Burnout

    Ta deg sammen! hjelper ikke lenger.

Burnout er et psykologisk syndrom som man ikke bare møter i det moderne arbeidslivet men også på skolen og på universitet. Elever og studenter kjeder seg ofte og blir opptatt med noe annet enn undervisningen. Sykdommen Burnout er blitt akseptabel og ikke lenger tabu. Symptomene er kjedsomhet, bore-out med noen aspekter av emosjonell utmattelse og en følelse av redusert personlig effektivitet. Det blir vanskelig å prestere på kommando. Enten er oppgavene for vanskelig eller for lett og for ensformig. Fordi burnout er akseptert i vårt samfunn, kan andre problemer som er mer tabu være skjult under denne diagnosen. Andre psykiske lidelser som personlighetspatologi, rus, psykoser, angst, tvang og depresjon kan forveksles med burnout eller bore-out.
 
Forskjellige undersøkelser viser at  omsorgsarbeidere og andre sosiale yrkesgrupper er mer utsatt for risikoen til å bli utbrent. Depressive symptomer dominerer. Spesielt unge yrkesutøvere er utsatt for burnout-risikoen. Overgangen fra utdanningen til arbeidslivet er krevende og ofte forbundet med skuffelser og en følelse av utilstrekkelighet. Det er derfor viktig å utvikle realistiske forventninger for hva man kan oppnå med egeninnsats. Det gjelder å oppnå tilfredshet og arbeidsglede i det lange løp. Veiledning og spesialisering har som  viktig oppgave å forbedre autentisiteten og den individuelle stilen. Fokuset i opplæringen ligger på aksept, ro, sikkerhet, beskjedenhet og selvtillit. Akseptans av egne psykiske grenser i et dialog-og high-preformance-orientert arbeidsmiljø hjelper for å tåle belastningene. 

Eksperter finner hos studenter flere og flere tilfeller med burnout. Hos mer enn halvparten av studentene finner man tendenser til en generell overbelastning og psykisk utmattelse. Menn kjeder seg oftere enn kvinner og mer utsatt for burn- eller bore-out. De fleste mannlige studenter avviser hjelp og skammer seg og vil ikke innrømme at de trenger psykologisk hjelp. Fremdeles kobler mange de psykiske symptomene til egne feil, karaktersvakhet og tilbakeliggende biografiske uhell. Problemene hos mannlige studenter viser seg spesielt i innlærings- og arbeidsforstyrrelser. Kvinnelige studenter klager mer over stress og en for krevende livssituasjon kombinert med psykosomatiske plager og depressiv stemning.

For å forebygge burnout må man erkjenne mekanismene som fører til burnout. Noen mennesker er overambisiøse og samtidig sensitive for samfunnets krav. De føler presset om å være vellykket som en trussel. De skiller ikke mellom idealet og realiteten. Normalitet oppfattes som krav om å være perfekt.  Andre lider av "hjelpesyndromet" som gjør at de blir offer for sin egen hjelpsomhet og sin egen tilpasningsdyktighet. Noen lider av en Co-avhengighet som gjør at de overvurderer sine krefter for å redde andre mennesker eller for å redde et firma eller sin egen familie. Å jobbe overtid eller å ofre sin helse for andre kan bli en tvang, men er ikke alltid en god løsning. Det å være  tilgjengelig for å hjelpe andre skaper stress. Noen tåler rett og slett ikke å bli stilt krav på. De er så narsissistisk at de ikke tåler  at andre stiller forventninger  til dem.

Hvis man tar et skritt tilbake og tenker over disse problemene i en avslappet atmosfære  forstår man at det ikke er meningen med livet å tilfredsstiller andres forventninger men at man må leve med  å tilfredsstille visse normer. Det er ikke normalt å være i konstant alarmberedskap for tabber og angsten at man  ikke bli likt.  Man forstår at det beste er å slutte fred med seg selv og på den måten ta tilbake kontroll over livet sitt og slappe av. En kan begynne med å være fornøyd med at man har vokst opp og blitt så gammel som man er blitt.. Det går ikke jo ikke an å forandre fortiden likevel. Emosjonell bevisstgjøring av burnout er et privilegium av rike demokratiske samfunn som ikke er direkte truet av eksistensiell økonomisk, militære eller politiske farer. 
[burnout.png]

Eksempel: 


Susanne advarte sin mann. " Alfred, du må slutte med å drive deg så hardt. Barna og jeg ser deg nesten aldri. Du vil krepere hvis du alltid arbeider overtid og ikke kommer hjem før vi har lagt oss." Hun hadde nesten fått rett. Alfred brøt sammen på jobben. Han havnet på legevakten og ble lagt inn på sykehuset. Han ble tvunget til å ta det med ro en stund.

Burnout betyr at en har vært overengasjert på jobben og er blitt så frustrert at man har mistet arbeidslysten. Arbeidslivet er i endring og arbeidsoppgaver må gjøres mer under tidspress og en har kanskje mindre kontroll over sin egen arbeidssituasjon. Slike arbeidsforhold kan føre til at man kobler helt ut og blir borte fra jobben. Man kjeder seg, blir helt utslått, apatisk, umotivert, deprimert og til å med syk. Lærere er et eksempel på en gruppe som har fryktelig mye muskelsmerter. Noen mennesker har en personlighet som gjør at de ikke sparer på sine ressurser og går tom. Folk reagerer forskjellig når avtaler og forpliktelser må overholdes, når regninger forfaller, når monotoni er en del av jobben eller når man ikke lykkes. Det som er uproblematisk for den ene, er ytterst besværlig og vanskelig for den andre.


Hva er meningen med livet? Menneskene blir ikke født for å jobbe. Sett prioriteter:

Hva vil du med livet ditt? Lykke eller karriere?

    • Ha andre interesser enn bare jobben!
    • Prøv å ha et yrke som gjør at oppgavene også betyr noe for deg personlig! (Jeg vil bli sånn, sånn som jeg er!)
    • Gjør noe for å forme livet slik som du forestiller deg det!
    • Tenk hva som kan bringe avveksling i jobben din!
    • Tenk på din helse og ikke glem  å sove, spise , mosjonere og hvile!
    • Sett aldri din helse på spill!
    • Lær metoder som minsker yrkesstress og privat stress!
    • Lær å be om noe, men forvent ikke at du alltid vil få det!
    • Gi andre ansvar! Ikke bær ansvaret helt alene!
    • Ikke inngå forpliktelser som egentlig ikke er dine!
    • Pass på perfeksjonisme! Hvis du har slike tendenser, kvitt deg med dem!
    • Vær klar over dine grenser! Trekk grenser når andre vil ha noe fra deg!
    • Lær å tilgi deg selv!
    • Gå til en terapeut for å bryte ut av en ond sirkel av grubling, angst, ensomhet og tap av av selvfølelse





 

 ICD 10 – Z73-diagnose (Burnout-Syndrom)


Kjedsomhet - Langeweile

Kan man kjede seg i hjel ?


  • Lider du av bore-out?
  • Gjør du private ting på jobben?
  • Kjeder du deg?
  • Later du som om du jobber?
  • Er du trøtt og sliten om kvelden - selv om du ikke hadde noe stress på jobben?
  • Er du heller misfornøyd og ulykkelig med jobben din?
  • Savner du meningen med jobben eller finner du ikke en dypere tilfredsstillelse med arbeidet ditt?
  • Kunne du bli ferdig mye fortere?
  • Skulle du heller ha jobbet med noe annet, men er redd for å skifte jobb fordi du ville da ha tjent mindre?
  • Sender du private e-mailer til dine kolleger?
  • Er du lite eller ikke interessert i jobben din?

Koding: Flere enn 4 ja-svar tyder på at du allerede er eller er på vei til å bli bore-out.

(Kilde: Philippe Rothlin / Peter R. Werder: Diagnose Bore-out: Warum Unterforderung im Job krank macht, 2007: Redline Wirtschaft Heidelberg, 126 Seiten, 17,90 Euro)