Diagnose betyr klarlegging og bestemmelse av en sykdom eller lidelse. For å finne navnet på en diagnose brukes det en internasjonal fortegnelse som er systematisert med bokstaver og tall. Fortegnelsen oppdateres regelmessig og den 10. revisjon av internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer gjelder for 2013. Nedenfor finnes det en norsk og en tysk versjon av ICD X.

Uenighet om diagnoser
Hvis jeg mener at jeg er en sitron, men åpenbart er en appelsin, så har jeg et problem og får kanskje en psykiatrisk diagnose. Hvis jeg selv betegner meg som psykopat og ingen benekter det, kan jeg likevel ikke få denne diagnosen fordi ingen kan velge sin egen diagnose. En kan ikke velge om man er frisk eller syk, og man kan ikke velge hva man er. Man får sin diagnose av en spesialist. En kan heller ikke ta bort sin egen diagnose eller forandre den, når man først har fått en. Hvis jeg har en annen virkelighetsforståelse og mener at jeg er en sitron og spesialisten påstår at jeg er en appelsin, så er jeg en appelsin. Diagnosen kan bare forandres av enn annen spesialist. 



Hvem er jeg virkelig? 




For psykiatriske lidelser gjelder F-diagnoser, f.eks. (F60.0 Paranoid personlighetsforstyrrelse)
For livskriser gjelder Z-diagnoser, f.eks. ( Z73.0 burnout)
For somatiske lidelser gjelder andre bokstaver.

Tiden er forbi da man kunne skille strikt mellom psykiske og fysiske lidelser. Medisinen og psykologien har ikke klare grenser lenger. Organiske lidelser kan fremkalle psykiske forstyrrelser . Autoimmunreaksjoner kan utløse multiple sklerose og hjernetumorer psykotiske symptomer. Selv bivirkninger av antibiotika og hormonforandringer kan føre til psykiske forandringer.  

Noen har sagt at den hyppigste sykdommen er diagnosen. Morsomt? Også smil og latter kan tolkes som tegn på sykdom. Da alle mennesker kan være mer eller mindre syke, går man ut fra at man er frisk så lenge det er tvil om noe annet. Vitenskapelig kan det være interessant å finne nye lidelser og nye måter å lide på, men i hverdagslivet er de fleste mer eller mindre friske. Hvis de fleste hadde vært syke, ville det ikke vært plass for de virkelige alvorlige lidelsene og vi hadde misbrukt diagnosene. Det er med ubehag at man forestiller seg et sykt samfunn der de fleste har diagnoser og der det er et unntak å være frisk. I psykiatrien er det vanskelig å få attest på at man er frisk hvis det er spørsmål om det. Bare spørsmålet utløser tvil. Har man  hatt en psykisk sykdom eller en psykisk diagnose av den alvorlige typen og får spørsmål om man er frisk, kan man bare få attest på at man ikke er syk for øyeblikket. Det er ikke helt det samme som å være frisk. Det bedrives noe hemmelighetskultur med psykiske diagnoser når det snakkes om sårbarhet og alskens diffuse tilstander før sykdommen bryter ut.

Hat, misunnelse og gjerrighet er i følge Pearl S.Buck fremdeles de farligste sykdommene, men H-M-G-diagnosene er fullstendig utelatt i det offisielle ICD-X-diagnosesystemet, noe som ved nærmere betraktning er en mangel. Også det onde eller psykopat finnes ikke i diagnosekatalogen. Konsekvensene av det onde, som for eksempel hat, vold og rasisme vekker debatt hos folk. Kan hat bli så sterk at den fører til psykose? At hat fører til drap er ikke noe nytt. Hat som motiv ble ikke diskutert i de to motstridende psykiatriske rapporter om Anders Breivik. I følge den første rapporten er han strafferettslig utilregnelig fordi han var psykotisk da han drepte. I følge den andre rapporten er han strafferettslig tilregnelig fordi han handlet logisk og målrettet. Ingen betegner han som frisk, men ellers er det uenighet.

Sykdom kan forstås som en autonom prosess som man ikke er ansvarlig for. Etter en medisinsk sykdomsdefinisjon er Breivik et offer for sin sykdom og hans drap symptomer for sykdommen. Gjerningsmannen er etter denne definisjonen ikke ansvarlig for sine handlinger, men sykdommen schizofreni har skylden. Sykdommen kan ikke dømmes fordi den er en skjebne. Sykdommen kan heller ikke sone. En må påvise Eugen Bleuler's tre Aer, som er kriterier for schizofreni hos Breivik: autisme, affektforstyrrelse og assosiasjonsforstyrrelser. I denne konkrete saken hadde det vært politisk og menneskelig utilfredsstillende å la Breivik slippe unna med en sykdomsskjebne basert på de tre Aene. Det blir interessant å få analysert hans hjernefunksjoner

Spørsmålet om en medisinsk psykiatrisk vurdering noensinne kan være objektiv nok for å bety noe for sannheten, må besvares med nei. Det vil alltid være tvil om en person er psykotisk syk eller bare følelsesmessig umoden og ideologisk full av hat.  Av prinsipp, hvis gjerningsmannen eller kvinnen er en voksen person, burde vedkommende ikke behandles som et barn og straffes.


Hvordan ser psykopatens hjerne ut?
En skal heller bry seg om sin karakter enn om sitt rykte, sa John Wooden, amerikansk basketballspieler og -trener (1910-2010) " because your character is what you really are, while your reputation is merely what others think you are." Nå for tiden bør man også bry seg om sin hjerne og ikke bare om sin karakter. Det er provoserende å bli omtalt som en hensynsløs person som mangler empati og har dårlig moral. Som morder eller voldelig person er man per definisjon en psykopat og har et dårlig renommé. Hvis man vil avkrefte ryktet at man er en ekstra grusom og kald person, er det bare å ta en hjernescanning. Hvis man er heldig, har man en normal hjerne. Hvis ikke, så kommer hjernen i samme kategori som mordere. Det finnes mer enn nok ekte psykopater blant oss som ikke nødvendigvis har en annerledes hjerne. Men det er interessant at mordere og voldelige som har for lite medfølelse nå kan skylde på hjernen sin. Nevroforskere mener at psykopater har en underfunksjon i hjernens pannelappnoe som kan føre til at de kan være så brutal og  impulsiv. Psykopater forsvinner ikke fordi man ikke lenger kan gi dem en klinisk diagnose "psykopat". Noen har prøvd å oppgradere psykopatens mørke sider til noe som man kan bruke konstruktivt og ikke destruktivt. Kevin Dutton som er engelsk psykolog, har skrevet en bok som heter "Psykopath". I følge han kan de fleste som eier noe selvkritikk, oppdage psykopatiske trekk hos seg selv. "Psykopaten i meg eller The Psychopath inside  kunne ha gjort meg til en morder" skriver James Fallon i sin bok om psykopati. Han var heldig at han hadde en god oppvekst og mye flaks senere i livet slik at han utviklet seg til en fredelig person på trass av hjernen sin. Psykopatiske trekk kan anvendes for å oppnå noe konstruktivt og det er ikke så galt med milde psykopatiske trekk. Det hjelper av og til å skru på sjarmen, å holde fokus, å være hardhudet og uten frykt, samtidig som man er påpasselig og viser handlekraft og har mindre skrupler enn man vanligvis har. Det hjelper kanskje å ha is i magen og smile når man vil rekke flyet og sniker i køen. Noen er mer kaldblodig enn andre uten at de blir en Hannibal-Lecter-type. Psychopathy Checklist Revised er utviklet av kanadieren Robert Hare. Skalaen består av 20 elementer og hvert element vurderes fra 0 til 2 poeng. 0 poeng gis hvis man er usikker. 1 poeng gis hvis man er nesten sikker. 2 poeng gis hvis man er dønnsikker. Med denne testen kan man granske seg selv. Med over 25 poeng kan man betegnes som psykopat, under 20 poeng er det tvil om man passer i den kategorien.
1) Glatthet/overfladisk sjarm

2) Egosentrisitet/storhetsideer om egen verdi

3) Behov for impulser/lett for å kjede seg

4) Patologisk løgnaktighet/bedrageri

5) Bløffmakeri/manipulering

6) Manglende anger eller skyldfølelse

7) Manglende dybde av følelser

8) Ufølsomhet/mangel på empati

9) Snyltende livsstil

10) Oppfarende/dårlig kontroll av sinne

11) Aktiv, seksuell adferd med flere partnere

12) Atferdsproblemer før fylte 12 år

13) Manglende realistisk langtidsplanlegging

14) Impulsivitet

15) Uansvarlig foreldreadferd

16) Hyppige ekteskap/samboerforhold

17) Ungdomskriminalitet før fylte 15 år

18) Svikt under prøvetid eller løslatelse

19) Manglende ansvar for egne handlinger

20) Flere typer lovbrudd blant følgende 10: innbrudd, ran, narkotika, frihetsberøvelse, mord(forsøk), ulovlig våpenbesittelse, seksuelt overgrep, grov uaktsomhet, bedrageri,

Hvis man vil gå lengre for å finne ut om man er psykopat, kan man bestille en hjernescan. Vanligvis tar man en hjernescan ved mistanke om svulst eller Alzheimers, men hvorfor ikke i ung alder for å forebygge en kriminell karriere.
 

Det er utviklet tester som måler forskjellige personlige egenskaper ikke bare psykopati. I personalutvelgelser brukes det "Big-Five" for å velge ut jobbkandidater til salgs- eller andre type jobber. Jobbkandidaten skal beskrive seg selv med forskjellige egenskapsord. "Big five" blir også kalt Ocean-modell etter de engelske forbokstavene for de forskjellige personlighetstrekk. (opennessconscientiousnessextraversionagreeableness, and neuroticism) Denne personlighetstesten kan ikke brukes for å sette en klinisk diagnose, men for å beskrive grunnleggende karaktertrekk. 

Mini Markers for personlighetsbeskrivelsen av Saucier (1994: 516) på engelsk
__ bashful  __     disorganized  __    inefficient  __     quiet  __         temperamental 
__ bold  __         efficient  __         intellectual  __    relaxed  __       touchy 
__ careless  __    energetic  __       jealous  __         rude  __           uncreative 
__ cold  __          envious  __         kind  __             shy  __            unenvious 
__ complex  __     extraverted  __    moody  __         sloppy  __         unintellectual 
__ cooperative     fretful  __           organized __       sympathetic  __ unsympathetic 
__ creative  __     harsh  __            philosophical  __ systematic  __   warm 
__ deep  __         imaginative  __     practical  __      talkative  __      withdrawn 

på tysk:     på norsk:                                      
___ abweisend    avvisende                                      
___ aufbrausend    oppfarende 
___ ausgeglichen    avbalansert , kaldblodig
___ belesen    belest  
___ chaotisch    kaotisk 
___ eifersüchtig    sjalu 
___ einfallslos    idéløs
___ empfindlich    ømfintlig 
___ entspannt    avslappet 
___ extrovertiert    ekstravertert 
___ freundlich    vennlig 
___ gebildet    dannet 
___ geistig anspruchsvoll  intellektuell 
___ gewissenhaft    samvittighetsfull 
___ hilfsbereit       hjelpsom 
___ in sich gekehrt        innadvendt 
___ innovativ        innovativ 
___ kreativ        kreativ
___ launisch        lunefull
___ mitteilsam        meddelsom 
___ nachlässig        ikke omhyggelig 
___ nörglerisch        smålig kritiserende
___ ordentlich        ordentlig
___ phantasievoll        fantasifull
___ scharfsinnig        skarpsindig 
___ scheu        sky 
___ schlampig        sjusket
___ schüchtern        sjenert 
___ sorgfältig        omhyggelig 
___ still        stille
___ sympathisch        sympatisk
___ systematisch        systematisk
___ umgänglich        omgjengelig
___ unausgeglichen        ikke avbalansert 
___ ungehemmt        uhemmet
___ unverschämt        uforskammet 
___ verständnisvoll        forståelsesfull 
___ warmherzig        varmhjertet 
___ zurückgezogen        tilbaketrukken 
___ zuverlässig    pålitelig



 

Psykologer må ofte svare på det klassiske spørsmål: "Kan du analysere meg og fortelle meg hvem jeg er? Ja, det kan man altså. Vanskeligere er det å svare på spørsmålet:

Er jeg normal?"

Diagnoser skal først og fremst hjelpe terapeuten og forskeren til å finne seg til rette i den komplekse menneskelige psyken og for å hjelpe pasienten. Det er helt nødvendig å ha et kategoriseringssystem for å beholde oversikten og for å kunne kommunisere vitenskapelig. 

Slik som man har oppdaget forskjellige planter og dyr og gitt dem forskjellige navn, så har man også oppdaget forskjellige psykiske sykdommer. Jo mer man forsker, jo mer finner man. Stadig nye psykiske lidelser og forstyrrelser dukker opp og diagnosemangfoldet øker tilsvarende. Diagnosene er ikke bare et navn på de forskjellige psykiske forstyrrelser, de betyr også noe i forhold til behandlingsprognosen og behandlingsformen. En innsiktsorientert terapi vil ikke virke særlig godt hos personer som har en psykisk utviklingshemning eller en personlighetsforstyrrelse. Disse personene forstår ikke hvordan de virker på andre og de gjør mange dumme ting som skader deres omdømme. Personer med en angst- eller depresjonsdiagnose gjør sjeldent noe støtende. Noen mener at det ikke finnes noen virksomme behandlingsmetoder ved psykisk utviklingshemning pga hjernens fungering eller ved personlighetsforstyrrelser på grunn av personens manglende innsikt og også pga hjernens fungering. Spørsmålet er om det er et mål for pasienten å bli normal når den ikke kan bli normal eller hvis den ikke har vondt av å være unormal. Den lider selvsagt hvis andre reagerer negativt på at vedkommende er annerledes. 

Per i dag finnes det 10 forskjellige personlighetsforstyrrelser: de paranoide, de schizoide, de schizotype, de antisosiale, de borderline-aktige, de histroniske, de narsisistiske, de unnvikende-engstlige, de avhenigige og de tvanghafte. Det følger en oversikt over psykiatriske sykdommer som er kategorisert i et internasjonalt register som heter ICD 10. Kodene fra F00-F99 er hentet fra WIKIPEDIA. 

Du har ingen kjerne, du er en løk. Jeg vet ikke hvem du er, du vet det ikke selv.
En av de aller mest kjente scenene i Peer Gynt, er den såkalte løk-scenen, der Peer skreller en løk. Han plukker av lag for lag og lurer på om ikke kjernen snart kommer for en dag. Men som kjent har ikke løken noen kjerne. Dette er blitt tolket som et bilde på identiteten. Peer er uten fast kjerne. Hans identitet består bare i en rekke påfunn, løgner, roller og oppdiktede historier om seg selv. Peer lar sin identitet farge av hvilken situasjon han befinner seg i og hvem han er sammen med. Er han sammen med trollet, blir han til troll, er han sammen med fattige nomader, blir han til nomade, er han sammen med rikfolk, blir han en verdensvant riking, er han sammen med apekatter, blir han til en apekatt. Bare når han er sammen med bygdefolket sitt, vil han være noe annet, noe større, helst konge over dem alle. Man må jo da begynne å lure på, hvilket han selv også gjør flere ganger, hvem er egentlig Peer Gynt er, når han er seg selv. Peer er en ekstremt ”løk-aktig” karakter, som lar seg prege av omgivelsene, og skifter personlighet. Han er ikke løgnaktig, men løk-aktig fordi han mangler personlighetstrekk. Han spiller en helt annen rolle når han er sammen med venneflokken enn når han er sammen med Solveig. Psykologene mener at det finnes en kjernepersonlighet som varer livet ut. Vi forandrer oss lite og tenker stort sett det samme i dag som for fem siden eller om ti år. Derfor kan man si at personligheten er noenlunde konstant og hvis den ikke er det, som hos Peer, foreligger det ikke bare én, men flere diagnoser på personlighetsforstyrrelser.

Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser(F00-F99)

Schizofreni, schizotyp lidelse og paranoide lidelser(F20-F29)

    Paranoid schizofreni  Torgeir Husby's og Synne Sørheim's diagnoser av Breivik

Depressiv episode (F32)

Behandling med internettterapi "deprexis" ved
Unipolare depressive forstyrrelser, det vil si depressive episoder (F32), 
Residiverende depressive forstyrrelser (F33), 
Varige affektive forstyrrelser ( Dysthymi, F34.1) 
og andre affektive forstyrrelser (bare residiverende korte depressive forstyrrelser, F38.1)



Inkl: enkeltstående episoder av:


depressiv reaksjon
psykogen depresjon
reaktiv depresjon

Ekskl: episoder i tilknytning til atferdsforstyrrelser i F91.- (F92.0)

tilbakevendende depressiv lidelse (F33.-) tilpasningsforstyrrelse (F43.2)

Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser(F40-F48)

Ikke-organiske søvnforstyrrelser(F51) (Ekskl: organiske søvnforstyrrelser [G47])

Personlighets- og atferdsforstyrrelser hos voksne (F60-F69) 

Personlighetsforstyrrelser

 Eksempler på Z-diagnoser

Z73 Probleme mit Bezug auf Schwierigkeiten bei der Lebensbewältigung Exkl.:Probleme mit Bezug auf sozioökonomische oder psychosoziale Umstände ( Z55-Z65 
Z73.0 Ausgebranntsein Burn-out 
Zustand der totalen Erschöpfung 
Z73.1 Akzentuierung von Persönlichkeitszügen Typ-A-Verhalten (Verhaltensmuster, das durch zügellosen Ehrgeiz, starkes Erfolgsstreben, Ungeduld, Konkurrenzdenken und Druckgefühl charakterisiert ist) 
Z73.2 Mangel an Entspannung oder Freizeit Z73.3 Stress, anderenorts nicht klassifiziert Körperliche oder psychische Belastung o.n.A. 
Exkl.: Mit Bezug auf Berufstätigkeit oder Arbeitslosigkeit ( Z56.- 
Z73.4 Unzulängliche soziale Fähigkeiten, anderenorts nicht klassifiziert Z73.5 Sozialer Rollenkonflikt, anderenorts nicht klassifiziert Z73.6 Einschränkung von Aktivitäten durch Behinderung Exkl.: Pflegebedürftigkeit ( Z74.- 
Z73.8 Sonstige Probleme mit Bezug auf die Lebensbewältigung Z73.9 Problem mit Bezug auf die Lebensbewältigung, nicht näher bezeichnet