Lokaliseringstjeneste i Trondheim kommune

Trondheim kommune har utviklet en tjeneste med bruk av lokaliseringsteknologi for personer med orienteringsvansker som bor i eget hjem. Dette kan være personer med demenssykdom eller kognitiv svikt etter andre sykdommer. Lokaliseringsteknologi gjør det mulig å fastslå hvor en person befinner seg, ved å beregne aktuell posisjon på et kart. Søk gjøres når personen selv trykker på alarmknappen eller etter avtale gjort med personen og dens pårørende.

Før en person kan ta i bruk teknologien som en tjeneste, kreves det en grundig kartlegging av personens funksjonsnivå. Dette utføres i et samarbeid mellom saksbehandler ved Helse- og velferdskontoret, ergoterapeut og personal fra Helsevakta. Helsevakta er Trondheim kommunes alarmmottak. De har ansvar for å motta alle alarmer fra lokaliseringsteknologi, samt lokalisere personer ved behov. De kan også bistå med å transportere personen trygt hjem.

På denne siden vil du få en innføring i hvordan Trondheim kommune har valgt å utforme tjenesten og hvilke rutiner som er utviklet for tjenesten. Det er også en egen side med de verktøyene som benyttes i de enkelte fasene av tjenesten, samt en side med historikk.
Tjenesteforløpet og rutinene er utviklet i et samarbeid mellom blant annet ansatte som jobber i de involverte enhetene, ansatte med kompetanse på brukergruppen demens, ansatte som jobber med fagverktøyene vi benytter og kommunens jurist.

Ved utvikling av en ny kommunal helsetjeneste må også pasientjournalen tilpasses. Det har blitt opprettet en egen sakstype i pasientjournalen Gerica. Dette gjør det mulig å fatte vedtak, dokumentere hendelser, samt registrere tidsbruk direkte knyttet til tjenesten. Denne informasjonen kan tas ut og benyttes i arbeidet med gevinstrealisering.

Trondheim kommune har valgt å fatte enkeltvedtak og lovhjemle tjenesten i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr.6 bokstav a; “helsetjenester i hjemmet”. Dette fordi kommunen vurderer at lokaliseringstjeneste kan være en erstatning for helsetjenester. Det er utarbeidet kriterier for hvem som kan få og hvem som ikke kan får lokaliseringstjeneste. Dette krever enkeltvedtak med begrunnelse. For å kunne benytte vedtak etter pasient- og brukerrettighetsloven kap 4A, så må vedtaket være hjemlet i bokstav a. Det vil si at hvis vi ikke lovhjemler vedtaket eller at tjenesten hjemles opp mot helse- og omsorgstjenesteloven §3-2 første ledd nr. 6 bokstav b, kan tjenesten ikke benyttes ved manglende samtykkekompetanse og motstand mot tiltaket. Dette gjelder selv om lokaliseringsteknologi vurderes som minst inngripende tiltak for bruker. Videre har ikke kommunen anledning til å ta betalt for tjenester som er hjemlet i bokstav a; “helsehjelp”.

Trondheim har også i et samarbeid med flere kommuner valgt å gjennomføre en innovativ offentlig anskaffelse og sammen valgt en leverandør å samarbeide med ved bruk av lokaliseringsteknologi. Kontrakt med leverandør ble signert september 2016.
Illustrasjon: Trygge spor/SINTEF/Splinter