makt over barna og familien er barnas skjebne. Familien sosialiserer barna. Barna lever litt sånn som foreldrene har levd og er lojale i forhold til den ubevisste planen foreldrene har med barna. I familien foregår det et samspill mellom barna og foreldrene som består av observasjon, imitasjon, læring, kjærlighet og lojalitet. Dette systemet fungerer og foregår helt ubevisst og overføres til neste generasjon. Hvis foreldrene krangler øker sannsynligheten for at barna senere havner i uharmoniske partnerskap. Det gjelder først og fremst for døtrene. Barna fra skilsmissefamilier blir oftere tidligere selvstendig enn andre barn, gifter seg tidligere og øker dermed risikoen for nye skilsmisser. Kvinnen holder familien sammen, hun sørger for kommunikasjonen som er kittet i familien.Tilknytningen preger barnets oppvekst og fremtid, og de som vil bryte ut, betaler en høy pris. Men det går an å gjøre seg bevisst hva man må passe seg for og hva man vil forandre i sin egen familie. Noen går i terapi for å komme seg ut av gamle mønstre, andre sliter desillusjonert videre.

Familien er en sjablon som man ikke slipper så lett unna. Alle er barn av foreldre og alle blir preget av sine foreldre, om de vokser opp sammen med dem eller ikke, om de liker det eller ikke. Familien er som sagt barnets skjebne på godt og vondt. Det er best å avfinne seg med at skjebnen i dag varer lengre enn før. I dag er mange pensjonister fremdeles "barn" fordi de har sine gamle foreldre på over 80 år i livet. Hvis familiesamholdet varer i 70 år eller lengre, skjer det også mye mer i dette lange tidsrommet enn før. Familien er også mer dynamisk enn før. De enkelte familiemedlemmene rekker å skilles og stifte nye familier i løpet av et langt liv. De kan vise til flere familiemønstre med særkullsbarn og felles barn.

Overføring av holdninger og livsstil fra generasjon til generasjon er et kjent fenomen. Den sosiale arven har like stor innflytelse som den biologiske arven. Man kan kalle det teleskopeffekten fordi stengene eller holdningene skyves i hverandre.Statistikken forteller at det er større sannsynlighet for at langtidsledige har barn som også blir langtidsledige og at sosialklienter har barn med større risiko for også å bli sosialklienter. Arbeidsevnen, misbruk, vold og psykiske plager nedarves ved følelsesmessig læring og ikke nødvendigvis gjennom biologien. Jo mer energi foreldrene investerer i sine barn og jo større forventninger de har, jo bedre går det som regel med barna. I løpet av livet får vennene og partneren og selvfølgelig den egne nye familien en større innflytelse på individet. Heldigvis gjør den egne familien menneskene lykkeligere enn den familien de kommer fra, ellers hadde folk ikke hatt lyst til å stifte egen familie. "Vi er et narsissistisk selskap" sier psykologen Alfred Pritz. Han mener at vi ikke trenger familien fordi staten sørger for det enkelte individ. Det har ført til at mange tenker "Jeg" og ikke "Vi". "Jeg" har et behov som må tilfredsstilles uavhengig av familien. Flere og flere lever som singel uten å bry seg så mye om menneskene rundt dem.
Familieforskning i stor stil med flere tusen familier gjøres i Pairfam-studien som er anlagt som langtidsstudie over flere tiår. 
Selv om familien er skjebnen, finnes et likevel ingen unnskyldning for mennesker som er fulle av unnskyldninger.

Tilbake til beslektede koblinger

Fremstilling av emosjonelle relasjoner  i et genogram